Sykemeldt vs. "sykemeldt"

[Hundepsyk]

Jeg lurer litt på hvordan holdningen er på arbeidsplasser generelt når det kommer til folk som er sykemeldt eller aktiv sykemeldt.

Der jeg jobber er det litt blanda holdninger (det er en stor arbeidsplass med mange ansatte), men sånn jevnt over virker det som om de fleste tenker at den som er sykemeldt bare faker (i mangel på bedre ord, hodet mitt er tett i dag) og har fått legen til å skrive sykemelding fordi vedkommende ikke gidder å komme på jobb.

Bare måten setningen blir sagt på ("Nei, h*n kommer ikke i dag. H*n er sykemeldt") er skikkelig nedlatende og antyder på lang vei at den som er hjemme fra jobb i dag egentlig er lat og ligger hjemme og drar seg, eventuelt er ute på byen og koser seg.

For, ja, det skjer det også, for all del! Det er folk som leverer inn egenmelding over en lav sko fordi de ikke orker å komme på jobb. Sånne mennesker finnes det mange steder, men jeg mener at de ødelegger for dem som faktisk blir syke og ligger hjemme med smerter eller feber eller noe annet.

Jeg vet om folk som, med èn gang de har fått fast avtale på jobben, hiver seg ut i sykemelding. Jeg har også hørt en medarbeider si: "Hvorfor skal jeg komme på jobb når jeg har aktiv sykemelding? Da kan jeg jo bare være hjemme og kose meg."

Uhm, jeg trodde aktiv sykemelding gikk ut på at om man føler seg bra en dag så skal man komme på jobb, men dersom man har en dårlig dag så kan man bli hjemme?

For en stund siden var det noe snakk om at det skulle bli vanskelig å skrive ut sykemeldinger, fordi arbeidsplassen skulle tilpasse arbeidet til den som ikke klarer å gjøre visse typer arbeid. Noen som føler at dette har gjort at sykefraværet har gått ned? Det har ikke skjedd på min arbeidsplass!

Jeg har også snakket med kolleger som ikke fikk bytta bort vakta si den og den dagen, som sier: "Vel, jeg kommer ikke, jeg går bare til legen og får sykemelding". Er dette en vanlig holdning blant folk i jobb?

Som et resultat tør jeg nesten ikke sykemelde meg, i frykt for rykter, fordommer, stempling og ikke minst for at jeg slutter å få ekstravakter fordi sjefen er redd for at jeg skal sykemelde meg. (Ja, for det skjer også titt og ofte, folk som tar på seg ekstravakter og leverer sykemelding dagen etter, eventuelt bare ikke dukker opp.)

Jeg vet også at det er flere på min arbeidsplass som tenker som meg. De sitter heller med vond rygg i timesvis, fordi de er redde for å bli satt i bås sammen med "dem" (de som sykemelder seg over en lav sko). Noen sier at "Nei, det er ikke så lenge siden jeg var syk sist", derfor kan de ikke sykemelde seg på nytt fordi da blir det "for ofte". Dette er stort sett de menneskene som kommer syke på jobb, hoster på alle og sprer smitte Noe som resulterer i flere sykemeldinger (fordi det er ikke alle som kommer på jobb med feber).

I midten av alt dette finner man dem som kanskje er kronisk syke, eller som sliter med vond rygg for eksempel. De som faktisk er syke og klarer ikke jobben sin 100%. Det er jo dem det går værst utover, for de havner i samme bås som de som sykemelder seg fordi de har lyst på en fridag. (Noe helt annet: HVOR ER ALLE DISSE LEGENE SOM SKRIVER UT SYKEMELDINGER I HYTT OG GEVÆR???)

Dette neste avsnittet er litt slemt, så jeg kan jo si at dette er noe jeg har observert på min arbeidsplass. Det er ikke nødvendigvis sånn alle plasser, men jeg opplever at kolleger "litt oppe i årene" (35-40+++) er mindre sykemeldt og oftere på jobb enn den yngre generasjonen. De som såvidt har passert 18-20 år er de som gjerne sykemelder seg ofte og snakker åpenlyst om at egentlig hadde de andre ting de skulle gjøre i helga og det passer ikke at de har vakt. Eller det er dem som man ser på byen i ei god fyllakule, etter at de har ringt jobb og bedyret at de ligger hjemme med 40 i feber.

Hva tenker dere om dette? Er det bare min arbeidsplass som er sånn, eller er det andre som kjenner seg igjen? Noen med sommerfugl-historier (jeg trenger å vite at det ikke er sånn overalt, please!)?

Man må jo ta litt høyde for hvilken jobb man har. Det er ikke alle yrker man kan komme med feber på jobb osv., men når man er fysisk og psykisk i stand til å utføre jobben sin, er det da greit å sykemelde seg?

Beklager rotete innlegg, men noen som har (litt mer ryddige) tanker?

EDIT: lenge leve kommaet, men det får være grenser...

[Mirai]

Jeg føler som deg, at ingen tar en sykemelding alvorlig med mindre det er noe f. eks synlig eller lett merkbart for andre (eksempelvis migrene eller depresjon). Så jeg liker ikke å få det for min migrene, selv om det er 100% riktig

Har ikke så kraftig inntrykk som deg om at det er mange som gjør det "hele tiden", men at det er en del juksing med sånt, det tror jeg..

[Tollertassen]

Hmmm, det er en svært vanskelig problemstilling og ikke lett å gi noen gode svar. I mine øyne bør en leder, en god en sådann heve seg over dette og ikke leke med tanken om hvem som kanskje sykemelder seg uten en holdbar grunn. Dette vil bare føre til unødvendige spekulasjoner og en stigmatisering av f.eks den "yngre garde". Min holdning til det er at jeg er syk når jeg er syk, folk får tro hva pokker de vil men jeg går ikke på jobb for å smitte andre.

Det vil alltid være noen mennesker med en dårlig arbeidsmoral, men for å rydde opp i dette må man nødvendigvis anklage folk som ikke utnytter systemet også og det er en risiko man ikke kan ta. Snyltere finnes overalt i alle mulige versjoner så jeg tror man bare må heve hodet og kjøre sitt løp. Så lenge man vet at man har rent mel i posen så får vel folk tro hva pokker de vil.

[Hundepsyk]

Hmmm, det er en svært vanskelig problemstilling og ikke lett å gi noen gode svar. I mine øyne bør en leder, en god en sådann heve seg over dette og ikke leke med tanken om hvem som kanskje sykemelder seg uten en holdbar grunn. Dette vil bare føre til unødvendige spekulasjoner og en stigmatisering av f.eks den "yngre garde". Min holdning til det er at jeg er syk når jeg er syk, folk får tro hva pokker de vil men jeg går ikke på jobb for å smitte andre.

Det er ikke leder på jobb som har disse holdningene, det er alle arbeidskollegene. Lederen sier ingenting, h*n kan ikke si noe.

[ida]

For å klare opp i noe. Det er ikke du som sykmelder deg, det er legen. Dermed er det legen som vurderer din helsetilsand som uforenelig med å være i arbeid.

Er du i aktiv sykemelding, har du en avtale mellom deg, arbeidsgiver og legen. Da skal du arbeide så mye du orker, etter avtale med legen og arbeidsgiver, men arbeidsgiver skal ikke "regne med" deg, for du er pr definisjon sykmeldt.

Har du en gradert sykmelding, skal du jobbe f.eks 50%. Den tiden du da er på jobb, skal du utføre alle de oppgaver som naturlig hører til din jobb på lik linje med dine kollegaer.

Det burde være en selvfølge at man er på jobb når man er frisk og borte fra jobb når man er syk. Det er like irriterende med folk som kommer med snørr og feber, diarè og andre sykdommer, bare fordi de har et skinnhellig forhold til å "ofre" seg for jobben. Enten smitter de oss andre, gjør en halvdårlig jobb fordi de ikke er i form, sutrer og klager over hvor sjuke de er, eller alt på èn gang.

Nei, drit i hva andre måtte mene, eller hva du tror andre måtte syns og mene. Ha en ryddig arbeidsmoral og hold deg hjemme når du er sjuk. God bedring.

[Hundepsyk]

For å klare opp i noe. Det er ikke du som sykmelder deg, det er legen. Dermed er det legen som vurderer din helsetilsand som uforenelig med å være i arbeid.

Er du i aktiv sykemelding, har du en avtale mellom deg, arbeidsgiver og legen. Da skal du arbeide så mye du orker, etter avtale med legen og arbeidsgiver, men arbeidsgiver skal ikke "regne med" deg, for du er pr definisjon sykmeldt.

Har du en gradert sykmelding, skal du jobbe f.eks 50%. Den tiden du da er på jobb, skal du utføre alle de oppgaver som naturlig hører til din jobb på lik linje med dine kollegaer.

Det burde være en selvfølge at man er på jobb når man er frisk og borte fra jobb når man er syk. Det er like irriterende med folk som kommer med snørr og feber, diarè og andre sykdommer, bare fordi de har et skinnhellig forhold til å "ofre" seg for jobben. Enten smitter de oss andre, gjør en halvdårlig jobb fordi de ikke er i form, sutrer og klager over hvor sjuke de er, eller alt på èn gang.

Nei, drit i hva andre måtte mene, eller hva du tror andre måtte syns og mene. Ha en ryddig arbeidsmoral og hold deg hjemme når du er sjuk. God bedring.

Det er det jeg opplever ikke er en selvfølge lenger.

Jeg er forøvrig ikke syk i dag, men jeg har vært på jobb og blitt hostet på av ikke-helt-frisk arbeidskollega.

Jeg er syk når jeg er syk, men jeg klager ikke over det når jeg er på jobb. Mener selv at jeg har sterk arbeidsmoral, men jeg ofrer meg ikke på noen måte.

Jeg bare gruer meg hver gang jeg må levere sykemelding.

[tulip]

På min arbeidsplass har vi ansatte i alderen 18 til 62. De yngste bruker egenmelding mest, de eldste sykemelding. Helge- og mandagsykdom blir nøye fulgt opp, skjer det ofte vil ikke egenmeld bli godtatt, og ledelsen kan kreve at du går til bedriftshelsetjenestens lege og ikke din fastlege for vurdering. Dette for å unngå "hytt og pine" leger, for gjett om de finns der ute! Jeg er en av de som "ofrer" meg for jobben, men til gjengjeld VET ledelsen at det er 100 % sikkert at jeg er syk når jeg sier det. Har selv migrene,(dokumentert sådan, mange bruker den unnskyldninga og har null peil når jeg spør om hvilke medisiner de har prøvd. BUSTED!) men kan ofte jobbe noen timer før jeg "knekker sammen". Da ringer jeg og spør om jeg skal komme inn, ev sier ifra det øyeblikket jeg kommer inn døra. Det vil alltid være noen som er mye "syke" og noen som ikke er syke nok. Men ledelsen har lov til å føre lister/statestikk og kreve en annen leges vurdering om de føler noe er muffens. Ansatte seg i mellom vil alltid mumle, spes om det er avdelinger/klikker/skift som holder sammen "mot" de andre, man må bare overse dem. Ev konfrontere dem om man vil ta opp kampen om et bedre arbeidsmiljø..

[Vala]

Det er ikke leder på jobb som har disse holdningene, det er alle arbeidskollegene. Lederen sier ingenting, h*n kan ikke si noe.

Nei, en leder kan per definisjon ikke si noe- MEN, h*n kan ofte gi uttrykk for sin mening gjennom toneleiet...

Jeg tror at det til en viss grad er en synkende arbeidsmoral ute og går. MEN, det som slår meg vedr. TS's innlegg er at hvis det er veldig mye bruk av sykemeldinger og den slags holdning som h*n viser til så er ofte arbeidsmiljøet sjelden bra.

Jeg har aldri vært "bortskjemt" med arbeidsplasser hvor antatt falske sykemeldinger kommer i bruk. Og det er heller ingen himling med øyne eller lignende hos andre kolleger hvis noen melder seg syke.

[Tore]

Problemet er klart større i store bedrifter...

Større bedrifter har ikke annet å snakke om en irritasjonen over andre...

Å at unge er mer syke en eldre har jeg også tro på, eldre som er etablerte og har fast rutine og en ryddig hverdag blir aldri syke..

Unge som er aktive innen alskens ting, ute i altslags vær og av og til flytter og vanskelig for å finne en rytme i hverdagen blir oftere syk...

Men ja egenerklæring (trenger ikke legevurdering) blir missbrukt...

Har til og med hørt om noen som har ringt til lønningskontoret å spurt hvor mange egenmeldinger de har igjen i innværende år...

Der jeg jobber nå er liten bedrift, sjelden folk er syke, og når folk er borte si ringer sjefen hver gang å hører hvordan det går...

[KristinL]

Nei, en leder kan per definisjon ikke si noe- MEN, h*n kan ofte gi uttrykk for sin mening gjennom toneleiet...

Jeg tror at det til en viss grad er en synkende arbeidsmoral ute og går. MEN, det som slår meg vedr. TS's innlegg er at hvis det er veldig mye bruk av sykemeldinger og den slags holdning som h*n viser til så er ofte arbeidsmiljøet sjelden bra.

Jeg har aldri vært "bortskjemt" med arbeidsplasser hvor antatt falske sykemeldinger kommer i bruk. Og det er heller ingen himling med øyne eller lignende hos andre kolleger hvis noen melder seg syke.

Enig.. Det har jeg sett selv på tidligere arbeidsplasser. Dårlig arbeidsmiljø (og elendig leder) fører ofte til lav arbeidsmoral blant de ansatte.

[Bjørg Eva]

Jeg jobber i en bedrift med mer enn 100 ansatte, men har ikke sett at om man blir sykemeldt så blir man automatisk mistenkt. Noen blir mistenkt ja, men det er mer pga dems egne holdninger til arbeidet generelt og at man kanskje er noe sløv og unnasluntrete i utgangspunktet. Det eneste jeg har lagt merke til er at de ikke er særlig glad for 50% osv, da vil de heller ha 100% sykemeldinger pga vanskeligheter med å dele opp arbeidet.

Men selv føler jeg på det om jeg trenger sykemelding, jeg selv føler meg aldri syk nok. Selv ikke da jeg hadde vært innlagt og blitt operert og sykemeldingen var stemplet oppvåkningen på sykehuset jeg hadde vært på... til og med da følte jeg at jeg burde ha vært på jobb. Særlig også når det viste seg at sykemeldingen min ble forlenget av fastlegen pga fortsatt smerter osv... Dette følte jeg virkelig på. Dette er jo min egen teite samvittighet og jeg vet at de på jobben skjønte at jeg måtte være hjemme og hente meg inn etter operasjonen.

[Synne N]

For å klare opp i noe. Det er ikke du som sykmelder deg, det er legen. Dermed er det legen som vurderer din helsetilsand som uforenelig med å være i arbeid.

Er du i aktiv sykemelding, har du en avtale mellom deg, arbeidsgiver og legen. Da skal du arbeide så mye du orker, etter avtale med legen og arbeidsgiver, men arbeidsgiver skal ikke "regne med" deg, for du er pr definisjon sykmeldt.

Har du en gradert sykmelding, skal du jobbe f.eks 50%. Den tiden du da er på jobb, skal du utføre alle de oppgaver som naturlig hører til din jobb på lik linje med dine kollegaer.

Det burde være en selvfølge at man er på jobb når man er frisk og borte fra jobb når man er syk. Det er like irriterende med folk som kommer med snørr og feber, diarè og andre sykdommer, bare fordi de har et skinnhellig forhold til å "ofre" seg for jobben. Enten smitter de oss andre, gjør en halvdårlig jobb fordi de ikke er i form, sutrer og klager over hvor sjuke de er, eller alt på èn gang.

Nei, drit i hva andre måtte mene, eller hva du tror andre måtte syns og mene. Ha en ryddig arbeidsmoral og hold deg hjemme når du er sjuk. God bedring.

Ettersom jeg har forstått det, er aktiv sykemelding slik at man avtaler med legen og sjefen når man skal være på jobb og ikke. Man får faste tider man må forholde seg til, men ikke fulltid,

[ida]

Ettersom jeg har forstått det, er aktiv sykemelding slik at man avtaler med legen og sjefen når man skal være på jobb og ikke. Man får faste tider man må forholde seg til, men ikke fulltid,

Aktiv sykmelding er noe annet enn gradert sykmelding. Men en viss avtale må det jo være, selvom man i en aktiv sykmelding er 100% sykmeldt. Du kan godt ringe om morgenen og si du ikke orker å komme i en aktiv sykemelding. Har du gradeert sykmelding er du i arbeid på lik linje med alle andre den prosenten du er på jobb.

[Hundepsyk]

Arbeidsmiljøet er stort sett greit på min arbeidsplass. Min avdeling har det beste arbeidsmiljøet, men jeg vet om andre avdelinger som sliter litt. Lederen ved min avdeling er alt annet enn elendig. H*n er positiv og forståelsesfull stort sett hele tiden.

Det som er så frustrerende er alle dem som bruker egenmelding og sykemelding som ekstra ferie/langhelg. Ikke rart at det blir rykter av sånt.

Skjebnens ironi: I morrest datt jeg i trappa og er sykemeldt ut uka fram til neste legetime på mandag <_<

Ligger som en stranda hvalross i sofaen med en korsrygg som truer med mytteri hvis jeg sitter på ræva som vanlige folk. Hui hvor det går!

Ingen på min avdeling vet hvorfor jeg er sykemeldt, blir spennende å høre om det har blitt kommentert. Selv tror jeg det er en helt annen avdeling praten blir å komme fra. Jaja.... Hva sier hvalrossen? rrrrrrrrøøøøøøøøøøøølllllllf!?

[TonjeM]

Hmmm.. ja her blomstret fordommene - unge har mer egenmeldinger for de er mer aktive og utsetter seg derfor for mer smitte?? Unge har mer mer egenmeldinger og sykmeldinger fordi de er late???

Egenmeldinger er et gode i vårt samfunn som vi skal ta vare på - det er et dyrbart gode, et kjempeflott gode som absolutt ikke bør misbrukes. Nå er det noen råtne egg som kanskje misbruker - men jeg er 100 % sikker på at de er i fåtall så sånne gidder jeg ikke bry meg om.

Forøvrig synes jeg at de mest "arbeidsmoraliserende" som sleper seg på jobb uansett liksom, burde la vær og heller bruke egenmelding. Jeg synes ikke det er kult med folk som kravler på jobb med sine omgangssyke-virus feks, som må tas hensyn til hele tiden for de er så dårlige og som attpåtil sutrer og kjaser og oier seg og stønner. De vekker det verste i meg - jeg får så lyst å slå dem! Er man på jobb, er man 100 % på jobb, er man smittefarlig feks viser man respekt for andre og holder seg hjemme.

På jobben min er det mange av typen "jeg ofrer meg på jobben selv om jeg holder på å døøøøø av sykdom for så høy arbeidsmoral har jeg", og som sagt, jeg synes de er idioter.. lenge leve de som holder seg hjemme når de er syke!

[Huldra]

Jeg føler at dette til tider kan være veldig delt; på den ene siden har man de som sykemelder seg i hytt og pine, og som får støtte av de andre som gjør det samme, på den andre siden har du de som ugleser de som sykemelder seg. (Ja, jeg bruker "sykemelder seg" bevisst.) Jeg havner nok i den sistnevnte gruppen, selv om jeg er ung og visstnok skal være mye borte fra jobb (kan ikke huske sist jeg var det).

Denne holdningen jeg har, følger arbeidsplassen; dvs at dersom jeg skifter arbeidsplass, kan holdningen skifte, men jeg tilhører fremdeles de som ikke sykemelder seg ofte. Forskjellen kan ligge i hvor "seriøst" jeg tar de som sykemelder seg. Her jeg jobber nå tror jeg på de som kommer med egenmelding/sykemelding. Liten arbeidsplass og lavt sykefravær. Der jeg jobbet før (i helsesektor), trodde jeg knapt på noen.. "Alle" var sykmeldt, og når man fikk høre grunnene for å be om sykmelding, så gjorde ikke det saken bedre! En som hadde hatt fødselspermisjon og skulle tilbake i jobb, hadde fått sykemelding fordi hun mistet hår (røytet). Det er som jeg har skjønt, ganske normalt når man ammer/har nylig ammet, og det er uansett ikke noe som ville hindret henne i å jobbe! Når folk satt på pauserommet store deler av dagen og klaget over hvor mye de hadde å gjøre, og hvor lite tid de hadde, og jeg syntes de var en gjeng røykende slabbedasker hele gjengen - da gadd jeg ikke mer! Fint å ha litt rolig jobb (i alle fall innimellom), men å sitte og drikke kaffe og ta sju (! det er helt sant!) røykepauser på en vakt, det er for drøyt. Men sånn har det blitt der, og alle har godtatt at sånn er det. De støtter hverandres sykemeldinger, samtidig som baksnakkingen om alt mulig annet florerte. Arbeidsmiljøet var så rævva at det ikke kan beskrives, og jeg orket snart ikke å jobbe der mer, selv om jeg bare var tilkallingshjelp..

Når det gjelder leger og sykemeldinger; jeg vedder hatten min på at jeg kan gå til en vilkårlig lege i Norge og få en sykemelding på minimum en uke når som helst. Jeg er arbeidsfør nå, men jeg kan alltids finne på noe som gir meg sykemelding. Jeg tror faktisk også at hvis jeg hadde villet, kunne jeg fått uføretrygd i løpet av et halvt år-år. Det er null problem! Jeg er heldigvis ikke tilbøyelig til å prøve, men gjett om jeg skulle klart det! At noen få griske personer utnytter dette systemet er jo helt tragisk, men det gjør ikke systemet bedre for det.. Jeg kjenner mange som er uføretrygdet og som virkelig ER ufør, men jeg tror nesten det finnes flere av de som ikke er ufør, men som har havnet der likevel..

Håper det er tydelig at jeg selvsagt respekterer de som faktisk er syke, leverer egenmelding pga virkelig sykdom, sykemelding pga noe som virkelig er en sykdom, uføretrygd for de som trenger det osv, men at det er de som utnytter systemet jeg "vil til livs" og som jeg ugleser.

[eple]

Og det finnes også mange som helt klart skulle hatt uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad som ikke får det, eller som bruker laaang tid på å endelig få det. Det er faktisk ikke så himla enkelt å få uførepensjon, du skal ha prøvd andre tiltak og det er ikke et system som er "kjekt" å surre rundt i fra den ene ytelsen til den andre, men krav om å gå på kurs, levere meldekort, lang behandlingstid, utbetaling etterskuddsvis osv når en psykiske eller fysiske fungering er meget nedsatt.

Såklart er det noen som utnytter systemet, det vil det alltid være. Men kravene for å få innvilget ytelser fra nav er blitt skjerpet de senere år. Det blir kanskje færre som misbruker systemet, men det blir også flere som ikke får den hjelpen de behøver.

Angående sykemeldinger så er det ikke sikkert det alltid er like kjekt å fortelle på jobben hvorfor man er sykemeldt. Selv om man får oppgitt en grunn, trenger den nødvendigvis ikke være den eneste eller den rette. Jeg merker på meg selv at jeg blir mer kynisk når jeg ikke vet grunnen, og kan tenke at det sikkert ikke er så alvorlig. Det er selvfølgelig ikke bra, og her må jeg nok gå litt i meg selv. Men når jeg får vite grunnen klarer jeg mye lettere å sette meg selv i deres situasjon, og det blir enklere for meg å skjønne hvorfor de trengte sykemelding.

[ida]

Jeg er nok av de som kan bli helt matt av unge medarbeideres tidvise "dårlige" helse. I et lite arbeidsmiljø synger fuglene, Man vet om nye kjærester med fristende senger, man vet om fester mitt i uka, man vet om krangler og furting mellom kolleger, kjærlighetssorger, fristende langhelgturer og andre fraværsgrunner som overlater en masse ekstraarbeid til de som må gjore dine arbeidsoppgaver mens du er på fylla eller fyllesyk eller kjærlighetssyk. Det er skikkelig dårlig gjort å skulke jobben, uansett vilken alder du er i, men det er nå en gang sånn at det er de unge hos oss som har mest korttidsfravær.

Like irriterende er det (som jeg tidligere har nevnt) med folk som ikke kan holde seg hjemme når de sprer rundt seg med bakterier, sutring og martyrvirksomhet. Nei takk.

Nå høres jeg ut som den megga. Det er jeg sikkert, også.

EDIT: En arbeidsgiver har ingen rett til å vite hva som feiler en som er syk. Det er en sak mellom lege og pasient.

[Huldra]

Jeg er nok av de som kan bli helt matt av unge medarbeideres tidvise "dårlige" helse. I et lite arbeidsmiljø synger fuglene, Man vet om nye kjærester med fristende senger, man vet om fester mitt i uka, man vet om krangler og furting mellom kolleger, kjærlighetssorger, fristende langhelgturer og andre fraværsgrunner som overlater en masse ekstraarbeid til de som må gjore dine arbeidsoppgaver mens du er på fylla eller fyllesyk eller kjærlighetssyk. Det er skikkelig dårlig gjort å skulke jobben, uansett vilken alder du er i, men det er nå en gang sånn at det er de unge hos oss som har mest korttidsfravær.

Like irriterende er det (som jeg tidligere har nevnt) med folk som ikke kan holde seg hjemme når de sprer rundt seg med bakterier, sutring og martyrvirksomhet. Nei takk.

Nå høres jeg ut som den megga. Det er jeg sikkert, også.

EDIT: En arbeidsgiver har ingen rett til å vite hva som feiler en som er syk. Det er en sak mellom lege og pasient.

Det står jo en oppgitt sykemeldingsgrunn på sykemeldingen som leveres arb.giver, og selv om den er forkortet og kanskje krytpert, så får de jo faktisk vite grunnen. Der jeg jobbet, fortalte arb.giver dette videre til resten av de ansatte, og det er derfor jeg vet om hun som ble sykmeldt pga at hun mistet hår under/etter amming. Syns nesten alt med den arb.plassen var tragisk, og det er ikke rart å skjønne hvorfor jeg sluttet..

[Raksha]

Det står jo en oppgitt sykemeldingsgrunn på sykemeldingen som leveres arb.giver, og selv om den er forkortet og kanskje krytpert, så får de jo faktisk vite grunnen. Der jeg jobbet, fortalte arb.giver dette videre til resten av de ansatte, og det er derfor jeg vet om hun som ble sykmeldt pga at hun mistet hår under/etter amming. Syns nesten alt med den arb.plassen var tragisk, og det er ikke rart å skjønne hvorfor jeg sluttet..

Nei, det gjør det ikke. Arbeidsgiver trenger ingen annen grunn enn at legen ser at det er nødvendig å sykemelde deg. Mulig dette er nye regler, men jeg har nettopp vært der, så det vet jeg. Diagnosen står kun på den delen av sykemeldingen du skal beholde selv.

Jeg er typen som dør av dårlig samvittighet når jeg sykemelder meg. Har jobbet nattevakt selv om jeg var sykemeldt fordi jeg visste de ikke kom til å få noen andre til å ta det. Har også jobbet med nakkesleng og hjernerystelse - og begynner etterhvert å lære at det er ikke verd det. Nei, jeg sykemelder meg ikke for vondt i viljen, men noen ganger er det faktisk best å høre på kroppen og bli hjemme - ellers tar det bare mye lengre tid å bli frisk.

[Nowisclee]

Jeg er en sånn som gjerne går på jobb selv om jeg er syk, også fordi vi er en bitteliten arbeidsplass med bare 3 stykk, så jeg vet at det blir så mye mer jobb på de to andre om jeg er borte. I tillegg så er jo de ofte på nattevakt(2-3 netter i uka hver) og da er det iallefall greit at jeg er der, for ellers får en person alt arbeidet som er på dagen.

Jeg har tilogmed dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber på kvelden, når de tar kveldsstellet.

Men, når jeg faktisk ER syk, og bare vil ligge i senga hele dagen og vet at jeg ikke bør gå ut og smitte noen eller kaste opp i stallgangen e.l., så har jeg så dårlig samvittighet at det lyser av meg, så det ser sikkert ut som om jeg egentlig bare ljuger på meg sykdom for å få sove mer eller slappe av på sofaen en hel dag. Jeg føler iallefall at andre ser slik på det. Det er nok bare mine følelser, men det føles sånn likevel.

I løpet av mine 2,5 år (lenge, ikke sant?) som arbeidstaker nå, så har jeg vært sykemeldt 1 gang i en uke, pga betennelse i ryggmuskulatur, og ellers enn det har det bare vært en liten egenmelding i ny og ne pga influensa eller omgangssjuke. Jeg er veldig flink til å bli sjuk i helger og ferier, jeg.

[tm100001]

Mamma har ingen til å ta over jobben... Hun kan ikke være syk Tana har jo vakter i helgene noen ganger, så i helgene og på kveldene har hun litt fri.

[Huldra]

Nei, det gjør det ikke. Arbeidsgiver trenger ingen annen grunn enn at legen ser at det er nødvendig å sykemelde deg. Mulig dette er nye regler, men jeg har nettopp vært der, så det vet jeg. Diagnosen står kun på den delen av sykemeldingen du skal beholde selv.

Jeg er typen som dør av dårlig samvittighet når jeg sykemelder meg. Har jobbet nattevakt selv om jeg var sykemeldt fordi jeg visste de ikke kom til å få noen andre til å ta det. Har også jobbet med nakkesleng og hjernerystelse - og begynner etterhvert å lære at det er ikke verd det. Nei, jeg sykemelder meg ikke for vondt i viljen, men noen ganger er det faktisk best å høre på kroppen og bli hjemme - ellers tar det bare mye lengre tid å bli frisk.

Mulig det er pga nye regler ja.. Da jeg var sykemeldt pga brukket kne, måtte jeg i alle fall fortelle legen min hva jeg ville skulle bli oppgitt som grunn. Og det er slik jeg har forstått det at en av mine tidligere sjefer fikk vite om denne røytingen.

Jeg er også en sånn som går på jobb heller enn å holde meg hjemme for "småting". Det skal være ganske heftig før jeg blir hjemme for å si det sånn. Sjelden jeg er smittsomt syk da, så det er jo fint. Men jeg husker jeg maste om å få tilbake til stalljentejobben med brukket kne, og legen ville ikke gi meg aktiv sykemelding (jeg tenkte jeg kunne sitte og pusse seletøy i stedet for å gå). Ellers har jeg vel vært på jobb med vondter både her og der, og jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe galt i det egentlig..?

[Debbie]

Jeg sitter i den situasjonen nå- skal jeg gå på jobb imorra?..

Har vondt i halsen, hatt feber tilogfra fra 20 desember, og sliter med tung pust(astma, og lungebetennelse)

Er veldig i tvil om jeg skal ringe inn syk imorra, eller bare bite tennna sammen- andre går jo på jobb sjuke..

Samtidig vet jeg at jeg har et dårlig imunforsvar, og det blir ikke bedre av at jeg ikke tar det med ro- da blir jeg trolig mer syk..

Det som er enda verre er at jeg er vikar- og da føler jeg at man hvertfall ikke har lov til å være syk- man vikarerer jo allerede for noen som er syke..UFF.. dette er vansklig...