Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

enig med Siri.Det er 1 rase fordelt på 4 varianter.Tror mye kommer an på føreren av hunden har du en flink fører kan man få gull .er du en dårlig fører kan du få bare dritt.Det som også er viktig synes jeg er jo at en valp unghund kan få utvikle seg i den farten som et hvært individ trenger.Noen tar ting fort ,og andre er sene.Du kan faktisk få brukshund ut av utstillingslinjer..Ser også at mh er på farten igjen.Noen oppdrettere er ute å tar mh på kulla sine,men protokollene viser jo at det er veldig ujevne utslag.Det må jo si litt om kullene..Selv om man tar en beskrivelse eller om begge foreldrene har karaktertest eller annet .Kan det jo bli bare dritt.Nei får bruke vett i avelsarbeid å høre /spørre om hjelp fra de erfarene oppdrettere.Være ydmyk i sitt avelsarbeid pluss at man lærer hele tiden.Selv om man har hatt et par kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en hardbarka brukshund?

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Mika Kojonkoski jeg (for dem som ikke følger med i hopp: finne som trener det norske hopplandslaget): Det normale er godt nok ! At det normale kanskje kunne vært et hakk eller to høyere for mange av de såkalte bruksrasene er kanskje så(...)

Det er jo dette jeg har prøvd å si hele tiden?? Jeg bruker belgere som eksempel for det er de hundene jeg føler jeg kan uttale meg om. Det er altfor mange belgere som mangler noe for å bli gode brukshunder.

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen det er jo klart, 2ne, det er viktig å være politisk korrekt og da MÅ man ha det råeste av det råe, slik at man KAN - om man faktisk ønsker det - bli verdensmester i en eller annen hundesport (selv om sannheten kanskje er at de færresten noen sinne kommer seg ut i en konkurransering engang)... :rolleyes:

Det handler ikke om å være politisk korrekt, det er bare noe 'dere' utstillingsfolk har funnet på. Men synes Cathrine forklarer det bra her:

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Men som det er blitt poengtert tidligere. Man vil ha større sannsynlighet for å ende opp med den hunden en ønsker, dersom det er mulig å sette seg inn i linjenes mentale egenskaper, helse og resultater. Og der er faktisk bruksoppdretterne et godt stykke på vei.

Jeg velger ikke valp på lykke og fromme neste gang i hvert fall, og gambler på at "det er en valp, jeg kan være heldig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Nei, man har aldri noen garrantier, men man kan øke sannsynligheten betraktelig om man kjøper etter linjer som er godt dokumenterte. Man kjøper ikke en hund for å konkurrerer i utstillig heller etter foreldre som ikke er stilt...eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :) ).

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Hvem er det som er utstillingsoppdretter av belgere...

Veldig spent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Så i teorien, så kunne familien Hvermansen med 3 små barn som kan gjennomsnittelig om hund, fint kjøpt schäfer hos deg (for alle veit jo hvor dårlige disse bananschäfrene er, både eksteriørt og mentalt, så det er det jo ingen som vil ha), så lenge den fikk turer og mental stimuli - og du ville antatt at det kom til å gå helt bra?

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Hvorfor skulle valper fra deg bli mer krevende enn antatt om de ikke er heftigere enn utstillingsvarianten?

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Det er vel det jeg har sagt hele tiden? At det er balansen som er det viktige, ikke at den har drit mye jakt eller drit mye kamp? Eller begge deler.. Og at en haug med drifter ikke nødvendigvis betyr at hunden er god mentalt?

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det har jeg hevdet i tråd etter tråd etter tråd om bruks kontra utstillingslinjer. Det finnes hunder fra utstillingslinjer som kan gjøre det bra i bruks og er noe å jobbe med. Ja, man må kjenne linjene - særlig i Norge hvor ingen tester noe større - men at man har en hund fra utstillingslinjer betyr ikke nødvendigvis at den er udugelig pinglebikkje.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det har med linjer å gjøre - og jeg er enig, i utgangspunktet, det er derfor jeg ønsker mer mentaltesting av belgeren.

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Ja? Og det skulle ikke tilfeldigvis være sånn at noen av de nyansene kan råke til å komme fra utstillingslinjer?

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Det er flere som har linjer som funker til begge deler, selv om oppdretteren din er en av to som tester hele kull av gangen. Men nei, enn så lenge er det ingen ting som heter dual purpose, ikke i belgeravl heller, selv om det finnes hunder/linjer som både er brukandes og kan vinne i utstillingsringen. Det vet du og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville i utgangspunktet vært en ekstremt fin og lærerrikt tråd om dere kunne snakket på generelt grunnlag, ikke alle her har belger :lol:

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Takk takk, men belgeroppdrett har jeg ikke peil på :lol: Ellers har jeg mest lyst til å lære og har ikke så mye å bidra med. Så som sagt artig om man kan vri dette over på ett generelt grunnlag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nysgjerrig på hva folket ser på som "dual purpose" nå.. Er en hund "dual purpose" om den kommer fra en oppdretter som bruker tid på utstilling OG mentalitet?

Er en hund dual purpose hvis den har en delt stamtavle med brukshunder OG utstillingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...