Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

enig med Siri.Det er 1 rase fordelt på 4 varianter.Tror mye kommer an på føreren av hunden har du en flink fører kan man få gull .er du en dårlig fører kan du få bare dritt.Det som også er viktig synes jeg er jo at en valp unghund kan få utvikle seg i den farten som et hvært individ trenger.Noen tar ting fort ,og andre er sene.Du kan faktisk få brukshund ut av utstillingslinjer..Ser også at mh er på farten igjen.Noen oppdrettere er ute å tar mh på kulla sine,men protokollene viser jo at det er veldig ujevne utslag.Det må jo si litt om kullene..Selv om man tar en beskrivelse eller om begge foreldrene har karaktertest eller annet .Kan det jo bli bare dritt.Nei får bruke vett i avelsarbeid å høre /spørre om hjelp fra de erfarene oppdrettere.Være ydmyk i sitt avelsarbeid pluss at man lærer hele tiden.Selv om man har hatt et par kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en hardbarka brukshund?

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Mika Kojonkoski jeg (for dem som ikke følger med i hopp: finne som trener det norske hopplandslaget): Det normale er godt nok ! At det normale kanskje kunne vært et hakk eller to høyere for mange av de såkalte bruksrasene er kanskje så(...)

Det er jo dette jeg har prøvd å si hele tiden?? Jeg bruker belgere som eksempel for det er de hundene jeg føler jeg kan uttale meg om. Det er altfor mange belgere som mangler noe for å bli gode brukshunder.

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen det er jo klart, 2ne, det er viktig å være politisk korrekt og da MÅ man ha det råeste av det råe, slik at man KAN - om man faktisk ønsker det - bli verdensmester i en eller annen hundesport (selv om sannheten kanskje er at de færresten noen sinne kommer seg ut i en konkurransering engang)... :rolleyes:

Det handler ikke om å være politisk korrekt, det er bare noe 'dere' utstillingsfolk har funnet på. Men synes Cathrine forklarer det bra her:

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Men som det er blitt poengtert tidligere. Man vil ha større sannsynlighet for å ende opp med den hunden en ønsker, dersom det er mulig å sette seg inn i linjenes mentale egenskaper, helse og resultater. Og der er faktisk bruksoppdretterne et godt stykke på vei.

Jeg velger ikke valp på lykke og fromme neste gang i hvert fall, og gambler på at "det er en valp, jeg kan være heldig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Nei, man har aldri noen garrantier, men man kan øke sannsynligheten betraktelig om man kjøper etter linjer som er godt dokumenterte. Man kjøper ikke en hund for å konkurrerer i utstillig heller etter foreldre som ikke er stilt...eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :) ).

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Hvem er det som er utstillingsoppdretter av belgere...

Veldig spent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Så i teorien, så kunne familien Hvermansen med 3 små barn som kan gjennomsnittelig om hund, fint kjøpt schäfer hos deg (for alle veit jo hvor dårlige disse bananschäfrene er, både eksteriørt og mentalt, så det er det jo ingen som vil ha), så lenge den fikk turer og mental stimuli - og du ville antatt at det kom til å gå helt bra?

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Hvorfor skulle valper fra deg bli mer krevende enn antatt om de ikke er heftigere enn utstillingsvarianten?

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Det er vel det jeg har sagt hele tiden? At det er balansen som er det viktige, ikke at den har drit mye jakt eller drit mye kamp? Eller begge deler.. Og at en haug med drifter ikke nødvendigvis betyr at hunden er god mentalt?

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det har jeg hevdet i tråd etter tråd etter tråd om bruks kontra utstillingslinjer. Det finnes hunder fra utstillingslinjer som kan gjøre det bra i bruks og er noe å jobbe med. Ja, man må kjenne linjene - særlig i Norge hvor ingen tester noe større - men at man har en hund fra utstillingslinjer betyr ikke nødvendigvis at den er udugelig pinglebikkje.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det har med linjer å gjøre - og jeg er enig, i utgangspunktet, det er derfor jeg ønsker mer mentaltesting av belgeren.

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Ja? Og det skulle ikke tilfeldigvis være sånn at noen av de nyansene kan råke til å komme fra utstillingslinjer?

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Det er flere som har linjer som funker til begge deler, selv om oppdretteren din er en av to som tester hele kull av gangen. Men nei, enn så lenge er det ingen ting som heter dual purpose, ikke i belgeravl heller, selv om det finnes hunder/linjer som både er brukandes og kan vinne i utstillingsringen. Det vet du og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville i utgangspunktet vært en ekstremt fin og lærerrikt tråd om dere kunne snakket på generelt grunnlag, ikke alle her har belger :lol:

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Takk takk, men belgeroppdrett har jeg ikke peil på :lol: Ellers har jeg mest lyst til å lære og har ikke så mye å bidra med. Så som sagt artig om man kan vri dette over på ett generelt grunnlag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nysgjerrig på hva folket ser på som "dual purpose" nå.. Er en hund "dual purpose" om den kommer fra en oppdretter som bruker tid på utstilling OG mentalitet?

Er en hund dual purpose hvis den har en delt stamtavle med brukshunder OG utstillingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...