Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

iEn virkelig bra belger er som cane( slik jeg oppfatter han). Han ser ut som en belger, han er årvåken uten å være stresset, han er brukanes og han er balansert. Han kan fint bli både nuch og vinne mye i bruks og allikevel ta livet med knusende ro. Slik skal en belger være etter rasestandaren.

Litt OT, men må bare takke så meget for skryt av hunden min. :) Og, han er slik du har oppfattet ham, jeg tror jeg ville fått det vanskelig dersom jeg skulle finne hans like, har vært så utrolig heldig med min første belger. Noe som også skremmer meg litt fra å kjøpe en til.. hva om den ikke er like bra liksom.

Edit: Men må få legge til at jeg tror Cane hadde blitt en håndfull dersom han hadde bodd hos en vanlig familie som ikke satte klare grenser og ikke ga han hodebry. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar
Mulig en bra hund til sitt bruk, men det er jammen meg den rolige pene belgeren helt uten drifter også, uten at jeg ville kalt noen av de bra belgere.

Regner med du bruker begrep som i hjelavlet, om disse også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det vel mer schäferen blir brukt til i tjenesteøyemed enn patrulje :)

Grunnen til at jeg sier patruljehund er pga det er en viss overvekt av denne type tjh i Norge. Både i Politi og Forsvar.

Som søkshunder så er det vel dem litt mindre rasene som springer/labbiser som er mest brukt.

Mest brukte ennå - men kanskje ikke om 5 - 10 år. Den som lever får se :)

uansett - fikk en sånn "burdebatt-forståelse, enten - eller liksom......

Ble litt provosert for det er ingen som sitter på fasiten selv om mange tror de gjør.......

Men altså, jeg viste ikke at du kunne spå noe mer i framtiden enn folk som er i miljøet. Så vidt jeg er bekjent så har det ikke vært noen store endringer siste 10 årene som viser at Schäferen kommer til å fases ut mot andre raser. Men nå tenker jeg i Norge da det er det eneste jeg kan uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du problemet er da, i Loke sitt tilfelle? Og hadde oppdretteren et ord med i alle omplasseringene?

**Loke kom tilbake fra 1. eier da han var rundt året mener jeg. Han hadde vokst opp i utkanten av Oslo og vært med på jobb på et bilverksted hver dag. Eier kunne ikke ha hunden lengre og han kom tilbake til meg (oppdretter).

Da han var sosial og hadde endel drifter, så ble han annonsert i Sverige, da interessen for å jobbe med de langhårede er større der. Jeg hadde en interessent som var vldig interessert i han, men siden det var bruks-konkuranser som var målet, så tok jeg en tur til Runar (Merete's ex.) og fikk han til å skyte med startpistol (9mm) som på en K-test.

Desverre viste Loke såpass reaksjoner at han ikke var interessant for personen i Sverige.

En tidligere valpekjøper som hadde mistet hunden sin pga alder kontaktet meg for ny hund, og Loke ble da presentert.

Siden de hadde erfaring med rasen så virket det som et bra sted. Desverre varte det ikke så lenge, jeg tror kanskje kona var litt redd hunden, noe som antagelig forsterket lekelysten til Loke.

Jeg husker ikke helt forholdene rundt neste omplassering, men tror kanskje jeg ikke hadde plass her akkurat da, og at de hadde dårligere tid enn at de kunne vente til jeg hadde plass.

Jeg er i alle fall evig takknemlig for at han havnet der han gjorde.

Det er en realitet at en hund med mye drifter som ikke er tjenestehund-emne eller brukshund-emne pga f.eks. skudd, faller i mellom to stoler og er vanskelig å finne nytt hjem til. Loke er en av de heldige.

Bildet av av Loke fra NKK Drammen.

post-5069-1231756159_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner kjempegodt at dere synes utstilling er gøy, og har ALDRI sagt at det er noe galt i at folk flyr på utstillinger. Det jeg mener er helt på trynet, derimot, er at dere synes mentalitet er så uinteressant at dere ikke får til å bruke den timen per avlsdyr på å få den skikkelig mentaltestet.

Jeg kan bare snakke for meg selv.

Jeg har mentaltestet veldig mange belgere gjennom de årene jeg har drevet oppdrett (siden 1990).

I starten var det å samle sammen hele kull, og få satt av en hel dag til MH i Sverige, gjerne i forbinelse med en spesialutstilling eller lignende. Etterhvert som det ble et krav at alle hunder måtte MH-testes (Sverige) for å kunne brukes i konkuranse eller avl, så ble det ganske vanskelig å få satt av hele dager til norske kull, så da gikk det over til at enhver testet etter behov på egen hundeklubb.

Det var et stort tap for meg, da kullet kunne komme ut med en masse forskjellige aldere for beskrivelse, forskjellige testbaner og figuranter, forskjellige beskrivere etc. Men det aller største tapet syes jeg var at man ikke selv fikk SE testene live, da det er utrolig mye som forsvinner fra å være der å se selv, til å se et skjema, og til og med fra en video til selv å se testen. Og å reise rundt til 10 forskjellige tester for å se 1 kull var ikke realistisk.

For meg var den største nytten etter å ha sett HELE kullet at jeg fikk en klar følelse av om dette var et kull som i det hele tatt var interessant å gå videre på i avl, og hvilke individer som var "kremen" i kullet.

Gevinsten av at ALT skal testes er selvsagt det enorme materialet som man etterhvert sitter på i Sverige :-)

Unikt i verdensklasse tror jeg.

Etterhvert begynte MH-testingen i Norge også, men vi har ikke samme bearbeidelse av resultatene her fra NKK sin side, som de har i Sverige fra SBK. Dessuten er det som på FA mer "ukultur" vedr. selve utførelse av testen. Som testleder har jeg selv stått og diskutert med dommeren hvordan momentet skal utføres, og etter å ha tatt frem regelboka hadde JEG hatt rett ;-(

For meg som oppdrettere har livet endret seg ganske mye fra da jeg fartet rundt og reiste på helgeturer hit og dit, mesterskap i utlandet mm. Det lar seg ikke gjøre lengre pga sykdom og et småbruk med dyr som krever daglig stell. Jeg har også avviklet oppdrettet av tjenestehunder (malinois og tervueren) pga at jeg ikke selv klarer å håndtere de.

I tillegg er jeg ikke aktiv lengre i trening av hund pga helsa, og det sier seg selv at man da ikke har hunder som er forberedt for en testbane desverre. Også at man har litt for mange (bl.a. hunder som søker nye hjem) gjør at det er vanskelig å gi de nok.

Men selv tror jeg at jeg kan jeg se om det er gode hunder mentalt og eksteriørt etter de årene jeg har med erfaring.

Og de gangene jeg har mulighet, f.eks. om det kommer tilbake hunder, så tester jeg de.

Så de som har noe på test eller utstilling å gjøre blir tatt frem, men en skal være klar over at genene forandres ikke om hunden er testet eller ei.

Hunden i min profil (og under) er en groenendael hann ("Nero") som jeg tok tilbake fra Sverige. Han gjorde en fin-fin MH, og i løpet av våren-09 skal vi forsøke å få tatt den nye svenske kåringen som jeg er veldig spent på.

Han er forøvrig et supert bruksemne og søker nytt hjem. Veldig sosial, skuddfast, og masse drifter. Men han trenger en fører som har mål og mening med det h*n gjør.

Så det finnes brukbare hunder. Jeg lurer mer på hvor de bruksinteresserte kjøperne er....... Ha ha !

post-5069-1231764203_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv tror jeg at jeg kan jeg se om det er gode hunder mentalt og eksteriørt etter de årene jeg har med erfaring.

Dette hører jeg innimellom noen oppdrettere si, spesielt de som har holdt på med rasen i flere år. De kjenner jo sine individer og vet når de har en god hund lenge før den er klar for MH eller andre tester. Dette er en god egenskap som man bare får opparbeidet seg gjennom mange år med hund og med rasen. For oss som ikke har denne erfaringen eller kjenner linjene, er det vanskelig å finne en god hund kun ut fra oppdretters ord. Da er det mye enklere å se restultatene og beskrivelsene svart på hvitt. Da har man i minste noen flere kilder å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hjelavlet som i at mange av de har bevegd seg langt fra rasertandarden både i hva ekstriør og gemytt angår. En belger som ikke ser ut som en belger og i tillegg må trenes mange timer hver dag for å ikke gå i spinn er en dårlig belger. Mulig en bra hund til sitt bruk, men det er jammen meg den rolige pene belgeren helt uten drifter også, uten at jeg ville kalt noen av de bra belgere. En virkelig bra belger er som cane( slik jeg oppfatter han). Han ser ut som en belger, han er årvåken uten å være stresset, han er brukanes og han er balansert. Han kan fint bli både nuch og vinne mye i bruks og allikevel ta livet med knusende ro. Slik skal en belger være etter rasestandaren. Da blir det helt feil å påstå at langhårsbelgeren er dårligere enn mallen så lenge den gjengse malle viker langt mer fra standaren (og passer færre folk) enn langhårsbelgeren.

Synes dette blir litt drøyt å påstå.

Ta en titt på bilder av de gamle belgerne i bøker om opprinnelsen av rasen.

(http://www.darknsmart.se/sv_bocker.htm )

Om du ser du f.eks. bilder av Samlo, Tomy (1898), Tjop, Dewet, Mastock (1912) Nichotte (1926), Flup (1923), Ito (1935), Youki (1949) eller Cesar de l'Assa (1953). Noen bilder i denne artikkelen:

http://www.belgiskehyrdehunde.dk/historie/...ns_historie.htm

De er ganske lik dagens bruks-maller.

Hva kom først (høna eller egget) blir her relativt lett å svare på; Hva kom først, hunden eller standarden ?

Ingen tvil om at først kom hunden som folk hadde brukt til sine gjøremål,

så kom rase-oppdelingen (1891) og standarden.

(http://www.afbv.se/uppfkom/PDF/rasstandard.pdf )

Fordi om vi mennesker forsøker å endre en rase ved å skrive ned hvordan vi ønsker at denne hunden skal se ut,

betyr ikke at det er slik den har sett ut fra tidenes morgen.

Gamle dagers groenendael ser mer ut som bordercollie, lapphund eller blandingshunder.

Vi vet at det er mixet inn f.eks. collie i de langhårede i Frankrike, og man ser spor av det i dag gjennom konveks neserygg på endel individer, hvite partier i bryst, på føtter og i sjeldne tilfeller mer utbredte hvite tegninger.

Og vi kan vel anta at det er mixet inn bouvier i laeknoisen ut fra hva jeg har forstått.

Da man ikke har brydd seg nevneverdig om utseendet på bruksmallene, har de ivaretatt mer av det

opprinnelige eksteriøret til rasen fra "tidenes morgen".

Også gamle bilder av schäferen fra før Hitlers tid, har stor likhet med dagens bruksmaller og fortidens maller, og viser det nære slektskapet disse rasene imellom på 1800-tallet.

Så hvordan kan du kalle det bruks-varianten av malinois "ihjelavlet" ?

Og hva er det som er egentlig er ihjelavlet om du ser litt på historien ?

Den "nye typen" belger eller den som fremdeles ser ut som den opprinnelige ?

Og hva var belgerne brukt til på den tiden ?

Man hadde ikke hunder til "pynt" den gang, de hadde en funksjon på gården eller som vakthund.

Under er bilder av gammel og "ny" bruksmalle

(Tomy og Mask des Deux Pottois).

post-5069-1231770310_thumb.jpg

post-5069-1231770444_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da man ikke har brydd seg nevneverdig om utseendet på bruksmallene, har de ivaretatt mer av det

opprinnelige eksteriøret til rasen fra "tidenes morgen".

Også gamle bilder av schäferen fra før Hitlers tid, har stor likhet med dagens bruksmaller og fortidens maller, og viser det nære slektskapet disse rasene imellom på 1800-tallet.

Oi spennende! Nå er jeg kun schæfermenneske og viste ikke at det er "nært" slektskap. Har du en link så jeg kan lese mer om dette?

Bare for artig, har jeg funnet ett stk gammel schæfer og ett stk gammel malle :rolleyes2:

1208.jpg

Horand von Grafrath "første" Schæfer ca. 1889

old4.JPG

Tomy, ca 1892

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den så jeg :rolleyes2: Der står det jo bare at den har ett felles opphav og det vet jeg jo. Tenkte kanskje du viste om de var enda nærmere i slekt. Slik jeg leser den linken du ga meg, er belgeren nesten nærmere border collie i slekt enn schæferen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den så jeg :rolleyes2: Der står det jo bare at den har ett felles opphav og det vet jeg jo. Tenkte kanskje du viste om de var enda nærmere i slekt. Slik jeg leser den linken du ga meg, er belgeren nesten nærmere border collie i slekt enn schæferen?

Nei, jeg tror nok Belgeren, Hollenderen og Schäferen er mer beslektet enn de engelske.

I belger-litteratur kommer det frem at det er samme opphav på de "kontinentale" gjeterhundrasene.

Og det ser man også på gamle bilder av f.eks. maller og schäfere, kunne gått om hverandre.

Bilde du la ut synes jeg viser at det er en schäfer på skallen, men jeg har sett langt mer malle-like schäfere på bilde fra gammelt av i en bok jeg solgte i butikken jeg hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror nok Belgeren, Hollenderen og Schäferen er mer beslektet enn de engelske.

I belger-litteratur kommer det frem at det er samme opphav på de "kontinentale" gjeterhundrasene.

Og det ser man også på gamle bilder av f.eks. maller og schäfere, kunne gått om hverandre.

Bilde du la ut synes jeg viser at det er en schäfer på skallen, men jeg har sett langt mer malle-like schäfere på bilde fra gammelt av i en bok jeg solgte i butikken jeg hadde.

:rolleyes2: Du har rett i at det er mange maller som kan være svært like schæfere og visa versa, men det er vel som å banne i kjerka :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du problemet er da, i Loke sitt tilfelle? Og hadde oppdretteren et ord med i alle omplasseringene?

**Loke kom tilbake fra 1. eier da han var rundt året mener jeg. Han hadde vokst opp i utkanten av Oslo og vært med på jobb på et bilverksted hver dag. Eier kunne ikke ha hunden lengre og han kom tilbake til meg (oppdretter).

Da han var sosial og hadde endel drifter, så ble han annonsert i Sverige, da interessen for å jobbe med de langhårede er større der. Jeg hadde en interessent som var vldig interessert i han, men siden det var bruks-konkuranser som var målet, så tok jeg en tur til Runar (Merete's ex.) og fikk han til å skyte med startpistol (9mm) som på en K-test.

Desverre viste Loke såpass reaksjoner at han ikke var interessant for personen i Sverige.

En tidligere valpekjøper som hadde mistet hunden sin pga alder kontaktet meg for ny hund, og Loke ble da presentert.

Siden de hadde erfaring med rasen så virket det som et bra sted. Desverre varte det ikke så lenge, jeg tror kanskje kona var litt redd hunden, noe som antagelig forsterket lekelysten til Loke.

Jeg husker ikke helt forholdene rundt neste omplassering, men tror kanskje jeg ikke hadde plass her akkurat da, og at de hadde dårligere tid enn at de kunne vente til jeg hadde plass.

Jeg er i alle fall evig takknemlig for at han havnet der han gjorde.

Det er en realitet at en hund med mye drifter som ikke er tjenestehund-emne eller brukshund-emne pga f.eks. skudd, faller i mellom to stoler og er vanskelig å finne nytt hjem til. Loke er en av de heldige.

.

Jeg er evig takknemlig for å ende opp med han. Han er uten tvil den beste hunden jeg har hatt. Jeg må ha en hund som kan være med overalt og allikevel slappe av, og han roer seg i løpet av ti sekunder både på byggeplasser, lageret og hovedkontor. I tillegg lurer jeg noen ganger på om vennene mine og familien min er mer glad i Loke enn i meg hehe.. En gjennomført trivelig og sjarmerende hund som jeg kan jobbe så mye jeg ønsker med og som allikevel tåler å ikke bli brukt som annet enn turhund når det trengs.

*klippe*

Hunden i min profil (og under) er en groenendael hann ("Nero") som jeg tok tilbake fra Sverige. Han gjorde en fin-fin MH, og i løpet av våren-09 skal vi forsøke å få tatt den nye svenske kåringen som jeg er veldig spent på.

Han er forøvrig et supert bruksemne og søker nytt hjem. Veldig sosial, skuddfast, og masse drifter. Men han trenger en fører som har mål og mening med det h*n gjør.

Så det finnes brukbare hunder. Jeg lurer mer på hvor de bruksinteresserte kjøperne er....... Ha ha !

Det er samme Nero som jeg hilste på sant? I såfall er det utrolig at han ikke har fått et nytt hjem enda, han er jo bare utrolig skjønn og sosial! Helt utrolig at hunder som allerede har bevist at de har det som trengs ikke er intressante. Skulle jeg hatt belger for bruks så ville jeg heller gått for han , enn å kjøpe valp. Da vet man hva man i hvertfall at man virkelig får en bra hund. Men folk vil ha valper og bruksfolket har allerede vedtatt at svartingene ikke "virker"..

Synes dette blir litt drøyt å påstå.

Ta en titt på bilder av de gamle belgerne i bøker om opprinnelsen av rasen.

(http://www.darknsmart.se/sv_bocker.htm )

Om du ser du f.eks. bilder av Samlo, Tomy (1898), Tjop, Dewet, Mastock (1912) Nichotte (1926), Flup (1923), Ito (1935), Youki (1949) eller Cesar de l'Assa (1953). Noen bilder i denne artikkelen:

http://www.belgiskehyrdehunde.dk/historie/...ns_historie.htm

De er ganske lik dagens bruks-maller.

Hva kom først (høna eller egget) blir her relativt lett å svare på; Hva kom først, hunden eller standarden ?

Ingen tvil om at først kom hunden som folk hadde brukt til sine gjøremål,

så kom rase-oppdelingen (1891) og standarden.

(http://www.afbv.se/uppfkom/PDF/rasstandard.pdf )

Fordi om vi mennesker forsøker å endre en rase ved å skrive ned hvordan vi ønsker at denne hunden skal se ut,

betyr ikke at det er slik den har sett ut fra tidenes morgen.

Gamle dagers groenendael ser mer ut som bordercollie, lapphund eller blandingshunder.

Vi vet at det er mixet inn f.eks. collie i de langhårede i Frankrike, og man ser spor av det i dag gjennom konveks neserygg på endel individer, hvite partier i bryst, på føtter og i sjeldne tilfeller mer utbredte hvite tegninger.

Og vi kan vel anta at det er mixet inn bouvier i laeknoisen ut fra hva jeg har forstått.

Da man ikke har brydd seg nevneverdig om utseendet på bruksmallene, har de ivaretatt mer av det

opprinnelige eksteriøret til rasen fra "tidenes morgen".

Også gamle bilder av schäferen fra før Hitlers tid, har stor likhet med dagens bruksmaller og fortidens maller, og viser det nære slektskapet disse rasene imellom på 1800-tallet.

Så hvordan kan du kalle det bruks-varianten av malinois "ihjelavlet" ?

Og hva er det som er egentlig er ihjelavlet om du ser litt på historien ?

Den "nye typen" belger eller den som fremdeles ser ut som den opprinnelige ?

Og hva var belgerne brukt til på den tiden ?

Man hadde ikke hunder til "pynt" den gang, de hadde en funksjon på gården eller som vakthund.

Litt dårlig tid til å svare, man skal prøve å få frem det jeg mener.

Som sagt, det JEG reagerer på er at langhårsbelgeren blir betegnet som en dårligere og mindre rasetypisk belger enn mallen. I følge dagens rasestandar så er ikke alle maller særlig lik en belger? Hvis man ikke har en rasestandar hva er da poenget med å kalle det en rase. Da blir det litt som alaska huskyen, man avler bare på formålet og bryr oss ikke om hva som ligger lengre bak. Ja, Laekenoisen har bouvier i seg, men det var fordi rasen var plaget av sykdom og var for liten til å overleve uten innblanding slik jeg har blitt forklart. Men slik jeg ser det er ikke de store bouvierlignende laekenoisene særlig bra belgere liksom... Hvis det ikke ser ut som en belger og ikke oppfører seg som en belger og i tilegg er iblandet andre ting, så er det ikke en belger...

I tilegg så kan jeg ikke for mitt bare liv se at en belger som - iflg enkelte av eierene - må jobbe i flere timer hver dag for å være til å ha i hus, må ligge i bur pga høye drifter etc etc er en såpass mye bedre belger enn feks min belger. Bortsett fra den manglende skuddfastheten( som helt ærlig ikke virker sååå utbredt blandt svartingen som folk ser ut til å tro og heller ikke stikker særlig dypt hos Loke) og at han sleit noen år med ryggen, er det ingenting som ville stoppet Loke fra å gjøre det veldig bra i de fleste hundesporter slik jeg (og andre erfarne) ser han. Gjenstandsintressen er på topp : han misser ikke den minste gjenstand i feltsøk og han misser aldri en pinne i sporet. Han løper gladelig ut til fig, faktisk måtte vi slutte å trene rundering fordi han var for eksplosiv for ryggen sin. Han er den eneste hunden jeg har hatt som jeg har mått gi en egen komando på at nå får du pokker ikke trene uansett hvor mye du maser. Han kunne trent døgnet rundt hvis jeg gadd, og en liten kvist er mer enn bra nok belønning, tusen takk.. Så lenge det ikke er for varmt selvfølgelig :lol:

Holder ikke dette for de aller aller fleste bruksintresserte? MÅ de være så innmari ekstreme som enkelte malleeiere omtrent skryter av for å være en bra belger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som forsvarer disse bruksmallene som nærmest ikke er til å ha i hus? Altså de som faller innunder kategorien notoriske makuleringsmaskiner, de som må ligge i bur store deler av døgnet for at de ikke skal være en fare for seg selv og sine omgivelser og de som MÅ trenes mange timer for dagen for å kunne fungere normalt. Jeg vet ikke om så veldig mange som prisgir slike hunder, jeg da. Enten det er snakk om malle eller en annen rase for den saks skyld.

Jeg synes det blir litt sneversynt å mene at; enten så liker man den gjengse (langhårs) belgeren, slik som den ER nå, eller så digger man bruksbelgeren - og da de individene som i grunnen ligger alt for høyt i drift. Det er i hvert fall slik man har lett for å fremstille det, utifra det jeg leser i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som forsvarer disse bruksmallene som nærmest ikke er til å ha i hus? Altså de som faller innunder kategorien notoriske makuleringsmaskiner, de som må ligge i bur store deler av døgnet for at de ikke skal være en fare for seg selv og sine omgivelser og de som MÅ trenes mange timer for dagen for å kunne fungere normalt. Jeg vet ikke om så veldig mange som prisgir slike hunder, jeg da. Enten det er snakk om malle eller en annen rase for den saks skyld.

Jeg synes det blir litt sneversynt å mene at; enten så liker man den gjengse (langhårs) belgeren, slik som den ER nå, eller så digger man bruksbelgeren - og da de individene som i grunnen ligger alt for høyt i drift. Det er i hvert fall slik man har lett for å fremstille det, utifra det jeg leser i denne tråden.

Helt ærlig så er de mallene jeg har møtt som gjør det virkelig bra rolige sindige hunder. Den som har liggi på topp de siste årene i bruks (ikke IPO) blir iflg eier bare trent en til to ganger i uka, resten av tiden er hun familie og turhund. Trivelig og fornuftig hund, en slik malle kunne faktisk jeg tenkt meg. Men jeg møter stadig eiere av bruksmaller som "skryter" av hvor ekstrem bikkja dems er og at de er livsfarlige i andres hender. Og de har selvfølgelig de beste bikkjene må vite... Mulig det bare er merkelig skryt, men det er noe i blikket og oppførselen til enkelte av de hundene som jeg rett og slett ikke liker... En hund som sitter og klaprer med tennene og er i stiv i blikket når den ligger i bilen - uten noen egentlig grunn - slår meg som unaturlig høyt stresset..

Edit: til info, jeg gir beng i utstillinger selv om jeg mener at en rasehund bør se ut som rasen sin.. Eneste grunnen til at Loke ble stilt til Nuch er at han fikk storcert og cacib på første utstilling hvor vi egentlig håpet på en blåslufse. Kunne ikke gi oss da liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv tror jeg at jeg kan jeg se om det er gode hunder mentalt og eksteriørt etter de årene jeg har med erfaring.

Og de gangene jeg har mulighet, f.eks. om det kommer tilbake hunder, så tester jeg de.

Så de som har noe på test eller utstilling å gjøre blir tatt frem, men en skal være klar over at genene forandres ikke om hunden er testet eller ei.

Dette hører jeg innimellom noen oppdrettere si, spesielt de som har holdt på med rasen i flere år. De kjenner jo sine individer og vet når de har en god hund lenge før den er klar for MH eller andre tester. Dette er en god egenskap som man bare får opparbeidet seg gjennom mange år med hund og med rasen. For oss som ikke har denne erfaringen eller kjenner linjene, er det vanskelig å finne en god hund kun ut fra oppdretters ord. Da er det mye enklere å se restultatene og beskrivelsene svart på hvitt. Da har man i minste noen flere kilder å forholde seg til.

Nangijala - beklager at jeg blander meg inn, og mulig det blir OT, men jeg må bare.

På den ene siden skjønner jeg veldig godt hva du sier - som hardbarka utstillingsmenneske mener jo jeg at jeg kan se mine hunders feil og fortrinn, og forsøke å ta hensyn til dette i mitt avlsarbeid. Ikke finne en hannhund med samme feil som tispa, ikke bruke en tispe om dens feil er for alvorlige, osv.

Men jeg vet også om oppdrettere som overhode ikke klarer å analysere sine egne hunder, verken eksteriørt eller mentalt. Som stadig skylder på valpekjøperne når deres avkom står og trekker seg for dommeren i ringen, som unnskylder det med løpetid og "den alderen". De mener selv at de har selv og avler videre gode familiehunder - mens andre står på sidelinjen og har en helt annen oppfatning. Hvordan vet en valpekjøper hvilken oppdretter den skal stole på?

En oppdretter er alltid subjektiv, og mange valpekjøpere stoler jo på det denne autoriteten sier. Så jeg skjønner også de som ønsker å se tester.

Poenget mitt er rett og slett at en person kan holde på med hund i flere tiår, uten å ha peiling på hva de driver med. Hva skal en gjøre med disse, for at valpekjøperne ikke skal få seg en smell/katta i sekken? For selv om jeg driver med "familiehunder" (hva nå det er, og hvilke raser skal ikke være det?), ønsker vi jo at de skal være stødige i gemyttet og se ut som den rasen de registreres som.

Hva gjør en med bernere som har halen framme ved snutespissen?

Dette er kanskje bare et frustrasjonsutbrudd fra min side, litt lei av å se hjemmesider som skryter av trivelige familiehunder, for deretter å se hunder som trekker seg i ringen. Ikke at det er et utpreget problem i rasen eller at det skjer med så mange individ i løpet av en utstillingsdag, men for den familien som har den ene som trekker seg er det et stort nok problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så er de mallene jeg har møtt som gjør det virkelig bra rolige sindige hunder. Den som har liggi på topp de siste årene i bruks (ikke IPO) blir iflg eier bare trent en til to ganger i uka, resten av tiden er hun familie og turhund.

Jeg kjenner at jeg blir litt nysgjerrig på denne mallen jeg, for såvidt jeg vet finnes det to malletisper i brukstoppen. Den ene er en stor dritthund i følge både eier selv og de som har sett den siden av henne og den andre er i mine øyne en feilregistrert terv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt nysgjerrig på denne mallen jeg, for såvidt jeg vet finnes det to malletisper i brukstoppen. Den ene er en stor dritthund i følge både eier selv og de som har sett den siden av henne og den andre er i mine øyne en feilregistrert terv.

Øh? Og om den så var en feilregistrert terv, så har det hva med saken å gjøre? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt nysgjerrig på denne mallen jeg, for såvidt jeg vet finnes det to malletisper i brukstoppen. Den ene er en stor dritthund i følge både eier selv og de som har sett den siden av henne og den andre er i mine øyne en feilregistrert terv.

Broren til den du referrerer til somn dritthund er vel ganske så sindig og rolig, og også på brukstoppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh? Og om den så var en feilregistrert terv, så har det hva med saken å gjøre? :lol:

Fordi det her var snakk om maller som Annette ville bruke som eksempel på hvilke maller som var de beste brukshundene.

Broren til den du referrerer til somn dritthund er vel ganske sindig og rolig, og også på brukstoppen.

Ikke bland inn mine meninger om denne 'dritthunden', den er omtalt slik av andre enn meg og eieren går jo med konstant ti øyne i nakken og følger med på denne hunden. JEG har aldri sagt at jeg synes den er en dritthund altså.

Og ja, broren er både sindig og rolig - han er en helt ATYPISK malle, den eneste både jeg og mine brukstreningskamerater har sett av det slaget. Vi trener forøvrig med Gere, og kjenner godt til ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det her var snakk om maller som Annette ville bruke som eksempel på hvilke maller som var de beste brukshundene.

Ja, og det er mulig at jeg er skrekkelig kørka, men hva gjør den feilregistert, mener du? Pelsen? Mentaliteten? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det er mulig at jeg er skrekkelig kørka, men hva gjør den feilregistert, mener du? Pelsen? Mentaliteten? :lol:

Det er vel ofte en viss forskjell på en terv og en malle, selv om de er født om hverandre i et kull? Man kan jo ikke bruke en terv som eksempel på en sindig og rolig malle, da det faktisk er forskjell på disse to rasene når det gjelder temperament osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det er mulig at jeg er skrekkelig kørka, men hva gjør den feilregistert, mener du? Pelsen? Mentaliteten? :lol:

Hun mener vel fordi den er litt rikhåret og ser ut som terv født i malle kull. Men foreldrene er maller så er vel da forsåvidt genetisk sett en malle, selv om det sikkert har vært diskutert om den burde regges som terv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ofte en viss forskjell på en terv og en malle, selv om de er født om hverandre i et kull? Man kan jo ikke bruke en terv som eksempel på en sindig og rolig malle, da det faktisk er forskjell på disse to rasene når det gjelder temperament osv?

Tja.. Hvor mye av temperamentet sitter i pelsen da? Jeg har ikke helt troa på at en terv født i mallekull blir fullstendig ubrukelig og nervøs bare fordi at den har lengre pels enn foreldre og søsken, men hva veit vel jeg? Det sies at det er forskjell på groenendael født i tervkull også :lol:

EDIT:

Hun mener vel fordi den er litt rikhåret og ser ut som terv født i malle kull. Men foreldrene er maller så er vel da forsåvidt genetisk sett en malle, selv om det sikkert har vært diskutert om den burde regges som terv.

Nå var det vel ikke akkurat pelslengden som var tema her, selv om det ofte blir sånn i belgerdiskusjoner.. Det var snakk om gode eller dårlige maller, hvor den ene mallen tydeligvis ikke er malle nok..

Men det er jo greit å vite, at jo kortere pels belgeren har, jo bedre er de mentalt.. Da er det jo bare å avle på dårlig pelsa terv og groenendael, og vips, mentaliteten blir så mye bedre med en gang.. Eller no'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...