Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded collie


Ingvild

Recommended Posts

Ja. Har lest litt rundt på forskjellige bearded colliesider, og der står det som oftest at man bør børste gjennom pelsen skikkelig hver andre eller tredje uke. Men dette gjelder jo utstillingspels, og jeg tviler på at jeg med en bearded collie kommer til å stille ut den. Derfor kunne jeg heller ha klippet pelsen litt kortere.

Det jeg egentlig ville spørre om er hvordan de er på tur når det kommer folk og hunder imot dem. Er de så hypersosiale som labradorer liksom, eller syns de at det å hilse på mennesker trenger man ikke å gjøre hele tiden? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg brukte å passe en sånn da jeg var yngre.han var en utrolig snill og flott hund.han var nesten bestandig nedklipt,for eieren orka ikke alt pelsstellet. gikk med han mye løs,og han stakk aldri av.ikke var han så opptatt av å hilse på folk vi møtte heller,selv om han elsket folk og kos.han var veldig energisk og sosial,og var bestandig glad.kommer aldri til å glemme den hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt denne rasen..

Det er en ganske sær og egen.

Jeg børstet han 2 ganger i uka..

Klippte han før sommren..( det tok jo hele dagen)

Han fikk slik passe med mosjon..

Det er en ganske skvetten rase da... de blir ofte redd for smell og slik..

Men en fin rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt slik inntil ganske nylig. Jeg kan aldri få en like perfekt hund igjen.

Hvis man IKKE klipper pelsen ned, så må man være veldig glad i pelsstell. Jeg børstet litt hver dag, og en skikkelig grunding omgang en gang i uka.

Min hund var en sofasliter, men hun var jo gammel også da. Hun gikk alltid løs, (bortsett fra på utstilling)og gikk aldri vekk. Løp aldri etter katter, eller andre dyr. Hun var en drøm med unger, og folk.

Fantes ikke redd hverken skudd, raketter, torden, eller støvsuger.

En utrolig glad, og barnslig rase er min erfaring. Ronja, hunden min var like leken som 12 åring, som da hun var valp.

savner henne mer enn ord kan beskrive... :)

125_25652.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er en kjempe fin rase...

Jappo var lydig i starten.... men på slutten da han var sinna så var han ikke lydig...

Men han hadde vist ikke hatt det bra de første 4 årene i sitt liv...

Vi fikk han når han var 4 år gammel..

Ambefaler rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har en bearded collie på ni mndr. Han er utrolig glad og sosial hele tiden. Han er hverken skvetten eller redd for smell. Stø som ett fjell i grunn. Det er masse bevegelse hele tiden, og må ha litt hjelp til å komme seg ned på bakken i blandt, men herlig er han.

Han skal bli agilityhund når han blir stor. Og vi har jo begynnt litt. Masse arbeidsglede!

Begynnelsenavdesember062.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...