Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter ville du hatt?


Lola Pagola

Hvilken type foretrekker du?  

114 stemmer

  1. 1. 1

    • gordon
      42
    • engelsk
      25
    • Irsk
      47


Recommended Posts

Ok... dette er egentlig et kjempeteit topic/avstemning, MEN, jeg lurer på hva folk foretrekker av gordon, irsk og engelsk setter, basert utelukkende på eksteriør.

Mitt inntrykk er at de fleste foretrekker irsk, så da lurer jeg på om det er sånn da.

Så, sett at rasen var alt du kunne ønske deg av en hund, passet deg perfekt. Tre hunder i forskjellig innpakning bare, alt som gjenstår er å velge farge/kroppsbygning (i den grad det er forskjell) . Hvilken velger du?

(har så lyst til å prøve ut poll og :) )

englishsetter_pdw.jpg

english-setter-0002.jpg

Red%20-%20Irish%20Setter001full.jpg

irish_setter_PHOTOSHOT_333x200.jpg

Orrvilas_enska_w800px.jpg

GORDON_SETTER.jpg

Jeg har iallefall en stor forkjærlighet for gordon setteren. Men er det bare meg, eller er de blitt litt små og spinkle den senere tiden? Utrolig mange gordon her, og synes alle er så små? Har hatt en i hus, og han var stor, kraftig og med mer hengelepper enn de jeg ser flest av. Foretrekker nå litt store hunder jeg da, så da foretrakk jeg jo ham og. Fikk høre at han var av den gamle skotske sorten, så da har kanskje utviklingen gått til mindre hunder da eller? (omplasseringshund, så vet ikke så mye om han)

four.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Ja var litt dumme bilder egentlig, så bare kvikt rundt. Link gjerne til bedre bilder jeg kan legge inn :)

Men la likevel ikke til de ekstremt stylede hundene heller da, de som ser ut som forvokste amerikanske spaniels. Fant ikke noe bra bilde av den engelske, men de to andre synes jeg egentlig bildene var helt ok. Gordonen ligner veldig på den jeg hadde. (og er også slik jeg mener de skal se ut da.. he he )

Malinck, det er gordon som skal være den største, iallefall var det slik før, den største, tyngste og dermed langsommere. Men det kan godt være avlen har tatt en helt annen retning, virker litt sånn. Hundebøkene jeg leste før begynner jo å dra på årene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse synes jeg desidert gordon setteren er vakrest. Har veldig lite peiling på disse rasene, men jeg har fått inntrykk av at gordon er mye mindre enn de andre to? Trodde de skulle være det.

Nei, de er slett ikke mindre enn de andre. Det er forskjellige linjer som gir de forskjellige størrelsene, og noen linjer er mer eller mindre "kjent" for størrelsen, eller mangel på sådan, dette gjelder i alle fall gordon og irsk, med engelsk vet jeg ikke.

Jeg vil tro at en ES som er jaktavlet er mindre enn de to andre uansett hvilken type de andre er? :) Liker IS jeg, men det er sikkert pg. at jeg liker de best ellers også :)

Jeg syns ikke ES er spesielt små?

Haha, nå har vi tre meninger her; du mener ES er minst, Malinck mener gordon, og jeg har mest tro på en liten nett IS, av de norske (???) linjene, er den minste varianten. Spørs om det ikke varierer så mye at alle rasene overlapper hverandre mer eller mindre, alt etter som hvilke linjer det er snakk om?

Selvfølgelig stemte jeg irsk, og det ville jeg gjort uansett hva som lå til grunn for pollen. ;)

Edit: sorry, kalte Malinck for Katja-Kai.. mopseeier uansett.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at irsk er den minste typen, lettere og smalere. Så kommer engelsk setter som igjen er litt tyngre og høyere, og gordon setteren som er størst og "tyngst".

Det er nå slik jeg har fått det med meg iallefall, og det som står i bøkene jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lærte jeg noe nytt idag også :) Har bare sett to gordon i levende live da, ei bittelita tispe og en hannhund av det jeg trodde var normal størrelse, men han var vel liten han også da.

Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette illustrerte litt da, dog er irsken høyere her.

Men det er iallefall slik mitt inntrykk er, at irsk er litt mer elegant, og gordon kanskje litt mer bompetibomp :) (dog også veldig elegant, men på en annen måte? litt dårlig forklart men) Bredere skalle, bredere i det hele tatt.

breed_irish_setter.jpg

Det var jo supre bilder på forskjellen mellom de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Hvor gjemmer du deg? Her jeg bor er det drøssevis med settere! :) Men har du sett andre settere, siden du mener disse to var så små? Jeg mener, noe må du jo sammenligne med for å kunne si de var små?

Hehe, ja det kan du jo lure på ;)

Nei, vet ikke jeg, vi vanker ikke så mye med jaktfolk, og synes ellers det er lite settere å se her i bynære strøk. Har bare sett en eneste irsk setter, som kom løpende nedover gata her vi bor. Vettskremt stakkar dyret, sky så det holdt, så jeg fikk ikke tak i den. Ellers har jeg møtt mange ES (hvorav bare to av disse var vennlige og veloppdragne, ikke aggressive og herjete, men det er nå en annen sak).

Men som sagt, jeg kjenner veldig lite til disse, så det kan godt være at denne ene lille tispa (som eieren også sa var uvanlig lita) har gitt meg det inntrykket. Hadde kanskje vært noe annet om jeg så individer av forskjellig rase samtidig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var egentlig det altså :)

Irsk, irsk rød og hvit, gordon og engelsk på ett bilde. Den røde irske var veldig høy da. Men er det egentlig forskjell på vanlig rød og rød og hvit? Sånn bortsett fra fargene? Men det forrige bildet var egentlig mye bedre da, for å se forskjellene.

four.jpg

Okei, her er den røde irske en utstillingsvariant i alle fall. Aner ikke med de andre rasene, men show-IS er større enn vanlig IS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det visste jeg ikke. Men den så litt stylet ut også, og jeg synes den var lite pen rett og slett.

Vet heller ikke med de andre, men synes de ser ganske "vanlige" ut jeg (men irsk rød og hvit har jeg aldri sett i levende live da).

Hvis den gordonen er utstillingsvariant, så var det kanskje det jeg hadde da, selv om det er vanskelig å se utifra bildet så ligner den typemessig (slik som det første bildet av gordon i førsteinnlegget).

Ha ha skulle søke etter et bedre gordon bilde "gordon dog" skrev jeg inn, og da kom dette opp

img_470cb6c5b2d44.jpg

dette var hunde jeg passet da, søteste søten... glemte at det lå på nett :)'' (fra tiden da lolcatz var inn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ser ut som om det er VELDIG forskjell på typene innen rasen også. Jeg har aldri før sett en så kraftig og 'klumpete' GS som den på bildet til Lola sammen med IS'en. I mine øyne(og erfaring) er IS den fineste, litt kraftigere bygget, pen og muskuløs, men likevel slank og fin og edel, dernest kommer GS'en i mine øyne, liten og nett, edel og pen, men dog noe mer hengelepper enn IS og ofte litt skranglete, og deretter kommer ES'en, mere skranglete og hengslete, ikke så pen, og mest hengelepper(som jeg ikke liker), pluss at jeg ikke er så glad i så mye hvitt på 'langhårede' hunder, da de ser mye mer skranglete ut fordi man ikke ser avskygningene av musklene.

Men, dette er mine erfaringer, av det jeg har sett av settere fra før.(nå begynner det jo å bli litt her på pensjonatet da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten ønsket jeg meg gordon setter, for den var så fin i fargene.

Og jeg synes fremdeles den er fin i fargene, og jeg liker den best av setterene.

Jeg hadde gleden av å være ringsekretær i en setterring for en håndfull år siden, og da var dommer lei seg for at gordon var blitt så lett og liten. Det var ikke slik de skulle være. Så det meste ble sendt ut som raseutypisk eller dårlige raserepresentanter. De var for lette.

Dessuten manglet mye anatomi, og de var ikke bygget for å kunne jobbe fjorten dager på fjellet, mente dommeren. Så mulig hele rasen sliter avlsmessig?

Eller at de var veldig, veldig dårlig i akkurat den delen av landet som den utstillingen var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...