Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

Det er greit det, jeg henger ikke med deg mer heller.

For å ta den før nevnte Emma, som hadde null på ALT, så er hun en LANGT enklere hund å ha i hus enn hva f.eks den første terven jeg hadde var (og nei, det er på ingen måte noe forsøk på å lage belgerdiskusjon igjen - jeg bruker bikkjer jeg kjenner som eksempler). Han hadde jakt, så han kunne finne på å klype løpende barn. Han hadde forsvar, så han kunne finne på å svare i settinger han følte seg "angrepet". Han hadde kamp i tillegg til jakta, så om han førstes hang fast i noe, så slapp han ikke nødvendigvis bare fordi man sa det - og ja, han var dårlig oppdratt! Ingen tvil om det. Han hadde mot, så han turte å mene noe - en dårlig kombinasjon med høyt forsvar og dårlig oppdragelse, ikke sant?

Emma hadde passet hos denne gamle dama som tusler tur i parken MYE bedre enn tervhannen hadde gjort - det er rein skjær logikk, eller?

At enkelte hunder kan være krevende selv fra utstillingslinjer, er det vel ingen som har nekta på? Ei heller at en hund med drifter kan være enkel å ha i hus. Men hele grunnlaget for å hevde at brukslinjer er noe MER å jobbe med fordi de har større kapasitet faller litt bort om dere nå skal begynne å si at en golden tispe er like krevende å oppdra og å holde fornøyd i hverdagen som en schäfer hanne fra brukslinjer. For da er det ett fett hvor du kjøper arbeidshunden din hen da?

Jeg prøver en gang til.. :D Det er ikke driftene i hunden som avgjør om den er vanskelig å dressere i hverdagen, men tersklene på driftene. Min 3 år gamle tispe jakter ikke barn, klyper ikke løpende barn eller har andre "greier" som gjør at hun er noen komplisert hund. Men hun har alikevel masse drifter, en helt rå jaktlyst når jeg tar det frem og setter henne i arbeid. Den hunden du beskriver har så lave terkler på jakt at de slår ut i situasjoner hvor det ikke er ønskelig... Min tispe er et fyrverkeri når jeg trener henne hun gir alt når jeg setter henne i arbeid. Men hjemme tussler hun løs rundt som en gårdshund og frem til vi gjerda inn eiendommen i fjor gikk hun løs uten å gå uten for hagen uten egentlig å lære det annet enn å følge med på husets andre hunder da hun vokste opp. Hun er blitt brukt som leke kompis til venners barn, selv om hun ikke er oppvokst med barn rundt seg er hun dønn stødig. I sommer brukte en kompis sin 1 år gamle sønn henne som gå stol og hun stor koste seg med oppgaven, selv om han lugget henne en del når han falt. Han matet henne med grå stein, hun tok i mot å spytte den ut når han bøyde seg for å hente neste stein. Hun er med å sparker fortball med tante ungene mine, og selv om det kan gå noen baller går det aldri klær eller barn. Hun er rett og slett en enkel hund som jeg aldri har trengt å lære å være rolig i hus eller bruke noe tid på hverdags lydighet på. Men alikevel har hun gått en virkelig bra FA og er en brukshund jeg kan bruke til alt og komme så langt som jeg bare vil med.

Noen sier sikkert nå at en hund motbeviser ikke dette og at hun er en sjelden brukshund...men greia er den at hennes linjer er jevnt over på denne måten. Den andre linja jeg fører er nok litt mere hund, men de heller er ikke hunder som tenner på barn som løper, biler eller har behov for å ta frem forsvar i hverdagen. Men de er litt tyngre å dressere fordi det er mere kamplyst og dominans i linjene. Så kan en jo også lurer på om hun hadde vært på denne måten om hun ikke hadde vokst opp hos erfarne hundeeiere, men ja jeg tror det...for jeg har egentlig aldri gjort noe for at hun skal bli sånn. Hun ER sånn.

Vi har også hatt 7 hunder fra utstillingslinjer.

Den første ble avlivet fordi den bet et barn.

Den andre var en perfekt familiehund uten drifter...uten noe som helst egentlig.

Den tredje en omplasserings hund som kom til oss fordi en vanlig familie ikke mestret henne og hun hadde utviklet matforsvar og vokting av gjennstander som gjorde at hun ikke fungerte i en vanlig familie.

Hund nr 4 var skarp og hunde aggresiv.

Hund Nr 5 en utrolig driftig hund og en stress hund uten dimensjoner som var en pest og en plage å ha i hus.

Den 6 en trivelig hund med bra drifter, god av og på knapp godt egnet både som familie og brukshund - den hadde et minus og det var revirforsvar.

Den 7'ende var også skarp og hunde aggresiv...

De fleste av disse hundene vil jeg påstå er vanskeligere å ha i hus enn en hund fra brukslinjer fordi det er så mye problemadferd og uballanse i nervekonstitusjonen. De fleste av disse hundene turte vi ikke å ha sammen med familiens barn. Av de hundene vi har i dag er ingen av dem hunde aggressiv, ingen av de har revir forsvar eller rersurrsforsvar ovenfor mennesker, ingen av de har sosiale brister, de har normale terskler for jakt og bytte og en trenger ikke bruke masse tid på å lære av de uønsket adferd.

Edit: la til et par glemte ord i en settning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Jeg fatter ikke at jeg gidder - men here goes, jeg prøver igjen, forhåpentligvis for siste gang, for det slår meg som skrekkelig teit å drive å diskutere om det ER mer i brukshunder eller ikke, når samtlige mentalitetsdiskusjoner pleier å hevde det helt motsatte av hva man konkluderer med her - nemlig hvor ****** vanskelig det er å ha bruksavla hunder om man ikke vil ha hund til noe mer enn en tur og familiehund :D

Tervhannen jeg snakker om, var omplasseringshund, han var vanlig familiehund til han var 14 mnd, da klarte ikke eierene hans å håndtere han mer. Han var for aktiv, og for understimulert, og for uoppdragen. Hvorvidt han ville kløpet løpende barn om han HADDE fått oppdragelse fra han var liten valp av, vites ikke - jeg tviler, ingen av de hundene som har vokst opp her har kløpet - men så har ingen av de ment at det var greit å knurre når jeg børsta de heller..

>snip<

Noen sier sikkert nå at en hund motbeviser ikke dette og at hun er en sjelden brukshund...men greia er den at hennes linjer er jevnt over på denne måten. Den andre linja jeg fører er nok litt mere hund, men de heller er ikke hunder som tenner på barn som løper, biler eller har behov for å ta frem forsvar i hverdagen. Men de er litt tyngre å dressere fordi det er mere kamplyst og dominans i linjene. Så kan en jo også lurer på om hun hadde vært på denne måten om hun ikke hadde vokst opp hos erfarne hundeeiere, men ja jeg tror det...for jeg har egentlig aldri gjort noe for at hun skal bli sånn. Hun ER sånn.

Artig at du bruker den ene linja di til å forklare hvor enkle bruksavla hunder kan være, mens du i en bisetning nevner at den andre linja di er litt tyngre fordi de har mer kamplyst og dominans i linjene. Ville de passa like greit i familien Hvermansen som bare vil ha en tur og familiehund? Glem at du ikke vil selge hunder til sånt, spørsmålet er om du syns at de fra den kamplystne dominante linja di er like perfekte som snille familiehunder som den andre.. Sant det er litt forskjell?

Men for all del - jeg er bare glad at man endelig får bekreftet at bruksavla hunder ikke ER så mye mer heftig og vanskelig å ha i hus enn "våre" utstillingslinjer. Glem alle advarsler om høyt aktivitetsnivå og drifter som gjør de svært kreative på noen late dager liksom.. Da kan vel jeg med min funkissjukdommer fint kjøpe bruksmalle neste gang, uten å bekymre meg for hvor masete og høye når jeg har en dårlig periode på 14 dager.. For det er jo nesten ikke forskjell, sant? Bruksavla hunder er faktisk bedre de, for de er mer stabile og bedre sammensatt..

Og med det så tror jeg at mitt siste ord i denne diskusjonen er sagt.. Enjoy..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at jeg gidder - men here goes, jeg prøver igjen, forhåpentligvis for siste gang, for det slår meg som skrekkelig teit å drive å diskutere om det ER mer i brukshunder eller ikke, når samtlige mentalitetsdiskusjoner pleier å hevde det helt motsatte av hva man konkluderer med her - nemlig hvor ****** vanskelig det er å ha bruksavla hunder om man ikke vil ha hund til noe mer enn en tur og familiehund :D

Tervhannen jeg snakker om, var omplasseringshund, han var vanlig familiehund til han var 14 mnd, da klarte ikke eierene hans å håndtere han mer. Han var for aktiv, og for understimulert, og for uoppdragen. Hvorvidt han ville kløpet løpende barn om han HADDE fått oppdragelse fra han var liten valp av, vites ikke - jeg tviler, ingen av de hundene som har vokst opp her har kløpet - men så har ingen av de ment at det var greit å knurre når jeg børsta de heller..

Artig at du bruker den ene linja di til å forklare hvor enkle bruksavla hunder kan være, mens du i en bisetning nevner at den andre linja di er litt tyngre fordi de har mer kamplyst og dominans i linjene. Ville de passa like greit i familien Hvermansen som bare vil ha en tur og familiehund? Glem at du ikke vil selge hunder til sånt, spørsmålet er om du syns at de fra den kamplystne dominante linja di er like perfekte som snille familiehunder som den andre.. Sant det er litt forskjell?

Men for all del - jeg er bare glad at man endelig får bekreftet at bruksavla hunder ikke ER så mye mer heftig og vanskelig å ha i hus enn "våre" utstillingslinjer. Glem alle advarsler om høyt aktivitetsnivå og drifter som gjør de svært kreative på noen late dager liksom.. Da kan vel jeg med min funkissjukdommer fint kjøpe bruksmalle neste gang, uten å bekymre meg for hvor masete og høye når jeg har en dårlig periode på 14 dager.. For det er jo nesten ikke forskjell, sant? Bruksavla hunder er faktisk bedre de, for de er mer stabile og bedre sammensatt..

Og med det så tror jeg at mitt siste ord i denne diskusjonen er sagt.. Enjoy..

Jeg tror jeg må være litt dum...eller j... dårlig på å forklare for du skjønner i alle fall ikke hva jeg skriver. :P

Jeg har aldri sagt at det ikke er mer i brukshunder ...men tvert i mot...det er mer i brukshunder. De har mere drifter både når det gjelder kamp og jakt. Men i mitt hode er det ikke hvor mye drifter som bor i hunden som avgjør om det er en god eller dårlig familiehund, men hvordan de driftene gir seg utslag i hverdagen. Men jeg tror kanske forskjellen ligger i kjennskap til raser her...en belger har jo rasetypisk mye lavere terskler for å utløse div egenskaper enn hva en schäfer har. Til og med den gjennomsnittlige utstillings avla belger har høyere temprament og lavere terskler enn en Schäferhund fra bruklinjer har. En schäferhund skal være ballansert, ha alle 4 føtter i bakken og være robust. Fordi Schäferhunden har høyere terskler generelt blir den en mere stabil familiehund også i mine øyne.

Det jeg sier om den andre linja som har mere kamp og dominans stemmer. Men at de har mere kamp og dominans gjør dem ikke til dårligere familiehunder, bare litt mere selvstendige. En litt mere selvstendig hundetype er litt vanskeligere å dressere. Men jeg tror alikevel den andre linja mi fint kunne fungert i en vanlig familie om de ikke tok frem og stimulerte driftene i hunden. Grunner er at de er nervesterke, ikke er stress hunder og veldig tilpassningsdyktige. En normal schäferhund koker ikke over om det er lite aktivitet om den ikke vet hva aktivitet er. Vi som jobber aktivt med våre hunder stimulerer dem, leker med dem fra første dag vi får valpen i hus. Det skaper masse forventninger i hundene og øker driftene og kan også skape en del stress. Om man får en bruksvalp på 8 uker i hus og ikke stimulerer den masse på lek og aktivitet skaper man heller ikke disse forventningene i hunden. Som et eksempel kan man jo se på schäferhunder av brukslinjer som blir brukt som blinde og service hunder... disse hundne er fra samme linjer som blir brukt til andre typer bruks. Men fordi det er lagt vekt på ro og ikke stimulert driftene opp i skyene er de ballanserte nok til å utføre slike jobber.

Edit: Jeg sliter forresten selv med en del plager og hundene her har ingen problemer med å takle 14 dager og mere i ro. De springer ikke på veggen av den grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns denne diskusjonen er kjempeinteressant, selv om jeg hverken har filla peiling på noen av rasene, og kun har hatt stor "heftig" hund i et halvt år.

Det jeg sier om den andre linja som har mere kamp og dominans stemmer. Men at de har mere kamp og dominans gjør dem ikke til dårligere familiehunder, bare litt mere selvstendige. En litt mere selvstendig hundetype er litt vanskeligere å dressere. Men jeg tror alikevel den andre linja mi fint kunne fungert i en vanlig familie om de ikke tok frem og stimulerte driftene i hunden. Grunner er at de er nervesterke, ikke er stress hunder og veldig tilpassningsdyktige. En normal schäferhund koker ikke over om det er lite aktivitet om den ikke vet hva aktivitet er. Vi som jobber aktivt med våre hunder stimulerer dem, leker med dem fra første dag vi får valpen i hus. Det skaper masse forventninger i hundene og øker driftene og kan også skape en del stress. Om man får en bruksvalp på 8 uker i hus og ikke stimulerer den masse på lek og aktivitet skaper man heller ikke disse forventningene i hunden. Som et eksempel kan man jo se på schäferhunder av brukslinjer som blir brukt som blinde og service hunder... disse hundne er fra samme linjer som blir brukt til andre typer bruks. Men fordi det er lagt vekt på ro og ikke stimulert driftene opp i skyene er de ballanserte nok til å utføre slike jobber.

Men det jeg lurer på, jeg har uthevet en linje her. Men altså - en normal familiehund, si en barnefamilie da, blir jo lekt med - ungene syns det er kjempegøy å ha sisten med bikkja, den herjes med inne, man kaster ball til øya triller på den. osv. De ser ikke forskjell på stress og glede. Det er hvertfall min erfaring med "gjennomsnitlig-egentlig-ikke-hundeinteressert-familie-som-har-hund-fordi-unga-vil" eller fordi far trenger en turkompis de helgene han ikke jobber overtid, og det er jo SÅ koselig at ungene slipper å komme hjem til tomt hus. Vil ikke en hund med mye drifter - uansett avl - av størrelse schæfer/belger ol. bli feilstimulert og veldig fort for "mye"?

Pardon my ignorance.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, skjønner ikke hvorfor du henger deg sånn opp i dette her med bruksavlede hunder som familie- og turhund. Det er faktisk ingen som har påstått at det er en strålende ide å selge hunder etter brukslinjer, til folk som ikke vil noe mer med hundeholdet sitt annet enn å gå tur liksom. Brukshunder er jo helst for de som vil noe mer, uten at man nødvendigvis tar sikte på NM innen en hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns denne diskusjonen er kjempeinteressant, selv om jeg hverken har filla peiling på noen av rasene, og kun har hatt stor "heftig" hund i et halvt år.

Men det jeg lurer på, jeg har uthevet en linje her. Men altså - en normal familiehund, si en barnefamilie da, blir jo lekt med - ungene syns det er kjempegøy å ha sisten med bikkja, den herjes med inne, man kaster ball til øya triller på den. osv. De ser ikke forskjell på stress og glede. Det er hvertfall min erfaring med "gjennomsnitlig-egentlig-ikke-hundeinteressert-familie-som-har-hund-fordi-unga" eller fordi far trenger en turkompis de helgene han ikke jobber overtid, og det er jo SÅ koselig at ungene slipper å komme hjem til tomt hus. Vil ikke en hund med mye drifter - uansett avl - av størrelse schæfer/belger ol. bli feilstimulert og veldig fort for "mye"?

Pardon my ignorance.

Her tror jeg du treffer spikeren!

På amerikanske forumer leser jeg amerikanske aussie-eiere skrive ting som: "i can never wear out my aussie, we play ball morning and evening for about 30min. and we play frisbee several times a week but he's still whining, stressing and herding the children in the house. Lately he's started nipping at their feet too"

Jeg tror at en hvilken som helst aussie, uansett hvor stødig den er, ville blitt understimulert og "boblet over" hvis den hadde blitt utsatt for det. Man sliter ikke ut en krevende hund med å kaste ball, gå turer i nabolaget med barnevogna osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden har blitt ryddet litt på slutten her. Både innlegg over streken og innlegg i forbindelse med disse er slettet.

Ha i bakhodet at vi ikke er i Debattkjelleren, og diskuter deretter. Fortsetter det med muggen stemning i tråden vil strengere konsekvenser følge.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

------------------

Edit: Tråden har blitt flyttet til Debattkjelleren etter ønske fra flere :) Diskuter i vei, men husk at vanlig folkeskikk gjelder her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk terven 14 mnd gammel, med STORE hull i oppdragelsen - det var det som var grunnen til at han ble omplassert, liksom. Men for all del, ville du solgt kelpie til en 60 år gammel dame som skal ha turhund i parken?

Ikke viste jeg at jeg diskuterte 60år gamle damer. Men selv med Tibetansk Spaniel så hadde ikke jeg solgt dem til en 60år gammel dame som bare gikk tur i parken.

Hva din terv hadde diskuterer jeg heller ikke, jeg ligger fortsatt på generellt plan her.

Det jeg prøvde fortelle:

Dem fleste bruksavlete hunder jeg har hatt i hus har hatt ting i mellom øre. Dem har ikke jaget folk, ikke nappet i barn som løper, dem har ikke gått i bytteforsvar for "enhver" ting (som om fremmede kom å pillet)

Dem har ikke hatt problemer med å takle ferie eller bare tur i perioder. Selv jentene mine må ligge i ro når jeg jobber en nattuke i strekk, dem kløyver ikke huset av den grunn.

Poenget er at en hund som er balansert i toppen vil ikke ha problemer med slike ting. Og DET tror jeg vil være noe man kan oppnå kun ved å mentalteste og ved at hunden viser at den faktisk fungerer i varriert miljø (som f.eks å starte flere konkurranse i forsjellige miljø er).

Og sånn "for the record" ja jeg kjenner eldre damer/menn som har AK som aktiv familliehund. Vel å merke er dem tidligere brukshund/tjenestehund eiere, men det er ikke noe problem for dem. Men selvsagt går dem mer en en tur i parken, og jeg mener nok at ingen hund som jeg noen gang kommer til å selge, uansett rase, kommer til å bli solgt som parkhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, skjønner ikke hvorfor du henger deg sånn opp i dette her med bruksavlede hunder som familie- og turhund. Det er faktisk ingen som har påstått at det er en strålende ide å selge hunder etter brukslinjer, til folk som ikke vil noe mer med hundeholdet sitt annet enn å gå tur liksom. Brukshunder er jo helst for de som vil noe mer, uten at man nødvendigvis tar sikte på NM innen en hundesport.

Emilie, det gjør jeg fordi det plutselig blir hevdet at brukshunder ville fungert helt fint i en gjennomsnittelig hundefamilie.. Og da syns jeg vi skal lese innlegget til Raksha og Anniken&Rotta en gang til:

Men det jeg lurer på, jeg har uthevet en linje her. Men altså - en normal familiehund, si en barnefamilie da, blir jo lekt med - ungene syns det er kjempegøy å ha sisten med bikkja, den herjes med inne, man kaster ball til øya triller på den. osv. De ser ikke forskjell på stress og glede. Det er hvertfall min erfaring med "gjennomsnitlig-egentlig-ikke-hundeinteressert-familie-som-har-hund-fordi-unga-vil" eller fordi far trenger en turkompis de helgene han ikke jobber overtid, og det er jo SÅ koselig at ungene slipper å komme hjem til tomt hus. Vil ikke en hund med mye drifter - uansett avl - av størrelse schæfer/belger ol. bli feilstimulert og veldig fort for "mye"?

Her tror jeg du treffer spikeren!

På amerikanske forumer leser jeg amerikanske aussie-eiere skrive ting som: "i can never wear out my aussie, we play ball morning and evening for about 30min. and we play frisbee several times a week but he's still whining, stressing and herding the children in the house. Lately he's started nipping at their feet too"

Jeg tror at en hvilken som helst aussie, uansett hvor stødig den er, ville blitt understimulert og "boblet over" hvis den hadde blitt utsatt for det. Man sliter ikke ut en krevende hund med å kaste ball, gå turer i nabolaget med barnevogna osv..

Så kanskje vi allikvel er enige om at bruksavla hunder neppe passer så godt inn hos den gjennomsnittelige familiehund-eieren? Selv om det muligens er litt vanskelig å innrømme nå, når man har hevdet at det hadde gått såååå fint fordi de er sååå balanserte i hodene sine?

Ikke viste jeg at jeg diskuterte 60år gamle damer. Men selv med Tibetansk Spaniel så hadde ikke jeg solgt dem til en 60år gammel dame som bare gikk tur i parken.

Men vi kan kanskje være enige om at tibben ville fått langt mindre stressrelatert atferd og overslagshandlinger enn hva en kelpie, belger, schäfer eller aussie ville gjort? Tibben ville tålt parkhund-tilværelsen bedre, ikke sant? Selv om man helst ikke selger valper til sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, det gjør jeg fordi det plutselig blir hevdet at brukshunder ville fungert helt fint i en gjennomsnittelig hundefamilie.. Og da syns jeg vi skal lese innlegget til Raksha og Anniken&Rotta en gang til:

Så kanskje vi allikvel er enige om at bruksavla hunder neppe passer så godt inn hos den gjennomsnittelige familiehund-eieren? Selv om det muligens er litt vanskelig å innrømme nå, når man har hevdet at det hadde gått såååå fint fordi de er sååå balanserte i hodene sine?

Men vi kan kanskje være enige om at tibben ville fått langt mindre stressrelatert atferd og overslagshandlinger enn hva en kelpie, belger, schäfer eller aussie ville gjort? Tibben ville tålt parkhund-tilværelsen bedre, ikke sant? Selv om man helst ikke selger valper til sånt..

Du missforstår meg 2ne. Jeg har sagt flere ganger at jeg ikke ville solgt til familien hvermansen som bare skal ha tur hund, fordi jeg synes ikke at en brukshundrase uansett linjer er fortjent med et sånt liv. Men det er på en måte fult akseptert at familen Hvermansen mestrer en schäfer, rottis, riesen, golden, labrador fra utstillingslinjer, men ikke fra brukslinjer... Og det er det jeg ikke klarer å bli enig i. En schäfer, rottis, riesen, golden, labrador fra utstillingslinjer har stort sett mye jaktlyst m.m. dem også. Disse hundene er ikke noe enklere å dressere enn en fra brukslinjer for ofte har dem i tillegg til en del drifter ofte en dårligere ballansert nervekonstitusjon enn en hund som er avlet etter mentale egenskaper.

Vi kan ta BC som et eksempel. BC er ingen rase som er delt i to...det er en arbeidende rase avlet etter bruksegenskaper. Det er også en rase som i utrolig mange tilfeller alikvel blir solgt som rene familiehunder. Mange viser seg å fungere utmerket som ren familiehund, mens andre ikke gjør det... Og sånn er det med alle brukshund raser uansett om de er avlet etter bruksliner eller utstillingslinjer.

Og det jeg har forsøkt å få frem hele tiden i denne debatten er at konsekvensene kan bli like store, men det kan også gå like bra med en bruksavla hund som en utstillingsavla hund. Og jeg har da ved par annledninger også innrømmet at ordet "gjennomsnittelig" hundeeier ikke kom helt riktig ut. Men det jeg fortsatt mener er at bruksavla hunder fungerer fint som familie hunder og ikke har noen større grunn en utstillingavla hunder til å løpe rundt og nappe barn, jakte barn osv.

Det ble fremstilit i denne debatten flere ganger at brukslinje hunder var ekstreme og kun for spesielt interesserte og det var det jeg ikke var enig i. (bortsett fra kanskje en god del maller) Normale mennesker som er litt over gennomsnittet aktiv med hundene sine klarer like fint av en bruksavla hund fra en bruksrase som en utstillingsavla. Det jeg mener er - at om en helt vanlig hundeeier klarer å få til en velfungerende hund av hunder fra utstillingslinjer av feks rasene schäfer, rottis, labrador, terv så ville akurat de samme menneskene også helt fint fiksa en fra brukslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, det gjør jeg fordi det plutselig blir hevdet at brukshunder ville fungert helt fint i en gjennomsnittelig hundefamilie.. Og da syns jeg vi skal lese innlegget til Raksha og Anniken&Rotta en gang til:

Og siden det kanskje er uenighet om hva en gjennomsnittelig hundefamilie er her i denne tråden, så kan det jo kanskje også hende at det har oppstått misforståelser? For jeg er i hvert fall av den oppfatning at når det var snakk om å selge brukshund til en gjennomsnittsfamilie, så var det helst ment i den retning at denne familie hadde gjennomsnittelig hundekunnskaper inne. Ikke at interessen for å jobbe med hunden var sånn eksempelvis ikke-eksisterende. For det har vel blitt konstatert gang på gang, man bør helst ikke selge brukshunder (uansett linjer) til noen som ikke har særlige interesser i å jobbe med hunden.

Ja, forresten. Jeg postet innlegget mitt før jeg hadde lest Anniken og Raksha sine bidrag.

Så kanskje vi allikvel er enige om at bruksavla hunder neppe passer så godt inn hos den gjennomsnittelige familiehund-eieren? Selv om det muligens er litt vanskelig å innrømme nå, når man har hevdet at det hadde gått såååå fint fordi de er sååå balanserte i hodene sine?

Det kommer igjen an på hva man definerer som gjennomsnittsfamilien det. Og det er tydelig at flere her har forskjellig oppfating av denne. Men faktisk ja, jeg tror nok en bruksavlet hund kunne klart seg i et hjem med bare "tur og kos", men som Cathrine er inne på - den hadde fortjent bedre.

Det ble fremstilit i denne debatten flere ganger at brukslinje hunder var ekstreme og kun for spesielt interesserte og det var det jeg ikke var enig i. (bortsett fra kanskje en god del maller) Normale mennesker som er litt over gennomsnittet aktivt med hundene sine klarer like fint av en bruksavla hund fra en bruksrase som en utstillingsavla. Det jeg mener er - at om en helt vanlig hundeeier klarer å få til en velfungerende hund av hunder fra utstillingslinjer av feks rasene schäfer, rottis, labrador, terv så ville akurat de samme menneskene også helt fint fiksa en fra brukslinjer.

Nettopp! Veldig enig her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart jeg har misforstått. Jeg forklarte ikke veldig tidlig hva jeg la i en gjennomsnittelig hundefamilie heller. Så dumt av meg..

Men jeg skrev vel at vi også hadde forskjellig oppfattning av hva en gjennomsnittelig hundefamilie er og legger forskjellige ting i det. Men min oppfattning var vist ikke riktig...

Edit:

Spørsmålet er jo hva man tar gjennomsnittet av... gjennomsnittet av eiere av brukshundraser eller gjennomsnittet av en eier på en liten selskapshund rase. Men i og med at denne tråden endte opp med å handle om brukshundraser tok jeg utganspunkt i det. Og en gjennomsnittseier på brukshundraser som feks rottis, riesen, dober, schäfer, belger osv mestrer sine hunder. De som ikke mestrer havner ofte til omplassering eller blir avlivet og det er de eierne som i mine øyne er under gjennomsnittet. I mine øyne er feks en dober, rottis og riesen mye vanskeligere hunder å mestre enn en normal schäfer fra brukslinjer Det fordi de er mindre førbare og mere selvstendige så om disse kan fungere i vanlige familier så skjønner jeg ikke hvorfor en hund fra brukslinjer ikke skal kunne mestre det...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige jeg. Alle kull bør testes, brukshunder er ikke noe for hvermansen og en god brukshund skal være balansert. Det JEG blir sur av er når langhårsbelgeren blir betegnet som en dårligere hund enn den - etter min mening - ihjel avlede og altfor ekstreme bruksmallen. Tror vi prater mye med forskjellige utgangspunkt. I min rase er et uoppdragent individ med drifter direkte farlig. Uansett linjer. Belgeren har lavere terskler for det meste- som XO var inne på - enn schäferen. Det er jeg den første til å innrømme, men jeg liker de sånn. I tillegg er de hundeverdenens største oppurtinister etter min erfaring. Med en riktig oppdragelse og et fornuftig utløp for driftene kan det godt være mulig at loke ville vært en engel selv som unghund, men det blir bare spekulasjoner så lenge han hadde såpass god erfaring i å være drittbikkje og å slenge med tenna hver gang han følte verden var urettferdig når jeg fikk han. Jeg har aldri sett en schäfer oppføre seg sånn, men jeg har hørt om flere belger hannhunder i pubertet være sånn. Fra forskjellige linjer. Men de har sjelden levd særlig lenge desverre.-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett en schäfer oppføre seg sånn, men jeg har hørt om flere belger hannhunder i pubertet være sånn. Fra forskjellige linjer. Men de har sjelden levd særlig lenge desverre.-

Joda - visst finnes det ikke schäfere, dobermann og rottweilere som også kan oppføre seg sånn i puperteten - og siden også for den saks skyld. Fikk ett inntrykk av at her skal noen raser "forhærliges" mens andre skal "forkastes". Jeg ville tatt en langhårsbelger any-time lenge før jeg noenganger ville vurdert de andre.

Og det er vel en grunn til at schäferen er på vei ut av tjenestehundverden rundt om både i usa og europa - mens terv og malle er på full fart inn..........

sorry men sant..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - visst finnes det ikke schäfere, dobermann og rottweilere som også kan oppføre seg sånn i puperteten - og siden også for den saks skyld. Fikk ett inntrykk av at her skal noen raser "forhærliges" mens andre skal "forkastes". Jeg ville tatt en langhårsbelger any-time lenge før jeg noenganger ville vurdert de andre.

Og det er vel en grunn til at schäferen er på vei ut av tjenestehundverden rundt om både i usa og europa - mens terv og malle er på full fart inn..........

sorry men sant..... :)

Det er, så vidt meg bekjent, ikke helt korrekt. Schäferhunden er fortsatt den mest brukte tjenestehunden som patrulje hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - visst finnes det ikke schäfere, dobermann og rottweilere som også kan oppføre seg sånn i puperteten - og siden også for den saks skyld. Fikk ett inntrykk av at her skal noen raser "forhærliges" mens andre skal "forkastes". Jeg ville tatt en langhårsbelger any-time lenge før jeg noenganger ville vurdert de andre.

Og det er vel en grunn til at schäferen er på vei ut av tjenestehundverden rundt om både i usa og europa - mens terv og malle er på full fart inn..........

sorry men sant..... :)

Hvor har du det fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - visst finnes det ikke schäfere, dobermann og rottweilere som også kan oppføre seg sånn i puperteten - og siden også for den saks skyld. Fikk ett inntrykk av at her skal noen raser "forhærliges" mens andre skal "forkastes". Jeg ville tatt en langhårsbelger any-time lenge før jeg noenganger ville vurdert de andre.

Og det er vel en grunn til at schäferen er på vei ut av tjenestehundverden rundt om både i usa og europa - mens terv og malle er på full fart inn..........

sorry men sant..... :)

ikke enig. Schäferen er fortsatt den mest brukte tjenestehunden og vil fortsette å være det. De er ikke utpregede enmannshunder slik som belgeren og de gir større rom for feil. Bommer du litt med en schäfer så går det greit å rette opp, men belgeren er ikke alltid like tilgivende.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er, så vidt meg bekjent, ikke helt korrekt. Schäferhunden er fortsatt den mest brukte tjenestehunden som patrulje hunder.

Nå finnes det vel mer schäferen blir brukt til i tjenesteøyemed enn patrulje :)

Og - bare for "the record" Jeg har selv hatt schäfer i flere år og har aldri hatt større problemer enn med dem. Alt fra allergi til nervøsitet. For ikke å snakke om hofter og albuer !

Så man finner det meste i de fleste raser, om det er fra ditt-linjer eller datt-linjer.

Det er, så vidt meg bekjent, ikke helt korrekt. Schäferhunden er fortsatt den mest brukte tjenestehunden som patrulje hunder.

Jeg sa ikke at den ikke var den mest brukte tjenestehunden - jeg sa den er på vei ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - visst finnes det ikke schäfere, dobermann og rottweilere som også kan oppføre seg sånn i puperteten - og siden også for den saks skyld. Fikk ett inntrykk av at her skal noen raser "forhærliges" mens andre skal "forkastes". Jeg ville tatt en langhårsbelger any-time lenge før jeg noenganger ville vurdert de andre.

Og det er vel en grunn til at schäferen er på vei ut av tjenestehundverden rundt om både i usa og europa - mens terv og malle er på full fart inn..........

sorry men sant..... :)

Jeg synes du skal lese alle innleggene en gang til, for du har tydeligvis ikke fått med deg essensen... Jeg har ikke sett en eneste plass noen har skrevet at en rase er bedre enn den andre. Noen forskjeller er påpekt, men ikke i negativ rettning.

jeg husker ikke hvor jeg leste det, men mener at det fortsatt er rundt 90 % schäfer som brukes i tjeneste i Norge, det er kunn på sentrale østlandet det er spesielt mange maller i tjeneste her i landet. Og hovedgrunnen er vel at det her fortsatt er mest bruk for en allround hund som skal brukes til søk, spor, reddning o.l. Men jeg er enig i at mallen er på god vei inn i mange andre land og grunnen er at tjenestehund oppdragene der ofte er mer ekstreme og de derfor ønsker mer ekstreme hunder. Men det nye som er "in" nå er schäfer/malle blandinger. Nedover i eorupa finner en store oppdrettere som avler og selger blandinger mellom malle og schäfer til tjenestebruk verden over. Men Schäfer er fortsatt og vil nok helt sikkert i lang fremtid være verdens største bruks og tjenestehund rase, grunnen er at den passer flere typer mennesker enn de mest ekstremt avla rasene.

Jeg sa ikke at den ikke var den mest brukte tjenestehunden - jeg sa den er på vei ut.

Mest brukt, men på vei ut...?? Om den er mest brukt er det ikke da litt vanskelig å være på vei ut...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest brukt, men på vei ut...?? Om den er mest brukt er det ikke da litt vanskelig å være på vei ut...?

Mest brukte ennå - men kanskje ikke om 5 - 10 år. Den som lever får se :)

uansett - fikk en sånn "burdebatt-forståelse, enten - eller liksom......

Ble litt provosert for det er ingen som sitter på fasiten selv om mange tror de gjør.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest brukte ennå - men kanskje ikke om 5 - 10 år. Den som lever får se :)

uansett - fikk en sånn "burdebatt-forståelse, enten - eller liksom......

Ble litt provosert for det er ingen som sitter på fasiten selv om mange tror de gjør.......

Er de schæferne som er avlet til spesielt dette arbeidet så ille også? Altså bruksschæfere som er så hot for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG blir sur av er når langhårsbelgeren blir betegnet som en dårligere hund enn den - etter min mening - ihjel avlede og altfor ekstreme bruksmallen.

Hva mener du med ihjelavlet? At bruksutgaven av din rase kanskje er for den mer erfarne hundeeier, skal jeg ikke si noe på, den blir på en måte unntaket også. Men jeg skjønner ikke hva du mener med i hjelavlet - den fungerer da utmerket til sitt bruk, og i den situasjonen man skal finne en bruksbelger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hjelavlet som i at mange av de har bevegd seg langt fra rasertandarden både i hva ekstriør og gemytt angår. En belger som ikke ser ut som en belger og i tillegg må trenes mange timer hver dag for å ikke gå i spinn er en dårlig belger. Mulig en bra hund til sitt bruk, men det er jammen meg den rolige pene belgeren helt uten drifter også, uten at jeg ville kalt noen av de bra belgere. En virkelig bra belger er som cane( slik jeg oppfatter han). Han ser ut som en belger, han er årvåken uten å være stresset, han er brukanes og han er balansert. Han kan fint bli både nuch og vinne mye i bruks og allikevel ta livet med knusende ro. Slik skal en belger være etter rasestandaren. Da blir det helt feil å påstå at langhårsbelgeren er dårligere enn mallen så lenge den gjengse malle viker langt mer fra standaren (og passer færre folk) enn langhårsbelgeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...