Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt, teit å himla irriterende?????

Eller finnes det andre som også syns at julen er teit... å ikke handler om det det skal lenger?

Skrevet

Hva er det skal handle om da?

For min del så handler julen om akkruat det samme den alltid har gjort. Familie, trivelig høytid, kvalitetstid med venner og familie, spillekvelder og god mat :)

Syns ikke den har tapt seg med årene.

Skrevet

Jeg synes ikke jul er oppskrytt eller teit i seg selv, men det er forhåpningene om den perfekte jula jeg rister på hodet av. Kommer fra en vanlig dysfunkjonell familie der julaften alltid endte med at noen spiste på kjøkkenet, noen i stua og noen på soverom. Så den perfekte jula eksisterer ikke, men jeg synes det er gøy å shoppe gaver (men jeg begynner i januar og avslutter senest i september) liker å pynte med lys og engler, og elsker at man kan fråtse i god mat (og godis...) i en uke. Jeg kan jobbe, ha fri eller reise bort i jula med samme sinn, det er stemningen jeg lager for meg selv som er viktig.

Skrevet

Selvom det er kjøpshysteri og marsipan fra oktober, så klarer hvertfall JEG å sette pris på de rolige dagene sammen med familien i en høytid :) Man trenger ikke være fanatiker for å komme seg gjennom jula og trives med det.

Skrevet

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Skrevet

Jula for meg er fri, slappe av og spise digg mat, og det sier jeg ikke nei takk til :). (særlig ikke friii)

Har ikke noe hellig forhold til jula, så for min del kan den vel ikke bli ødelagt heller. Shoppingsentere og julenisser unngår jeg så godt jeg kan ;)

Gidder ikke irritere meg over marsipan i butikkene i oktober, dæggern, drakk julebrus i starten av november jeg, det er jo så godt ;)

Er vel heller ikke så begeistra for kjøpekjøpementaliteten, men jeg synes nå jeg ser den overalt hele året, egentlig...

Julemusikk på full guffe i alle butikkene, derimot, kan jeg spare meg for, hehe.

Men jeg liker egentlig julen innmari godt. Er vel litt nostalgisk også, fordi det var liksom noe magisk da jeg var liten :)

...Også liker jeg pinnekjøtt, ribbe, pølser, pepperkaker, karamellpudding, riskrem, marsipan...mmmh! ;)

Skrevet
Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Skrevet

Tja.. om ikke oppskrytt, så er den ikke like magisk som da jeg var lita. Husker godt den forventningsfulle følelsen jeg hadde hele desember, som ble forsterket av julepynten som gradvis kom frem, antallet pakker på kalenderen som minsket og tiltakende forberedelser. Nå er det først og fremst ferie og god mat som er gleden for meg. Jeg opplever overhode ikke noe pakkehysteri (bortsett fra enkelte slektninger som "MÅ" kjøpe noe for sånn og sånn sum), jeg koser meg stort sett med gavehandelen og synes det er kjekt å gi noe til de jeg er glad i. Eneste er at det kan bli kjedelig med de som "har alt". Ikke fordi det blir stress, men fordi jeg så gjerne vil gi noe de blir glad for de også.

I helga skal jeg bake, pynte og storkose meg. Mandag får vi julebesøket i hus, gleder meg :)

Skrevet

Jeg setter veldig pris på tiden jeg får med mine nærmeste, altså Mamma, stefaren min og mine to brødre, resten av slekten klarer jeg meg ****** fint uten!

Julen for meg handler om tid med familien, en tid hvor du setter pris på dem, og det de gjør å står for.

Julehysteriet rundt om i butikken irriterer meg ******, og det at de pynter til jul, selger juledritt rundt i butikkene i oktober irriterer fettet av meg! Jeg syns ikke julen skal handle om gaver, dyre ting og sånt´no, men kvalitets tid sammen med de du er glad i!

Denne julen kommer til å bli ****** kjenner jeg... hele ***** slekten skal være hos oss, dyre gaver har blitt kjøpt inn...

Jeg og Mamma har mye av det samme synet på jul, og vi har en fast sum vi gir.. ikke mer en det.

Slekten rundt oss er mer sånn "åååh, gi dyrest mulig gave, blabla"... javell, så sitter jeg der å ser de dyre gavene blir pakket opp å tenker fint for meg selv at... fy ****, er det mulig?? Er gaver, dyre ting og god mat alt? Seriøst...

Det kjekkeste med julen er når mine brødre lyser opp av den billige, men nyttige gaven de får, det er jul det!!

Skrevet

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Skrevet

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være JÆVLIG irritert i 2 av 12 mnd!

Skrevet
Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Hehe, helt enig, ser ikke den jeg heller. Om det er så ille at julemarsipanen kommer i oktober (noe den forresten gjør fordi den selger allerede fra da av), så er det ikke så vanskelig å la være å kjøpe :)

Skrevet
Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Pynten er grei, nye nisser må man ha hver jul, det som er til å irritere seg over er de gamle damene som har symøte rundt kjøttdiskene mitt i julestria... de kunne jeg spart meg for!

Skrevet
Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Nå fikk jeg nesten lyst på barn.. :shocked::);)

Her har jula vært en kristen høytid med familien. Vi har ikke fokusert på gaver og sånt, så der føler jeg egentlig ikke noe stress. Men jeg skjønner ikke "greia" med jul likevel jeg.. Man ordner og styrer, rydder og vasker og lager mat og kaker i lange baner, slekta kommer og gaver deles ut - hva ER det for noe da?? :) Det er jo litt sært?

Nå sitter jeg jo fint i det på et pensjonat i skogen, så julestria får jeg ikke med meg. Julegavene har jeg heller ikke handlet, det har typen gjort på nettbutikker, så jeg har en gave å kjøpe den 23.; nemlig typen sin. :rolleyes: Ja, og så bikkjene da.. ;) Men sånt er koselig, og jeg synes det er kjempekoselig å pakke inn gaver - DA kommer jeg i noe som ligner julestemning, og det er gøy.

Så kommer julaften; mor stresser på kjøkkenet, far roper inne fra spisebordet, søsken er utålmodige på middag og gaver.. Lang historie kort: jula var annerledes før. Den er ikke slik den en gang var. Jeg vet ikke om jeg syns det er bra eller ikke, men kjenner at jeg gidder ærlig talt ikke bry meg så hardt. Jeg kjøper de gavene jeg må, pakker opp de jeg får, spiser litt annen mat og er på besøk, og har noenlunde fri. Sånn går nu dagan liksom..

Skrevet
Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Du har tydeligvis ikke barn selv, og det er og noen år siden du var barn selv?

Jeg syns ikke det er greit at mine barn skal få gjennomgå fordi mor prøver å stå på prinsippene sine og si at det er tanken som teller jeg, særlig ikke når det er nok av voksne folk og som syns at det ikke er gaven i seg selv som er det viktige.. Det gjelder forøvrig ikke bare julegaver, det gjelder bursdagsgaver og. Er det ikke dyrt nok og hått nok, så er det ikke bra nok, rett og slett. Det er om å gjøre å ha Ipod og Iphone og egen bærbar pc og merkeklær og you name it.. Så jo, det er kjøpepress, verdien blir bestemt av prislappen og nei, det er helt klart ikke noe jeg har valgt selv - sånn utover det at jeg valgte å få barn, ihvertfall..

Skrevet

Her er det fult kjør med et par-tre turer til Oslo og Lillehammer for å handle julegaver :) Mens mamma er på tur i Oslo elns. så ringer hun meg også forteller jeg henne hva jeg ønsker meg osv. (PS: Vi bor på Toten xD) Men jeg vet jo ikke om jeg får det jeg ønsker meg da.

Jula er ikke oppskryt overhodet! Jula er ei koslig tid med snø og kaldt vær ute mens vi sitter inne i varmen og deler ut gaver fra under juletreet og pakker opp. Mange glade fjes å se da ja ;) Vi spiser også god mat (ribbe, også har vi grøt litt tidligere) Julenissen kommer til og med, selv om onkel alltid er på do når nissen kommer så får i allefall vi pakkene våre og opplevelsen av å hilse på nissen ;) (Jeg tror ikke på julenissen selvsagt, onkelen min er det som kommer med gaver), men de minste tror på han, og troen på nissen må vi ikke ødelegge. Jeg kan ikke skjønne hva nissen har med at Jesus ble født å gjøre (han bor jo på Nordpolen!), men han er jo en del av jula.

Det vises tydelig når vi feirer jul at det er noe vi feirer, for vi har pyntet oss med den fineste "finstasen" og samler familien for å feire og ha det koslig sammen :)

Jula er ikke noe oppskryt, det er en tid man bringer sammen med familie, nære og kjære. Dessuten så er alt stresset før jul verdt det! (Kom nettopp på at jeg ikke har fått levert noen gaver til venninnene mine, ops!) ;)

Skrevet

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Guest Christine
Skrevet

Jula var noe helt annet før, når jeg var mindre, men det skal sis at jula ikke er oppskrytt selvom. Dette er en trivelig høytid hvor man som oftest er med slekt og gode venner, og dessuten så har man mange dager hvor man kan holde på med hundene heele dagen! :)

Skrevet
Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

hehe - Mine barn er fornøyde med det de får de, problemet oppstår på skolen, når man forteller hva man har fått i gave, og skolekameratene dine ser sånn halvnedlatende på deg og lurer på hva mer du fikk.

Nå er heldigvis fjortisen en grei gutt som gir blanke i hva andre mener om han (igjen - han ønsket seg kilt.. Som i skjørt til gutter), men pikebarnet som både syns det er viktig hva andre syns om henne, OG at ingen snakker stygt om de hun er glade i, kan finne på å bli lei seg - ikke fordi hun er misfornøyd med gaven, men fordi at skoleungene er nedlatende..

Slike holdninger skapes hjemmenifra, du liksom.. Det er ikke foreldre som har pusha dustemerker som Miss Sixty og Killah og hva nå alt heter, eller? :) Da jeg var ung, var det Levis 501 som var greia.. Og selv da så ble man ledd av om man gikk i noe annet - som "Color" som var kjøpt på den lokale barneklesbutikken.. Det var ikke spesielt kult å være liten flis av en fjortis som ikke fikk brukt "voksenklær" uten å se ut som om man hadde vært og knabba mamma sitt tøy, liksom.. Og det er langt mer av sånt i dag enn "da jeg var ung".

Foreldra har stor påvirkning? Jeg brukte IKKE klær mamma syns var fine når jeg var ung - hun liker blonder og glitter og stæsj, og det passer ikke inn i en løpegård full av bikkjer, liksom. Hvor mye har moren din sin smak hatt å si for deg?

EDITet noen skriveleifer.. More to come :)

Skrevet

Jeg lurer på om så mange klager over jula (det trenger ikke å gjelde noen i denne tråden, men det er jo en genrell trend å være lei / ikke like / ha en negativ stemning rundt jula) pga. en urealistisk forhåpning om jul. Har man sett for mange urealistiske filmer og fått et inntrykk av en jul man aldri kan få?

Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir så forferdelig upset, jeg har heller ikke hatt noen koselige juler etter jeg ble "voksen" (og ja jeg har mer voksen å vokse på :) ) - som jo i seg selv er en grunn til at jula blir mer kjip. Besteforeldre har dævva midt i julestria, jeg har hatt sykdom og juletradisjonene har fått en brå ende.

Men jeg synes ikke jul på noen måte er noe negativt, noe kjedelig eller noe annet. Bare fordi uheldige ting har skjedd før, at jeg ikke får noe helt sinnsykt fantastisk i julegave hvert år, at vi ikke har juletre engang.... For meg er det nok å bare gå en rolig kveld i byen å se julelysene og tenke at nå er det mørketid, snøen ligger lunt rundt meg og jeg ser smilende fjes rundt om kring meg. DET er nok jul for meg. Hvorfor forvente seg noe, når man kan fjerne alle forventninger og sette pris på alt som skjer? Kanskje det bare er noe rart jeg får til?

Skrevet
Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Disse inntrykkene av hva som er bra og ikke er formet av kamerater på skolen osv. Det er der det betyr noe alt det som koster penger. Merker stor forskjell på min sønn før og etter skolealder. Når han ble skolebarn ble det viktig at ting skal være sånn og slik. Ikke det at jeg gir etter, jeg er den sære mamma'n på det området. Min sønn er ikke "alle andre". Men alikevell om han ikke har noe som er "in", "kult" el.l så blir han kjedelig for kameratene og da ikke så spennende å leke med, så at det er press ja... og noe må man faktisk kjøpe til dem for at de ikke skal skille seg helt ut. Men iPod, Mp3-spiller, telefon, egen pc osv, osv... det får vente til han blir eldre. Nå er han 9 og det blir værre for vært år... gleder meg ikke til minsten også begynner på skolen.

Edit: Min sønn var fornøyd med alt han fikk han, men nå er det heller litt "så der". Alt etter kulhetsfaktoren...

Skrevet

Ja, hvertfall i min familie har foreldre stor påvirkning. Nei, jeg sier ikke at jeg går i klærne til moren min, men ja - jeg syns hun kler seg bra og kan godt dele hennes smak på mange områder. Hun er også 100% grunnen til at jeg aldri har prøvd å røyke, har de fleste av holdningene jeg har og også mange meninger (påpeker at ja, vi har jo hatt våre krangler osv, men påvirkning: ja absolutt!).

Har ikke alltid hatt det fineste/kuleste/siste og ikke vært den kuleste ungen på skolen. Og det har jeg visst, uten at jeg har latt meg selv dø psykisk eller furte på julaften!

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Skrevet
Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Du misser poenget.. Selv om ungene gjerne forstår hvorfor de ikke kan få alt - ihvertfall gjør mine unger det - så får JEG dårlig samvittighet fordi de stadig får mindre enn "alle andre". Det er ikke deres feil at jeg er kronisk blakk, men det er dem det går utover - ser du forskjellen? Hadde det vært bare meg, så hadde det vært ett fett.. Men det er ikke ett fett, og da blir det kjøpepress, samme hvor mye man snakker om holdninger og at det blir som man gjør det til.. Man ønsker seg det beste for barna sine, også det at de ikke blir dissa på skolen fordi de "bare" har playstation 2 og Nintendo Gameboy istedetfor Xbox/playstation3/Wii og Nintendo DS..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...