Gå til innhold
Hundesonen.no

Dotreningen går ikke helt etter planen....


Midas

Recommended Posts

Jeg synes det høres rart ut om det har noe med blærestørrelsen å gjøre.

Jeg ser at hun synes det er kaldt ute, men hun tisser jo ofte kanskje en halvtime etter at vi har vært ute. Jeg går ut med henne hvertfall hver andre time, og noen ganger oftere...

Jaja, man får vel bare smøre seg med tålmodighet. Det er ikke så krise for meg med en skvett her og der, men sambo synes det er litt værre. Det er hans første hund, og da tror man kanskje at hunden leveres husren, lydig og flink... Heheh

Sånn er det da altså ikke har jeg prøvd å forklare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok også vært heldig med alle her. De vanskeligste var to fra samme kull,men de også var reinslige før de var tre måneder.Og grunnen til at de var seine var ikke at de kom fra samme kull da,men heller bare at de var to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid hørt det der med at det er vanskeligere med småhunder, å få dem stuerene. Vel, knøttis ble ikke ren før jeg skjønte at hun hadde vondt av selen og gikk over til kun halsbånd - vips så sa hun i fra. Da var hun over året.

Kahlo er vel det jeg kaller husren nå. Hun holder seg leeeenge. Er ikke veldig lenge siden vi haddet et uhell, men det var min feil. Bikkja tømmer vannskåla og jeg legger meg og sover i 13 timer + at det var en stund siden hun var ute sist. Men, Kahlo har nok hatt uvi sammenhengende fra hun var 3,5 mnd til nå nylig. 4 uker på antibiotika måtte til før den var borte når jeg endelig oppdaget det. Trodde bare det var jeg som var treg jeg...

Er forøvrig litt enklere med småhunder som blir sent rene enn store hunder. Kahlo tisser en hel liten syndeflod, mens knøttis hadde en bitteliten, nesten søt, dam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har småhund og så lenge hun er på det rommet jeg sover i og har buret og teppet sitt der inne, altså forbinder det med hjemmet hennes. Har nemlig bodd hos mamma og pappa de to siste dagene i forskjellige rom.. og da sier hun ifra med en gang hun våkner og vil ut. I andre rom derimot er det ikke så farlig, men jeg ser at det beveger seg mot døren.

Og jeg har knapt hatt henne i 1 uke, og hun har vært sånn siden tredje natten (hadde henne i bur, med lukket dør, de to første nettene). Så hun er jo godt på vei til å bli stueren. Kan jo nevnes at oppdretter aldri hadde dem ute, grunnet -20grader ute. Så hun var ute for første gang omtrent da jeg hentet henne, men nå elsker hun det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke helt skjønne at det er blærestørrelsen som skal ha noe å si. Folk sier at store hunder blir fortere renslige fordi de har større blære, men hvor stor blære hunden har er jo proposjonalt med hvor mye den drikker. En stor hund har jo tilsvarende mye som skal ut igjen.

Men uansett har jeg inntrykk av at mange små hunder bruker lengre tid. Jeg har hatt berner sennen som var så godt som husrein da vi fikk henne 11 uker gammel (hadde tre uhell inne tror jeg) og han lille terven jeg har nå sa også i fra at han måtte ut fra 10-11 ukers alder og fra han var 4-5 mnd har han ikke måttet ut mellom lufteturene heller. Det har selvfølgelig litt med hvor flink man er til å ta valpen ut å gjøre, også har det nok litt med individ å gjøre. Men hvorfor små hunder bruker lenger tid er jeg litt nysgjerrig på. Kan det ha noe å gjøre med at det er litt kaldt og ekkelt ute for små valper med lite pels? Små valper fryser jo lettere... Det er jo litt merkelig, for jeg tviler sterkt på at småhundeiere er dårligere på å ta valpen ut enn eiere av større hunder :rolleyes:

Jeg aner ikke, men jeg syns det er ganske interessant. Kan spørre oppdretteren min om hun har noen formening om det.

Tenkte det samme, hørtes merkelig ut at blærestørrelsen skulle ha noe å si. :) Det er iallefall ikke min erfaring..

De små hundene drikker jo tilsvarende lite, så blærestørrelsen skulle jo ikke ha så mye å si nei.

Det som er rart, er jo folk som har hatt både stor og liten hund, hvor den store har blitt husren til normal tid, og den lille bruker evigheter; sånn som jeg opplever nå. Syns det er litt rart, men heldigvis er det ikke motsatt; at store hunder bruker lengre tid enn små! :) En dam er liksom ikke bare en dam..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er rart, er jo folk som har hatt både stor og liten hund, hvor den store har blitt husren til normal tid, og den lille bruker evigheter; sånn som jeg opplever nå. Syns det er litt rart, men heldigvis er det ikke motsatt; at store hunder bruker lengre tid enn små! :) En dam er liksom ikke bare en dam..

Sånn var det her og :D My var husren før hun ble 4mnd eller så og Emma var ikke husren før hun var minst et år! Emma ble ikke husren før vi flyttet sånn til at hun kunne gå rett ut i hagen uten å ta på sele og kobbel osv. Jeg mistenker det for å være fordi hun ikke ville ha noe av det på seg, så hun tisset heller inne... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var det her og :) My var husren før hun ble 4mnd eller så og Emma var ikke husren før hun var minst et år! Emma ble ikke husren før vi flyttet sånn til at hun kunne gå rett ut i hagen uten å ta på sele og kobbel osv. Jeg mistenker det for å være fordi hun ikke ville ha noe av det på seg, så hun tisset heller inne... :D

Hah! Du har bare blitt flinkere å trene hunder til å bli husrene - jeg har blitt dårligere! :)

Veldig interessant det Anniken og Raksha sier om sele og tissing. Aynï har aldri likt å få på selen, og hun har dermed vært litt lite lysten på å ut. Så i en periode brukte jeg halsbånd, som hun hadde på seg hele tiden (bare å feste kobbelet, og vips kunne vi gå ut). Men jeg har aldri koblet det til tissing innendørs? Merkelig.. Men nå skal det sies at når det bare var tissing hun skal, blir hun ofte bare sendt løs ut i hagen (inngjerdet). Og det har liksom vært helt okei. En periode hvor jeg ikke passet godt nok på, var hun også litt lite villig til å tisse når Tulla var med. Tulla er litt sånn som ikke bryr seg så hardt om hva andre driver med, så når Aynï satt seg ned og tisset/bæsjet, og jeg roste, kom Tulla mot meg, og da gikk hun ofte ned Aynï stakkars.. Av og til satt Aynï seg ned for å tisse uten at jeg merket det også, sånn at jeg bare dro henne med meg. Sånt hjelper slett ikke på, så i en periode måtte jeg gå kveldstur med Aynï alene etter at jeg hadde gått med begge to. Jammen glad det ikke varte mer enn en uke! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig så gamle hundene deres er før de blir husrene? Er det bare jeg som har hatt flaks? :D

Håper virkelig det bare er vi som har hatt uflaks :) Bc'en ble ikke husrein før han var året omtrent, mens forrige hunden som var bc/picard- blanding var husrein hvertfall når han var 4 mnd. Så kjempestor forskjell, men tror jeg har gjort det samme med begge hundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...