Gå til innhold
Hundesonen.no

Lykkelig nyttårsaften


Poter

Recommended Posts

Her har ikke skudd- eller rakettredsel vært tema siden tidlig 90-tall. Mao har jeg vært heldig og har hatt svært belastbare hunder i mange mange år nå.

Men jeg har aldri, ALDRI noensinne tatt de utenfor døra under de verste salvene på nyttårsaften, jeg ser ingen grunn til å utsette dem for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det som forventet veldig bra :) Silma opplevde sin første nyttårsaften og tok det veldig pent. Pappa og kompisen hans gikk ut rett før tolv og jeg ble sittende inne, var knall utsikt fra stuevinduet. Alle hundene ble liggende i sofaen sammen med meg og sov stort sett hele tiden (helt til resten av folket kom inn igjen). Ungene sov seg også gjennom bråket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hos oss gik dt også veldi bra:)

Jeg trodde ikked det kom tilå bli så mye smell her, for jeg bor nedpå en øde strand, men alle kom jo ned på stranda for å skyte raketter! Men begge dyra (ei venninde og en toy terrier ver her) tok det hele med stor ro:)

Litt boffing tidlig på kvelden når det smalt for de trodde det kom noen (det kunne jo vært en bildør som smalt :)

Vi sto å så på rakettene i vinduet, og toy'en hang på skuldern og kikka på lysene, mens zoey snorka i sofaen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yippie er blitt redd for skudd etter at hun ble "strømmet på skudd" ved en ulykke: hun hang seg fast i strømtråden (gjerdetråd til kuene) idet naboen begynte å skyte på skjærer i gårdsplassen... Kjipt...! Hun blir litt redd, men jeg får god kontakt med henne og hun er på ingen måte hysterisk.

Amira er jo skuddredd, men blir ikke urolig - hund bare kryper seg sammen og kniper igjen øynene stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig bra! Jeg var veldig spent på hvoran Pablo (snart 10 mnd) ville reagere. I år har vi vært på landet, så vi fikk fyrverkeriet på sånn passelig avstand. Det ble riktignok sendt opp noe i nærheten og en god del litt lenger unna. Det blinket og smalt litt, men vi hadde det i hvertfall ikke rett over hodet. Begge hundene var med ut en kort stund. T.o.m Isak tok det forholdsvis med ro, selv om han har pleid å være redd før. Pablo så ikke ut til å la seg affisere nevneverdig i det hele tatt. Håper han fortsetter med det. Han virker egentlig ganske stødig sånn sett, så jeg er optimistisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro bort i 20-tiden selv, men mine foreldre var hjemme med hundene. Der vi bor er det ekstremt mye raketter, og rett utenfor huset. Tessa var rolig i fjor, var litt spent på hvordan Vita skulle takle det hele, men det gikk strålende. Vita hadde leiket litt og tilbrakt resten av kvelden med å spise på et bein. Hun hadde ikke sett opp en eneste gang, og ikke leet på ett øre engang :) Tessa satt rolig på krakken mellom mine foreldre og bare fulgte med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk supert, her smalt det mye fra åttetiden, men kjellerleiligheten er godt lydisolert, og man hørte liite. Vi var hos naboene og spiste, og hadde egentlig tenkt å hente bort hundene til klokken tolv, men da de var fullstendig uberørte mens det smalt MYE i ti-tiden, lot vi de like godt være hjemme alene. Null stress og rolige og sovende hunder. Jeg er kjempeglad:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det bra :)

Hun brydde seg ikke om de rakettene som kom tidlig, men når de begynte skikkelig i 12 tiden begynte hun å bjeffe (veeeldig lav terskel for å bjeffe...) men hun var ikke redd, mere sånn når det banker på døra bjeffing. Begynte å leke med henne, og så var det hele glemt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var hjemme med alle tre og Cita og Tia klarte seg utmerket. De var litt ekstra diltende og ville ikke ut på terassen for å gå på do i 2tiden, men nyttårsaften var hvertfall ikke noe problem for dem. Memphis var derimot ganske redd visstnok og veldig klengete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal en si. Soffen har jo vist tidligere år at smell med påfølgende farge på himmelen SUGER! Så jeg var veldig spent på han og Flippa sine vegne i går. Han gikk i vranglås vedr. lufting i ti tiden på kvelden, mens Flippa gjorde det hun behøvde før vi gikk tilbake. Innendørs fant Soffen roen fullstendig (litt sånn at jeg lurte på om noen hadde dopet ham), men jeg tror dette var Flippas fortjeneste. Hun dreiv på som vanlig med sitt og sov og lekte om hverandre. Så dermed ble han veldig beroliget av dette.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle bli klokken tolv. Da økte Sofus sitt stress en ganske stor del, men sålenge jeg holdt meg i nærheten så var det mer sånn " skal jeg sitte, ligge, stå eller hva" greie på ham. Flippa la ørene litt bakover, men vi benyttet oss av minuttene til å øve litt på det lille vi kan av lp øvelser. Og Sofus stirret dumt på oss (henne?) fra sofaen. Han kunne nok ikke spise pølse, så da fikk Flipsen hele den til odel og eie :) Senere på natten var alt strålende fryd og gammen igjen (imotsetning til ifjor, da fikk jeg nesten ikke Sofus ut døren før kl. 17 første nyttårsdag... snakk om å tisse leeeeenge da :)). I år var det ut en tur i tre tiden, noen smell i det fjerne men Soffen var rolig igjen (bortsestt fra ekstremt tisse og bæsje trengt da) og Flipsen flipset :)

Idag var alt som "vanlig" :) Nydeligste flipsen som gjør nytte for seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra høre det gikk så fint til dere og mange andre her inne!Var 3 nyttårsaften til frøkena her,har ikke reagert før men,tenkte hun skulle det nå siden hun er litt skvetten av seg.neida,sto på hodet ut vinduet da jeg så ut,har nok vært spennende være helt ut tenkte hun nok!Får håpe det fortsetter slik selv om skrekken kan komme senere.

Forrige hunden min ble redd da var 4 år,ble bare reddere for hvert år,ikke inne da men,ute.Så jeg vet hvor forferdelig det er med en redd hund,håper det gikk ok til dere som har redde hunder.

*Godt nyttår folkens!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det også godt veldig bra, Mocca (aussie) og venninnes Amy (rottis) sov seg igjennom rakettene, og har ikke brydd seg om raketter som har kommet når vi har vært ute på tur den siste uken:) HAPPY! :rolleyes:

OG Godt Nyttår til alle dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tittelen på tråden er litt uklar. Kunne den ikke hett "Hvordan gikk det på nyttårsaften?" eller noe slikt?

Symra var ikke så veldig lykkelig på nyttårsaften. Men det virker som hun slo seg til ro inni bilburet som for anledningen var flyttet inn og delvis skjult under en dyne. Med gardinene trukket for og radioen på var det visst ganske greit (hun lå avslappet på siden uten å pese eller skjelve). Men hun ville IKKE ut. Hun ble luftet tidlig på formiddagen, og neste gang hun ville bli med ut var klokka 0430 på natta! Da var det stille ute, og hun tisset leeeenge og bæsja to ganger.

Da vi skulle ut i dag morges var det selvsagt en snørrunge som fant ut at han måtte bruke opp resten av bakkefyrverkeriet sitt, Symra bråsnudde og ville inn før hun hadde tissa. (Jeg får så lyst til å fortelle slike folk hva de steller istand av problemer!). Hun har ennå ikke villet bli med ut i dag pga tidvise smell, men nå skal vi snart prøve igjen. Jammen bra at hun kan kunsten å holde seg, hun tisser aldri inne.

Pippin reagerer ikke på raketter i det hele tatt. Det virker nesten som han synes de er kjedelige og teite. Gutten har forstått det! Det har nok hjulpet Symra en del at han er så rolig.

Susanne, jeg blir med ut i skogen og opp i trærne neste år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også veldig bra :rolleyes: Vi fikk middagsgjester + 2 av hundene til yngste dattera mi, Men de måtte tidlig hjem på grund av hestene. så når dem hadde reist var Nikita så sliten at hun sovnet i sofaen, så hun sov seg igjennom rakket bråket og nesten 3 timer til utover morgnen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også strålende, og bedre enn i fjor. Tulla reagerte ikke på fyrverkeriet hennes to første nyttårsaftner, men i fjor reagerte hun da hun så de utenfor vinduene; masse lys og sånt rett utenfor stuevinduet var teit, og måtte av og til bjeffes på. Lyden var grei. Jeg var derfor litt spent på i år, men hun er jo ikke skuddredd, og siden vi skulle være hjemme i år og ikke har sånn utsikt at vi ser så mye, så trodde jeg det ville gå bra. Det gjorde det også. :P Ingen av hundene reagerte på lyder, og heller ikke da vi var ute.

Gikk en tre-timers tur på formiddagen med de, og da smalt det jo rett som det var, men ingen reaksjon da heller, bortsett fra da vi kom inn i et boligfelt, og en fyr sendte opp noen småting 20 m fra oss; de var gøy og skulle jo fanges! :rolleyes:

Aynï lever i sin egen verden.. Der Tulla av og til kan finne på å stoppe og snuse og se litt mot lydkilden, så gidder ikke Aynï lee et øre engang. For å si det sånn, så er det ikke den eneste tingen som tyder på at hun er døv..! :o

Det eneste som var "problematisk" med rakettene, var da en nabo kom tidlig på kvelden og skulle ha med typen ut og skyte opp noe med ungene deres. Han ringte på døren, og typen gikk ut. Tulla varsler på dørklokken, så da vi rett etterpå hørte noe som lignet banking i veggen, var det klart hun måtte si fra. "Noen står og hamrer på veggen vår, mamma - gjør noe da!" Til og med jeg trodde de stod på utsiden og banket på husveggen før jeg skjønte det var raketter, så hun er "tilgitt" for dèt. :P

Vi satt inne og så på film, og litt etter halv tolv gikk jeg ut for å lufte de en siste gang før jeg skulle legge meg for å få sove litt før jeg skulle på jobb morgenen etter. Hadde fått melding av Mona her inne om at det gikk en elghundsak løs i nabolaget, og han skulle jeg selvsagt støte på da jeg var ute med Aynï (luftet de hver for seg da, i tilfelle rottefelle en av de skulle reagere, så ville jeg ikke at den andre skulle bli påvirket). Begge mine har løpetid (holder på å bli ferdig), så det var ikke akkurat vanskelig å få tak i han. Han reagerte heller ikke på smellene som hadde begynt å komme, men klokken var jo ikke tolv enda, så ting kunne jo bli verre.. Jeg tok han med meg i hagen og satte han der mens jeg var inne med mine hunder. Ringte til politiet, som sendte meg til Falken, som henviste meg til hundepensjonatet i dalen som har ansvaret for løshunder. Hadde feil nr dit, og måtte ringe alle på nytt. Fikk etterhvert tak i pensjonatet og fortalte jeg hadde en løs hund her som de måtte hente. I mellomtiden var klokken blitt tolv, og nabolaget stod ti meter fra hagen vår og skøyt opp fyrverkeri - DET var ikke såå kult syntes elghundsaken, så han satte seg utenfor verandadøra vår og bjeffet. Fant ut at det sikkert var best å ta han inn; så som sagt, så gjort!

Han var grei, men Tulla var ikke helt enig i min avgjørelse - fremmed hund inn i stua midt på natta??! Heldigvis brydde han seg mest om Aynï, så jeg kunne fortelle Tulla at hun skulle ta det med ro og ikke bry seg om Elghundsaken, mens jeg passet på så Aynï ikke ble parret og at Eldhundsaken ikke plaget Tulla. Jeg kan med hånden på hjertet si at de tre hundene absolutt ikke hadde noe smell og raketter i tankene kl tolv i alle fall..! :P

Fant ut at jeg skulle kikke litt nærmere på halsbåndet en gang til for å se om jeg fant noe merke på han, siden jeg ikke hadde funnet noe da jeg var ute. Denne gangen fant jeg selvsagt et tlf-nr, så jeg måtte ringe eier som skulle komme og hente, og avbestille hundeskyss fra pensjonatet. Alt gikk heldigvis fint, så eier kom og hentet og vi kunne etterhvert gå og legge oss, dog endel senere enn tidligere antatt. :P Så nyttårsaften gikk ikke heelt etter planen, men den ble da i alle fall ganske grei for tre hunder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første nyttårsaften for Bonnie og det gikk strålende :)

Vi dristet oss til og med en tur ut etter det verste var over, da hun overhodet ikke reagerte inne.

Det smalt fremdeles litt raketter i hytt og pine men hun enset de ikke engang.

Hadde faktisk regnet med at hun skulle reagere for hun er ganske skvetten.

Heldigvis stod ikke raketter på listen i år ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kun en liten kineser som reagerte litt her.Men ikke med redsel.Første smellpulje fikk han til å løpe i gangen,og stå å kikke med et bestemt utrykk "hvem der?" Han kjefta med et par bjeff som om det banka på,eller var noen utenfor...Ingen andre reagerte,som vanlig.han gikk bare å la seg igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på fjellet og hadde en super nyttårsaften. Dit dro vi faktisk aller mest for vår tobentes del. Når man kan være på fjellet, gå på ski, slappe av, kjøre hund (spann), snørekjøre og sånt, hvorfor være i byen da liksom? På nyttårsaften så vi først på rakettene fra Finland. De kommer akkurat over fjelltoppene. Kl 0000 satt vi klare på en fjelltopp og så på rakettene (lysglimtene på himmelen) fra Kirkenes/Pasvik/Neiden og hørte drønnene. Synes det blir mer drønn i år med batterier enn med de gamle rakettene. Var noen på nabohyttene også som skjøt opp raketter. Hundene lå ved sidenav oss og sov. Det værste smellet nært var vel korka på champisflaska! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...