Har du vokst opp med hund?

[Pion]

Hvilken erfaring/bakgrunn hadde du da du skaffet din første hund?

(og hva gjorde at du ble interessert om du ikke hadde noen?)

Lurer på hvor mange her som på en måte "alltid" har drevet med det, eller ihvertfall hadde erfaring før de ble hundeeiere selv.

Er jo mange som har vokst opp i familie med hund, kjent til hundemiljøer fra de var små nurk osv,

men er sikkert en del er som meg også?

Som aldri har hatt hund, bare drømt og tenkt og til slutt tatt steget inn i hundeverdenen.

Er bare litt nysgjerrig på å høre hvorfor hundefolka her har blitt hundefolk

(ble litt rotete dette, men håper dere skjønner hva jeg mener!)

[SoppenCamilla]

Jeg har vokst opp med schäfere. Mamma hadde en tispe, og morfar hadde en hannhund, så ble et lite kjøkkenoppdrettkull for hundre år siden.

[starlight]

Jeg hadde aldri eid egen hund før jeg kjøpte min egen i 2006. Mamma hadde hatt Puddel og pappa Collie fra før, men ikke etter at jeg ble født. Det siste året før jeg kjøpte hund var jeg krisehjem for omplasseringshunder og hadde 6 forskjellige i hus i kortere og lengre perioder (alt fra valper til eldre hunder og forskjellige raser som husky, flat, BC, settere, og retrievere). Jeg har også hatt mye med hunder å gjøre, passet forskjellige hunder for venner og kjente, gått turer med nabolagets hunder og hatt mye kontakt med mange i stallen

[millis]

Jeg svarte nei jeg.

Hadde ikke hund i familien før jeg var 13?

Men jeg var veldig ofte hos mennesker med hund og naboen min drev med elghundoppdrett.

Dulle valper

Så jeg har hvertfall lånt mange!

[AnnikenK]

Da jeg var et år fikk vi verdens skjønneste og snilleste rottweilertispe i hus. Etter det var det et par Border Terrier tisper i hus. Det har aldri vært noe aktivt hundehold, bare familiehunder. Rottisen ble stilt noen ganger. Hun fikk ganske bra plasseringer også, men vi kuttet ut. Det var så tydelig på henne at hun mistrivdes i ringen.

I voksen alder har jeg tidligere hatt en schäfer og en groenendael. Begge ble trent med tanke på lydighet, men av forskjellige årsaker kom vi aldri til start

[Cloudberry]

Nei, jeg har en søster som er allergisk og en mor som ikke liker dyr generelt, så i mitt barndomshjem var det ikke aktuelt med dyr av noe slag. Jeg gikk imidlertid tur med to nabohunder støtt, en golden retriever og en dvergpuddel. Utover dette hadde jeg svært lite erfaring med hunder før vi fikk vår egen. Det var samboerens evige guttedrøm om hund som var utløsende faktor her i huset. Jeg var jo ikke negativ, men veldig spent og faktisk nervøs før snuppa kom i hus. Læringskurven har vært svært bratt, men jeg angrer ikke et sekund, og nå ser jeg for meg resten av livet med hund

[KristinL]

Har vokst opp med verdens fineste og snilleste Golden retriever *savne* Familien fikk han da jeg var 4 og han ble 15 år.

[M.J]

Nja, ganske. Bestemoren min er(var) hundemenneske og har alltid hatt hund. I fotoalbumene fra moren min var liten er det flere bilder av hunder, enn av familien . I oppveksten var jeg veldig ofte hos besteforeldrene mine og deres hund(rottweiler/schäferhund-mix), så på den måten var jeg ganske godt vant med hund da vi fikk vår egen(Vesla). Moren min(som jeg fortsatt bor sammen med) er jo da selvsagt oppvokst med hund og var godt hundevant, selv om hun hadde vært hundeløs i 18 år før vi fikk Vesla.

[SiriEveline]

Har vokst opp blant fuglehunder! Dvs kleiner munsterlander hjemme og tante hadde vorster og engelsk setter. Så har jo alltid vært veldig glad i hunder og sånn.

Og det siste året før jeg skaffet meg Tinka, så passet jeg familiehunden omtrent 100%. Det eneste jeg ikke gjorde var å fóre ham, men rett og slett fordi det ville mamma gjøre. Så jeg fikk testet meg skikkelig på om jeg var klar for å ha hund. Og da jeg flyttet inn i leilighet for meg selv var det klart. Riktignok etter å ha bestilt valp, og flyttet inn i leiligheten, så merket jeg savnet etter en hund. Var nede hos mamma og pappa (10min å gå) for å gå tur med familiehunden minst annenhver dag!

Men dette er jo første gangen jeg har ansvaret alene. Og også første gangen noen i min familie har tispe! Så dette blir spennende!

[Nowisclee]

Jeg har alltid likt hunder, og spurt om jeg kunne få klappe dem og sånn, men var først en dag i mitt 9ende eller 10ende år, da jeg spurte om å få klappe en hund en gutt på min egen alder gikk tur med, at jeg begynte å 'holde på' med hund. Han slet litt med å holde dyret(som var en mellomschnauzerhann), så jeg hjalp ham hjem til eierne med bikkja, og spurte så om jeg også kunne få gå tur med Aramis, som hunden het. Det fikk jeg lov til, og dermed var det i gang.

Jeg gikk tur med Aramis, med Laika(blanding av beagle og buhund), med den andre Laika'en(bc-mix), med Brutus(japansk rottehund eller noe? Liten sak), med Doffen(am cocker spaniel) og noen andre hunder også.

Så flyttet vi til Lillehammer, og der gikk jeg tur med Donn og Jekk(to helsvarte pointere med bittelitt hvitt i brystet).

Deretter flyttet vi til Hamar, og jeg gikk tur med Frida(strih.vorstehertispe), LilleFrida(GS-tispe), Birk(IS-hann), Birk(bichon frise-hann), Ikos(svart labbehann), Mika(finsk spets-hann), Frida(flatcoattispe-valp), Pluto(ES-hann), en blandingstispe jeg ikke husker navnet på, en rottweilertispe og en DP-tispevalp jeg ikke husker navnene på, og iblant en Berner Sennen med HD, så bare roolige turer.

Så flyttet jeg til Aurland, der var det kun schæferblandings-tispa til ene lærern jeg lånte i gymtimer og sånn når vi ikke hadde noe fast opplegg. Deretter Haugesund der det kun var goldentispa til sjefene som lunta rundt på tunet.

Så Stokke, ingen hunder, deretter Andebu, med cockertispa til venninna jeg bodde hos, og aussiehannen til husvertene, men han ble avlivet da han ble ubegrunnet aggressiv på forskjellige folk, forskjellige ganger. Så fikk jeg dober-tispe på prøve, det funka ikke, deretter en schæfertispe som fungerte kjempefint, men det ble ombestemt siden husvertene gjerne ville ha henne(vi hadde henne bare for at husvertene skulle få se om valpen hennes på 10 mnd funka hos dem).

Så flytta jeg hjem til Hamar, og deretter fikk jeg Roya. Som er akkurat den hunden jeg ville ha, synes jeg nå. Hadde jeg visst hvordan hun var på forhånd, hadde jeg kanskje ikke valgt henne, men man tilpasser seg hverandre, ikke sant? Og så er det en til på vei, da.

[Renate A]

Oppvokst med Welsh Corgier hjemme, de ble brukt som utstilling og familiehunder.

Ellers i familien så har det alltid vært mye hund, tanten min har alltid hatt Labradorer som ble brukt i jakt, Bestefaren min har hatt Lapphund, en annen tante har hatt Collier, ei "fille tante" har hatt Schafere og Rottiser og nermeste nabo med Amerikanske Cocker Spaniels.

Nok hunder rundt meg i oppveksten iallefall

[Iago]

Alltid vært elghund her. Så jeg har oppvokst med hund. Vært med på utstillinger og sovnet i den gode pelsen.

Jeg har alltid likt hunder, og etterhvert ble jeg interessert i hundesport og ønsket meg en hund til å konkurrere

med.

[Peers]

Jeg har ikke vokst opp med hund, og kjente egentlig få med hund under oppveksten. Ergo jeg aner ikke hvor hundeinteressen kom fra Likevel har den alltid vært der, og jeg har mast om hund så lenge jeg kan huske. Jeg fikk min første (Orry) til konfirmasjonen min; endelig skjønte foreldrene mine at jeg ikke kom til å gi meg med maset mitt...

Hundeinteressen har bare blitt større og større etter det, samtidig som ambisjonene har vokst. Orry har vært prøvekaninen min med hundehold, Norma er forhåpentligvis den jeg skal klare å satse litt med

[Ricco]

Ja. Jeg ble vel nesten født oppi hundesenga. Mine foreldre hadde Schäfer så lenge eg bodde heime, og ei stund etter det og.

[Guest Christine]

Nei, det har jeg ikke.

Begynte å gå tur med ei tispe når jeg var ca 8 år, og ble da veldig interessert i hund generelt. Først når jeg ble 10 år så skaffet familien seg hund.

[turbogutten]

Vel ja jeg vil si det selv om vi ikke hadde det når jeg ble født. Mamma er vokst opp med grand danois, tante og onkel har alltid hatt greyhound og whippet, senere har onkel hatt briard. Stekusinen min har alltid hatt hund og disse har jeg gått tur med siden jeg var 4 år, eller gikk med dachsen da. Hun har også hatt diverse blandinger og begynte etterhvert med oppdrett på silky terrier som hun fortsatt driver med. og når kusinen min flyttet hjemmefra ble det dalmatiner, silky terrier og whippet hos hun. Har alltid mast om hund og alltid hatt de rundt meg i oppveksten, har også alltid hatt dalmatinere rundt meg hos noen gode venner av familien. Passet en basenji tispe i perioder før jeg fikk Turbo som 14 åring av broren min. Grunnen for at jeg ikke fikk hund tideligere var at søsteren min var ekstremt allergisk mot alle dyr når hun var liten men så prøvde vi med utekaniner og det var akkurat som at hun vokste det av seg

[Sju]

Bestemor hadde en schäfer da jeg ble født og i to år etterpå (han husker jeg jo ikke...), mamma adopterte en blanding (som jeg heller ikke husker) da jeg var 3-4, men han hadde vi bare et halvt års tid, siden det viste seg at han visst ikke gikk så godt i lag med barn likevel... Da jeg var fem adopterte mamma en irsk setter som vi hadde i tre år før vi måtte la ham slippe, og sommeren etter at jeg fylte 13 kjøpte mamma goldenvalp... Så jeg svarte ja jeg Ikke vokst opp så mye med hund som mange andre, men vokst opp med hund har jeg!

[Marthe]

Jeg fikk min første hund når jeg var 11 år, så jeg har ikke vokst opp med hund Jeg begynte vel å mase om å få hund da jeg var 5 år. Hadde masse kaniner, fulgler og marsvin frem til jeg fikk ønsket mitt igjennom da jeg var 11 år.

Fikk ei border collie/australsk kelpie tispe, som var veldig krevende. Henne ble det derfor mye trening og kursing med, noe som gjorde at jeg ble bitt av basillen Har de siste 7 årene (tiden går fort ) jobbet med hund, noe jeg har lært utrolig masse av

[ingerlise]

Vi hade hun i pærioder når jeg vokste opp. Men jeg hade vært uten hund helt eller delvis i ca 10 år før jeg kjøpe meg hund på 20 årsdagen min. Å Nå kan jeg ikke se et liv uten

[Papillon]

Tja.. Ikke sånn egentlig. Vi hadde en irsksetterblanding i noen år, når jeg begynte i 1 klasse, men hun ble tydligvis for mye.. Så en dag da jeg hadde kommet hjem fra skolen var hun ikke der. Var kjempelei meg flere år etter det..

Men både onkelen min og fetteren min hadde hunder (toller og labrador) så jeg gikk MASSE tur med de. Begge hundene hundene døde i år..

[Maria]

Chessea er min første hund og eies sammen med min mamma og søster. Jeg fikk henne da jeg var 15, så nei, jeg vil ikke si jeg har vokst opp med hund. Familien (dvs. alle untatt meg, som alltid har vært gæær'n etter hunder) ønsket seg aldri hund heller, men hund ble det og det kommer det til å fortsette å være.

[Kristiin]

kan trykt si det ja. Pappa fikk sin første hund da han var 14, og etter det var det ikke en dag uten minst en hund i huset

Jeg har vokse opp med 2 hunder. Den første hunden, Mike satt bokstavligtalt å venta på meg på sykehuset da jeg ble født. Han var vel 2-3år da, også kom zorba da Mike var rundt 7år .. Mike ble 15 herlige år! Og zorba er neste 9 nå

[Shilamon]

Første jakthunden kom i hus i 1984, jeg i 1986. Så kan trygt si at jeg bokstavelig talt har vokst opp med hund.

[SiriEveline]

Første jakthunden kom i hus i 1984, jeg i 1986. Så kan trygt si at jeg bokstavelig talt har vokst opp med hund.

Jeg kom også inn i et liv med en to år gammel jakthund. Helt til jeg ble gammel nok til å forstå at mennesker og hunder ikke er i samme familie, trodde jeg vi var brødre! Uff savner det dyret, det ble et spesielt forhold mellom oss, kanskje fordi han følte han måtte passe på meg.

[Toril]

Ja.Hele livet unntatt de fem første årene.Er (hjølpeåtrøste)femti nå så det har blitt noen år.Tre herlige mixdyr og to harehunder.Mine egne har vært collie,schafer og berner sennen.