Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor smiler hunden?


MariaN

Recommended Posts

Jeg har en hund som smiler..heeeele tiden.. :lol:

Hvorfor gjør de det, egentlig? Er det på lik linje med logring?

Diesel smiler når han demper seg, når han herjer, når han får kos, eller ikke får oppmerksomhet(trykker labbene i meg og smiler/brummer).

Er det veldig typisk Belger? Alle mine tre har gjort det, samt hundene til mine belger-nettvenner gjør det.

Smiler din hund? :)

(ps. det er ikke et belgerspørsmål dette..men generelt. hehe)

i292200749_26192_5.jpgi297921714_44855_5.jpg

i322175388_11097_5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lyng har også det fornøydgliset, men det er mer sånn "pese, jeg er fornøyd med livet, peselitttil", men han "smiler" bare til to personer som jeg har sett, og det er til mamma og bestemor. Så det for første gang nå i jula faktisk! Nå skal det sies at mamma virkelig kan styre sin begeistring for ham, mens bestemor er veldig glad i lille gutten og som oftest har gobiter og litt sofakos på lur :rolleyes:

På veldig mange hunder, som jeg kjenner, synes jeg at "smilet" kommer mest fram når hunden skal smiske eller dempe seg selv, mens pesesmilet kommer fram når bikkja er sliten og fornøyd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen Chinese Crested er også kjent for å smile.

Min Grace smiler når vi menneskene skaper oss,

med å snakke overdrevent "babyspråk" til henne osv,

eller når personer hun liker veldig godt snakker og

tuller med henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg nesten få lov til å fortelle om første gang jeg så ett slikt glis... Jeg gikk ofte tur med en Belgerhanne og han hadde tydligvis blitt glad i meg. En dag jeg gikk i parken uten å ane fred og ingen fare, så har denne belgeren luktet meg og skulle finne meg, han finner meg og kommer løpende i full fart mot meg med det største gliset i hele verden! Jeg har aldri sett en hund smile før så jeg trodde faenskapet skulle ta meg jeg... Så jeg løp mot og skremte mannskjiten ut av han. Arme lille vennen, han smilte ikke så ofte til meg den første tiden etter, men det tok seg opp når jeg belønnet og smilte tilbake de få gangene han gjorde det. Stakkars liten, har vondt av han ennå jeg.

Ellers så har ingen av mine smilt med tenner, men jeg "ser" at de er fornøyde. Trekker munnvikene litt bakover, og jeg er overbevist om at Z'n ler eller fniser, han fnyser noe voldsomt når er her fornøyd med livet han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Åh, dere skulle på død og liv ha "blikket", nå skal dere jammen meg ha SMILET og?? Aussiefolk altså! *fleip*

Når og hvorfor mine har smilt, har litt med hvordan den hunden er. Dina smiler sjeldent, hun har en liten Elvis-rynke over ei hjørnetann når hun syns hun er skrekkelig morsom selv. Smiler hun "ordentlig", sånn med alle tenner fra hjørnetenner og fremover, så er hun usikker og smisker litt. Det skjer enda sjeldnere enn at hun syns hun er skrekkelig morsom.. hehe -Norris smiler ikke så mye enda, og jeg husker faktisk ikke helt i hvilke settinger hun smiler, sånn annet enn når jeg tuller med henne og pirker på munnen hennes.

Em smiler når hun har det gøy og tøyser. Hun løfter stort sett bare leppa foran, sånn at hun blotter de fremste tennene, stort sett uten hjørnetenna. Hero smilte med bare fremtenna, når han syns ting var morsomt og han var smågira..

Zarten smilte så alle tenna syns.. Folk syns stort sett ikke det var så morsomt, skjønner ikke det? *flir*

aIMG_0064.jpg

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Nåååh.... :)

Heldig vi som har så gode belgergutter. Godklompene :D

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Mhm... merkelig dette. Hadde prosjekt på skolen engang, hvor temaet var "Fra Ulv til Hund". Ulven Bruker tenner og flate ører i forsvarsposisjon. Mens dagens hunder bruker dem i hilsesituasjon/underkastelse.

Skulle kanskje rotet fram prosjektet.... Det var ganske grundig for å si det sånn. Dro til Langedrag for å studere ulvene der. (O.T) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry får "smilehull"smil om man klør han på steder som er ekstra behagelig (for eksempel nakken og ryggen), ellers smiler han ikke.

Norma har omtrent samme smilet, men dette kommer når hun er ekstra glad og fornøyd.

Moren til Norma smiler ved å vise hele tanngarden, men dette gjør hun når hun er litt usikker, så på henne er det mer demping enn glede vil jeg tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Som Jeanette skriver, så er det en aktiv underkastelsesgreie, gjerne når de blir litt gira og ikke helt veit hvordan de skal uttrykke det.

Det er den samme greia med andre hunder, og jeg har aldri opplevd at hunder som smiler blir misforstått av hunder - bare av folk. Zar smilte sånn fordi han ble belønnet for det fra han var valp. Men han kunne ikke bjeffe heller stakkar, han bare mima han - og det var noe av den samme greia som på bildet over her, med leppa godt rynka over neseryggen mens han bjeffa uten lyd.. Den hadde vi kommando på - "Hva sier Zar?".. Stakkars Zar var stum, han *flir* (nei, han var ikke det annet enn når vi spurte). Smil-kommandoen var "Har du fine tannebisser?" - og selvsagt hadde han fiiiiine tannebisser! *ler*

Påsan smiler sjøl, spesielt når man klør ham på det spesielt punkt. Jeg hadde flere bilder, men finner de ikke igjen...

*klippe bilder*

hehe - Jeg syns det ser ut som han ler jeg, ikke bare smiler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han smilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire* Herligste smilen må være ei kinesertispe, smelta helt jeg. Og alle har vel sett gliset til Bonnie her?

2674364440_28a96641ee.jpg

*edit* Fikset skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han spilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire*

Ja, den første hunden jeg så smile var en prikkehund det og.. Ei søt tispe som smilte på kommando.. Også hadde oppdretteren jeg jobbet for en diger hannhund som smilte med snurpemunn - det var ganske mange som dro til seg hendene når han kom i lav åling og logring fra øra til halen med alle fremste tennene på tørk.. hehe - Søteste Mullemannen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp klipp*

2674364440_28a96641ee.jpg

Herrriguuud for et herlig bilde! Jeg fliiira godt..

Den første belgern i tråden som gliser,fikk jeg fakta lyst på .Herlige glis.

Min gliser litt den også.. men ikke sååå enormt mye som disse i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...