Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i bil


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hunder har pels, særlig mine. Likevel lurer jeg av og til på hvor behagelig det er å ligge i bilburet når jeg har satt fra meg bilen. Det blir fort knirkende kaldt nå for tiden.

Hvilke grenser opererer dere med når det gjelder kulde, hva gjør dere evt for å gjøre det litt lunere for hunden i bilen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd en beardis fryse skikkelig i bil, og syntes såååå synd på han...

Så nå får de pledd og tepper i burene sine hvis de skal være der i lengre tid, dessuten ville jeg vurdert å legge et teppe rundt hele buret også - hvis man skulle ha hunden der i lang tid.

Men nei, tror ikke jeg ville ha oppbevart noen av hundene i bilen nå noe særlig over en times tid eller så. Men det er selvsagt noen som er mer vant til kulden, og da vil de selvsagt tåle det bedre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min litt mindre pels enn dine, men jeg har aldri sett henne fryse, nå blir det jo ikke sånn superkaldt her i Bergen da, men det har jo hendt at det er noen minus.

Jeg har lagt et varmt teppe oppå madrassen i buret hennes, mer har jeg ikke gjort. Lar henne heller ikke ligge så veldig lenge i buret da, men går fint at hun ligger der mens jeg er i butikken og handler eller lignende, men ikke i timesvis. Virker ikke som hun fryser når vi kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg ikke hatt hund i bil annet enn for å stikke inn i butikken et fort ærend. Ikke går jeg fra dem bundet ute, heller. Den ene av mine hunder bader gjerne mellom isflakene og tar ikke skade av det, men det er noe helt annet med hund i bevegelse i kulda enn hund som må ligge stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på hvor lenge de skal ligge i bilen. Men om det kryper under minus 10 så er det sjeldent de er med. Mine bruker dekken, ganske mye egentlig. Og da blir det tykkere dekken, evt to. Og tykke tepper å ligge på. Før brukte jeg å henge tepper rundt burene, men de jeg har nå er ganske store, og jeg gidder ikke å styre med 3-4 tepper bak i der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ligger på teppe i buret, har aldri sett ham fryse og det er alltid en viss varme inni buret når jeg tar ham ut. Grunnen til at han ligger i bilburet en del er jo fordi vi er på brukstrening. Hadde han føltes kald, eller virket som om han frøs hadde jeg tatt dekken på ham i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er ikke nødvendigvis mye pels det samme som god isolerende pels. Beardisen har masse pels, men den har ikke en tett god underull som isolerer (som f.eks. de polare spisshundene). Hunder med skikkelig underull har bedre forutsetninger for å ikke fryse. Også går det selvfølgelig en del på hva hunden er vandt til.

Min hund ligger en del i bilen nå (det pleier ikke være så veldig mange minus her). Jeg sørger for at han har et godt tjukt undnerlag og teppe og setter på dekken når det blir under null grader og han skal ligge der en stund. Jeg er egentlig ikke sikker på om hand trenger dekkenet, men han ligger og kooooser seg når jeg kommer tilbake når han har det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute med hundene på langturer i -10 kuldegrader og aldri sett de fryse. Lot den ene tispa mi være i bilen her for et par dager siden når jeg var borte et par timer, hun frøs ikke og hadde det godt, bilen var det helt ok temperatur inne i også. Så om man har kjørt en liten stund og har en hund i bilen, tror jeg ikke den vil ta skade av å sitte der litt. Men, om man ikke har noe formål med å ha hunden med annet enn å ha den bak i bilen, bør man jo spørre seg om det ikke er bedre at den er hjemm? :lol:

Edit:

Jeg driver med Dogo Canario forøverig, lite pels men kraftige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har kjørt et stykke så har man forhåpentligvis fått opp temperaturen i bilen ~20grader...

er man 1time inne på en butikk så har fortsatt ikke temperaturen i bilen sunket noe i nærheten av 0...

Men å ha med hunden på jobb å la den være i bilen i bur hvor den ikke får rørt seg/produsert egen varme,

så blir det jo 7,5timer i -10grader...

Men, tykt pledd over buret å hunden holder "hulen" godt over 0grader bare med sin egen kroppsvarme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg hadde de i bur en liten halvtime for noen dager siden, og da var det 15 minus. Bilen hadde ikke rukket å bli varm enda, men Tulla fikk ullgenser på, og begge ligger selvsagt på varme tepper. Aynï har jeg ingen klær til, og sokken med hull passet ikke.. :lol:

Noen ganger så må man rett og slett ha hunden i bil over lengre tid når det er kaldt. Da jeg tok hundefag på HiNT, bodde jeg i en hytte et stykke unna, og den ble fort kald. Dagene var lange (fra 8 til seks), så hunden måtte være med. Hunder fikk ikke bli med inn, så hun måtte være i bilen. Hun fikk da låne en ullgenser av meg til å ha på seg, pluss varme tepper inni buret og teppe over buret, pluss at jeg startet opp bilen og kjørte varmluft på full guffe i hver pause. Hun var nok ikke veldig komfortabel, men hun overlevde helt fint. Tempen lå et sted mellom 5 og 10 minus. Jeg har nokså tette plastbur nå, så tepper har jeg vel sjelden brukt etter at jeg skaffet meg de, men det skal jeg huske til neste gang det blir nødvendig.

Man kan også bruke tepper, type sånne tykke som vi selv sover i å dekke over buret med. De holder merkelig godt på varmen, og hunden vil varme opp luften rundt seg med sin egen kroppsvarme og pust. Er en fordel å ikke ha så gigantisk bur da.

Dyner mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå frysepinne Dilux, men hun får på seg to dekken, ett tykt flisdekken under, og bobledekken med pusefor ytterst. Hun Kan sitte i bilen i tre kvartet/time så lenge bilen er god å varm fra før av.. Er den iskald, så skjelver hun som ett ospeløv etter ti min..

Så.. I "varm" bil (over 0 grader) får hun sitte en time, og i kald bil (under 0) får hun sitte ett kvarter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Om man bruker reflekterende underlag og ullteppe, eller skinnfell, så holder det på varmen underfra. En dyne oppå buret vil holde enda litt lengre på varmen. Ser at Pippi fryser om hun må stå i ro ute i mer enn noen minutter, og regner med at når bilen er kald vil hun sikkert fryse der etter en kort stund. Et skikkelig dekken bør jo holde på varmen en stund også. Tenkte å lage noe som kan brukes dersom hunden må holdes i ro og det er kaldt. Burde være enkelt å lage noe av en skinnfell vil jeg tro?

Har derimot ikke dårlig samvittighet for å la henne ligge i bilen når jeg handler, er bilen oppvarmet så går det en stund før det er utetemperatur inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gode dyner og tepper inni buret deres. Pluss at jeg har et tykt ullteppe over buret. Er det veldig kaldt så har de også dekken på :)

De kunne godt ha sovet der i 5 minusgrader, men så mye mer hadde jeg nok ikke satset på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...