Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

enig med Siri.Det er 1 rase fordelt på 4 varianter.Tror mye kommer an på føreren av hunden har du en flink fører kan man få gull .er du en dårlig fører kan du få bare dritt.Det som også er viktig synes jeg er jo at en valp unghund kan få utvikle seg i den farten som et hvært individ trenger.Noen tar ting fort ,og andre er sene.Du kan faktisk få brukshund ut av utstillingslinjer..Ser også at mh er på farten igjen.Noen oppdrettere er ute å tar mh på kulla sine,men protokollene viser jo at det er veldig ujevne utslag.Det må jo si litt om kullene..Selv om man tar en beskrivelse eller om begge foreldrene har karaktertest eller annet .Kan det jo bli bare dritt.Nei får bruke vett i avelsarbeid å høre /spørre om hjelp fra de erfarene oppdrettere.Være ydmyk i sitt avelsarbeid pluss at man lærer hele tiden.Selv om man har hatt et par kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en hardbarka brukshund?

Og hvem sier at enten så kjøper man seg en normal og grei "familiehund som kan brukes" eller så går man for "superheftige brukshunder, med drithøye drifter"? Finnes det ingen nyanser kanskje?

Jeg må jo si jeg synes det er en del "skrudde" oppfattninger om hvordan en hund fra brukslinjer er også i denne debbaten ... Ja, det finnes noen ekstreme individer, men det dukker også opp i ikke resultat-basert avl og er avvikene for hva som er målet. Jeg kjenner ingen oppdrettere av brukslinjer som avler for å lage ekstreme hunder som ikke egner seg for vanlige folk. Alle valper jeg har solgt er først og fremst familie hunder ,tur kompiser og treningskompiser. De lever i normale familier sammen med barn og tar del i familie livet. Men alikevel er det ikke hunder å bare gå rundt kvartalet med ( selv om de fikser det også i perioder uten eller med lite trening ), de er avlet på mentalitet og egenskaper å jeg ser ikke poenget med å selge en hund som er laget/avlet frem for å jobbe til noen som ikke har som mål å jobbe med hunden sin. Men nei, så mange ekstrem hunder har jeg ikke avlet frem...1 eller 2 kan kanskje komme i den kattegorien og er da "utskuddene". Og sånn oppfatter jeg det også hos de fleste oppdrettere jeg kjenner at de aller fleste er velfungerende familiehunder uten for lave terskler på jakt, kamp osv som gjør at de egner seg dårlig som familiehunder. Lave terksler på dette er heller ikke optimale brukshunder i mine øyne, det gjør dem ustabile og impulsive...

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Mika Kojonkoski jeg (for dem som ikke følger med i hopp: finne som trener det norske hopplandslaget): Det normale er godt nok ! At det normale kanskje kunne vært et hakk eller to høyere for mange av de såkalte bruksrasene er kanskje så(...)

Det er jo dette jeg har prøvd å si hele tiden?? Jeg bruker belgere som eksempel for det er de hundene jeg føler jeg kan uttale meg om. Det er altfor mange belgere som mangler noe for å bli gode brukshunder.

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er rare forskjellen på disse bruksavla mallene, aussiene eller schäferene, og utstillingslinjer, så fatter ikke jeg at f.eks aussie-tråden ble så ****** lang pga advarsler om hvor ille de hundene er om de ikke får bøtter og spann. Ikke skjønner jeg hvorfor man advarer mot kjøp av disse om man bare vil ha en familiehund heller, om de er like enkle og greie å ha i hus for alle som sine utstillingsavla pingle-slektninger.. Og prøv å si at du kjøper deg labrador eller golden som ikke er jaktlinjer, og at du har tenkt å være aktiv med hunden samtidig.. Det går jo ikke, da må man ha jaktvarianten da, for disse utstillingsavla slektningene deres er jo late, dorske og totalt ubrukelige til noe annet enn pynt.. Og Dual purpose er jo en vits - No purpose, ikke sant? De blir jo hverken fugl eller fisk de, har jeg hørt rykter om..

Bestemme seg kanskje? De får neppe vært hunder for spesielt interesserte og aktive hundefolk og hyggelige familiehunder for hvermansen samtidig..

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen det er jo klart, 2ne, det er viktig å være politisk korrekt og da MÅ man ha det råeste av det råe, slik at man KAN - om man faktisk ønsker det - bli verdensmester i en eller annen hundesport (selv om sannheten kanskje er at de færresten noen sinne kommer seg ut i en konkurransering engang)... :rolleyes:

Det handler ikke om å være politisk korrekt, det er bare noe 'dere' utstillingsfolk har funnet på. Men synes Cathrine forklarer det bra her:

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg du motsier deg selv i en og samme setning, er det normale godt nok eller kunne det normale vært et par hakk høyere?? :lol:

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er selvsagt ingen garanti for at man får akkurat det man ønsker seg i en hund fra brukslinjer, men det er iallefall umulig å orientere seg i jungelen av utstillingsoppdrettere, når INGEN mentaltester eller bruker hundene sine. Hvordan skal jeg da liksom vite hvor det er lurt å hente hund??

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Men som det er blitt poengtert tidligere. Man vil ha større sannsynlighet for å ende opp med den hunden en ønsker, dersom det er mulig å sette seg inn i linjenes mentale egenskaper, helse og resultater. Og der er faktisk bruksoppdretterne et godt stykke på vei.

Jeg velger ikke valp på lykke og fromme neste gang i hvert fall, og gambler på at "det er en valp, jeg kan være heldig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper man en valp uansett utstillingslinjer eller brukslinjer har man ingen garantier om hva man får,det er tross alt en valp.For ikke å snakke om en god fører.tror også at om man kjøper av utstillingslinjer kan man være heldig.

Nei, man har aldri noen garrantier, men man kan øke sannsynligheten betraktelig om man kjøper etter linjer som er godt dokumenterte. Man kjøper ikke en hund for å konkurrerer i utstillig heller etter foreldre som ikke er stilt...eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at hos enkelte raser burde gjennomsnittshunden ha en del hakk mer i seg av drifter (for å bruke en samlebetegnelse) enn det som er tilfelle i dag, mens det sannsynligvis for en del andre raser er nok det som er i den gjennomsnittlige hunden i dag. Skrekk-eksemplet er vel kanskje collien og slik den dessverre har blitt de seinere åra. DEN rasen skulle nok vært hevet ganske mange hakk i forhold til det som må ansees som det normale hos rasen i dag. Ble det mer forståelig tro ?

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Nå vet ikke jeg hvordan det er med belgerne, men i min rase er det overhodet ikke noe problem å orientere seg da de aller fleste oppdretterne går MH med sine kull, og svært mange av valpekjøperne er aktive i brukshundklubbene (ok - nå må jeg snakke om svenske forhold, for her i Norge er det jo knapt nok noen aktivitet innen rasen på noen områder dessverre - og knapt nok valpekull som fødes - og nei, jeg skal overhodet ikke forherlige min rase her altså, jeg kjenner liksom utmerket godt hva som er styrker og svakheter her, men det ER ganske lett å orientere seg iallefall :) ).

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det jeg har ment når jeg har snakket om belgeren gjennom hele diskusjonen. At den gjengse utstillingsbelger (det er jo mest av dem) mangler litt her og der for å kunne gjøre det noe særlig bra i bruks. :lol:

Dette har også vært en av mine 'hjertesaker' når det gjelder belger, igjen - jeg må jo ta den rasen jeg kjenner til, det er TO 'utstillingsoppdrettere' av ?? som faktisk mentaltester hele kull. Det er dermed bort i mot umulig å vite hvor det er lurt å hente hund. For all del, det kan være mange kjempegode 'vanlige' belgere rundt om kring, men hvordan skal man finne dem så lenge det er en forsvinnende liten interesse for å teste avlsdyr og avkom?

Hvem er det som er utstillingsoppdretter av belgere...

Veldig spent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan ikke jeg uttale meg om tråder jeg ikke kjenner til og meninger jeg ikke kjenner til... Det jeg kan uttale meg om er hvordan de hundene jeg møter på tester, prøver og trener sammen med er. Og hvordan de hundene jeg avler selv er og hunder av oppdrettere jeg kjenner godt og har samarbeid med. Og jeg kjenner meg ikke igjen i dette med at de er så ekstreme at det ikke er for vanlige folk å mestre. Ja, jeg har hørt disse "ryktene" selv mange ganger. Men eneste grunn for at jeg selv ikke selger til folk som KUN skal ha familiehund er fordi jeg mener de skal brukes. og det er også formålet med avelen min. Men jeg har selvfølgelig valpekjøpere som har grader av interesse for det å trene hund fra aktiv familie som kun har som mål å kanskje starte en LP 1 og laveste klasse i bruks til de som skal bruke hunden sin aktivt i tjeneste eller har høye mål i bruks. Og hundene fungerer da fint selv om eier ikke trener dem 2 -3 timer hver dag, men kanskje kun er på trening et par dager i uka i tillegg til tur.

Så i teorien, så kunne familien Hvermansen med 3 små barn som kan gjennomsnittelig om hund, fint kjøpt schäfer hos deg (for alle veit jo hvor dårlige disse bananschäfrene er, både eksteriørt og mentalt, så det er det jo ingen som vil ha), så lenge den fikk turer og mental stimuli - og du ville antatt at det kom til å gå helt bra?

Det som er vanskelig er å forutsi hvor mye en valp på 8 uker kommer til å kreve som voksen, derfor synes jeg det er en stor sikkerhet å selge til de som er over gjennmsnittet interessert og jeg vet kan ta jobben om hunden skal kunne bli mer krevende enn anntatt. Men jeg har solgt til flere førstegangs eiere av brukshunder og med litt veiledning så har det gått veldig bra. Ikke har jeg fått noen i retur av den grunn at de har blitt for mye til folk heller.

Hvorfor skulle valper fra deg bli mer krevende enn antatt om de ikke er heftigere enn utstillingsvarianten?

Men jeg har selv hatt to i huset som kanskje er litt for krevende for vanlige folk, men det er utskuddene og ikke tilfellene. Og den ene av de var absolutt ikke rasetypisk i sine egenskaper på noe sett og vis. For meg handler dette om balannse, å ballansere mentaliteten til hundene sånn at de faktisk fungerer i en normal hverdag. Dvs godt med drifter, men det viktigste - normale terskler for driftene og en nervekonstitusjon som henger med.

Det er vel det jeg har sagt hele tiden? At det er balansen som er det viktige, ikke at den har drit mye jakt eller drit mye kamp? Eller begge deler.. Og at en haug med drifter ikke nødvendigvis betyr at hunden er god mentalt?

Men forskjellen på min rase ( som er den jeg kan uttale meg om ) er stor i mellom bruks og eksteriørlinjer. Men en normal schäfer fra eksteriørlinjer fungerer okay i bruks og det er fint mulig å gjøre noe med den. Og gode individer fra utstillingslinjene kan man også komme langt med. Jeg har hatt like mange hunder fra utstillingslinjer som jeg har hatt av brukslinjer og tror at jeg av den grunn kan uttale meg om forskjellene. Den største forskjellen i mine øyne ligger på kamplyst og utholdenhet i arbeid, samt byttegripende og jaktkamplyst - egenskaper som jeg mener er viktige i en god brukshund. En annen stor forskjell synes jeg er koordinering av egenskaper og konsentrasjon.

Og det har jeg hevdet i tråd etter tråd etter tråd om bruks kontra utstillingslinjer. Det finnes hunder fra utstillingslinjer som kan gjøre det bra i bruks og er noe å jobbe med. Ja, man må kjenne linjene - særlig i Norge hvor ingen tester noe større - men at man har en hund fra utstillingslinjer betyr ikke nødvendigvis at den er udugelig pinglebikkje.

Og det er en mye større ujevnhet i utstillingslinjene når det komme til mentalitet og egenskaper. Og det er også grunnen fra at jeg aldri kommer til å velge hund fra utstillingslinjer igjen. Jeg ønsker med størst mulig sikkerhet i vite hva jeg får i en valp. Om ingen av foreldrene, foreldres søsken eller besteforeldre har bruksprøver, mentaltester eller feks bare 50 % av kullet er røntget kan jeg med veldig liten sannsynlighet forutsi hva jeg får av egenskaper eller helse. Da velger jeg heller å kjøpe av en oppdretter som har brukt og testet sine hunder i generasjoner og 90 til 100 % av avkom og foreldre dyr er testet og merritert...da kan jeg med mye større forutsettning forutsi hvilke egenskaper jeg faktisk kjøper.

Det har med linjer å gjøre - og jeg er enig, i utgangspunktet, det er derfor jeg ønsker mer mentaltesting av belgeren.

Nå har ikke jeg helt oversikten over hva som er blitt skrevet i et utall andre tråder angående ustillingslinjer vs. brukslinjer, MEN jeg er likevel av den oppfatning av at det ikke er sånn enten eller. Jeg mener det faktisk er nyanser mellom såkalte drithøye drifter- og familiemodushunder. Cathrine kommer med noen svært gode poeng, så jeg tror ikke jeg trenger å tilføye noe mer her.

Ja? Og det skulle ikke tilfeldigvis være sånn at noen av de nyansene kan råke til å komme fra utstillingslinjer?

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi&Cirka - din oppdretter er oppdretter av belgere fra utstillingslinjer.

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling.. :lol:

Det er flere som har linjer som funker til begge deler, selv om oppdretteren din er en av to som tester hele kull av gangen. Men nei, enn så lenge er det ingen ting som heter dual purpose, ikke i belgeravl heller, selv om det finnes hunder/linjer som både er brukandes og kan vinne i utstillingsringen. Det vet du og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ville i utgangspunktet vært en ekstremt fin og lærerrikt tråd om dere kunne snakket på generelt grunnlag, ikke alle her har belger :lol:

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føl deg velkommen til å bidra med noe :)

Takk takk, men belgeroppdrett har jeg ikke peil på :lol: Ellers har jeg mest lyst til å lære og har ikke så mye å bidra med. Så som sagt artig om man kan vri dette over på ett generelt grunnlag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nysgjerrig på hva folket ser på som "dual purpose" nå.. Er en hund "dual purpose" om den kommer fra en oppdretter som bruker tid på utstilling OG mentalitet?

Er en hund dual purpose hvis den har en delt stamtavle med brukshunder OG utstillingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...