Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Settere og da spesielt Gordon og Irsk setter er noen av de vakreste hunderasene synes jeg.

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg en Irsk setter, men grunnen til at jeg ikke kommer til å kjøpe det er fordi jeg ikke går på jakt.

Det samme gjelder f.eks Border Collie. Jeg kunne også gjerne tenkt meg det, men innser at jeg ikke har mulighet til å tilby det en bc trenger.

Jeg håper og tror at mange velger bort raser fordi de selv innser at den rasen ikke passer til den bruken man skal ha de til. Det er mange hunderaser jeg synes er nydelig vakre, og har et flott lynne i riktige hender, men som jeg likevel ikke kan kjøpe fordi jeg vil ikke få aktivisert de slik de trenger. Jeg synes derfor egentlig det er bra at folk ikke kjøper settere hvis man bor i leilighet og aldri er på jakt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

For meg blir Setter helt feil, har ikke kapasitet til å gi dem den fysiske aktiviteten de trenger. Vil også ha en mer førerorientert hund. Jeg mener vel også at man skal gjøre det man kan for at hunder skal få gjøre de oppgavene de er avlet for, eller tilnærmet like oppgaver. Jeg jakter ikke, hva skal jeg da med jakthund?

Hvis jeg begynner å se på hvilke hunderaser jeg ikke vil ha, så er det fler av dem enn av de jeg faktisk vil ha, uten at det er noe galt med rasene av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes settere er nydelige,men favorittene er nok Gordon Setter og Irsk Setter.

Har hatt endel omgang med rasen som liten,ettersom de hunder jeg "fant" og fanget pga at de var løse var som oftes disse.

Den ene Gordon Setteren jeg husker var så nydelig.Han hadde løpt ganske langt.Det endte jo opp med at han kom til oss flere ganger.Fantastisk stolt hund,der han satt med fransene på det store stolte brystet.Han satt som en konge,og pelsen lå perfekt på hunden,og følelsen det ga en liten jente var helt villt.

Maste selvfølgelig om vi ikke kunne beholde ham,siden jeg fant ham!Eller få en slik hund selv...

Men selv om mine foreldre likte ham godt så visste jo de at verden ikke var så enkel at man finner en hund og beholder den.

Han var veldig rolig inne,men sinnsykt strevsom ute.

Vi fant eierne,og de fikk ham igjen.Flere ganger fikk de ham igjen av oss,så det endte opp med at jeg fikk vite hvor dem bodde,og gikk de ca 40 minutter det tok for å passe ham.Men jeg sluttet å passe ham fordi den lange gåturen var ikke verdt at jeg gikk med en hund som ikke hadde fokus på meg i det hele tatt.Jeg følte jeg gikk alene.Han var jo på tur selv han!

Så ja..Er enig i at de virker tomme,og at de har et energinivå på 300,men ofte må jeg si at jeg føler sånne enkle og "tomme" hunder har et fantastisk gemytt.Det har ikke vært en vond ting i de settere jeg har kjent.

Naboen til min far har to ES,og de gneldrer hele dagen,og stikker av om de kan,men er så snille og trivelige at det er sykt.

Men om jeg skulle hatt noe i den gata så ville jeg hatt Vorsther fordi de har jeg erfart endel også,og de virker roligere,og virker så de er lettere å anvende i andre sammenhenger.

Så settere en mer en hund jeg beundrer utseende på,men aldri kjøper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av mine argumenter går igjen, bl.a. vimsete og "tomme" (løfter øret og spørr hunden "er det noen hjemme i dag?"-typen). Dette av erfaringer av familiemedlemmers ES (som ble brukt i jakt). Den ene var "dum som ett brød", sprang alt som beveget seg uansett om det var en syklist, skigåer, bil eller toget.

Hadde en IS som nabo, enestående hund og virkelig trivelig (også utenom jakt-sesongen).

GS er det helt spesielle grunner til at jeg ikke ønsker. Bl.a. kloløsning.

Jakter ikke selv og da ønsker jeg heller ikke en rase som er avlet frem for jakt. Sambo jakter, men ønsker heller ikke en av setter-rasene (tror han heller mot Weimaraner, men har ikke spurt.) Vi har nok med de 3 hundene vi har nå, så det blir nok lenge til det kommer en ny hund i huset (uansett rase).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å bladde litt i "hvilken hunderase skal du ikke ha?"-tråden og fant ut at veldig mange hadde settere på listen sin.

Nå er ikke jeg for at gud og hvermann skal ha setter, jeg synes det er fint om de forebeholdes de som bruker dem til det de skal (slik som jeg egentlig synes det skal være med alle raser). Men jeg undres litt over hvorfor så mange ikke vil ha setter.

er det bare fordi det er jakthund og man ikke jakter (tviler litt på den, mange pleier jo å ikke ha noe i mot å bruke en hunde til andre ting enn det den er avlet for), er det fordi den er stygg? Vanskelig?

er generell nysgjerrighet, så om du absolutt ikke vil ha en setter. Hvorfor vil du ikke det?

Jeg vil jo ha setter, jo! Men ikke akkurat nå.. Jeg har fallt for irsk setter, og det er ikke bare pga utseendet (finnes mange flotte engelske også, men gordon har jeg rett og slett ikke sansen for; de får ofte mye ull på hodet og kroppen, og det vil jeg ikke ha noe av på en rase som ikke er kjent for mye pelsstell). Jeg synes det er forskjell i gemytt også.. Prøvde å forklare litt om vimsing i den andre tråden, men bortsett fra det så synes jeg ikke de er dumme. :) Jeg synes det er utrolig sjarmerende, og spesielt irsk setter er veldig happy-happy HELE tiden. Det liker jeg. Gordon er litt mer seriøs av seg på det punktet føler jeg, mens engelsk egentlig ikke tar så mye stilling til saken.. Tenker nå på i forhold til folk og andre hunder, men for all del; skal jeg møte en løs hund vil jeg heller det skal være en setter enn en hvilken som helst annen rase - de er stort sett utrolig snille og enkle sjeler. Enkle i den forstand at de er bare glade, de vil bare leke/hilse, og hvis de ikke vil det, så vil de gjerne jakte litt.

Jeg tror jeg kunne gitt en setter et godt liv. Dog hadde det ikke innebært jakt, og derfor kan man også risikere å få litt "pepper" når man nevner noe sånt på et forum. Jeg ville brukt hunden mye til trekk - i alle former, sommer som vinter. Det skulle blitt "mosjonshunden" min, som krevde mye mosjon, og som jeg kunne prøve å trene til andre ting hvis jeg ville det, uten å føle noe press for å "klare" det..

Jeg synes engelsk settere er de med mest stress i seg; det sitrer i kroppen deres, og de klarer neeeeesten ikke å sitte pent for å få på båndet, men den prøver i det minste å ha litt selvbeherskelse..! :) En irsk driter i sånt; den bare jubler over tur, mens den hopper og slikker og kaver seg ut døren samtidig som den prøver å hilse. En gordon er en slags mellomting. Det jeg liker minst med gordon, er at de kan til tider være for seriøse; de jeg har møtt har kunnet si fra til andre hunder (noe som strengt tatt ikke er negativt), men i forhold til irske som bare kaster seg ned i lekestilling med en gang situasjonen er litt trykket, så liker jeg sistnevnte bedre.. Selvsagt finnes det litt av hvert i alle leirer, men sånn generelt sett er dette inntrykket mitt. Engelsk setter vet jeg ikke så mye om, men føler kanskje de er mer i sin egen verden.. I tillegg syns jeg både engelsk og gordon blir pittelitt for store for min smak (her varierer det jo endel).

Jeg mener ikke å rakke ned på noen raser nå, men det er ganske enkelt sånn jeg oppfatter de. At det finnes individer som ikke passer til mine beskrivelser, det tviler jeg ikke på, men jeg har møtt og passet en god del settere (i hovedsak irsk og gordon, som nevnt), og dette er altså inntrykket jeg sitter igjen med.

Men jeg liker settere, så selv om jeg aldri vil ha en gordon setter eller en engelsk setter, så vil jeg ha en irsk. Spørsmålet er vel om det kommer til å bli "godtatt", og om jeg gidder å bry meg. Men nå ble det en liten hund, neste gang blir det sannsynligvis en stor hund igjen. ;)

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Dette svarte jeg på i den tråden du sikter til i ditt første innlegg. ;) At de på tur løper fra grøft til grøft, mens irske går mer rett frem. Engelske surrer et sted midt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mange settere som faktisk TRENES i lydighet. De fleste settere er jo bare familiehunder eller jakthunder. De får jo ikke utløp for all energien sin! Tror det er det som gjør de så vimsete og stressa.

Men for eksempel Pi blir jo klikkertrent og trent med ofte og hun er vel ikke tom i hodet og vimsete??

Nei, tror det har mye med hvordan man har hundeholdet sitt også, selv med en setter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker settere jeg, syns de er så herlig glade hele tiden og de virker så ukompliserte i forhold til andre hunder. Der vi bodde før møtte vi ofte løse settere alene på tur, og det var aldri noe problem. De kom bare løpende bortom for å hilse på tispene mine, danse en liten gledesdans og i værste fall hoppe litt på meg før de løper videre eller tilbake samme vei som de kom fra. :)

En annen ting som fascinerer meg er at de er så glade og "stødige" selv om mange av dem får veldig hard dressur. Mange av "rømlingene" som kom løpende alene og fant oss hadde en eier med seg selv om det egentlig ikke så sånn ut siden hunden kom først og eieren kommer tuslende 10min. etterpå - men saken er at det er ikke få ganger jeg har sett eierne gå rett bort til bikkja og dra den opp i lufta etter et øre siden den ikke hørte på innkalling, stakk av eller uansett... Men hundene er likevel trygge og gode. De må nok være ganske harde i nøtta noen av dem iallefall, siden de takler sånt så greit.

Ingen av mine hunder hadde tilgitt meg så fort hadde jeg gjort noe sånt mot dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker settere jeg, syns de er så herlig glade hele tiden og de virker så ukompliserte i forhold til andre hunder. Der vi bodde før møtte vi ofte løse settere alene på tur, og det var aldri noe problem. De kom bare løpende bortom for å hilse på tispene mine, danse en liten gledesdans og i værste fall hoppe litt på meg før de løper videre eller tilbake samme vei som de kom fra. :)

Ja, ikke sant?! Det er noe av det som gjør at settere er så herlige! :)

En annen ting som fascinerer meg er at de er så glade og "stødige" selv om mange av dem får veldig hard dressur. Mange av "rømlingene" som kom løpende alene og fant oss hadde en eier med seg selv om det egentlig ikke så sånn ut siden hunden kom først og eieren kommer tuslende 10min. etterpå - men saken er at det er ikke få ganger jeg har sett eierne gå rett bort til bikkja og dra den opp i lufta etter et øre siden den ikke hørte på innkalling, stakk av eller uansett... Men hundene er likevel trygge og gode. De må nok være ganske harde i nøtta noen av dem iallefall, siden de takler sånt så greit.

Ingen av mine hunder hadde tilgitt meg så fort hadde jeg gjort noe sånt mot dem...

Harde i nøtta, haha.. kanskje det er det de er; ikke trange eller tette i nøtta? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke noen direkte missliker settere, det er ikke derfor de ikke vil ha dem. Men settere egner seg ikke til noe særlig annet enn jakt. De er litt små til trekk, og de er ikke utbredt som lydighetshund. F.eks. BC er veldig kjappe i reaksjonen, så de egner seg til lydighet og agilty. Også er settere avlet for jakt, de fleste vil nok ikke ha en såpass ren jakthund.

Jeg vil ikke ha en hund med mye jakt, derfor har jeg ikke tatt med settere (eller andre stående fuglehunder) når vi ser på hvilke rase som kan passe. Jeg ønsker en hund jeg kan ha løs på tur uten at den stikker av.

Litt OT men: våre Vorstehere stikker ikke av, men de er mer knyttet til eier enn noen settere. Kjenner en som hadde en ES tispe, hun kunne ikke ha den løs før den suster over alle hauger. Men selvfølgelig finnes det flinke settere også! :)

Det kan en setter som er dressert... Min hund er halvdressert og stikker stort sett ikke av, pappas ene er heldressert og stikker ikke av noe mer enn andre hunder jeg kjenner. Den andre til pappa er selvdressert og bestemmer selv når hun skal høre og ikke, slik har hun alltid vært. "tom" i hodet er kanskje ett par av dem, de er jo tross alt peilet inn for en ting: fugl, men den eldste til pappa har særdeles mye mer mellom ørene. Problemet her blir at hun i særdeles stor grad har fått ivaretatt en gammel GS egenskap: stahet. Hun kan være den lydigste og mest arbeidsomme hunden i verden, men om hun vil noe annet gjør hun det. Hun vurderer scenarioer og velger alltid minste motstands vei ( det være seg å gå på benken istendefor for stolen for å finne maten på kjøkkenbordet, bruke tresleiven til å flytte stekepannen litt næremere eller rett og slett å velge rett til pappa fremfor rundt vannet fordi hun da fortere får ros).

Settere kan lage mye lyd, det kan vel igrunn alle fuglehundene. De jeg har opplevd som inneholder mest lyd er vorstherne. De bjeffer ikke all verdens, men får de ikke god oppdragelse har de ett jamre og pipekor uten like. Men bak disse kommer nok setterne, selv om jeg opplever dem som stort sett stille og rolige. Utenom rett før ting skal skje (tur, jaktpakking el.)

Hmm, ikke hørt om at Vorstehere piper noe særlig. Embla snakker litt, slike koselyder, og piper når det er kaldt i hundegården. Men er ikke det vanlig på settere også? Vorstehere er jo veldig selvskapssyke, Embla er skikkelig mammadalt, men det er jo bare koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg å si: Lyd hos en setter??! Som i bjeffing? Nei, det er faktisk ikke vanlig! Litt piping eller pistring forekommer, når de er giret på å ut, eller når de ikke vil være alene, osv, men bjeffing i hundegård? Jeg jobber jo på et pensjonat, og er det noen hunder som er stødige i hundegården, og som kan stå ute lenge uten å lage lyd, så er det nettopp settere! De bjeffer kanskje litt mens de leker (men det er sjelden det også), og de bjeffer kanskje litt hvis det kommer noen (men det er heller ingen regel at alle gjør). Jeg synes også det er forskjell på setterene der; hadde en gordon setter her i sommer som pistret og peip KONSTANT, og det gikk over i hyling og bjeffing, men hun var stresset, og det er ikke noe jeg anser som normalt hos rasen. Mulig det er større individforskjell enn raseforskjell, men jeg synes kanskje at de engelske piper litt mer enn de andre?? :) Jeg har nesten ikke hørt en irsk pipe, annet enn når det er snakk om tur (eller kanskje jeg bare fortrenger? siden jeg er så betatt av irske liksom, det er jo ingen hemmelighet :) ).

Til de som har møtt bjeffete settere; i hvilke situasjoner er det snakk om at de bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha setter fordi det er broren min sin rase. Hvis ikke han liker mine raser, så liker ikke jeg settere heller for tenk! :closedeyes: <_<

Fiiine argumentet. :)

Men altså - må det være noe "galt" med settere fordi mange ikke vil ha dem? Det er en av de "rasene" som er mest kjent, "alle" vet hva en setter er, og "alle" har møtt en setter eller ti. Mange som ikke vil ha bc, eller schæfer, eller terrier, eller schnauzer osv. uten at det nødvendigvis er noe "galt" med de rasene av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første jakter jeg ikke, så det måtte ha blitt mamma sin hund. Jeg er uansett veldig glad for at hun valgte vorstehhund.....

Jeg vil nå langt i lydighet med mine hunder, og da er ikke en stående fuglehund det mest ideele. Jeg har også møtt mange dårlige individer (og jeg har møtt en del!) som er ganske pinglete og spinkle. Jeg føler også at de er ganske vimsete og stresset noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er ikke setterfolket glad for at folk som mener rasen ikke passer til deres liv og bruk av hunden, ikke har lyst på setter? Jeg syns det er flott at folk som ikke jakter og ikke er ekstremt friluftsmennesker ikke vurderer settern. Det er da en jakthund og er det ikke det dere ønsker at den skal forbli? Jeg kunne ikke på noen måte tenkt meg setter. Av mange grunner selvfølgelig, men nummer 1 er at jeg ikke trenger en jakthund. Hvorfor skal jeg da kjøpe meg en? Det er mange andre raser som kan fylle setterns egenskaper som turkamerat, snørekjøringshund, kløvhund osv. Og hvis man da ikke jakter er det da logisk å velge en av dem isteden. I tillegg mangler settern en del egenskaper jeg ønsker i en hund da. Vær glad for at folk tenker såpass at setterne er en av rasene de aldri vil ha. Det er da nok frognerpudler som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mange settere som faktisk TRENES i lydighet. De fleste settere er jo bare familiehunder eller jakthunder. De får jo ikke utløp for all energien sin! Tror det er det som gjør de så vimsete og stressa.

ehm.. de fleste setterene trenes ja. De må være lydige for å bli gode jakthunder, og det er jakthunder de er!

Farsken altså, hadde qouta mye men alt forsvant .. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første jakter jeg ikke, så det måtte ha blitt mamma sin hund. Jeg er uansett veldig glad for at hun valgte vorstehhund.....

Jeg vil nå langt i lydighet med mine hunder, og da er ikke en stående fuglehund det mest ideele. Jeg har også møtt mange dårlige individer (og jeg har møtt en del!) som er ganske pinglete og spinkle. Jeg føler også at de er ganske vimsete og stresset noen av dem.

Enig, men jeg liker irske veldig godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke du forstår helt hva jeg mener? Okei, de må være generelt lydige, som å komme på innkalling. Og selvfølgelig må de trenes for jakt. Men de blir ikke psykisk stimulert. De fuglehundene jeg kjenner kommer på innkalling, og sitter hvis de får en pølsebit over snuta liksom, men ikke noe mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne jeg ikke tenkt meg en setter eller stående fuglehund. Nettopp grunnet at de har litt mer tendenser til å stikke av og div. ting jeg ikke kunne tenke meg. Dessuten er de ofte bare jakthunder og litt familiehund, og jeg er ute etter noe å bruke i agility og lydighet.

Og hva er vitsen med å skaffe seg noe, når det finnes andre raser som egner seg mye bedre. Pluss at jeg syntes de ofte virker litt "dumsnille" og vimsete (som mange andre mener også ser jeg). Men nydelig er de! Og det skal de ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har jo en rase som i utgangspunktet er en jakthund, men det er jo et rimelig markant skille mellom gruppe 7 og gruppe 8 med tanke på jaktinnstinkt synes jeg... Jeg vil ikke ha setter fordi de har for mye jaktlyst, og fordi de generelt ikke passer bruksområdene jeg er interessert i. Enkelt og greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eh,synes settere særlig Engesk Setter er fantastiske hunder jeg da;).Jeg jakter ikke og selv om valget for kjøpe første hunden min da jeg var 15 år var nøye planlagt skulle jeg jo aldri ha noe jakt hund.Så ble det nå bare til at vi kom over et setter kull (ikke helst seriøs oppdretter fant jeg ut senere) og jeg kjøpte ei derfra.

mere fantastisk første hund kunne jeg aldri vel fått!Var jo med overalt men,utrolig trygg,glad,stødig,lettlært bisk som kun sov inne,fikk 3 timer tur dagen og ute løs var hun jo "vimsete" som dere sier men,jeg synes hunder som daffer foran føttene er litt kjedlige da.Hehe.Hun var ekstremt klok,kunne masse ord,settninger,´navn osv.

Klart minuset var jo fugle instingtet men,det avtok med årene var kun duer og ender som var det store da og alle sykdommene.Helt utrolig hun hadde alt.Så har hun kommet til en typisk jeger har hun nok ikke levd nå særlig lenge.Levde til fjor sommer og ble over 12 år.

Hun er grunnen til at jeg har gordon setter og labrador blanding i dag,bodde med frøken setter i 8 måneder og oppdro hun fint.Pelsen her er jo hysteriskt fugle gal men,ser klart fordelen med labradoren i henne fordi untatt når det er fugler så har hun ikke så stor rasus som frøken renrasete setter når er løs.Uvant men,utrolig greit.Dyret her simpelten elsker Engelsk Settere i dag da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk begge to ☺️ Jeg vet ikke hvor mye video det blir postet her av trening, men vi poster en del på Instagram for de som vil se litt der ☺️ Tempothekelpie heter vi på Instagram. 
    • Som @maysofie er inne på, jeg vil vite at en person med utdanning innen hund og adferd er til stede og ansvarlig til enhver tid. Jeg hører om kenneler som stort sett har studenter og utenlandske ansatte uten noe særlig erfaring. Selvfølgelig kan de alltids fint mate og lufte hunder, men om man skal ha ansvaret for de rundt andre, fremmede hunder, og ikke minst sørge for at de har det bra i fremmede omgivelser, så må man ha litt mer erfaring og kunnskap. Personlig foretrekker jeg privat pass der ikke fremmede skal avgjøre om hundene mine skal omgåes andre eller ikke.
    • Jeg har klart en natt hvor hun sov i  syv timer i strekk, men det var unntaket. Men hun er ikke 16 uker enda. 
    • Det som er viktig for meg når jeg har dyret mitt på dyrehotell er at jeg er sikker på at det har det godt. Det vil si at jeg er opptatt av at de oppholder seg på en koselig, ren og hygienisk plass med stort område å bevege seg på. Jeg er også opptatt av sikkerheten til dyret. At det ikke kan stikke av og at andre dyr eller uvedkommende ikke kan komme inn til mitt dyr. Det er også viktig at de har en avtale med veterinær som kan komme straks om noe skulle skje. Jeg er også opptatt av at dyret skal få mye daglig aktivitet og lek. Det er også fint med oppdateringer daglig, gjerne flere ganger hver dag med bilder og video av hvordan dyret har det, gjerne av aktiviteter og lek.
    • Vanlige 'gammel-manns vorter' (dog uten betennelse og puss) og dessverre kreft er vel det jeg har vært borti på gamle hunder. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...