Gå til innhold
Hundesonen.no

Lykkelig nyttårsaften


Poter

Recommended Posts

Her har ikke skudd- eller rakettredsel vært tema siden tidlig 90-tall. Mao har jeg vært heldig og har hatt svært belastbare hunder i mange mange år nå.

Men jeg har aldri, ALDRI noensinne tatt de utenfor døra under de verste salvene på nyttårsaften, jeg ser ingen grunn til å utsette dem for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det som forventet veldig bra :) Silma opplevde sin første nyttårsaften og tok det veldig pent. Pappa og kompisen hans gikk ut rett før tolv og jeg ble sittende inne, var knall utsikt fra stuevinduet. Alle hundene ble liggende i sofaen sammen med meg og sov stort sett hele tiden (helt til resten av folket kom inn igjen). Ungene sov seg også gjennom bråket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hos oss gik dt også veldi bra:)

Jeg trodde ikked det kom tilå bli så mye smell her, for jeg bor nedpå en øde strand, men alle kom jo ned på stranda for å skyte raketter! Men begge dyra (ei venninde og en toy terrier ver her) tok det hele med stor ro:)

Litt boffing tidlig på kvelden når det smalt for de trodde det kom noen (det kunne jo vært en bildør som smalt :)

Vi sto å så på rakettene i vinduet, og toy'en hang på skuldern og kikka på lysene, mens zoey snorka i sofaen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yippie er blitt redd for skudd etter at hun ble "strømmet på skudd" ved en ulykke: hun hang seg fast i strømtråden (gjerdetråd til kuene) idet naboen begynte å skyte på skjærer i gårdsplassen... Kjipt...! Hun blir litt redd, men jeg får god kontakt med henne og hun er på ingen måte hysterisk.

Amira er jo skuddredd, men blir ikke urolig - hund bare kryper seg sammen og kniper igjen øynene stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig bra! Jeg var veldig spent på hvoran Pablo (snart 10 mnd) ville reagere. I år har vi vært på landet, så vi fikk fyrverkeriet på sånn passelig avstand. Det ble riktignok sendt opp noe i nærheten og en god del litt lenger unna. Det blinket og smalt litt, men vi hadde det i hvertfall ikke rett over hodet. Begge hundene var med ut en kort stund. T.o.m Isak tok det forholdsvis med ro, selv om han har pleid å være redd før. Pablo så ikke ut til å la seg affisere nevneverdig i det hele tatt. Håper han fortsetter med det. Han virker egentlig ganske stødig sånn sett, så jeg er optimistisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro bort i 20-tiden selv, men mine foreldre var hjemme med hundene. Der vi bor er det ekstremt mye raketter, og rett utenfor huset. Tessa var rolig i fjor, var litt spent på hvordan Vita skulle takle det hele, men det gikk strålende. Vita hadde leiket litt og tilbrakt resten av kvelden med å spise på et bein. Hun hadde ikke sett opp en eneste gang, og ikke leet på ett øre engang :) Tessa satt rolig på krakken mellom mine foreldre og bare fulgte med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk supert, her smalt det mye fra åttetiden, men kjellerleiligheten er godt lydisolert, og man hørte liite. Vi var hos naboene og spiste, og hadde egentlig tenkt å hente bort hundene til klokken tolv, men da de var fullstendig uberørte mens det smalt MYE i ti-tiden, lot vi de like godt være hjemme alene. Null stress og rolige og sovende hunder. Jeg er kjempeglad:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det bra :)

Hun brydde seg ikke om de rakettene som kom tidlig, men når de begynte skikkelig i 12 tiden begynte hun å bjeffe (veeeldig lav terskel for å bjeffe...) men hun var ikke redd, mere sånn når det banker på døra bjeffing. Begynte å leke med henne, og så var det hele glemt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var hjemme med alle tre og Cita og Tia klarte seg utmerket. De var litt ekstra diltende og ville ikke ut på terassen for å gå på do i 2tiden, men nyttårsaften var hvertfall ikke noe problem for dem. Memphis var derimot ganske redd visstnok og veldig klengete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal en si. Soffen har jo vist tidligere år at smell med påfølgende farge på himmelen SUGER! Så jeg var veldig spent på han og Flippa sine vegne i går. Han gikk i vranglås vedr. lufting i ti tiden på kvelden, mens Flippa gjorde det hun behøvde før vi gikk tilbake. Innendørs fant Soffen roen fullstendig (litt sånn at jeg lurte på om noen hadde dopet ham), men jeg tror dette var Flippas fortjeneste. Hun dreiv på som vanlig med sitt og sov og lekte om hverandre. Så dermed ble han veldig beroliget av dette.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle bli klokken tolv. Da økte Sofus sitt stress en ganske stor del, men sålenge jeg holdt meg i nærheten så var det mer sånn " skal jeg sitte, ligge, stå eller hva" greie på ham. Flippa la ørene litt bakover, men vi benyttet oss av minuttene til å øve litt på det lille vi kan av lp øvelser. Og Sofus stirret dumt på oss (henne?) fra sofaen. Han kunne nok ikke spise pølse, så da fikk Flipsen hele den til odel og eie :) Senere på natten var alt strålende fryd og gammen igjen (imotsetning til ifjor, da fikk jeg nesten ikke Sofus ut døren før kl. 17 første nyttårsdag... snakk om å tisse leeeeenge da :)). I år var det ut en tur i tre tiden, noen smell i det fjerne men Soffen var rolig igjen (bortsestt fra ekstremt tisse og bæsje trengt da) og Flipsen flipset :)

Idag var alt som "vanlig" :) Nydeligste flipsen som gjør nytte for seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra høre det gikk så fint til dere og mange andre her inne!Var 3 nyttårsaften til frøkena her,har ikke reagert før men,tenkte hun skulle det nå siden hun er litt skvetten av seg.neida,sto på hodet ut vinduet da jeg så ut,har nok vært spennende være helt ut tenkte hun nok!Får håpe det fortsetter slik selv om skrekken kan komme senere.

Forrige hunden min ble redd da var 4 år,ble bare reddere for hvert år,ikke inne da men,ute.Så jeg vet hvor forferdelig det er med en redd hund,håper det gikk ok til dere som har redde hunder.

*Godt nyttår folkens!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det også godt veldig bra, Mocca (aussie) og venninnes Amy (rottis) sov seg igjennom rakettene, og har ikke brydd seg om raketter som har kommet når vi har vært ute på tur den siste uken:) HAPPY! :rolleyes:

OG Godt Nyttår til alle dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tittelen på tråden er litt uklar. Kunne den ikke hett "Hvordan gikk det på nyttårsaften?" eller noe slikt?

Symra var ikke så veldig lykkelig på nyttårsaften. Men det virker som hun slo seg til ro inni bilburet som for anledningen var flyttet inn og delvis skjult under en dyne. Med gardinene trukket for og radioen på var det visst ganske greit (hun lå avslappet på siden uten å pese eller skjelve). Men hun ville IKKE ut. Hun ble luftet tidlig på formiddagen, og neste gang hun ville bli med ut var klokka 0430 på natta! Da var det stille ute, og hun tisset leeeenge og bæsja to ganger.

Da vi skulle ut i dag morges var det selvsagt en snørrunge som fant ut at han måtte bruke opp resten av bakkefyrverkeriet sitt, Symra bråsnudde og ville inn før hun hadde tissa. (Jeg får så lyst til å fortelle slike folk hva de steller istand av problemer!). Hun har ennå ikke villet bli med ut i dag pga tidvise smell, men nå skal vi snart prøve igjen. Jammen bra at hun kan kunsten å holde seg, hun tisser aldri inne.

Pippin reagerer ikke på raketter i det hele tatt. Det virker nesten som han synes de er kjedelige og teite. Gutten har forstått det! Det har nok hjulpet Symra en del at han er så rolig.

Susanne, jeg blir med ut i skogen og opp i trærne neste år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også veldig bra :rolleyes: Vi fikk middagsgjester + 2 av hundene til yngste dattera mi, Men de måtte tidlig hjem på grund av hestene. så når dem hadde reist var Nikita så sliten at hun sovnet i sofaen, så hun sov seg igjennom rakket bråket og nesten 3 timer til utover morgnen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også strålende, og bedre enn i fjor. Tulla reagerte ikke på fyrverkeriet hennes to første nyttårsaftner, men i fjor reagerte hun da hun så de utenfor vinduene; masse lys og sånt rett utenfor stuevinduet var teit, og måtte av og til bjeffes på. Lyden var grei. Jeg var derfor litt spent på i år, men hun er jo ikke skuddredd, og siden vi skulle være hjemme i år og ikke har sånn utsikt at vi ser så mye, så trodde jeg det ville gå bra. Det gjorde det også. :P Ingen av hundene reagerte på lyder, og heller ikke da vi var ute.

Gikk en tre-timers tur på formiddagen med de, og da smalt det jo rett som det var, men ingen reaksjon da heller, bortsett fra da vi kom inn i et boligfelt, og en fyr sendte opp noen småting 20 m fra oss; de var gøy og skulle jo fanges! :rolleyes:

Aynï lever i sin egen verden.. Der Tulla av og til kan finne på å stoppe og snuse og se litt mot lydkilden, så gidder ikke Aynï lee et øre engang. For å si det sånn, så er det ikke den eneste tingen som tyder på at hun er døv..! :o

Det eneste som var "problematisk" med rakettene, var da en nabo kom tidlig på kvelden og skulle ha med typen ut og skyte opp noe med ungene deres. Han ringte på døren, og typen gikk ut. Tulla varsler på dørklokken, så da vi rett etterpå hørte noe som lignet banking i veggen, var det klart hun måtte si fra. "Noen står og hamrer på veggen vår, mamma - gjør noe da!" Til og med jeg trodde de stod på utsiden og banket på husveggen før jeg skjønte det var raketter, så hun er "tilgitt" for dèt. :P

Vi satt inne og så på film, og litt etter halv tolv gikk jeg ut for å lufte de en siste gang før jeg skulle legge meg for å få sove litt før jeg skulle på jobb morgenen etter. Hadde fått melding av Mona her inne om at det gikk en elghundsak løs i nabolaget, og han skulle jeg selvsagt støte på da jeg var ute med Aynï (luftet de hver for seg da, i tilfelle rottefelle en av de skulle reagere, så ville jeg ikke at den andre skulle bli påvirket). Begge mine har løpetid (holder på å bli ferdig), så det var ikke akkurat vanskelig å få tak i han. Han reagerte heller ikke på smellene som hadde begynt å komme, men klokken var jo ikke tolv enda, så ting kunne jo bli verre.. Jeg tok han med meg i hagen og satte han der mens jeg var inne med mine hunder. Ringte til politiet, som sendte meg til Falken, som henviste meg til hundepensjonatet i dalen som har ansvaret for løshunder. Hadde feil nr dit, og måtte ringe alle på nytt. Fikk etterhvert tak i pensjonatet og fortalte jeg hadde en løs hund her som de måtte hente. I mellomtiden var klokken blitt tolv, og nabolaget stod ti meter fra hagen vår og skøyt opp fyrverkeri - DET var ikke såå kult syntes elghundsaken, så han satte seg utenfor verandadøra vår og bjeffet. Fant ut at det sikkert var best å ta han inn; så som sagt, så gjort!

Han var grei, men Tulla var ikke helt enig i min avgjørelse - fremmed hund inn i stua midt på natta??! Heldigvis brydde han seg mest om Aynï, så jeg kunne fortelle Tulla at hun skulle ta det med ro og ikke bry seg om Elghundsaken, mens jeg passet på så Aynï ikke ble parret og at Eldhundsaken ikke plaget Tulla. Jeg kan med hånden på hjertet si at de tre hundene absolutt ikke hadde noe smell og raketter i tankene kl tolv i alle fall..! :P

Fant ut at jeg skulle kikke litt nærmere på halsbåndet en gang til for å se om jeg fant noe merke på han, siden jeg ikke hadde funnet noe da jeg var ute. Denne gangen fant jeg selvsagt et tlf-nr, så jeg måtte ringe eier som skulle komme og hente, og avbestille hundeskyss fra pensjonatet. Alt gikk heldigvis fint, så eier kom og hentet og vi kunne etterhvert gå og legge oss, dog endel senere enn tidligere antatt. :P Så nyttårsaften gikk ikke heelt etter planen, men den ble da i alle fall ganske grei for tre hunder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første nyttårsaften for Bonnie og det gikk strålende :)

Vi dristet oss til og med en tur ut etter det verste var over, da hun overhodet ikke reagerte inne.

Det smalt fremdeles litt raketter i hytt og pine men hun enset de ikke engang.

Hadde faktisk regnet med at hun skulle reagere for hun er ganske skvetten.

Heldigvis stod ikke raketter på listen i år ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kun en liten kineser som reagerte litt her.Men ikke med redsel.Første smellpulje fikk han til å løpe i gangen,og stå å kikke med et bestemt utrykk "hvem der?" Han kjefta med et par bjeff som om det banka på,eller var noen utenfor...Ingen andre reagerte,som vanlig.han gikk bare å la seg igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på fjellet og hadde en super nyttårsaften. Dit dro vi faktisk aller mest for vår tobentes del. Når man kan være på fjellet, gå på ski, slappe av, kjøre hund (spann), snørekjøre og sånt, hvorfor være i byen da liksom? På nyttårsaften så vi først på rakettene fra Finland. De kommer akkurat over fjelltoppene. Kl 0000 satt vi klare på en fjelltopp og så på rakettene (lysglimtene på himmelen) fra Kirkenes/Pasvik/Neiden og hørte drønnene. Synes det blir mer drønn i år med batterier enn med de gamle rakettene. Var noen på nabohyttene også som skjøt opp raketter. Hundene lå ved sidenav oss og sov. Det værste smellet nært var vel korka på champisflaska! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...