Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski-kjørings-utstyr


Gjest

Recommended Posts

anbefaler Baggen på det sterkeste! Etter at det kom i hus ble det slutt på snørekjøringsbelter som ligger rundt magen og ikke på hoftene, og slutt på vond korsrygg etter lange snørekjøringsturer. jeg kjører ofte med to huskyer, og bruker baggen x2 samt et MR-kobbel: slutt på ubehagelige rykk. Kjører en med en hund, holder det med et vanlig bånd fordi det er strikkdemping i selve beltet, som mange allerede har fortalt.

mht t sele er oppfatningen min litt delt. mange hevder at ved snørekjøring blir trekkpunktet helt galt i forhold til en nomesele. så til den ene hunde bruker jeg en "halvnomesele". Jeg vet vorstehefolket (de som snørerkjører i konkurranser) bruker snørekjøringssele, som er en variant av brystsele. Den ene jeg har jobber så hardt at det eneste som fungerer er nomesele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Jeg er enig, men nå er det snakk om en ung hund som kanskje vil vokse endel mer, og som kanskje ikke trekker som en gud(inne) enda, og som heller ikke skal gjøre det. Alle som kjenner meg litt godt, vet hvor opptatt jeg er av gode, riktig tilpassete seler, men jeg tror ikke at det er number 1 priority for Wretch.. :P Hvis det derimot viser seg at både hund og eier syns trekking er gøy, og fortsetter med det, ja DA kan de investere i en skikkelig god nomesele, skreddersydd til bikkja, som da er ferdig utvokst. Men nå? Njaaa... ;)

Ja nei jeg tror ikke hverken jeg eller bikkja har tenkt på noe veldig alvorlig kjøring eller trekk for den saks skyld, men ett belte kan man jo bruke ellers på tur og, hvis man skulle være så lat / ha sånn luksus, så det har jo flere bruksområder :P

IMG_2961.jpg

Kommentar til bildet (håper ikke Anniken blir sint for at jeg forklarer med å bruke hennes hund og sele - du vet det ikke er vondt ment.. :) ):

Punktet hvor reimene rundt nakken møtes, i brystet, er for langt ned. Dette er en direkte årsak av at reimene rundt halsen er for vide. De skulle ligget helt tett opp rundt halsen, og nesten kjentes litt stramme ut; her er det god plass kan man se. De skulle ligget på høyde med halsbåndet, men møtepunktet for reimene skulle vært på brystbeinsspissen, hvor nå den er under all pelsen, men jeg gjetter ca 7 piksler lenger oppe! :P

Nei altså den sela er jo bare en søt liten kombisele som de har hatt ganske lenge så jeg tror ikke det var den de i første omgang hadde tenkt å bruke. Har samme sela som sikkert kommer til å brukes første "koseturene" hvor vi bare prøver oss med lett trav bortover veien, ingen trekking.

DSCF7206.jpg

Men i følge det du sier, så sitter den da ikke så ille på Luna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer; den sitter bedre på Luna, men den er ikke heeelt optimal enda. Men for all del; bruk den gjerne så lenge det varer. Jeg investerer heller ikke i dyre, 100% korrekte seler til hundene når de er unge, selv om de trekker litt i ny og ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My sin sele er alt for stor ja, jeg kjøpte den jo når hun var 4,5mnd gammel og var heeeelt sikker på at hun kom til å vokse inn i den - men den gang ei :) Hun ble litt mindre enn jeg trodde hun skulle bli igrunnen.

Hun trekker en god del av og til i den selen, men det er ikke en sele jeg har kjøpt for at hun skal trekke liksom.. Det er bare fordi jeg LAR henne trekke i selen, for å få fri fra båndtreningen. Når kobbelet er festet i halsbåndet får hun IKKE dra uansett hva som skjer, så da er det veldig greit å ha en sele å bruke på turene hvor man ikke gidder å trene på å gå pent i bånd. Ikke minst så syns jeg den sela er genial til sportrening med festet under. Når jeg fester sporlina i ringen under buken på My, så får hun holde hodet sitt på en veldig naturlig måte mens hun går spor - og jeg syns hun går best spor sånn.

Fikk litt noia for belastningsskader her nå, My har jo fått påpekt at hun er litt rett i den øverste delen av overarmen, og det skulle de visst egentlig ikke være.. Jeg merker jo også at hun drar med skuldrene titt og stadig siden det jo er de som får belastningen.

Uææææh - kjøpe ny sele så fort man får råd ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
My sin sele er alt for stor ja, jeg kjøpte den jo når hun var 4,5mnd gammel og var heeeelt sikker på at hun kom til å vokse inn i den - men den gang ei :) Hun ble litt mindre enn jeg trodde hun skulle bli igrunnen.

Hun trekker en god del av og til i den selen, men det er ikke en sele jeg har kjøpt for at hun skal trekke liksom.. Det er bare fordi jeg LAR henne trekke i selen, for å få fri fra båndtreningen. Når kobbelet er festet i halsbåndet får hun IKKE dra uansett hva som skjer, så da er det veldig greit å ha en sele å bruke på turene hvor man ikke gidder å trene på å gå pent i bånd. Ikke minst så syns jeg den sela er genial til sportrening med festet under. Når jeg fester sporlina i ringen under buken på My, så får hun holde hodet sitt på en veldig naturlig måte mens hun går spor - og jeg syns hun går best spor sånn.

Fikk litt noia for belastningsskader her nå, My har jo fått påpekt at hun er litt rett i den øverste delen av overarmen, og det skulle de visst egentlig ikke være.. Jeg merker jo også at hun drar med skuldrene titt og stadig siden det jo er de som får belastningen.

Uææææh - kjøpe ny sele så fort man får råd ja ;)

Jeg er enig i at den sela ikke sitter serlig godt for trekk, men jeg tror ikke det er noen grunn til panikk. Hvis hun bare strammer båndet og trekker litt nå og da på de vanlige rusleturene er det neppe noen krise. Jeg vil heller tro at det er genetikk som gjør at hun er rett i øverste delen av overarmen, enn at hun har gått tur med en for stor sele. Men skal du begynne å snørekjøre med henne e.l. da bør du få deg en ny sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det skal være noe grunn for bekymring pga sela. Det er trossalt forskjell på daglige turer vs. lange sledeturer eller skiturer i flere timer på fjellet med "tilnærmet konstant trekk". Jeg får sammenlikner det litt med å ha norønnautstyr til flere tusen kroner til å gå rundt gata di i... Greit om man virkelig vil bruke penger på det, men du dør ikke av å bruke noe billigere / mindre passende :icon_confused:

EDIT: Altsååå jeg mener dette bare i velmennet til pengboka til folk altså xD Ikke noe mer. På ett senere tidspunkt kan det jo være virkelig nødvendig, så ja. Bare man venter til man virkelig ser behovet eller noe sånnt. Tror jeg kommer til å se etter belte (baggen i første omgang) - også ser jeg heller etter sele når bikkja tipper året og som folk sier; er røntget og sjekka at hu i det hele tatt kan dra over lengre avstander. Slik at det blir verdt å se på mer fancy smancy utstyr :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at den sela ikke sitter serlig godt for trekk, men jeg tror ikke det er noen grunn til panikk. Hvis hun bare strammer båndet og trekker litt nå og da på de vanlige rusleturene er det neppe noen krise. Jeg vil heller tro at det er genetikk som gjør at hun er rett i øverste delen av overarmen, enn at hun har gått tur med en for stor sele. Men skal du begynne å snørekjøre med henne e.l. da bør du få deg en ny sele.

Helt enig! Du trenger ikke å bekymre deg Anniken, dersom du ikke bruker selen til skikkelig trekking. :lol:

Tror ikke det skal være noe grunn for bekymring pga sela. Det er trossalt forskjell på daglige turer vs. lange sledeturer eller skiturer i flere timer på fjellet med "tilnærmet konstant trekk". Jeg får sammenlikner det litt med å ha norønnautstyr til flere tusen kroner til å gå rundt gata di i... Greit om man virkelig vil bruke penger på det, men du dør ikke av å bruke noe billigere / mindre passende :P

EDIT: Altsååå jeg mener dette bare i velmennet til pengboka til folk altså xD Ikke noe mer. På ett senere tidspunkt kan det jo være virkelig nødvendig, så ja. Bare man venter til man virkelig ser behovet eller noe sånnt. Tror jeg kommer til å se etter belte (baggen i første omgang) - også ser jeg heller etter sele når bikkja tipper året og som folk sier; er røntget og sjekka at hu i det hele tatt kan dra over lengre avstander. Slik at det blir verdt å se på mer fancy smancy utstyr :lol:

Bra sammenligning, og fornuftig tanke! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål fra en som ikke har kjørt med hund før, må man ha nomesele? Ser jo nå som vinteren kommer at vi trenger en hel haug med utsyr til Bailey. Kan man bruke selen som vi har fra ruffwear, se avatar? Da trenger vi jo eventuelt bare trekkvbelte. I tillegg skal jeg denne vinteren kjøpe sovepose, varmere dekken til trening, sokker og et hopphinder. Hvis jeg oppå alt dette trenger nomesele også blir det en dyr vinter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Dumt spørsmål fra en som ikke har kjørt med hund før, må man ha nomesele? Ser jo nå som vinteren kommer at vi trenger en hel haug med utsyr til Bailey. Kan man bruke selen som vi har fra ruffwear, se avatar? Da trenger vi jo eventuelt bare trekkvbelte. I tillegg skal jeg denne vinteren kjøpe sovepose, varmere dekken til trening, sokker og et hopphinder. Hvis jeg oppå alt dette trenger nomesele også blir det en dyr vinter:)

Altså, om du trenger det kommer an på hunden, hvor hardt den drar og hvor mye du snørekjører. Det er mange som er fornøyde med andre seletyper også, men personlig syns jeg bare (av de jeg har prøvd) at det er halvnome eller nomesele som sitter skikkelig bra når hunden trekker. Men om du skal snørekjøre litt iblandt, ikke sånn fryktelig lange turer og en hund som ikke legger hele sjela si i trekkinga, så tror jeg neppe den tar skade av å ikke ha den mest optimale trekksela. Prøv deg fram med den du har først, så finner du selv ut om du trenger å investere i en bedre.

Personlig syns jeg ikke Ruffwearsela er noen god trekksele. Ihvertfall ikke på min hund. Når hunden trekker skikkelig løftest den opp og presser på hunden undenifra eller hvordan jeg skal forklare det. Du ser sela løfter hunden opp. Spesielt på det fremre festet, men også på det bakre. I tillegg syns jeg ikke den ligger godt i halsen, og Ekko blir fort stående å harke hvis han trekker hardt i den. Den jeg har er lånearvestykke fra Lyng til Mailin, og han har klart å ryke festet til sela, så den er ikke spesielt solid. Hvorfor man syr festet til tauet på "feil vei" så sømmen dras opp på en sele er et mysterium for meg, men solid blir det ihvertfall ikke. Men, poenge mitt var at du kan prøve med den sela du har før du løper og kjøper ny. Har du en hund som ikke trekker så mye, men som du gjerne vil skal trekke kan det også være verdt å prøve med en annen sele (låne og prøve er en mulighet hvis du har noen å låne i rett størrelse). For en middels trekklysten hund kan sikkert en behagelig sele være første bud for en større trekkglede. Men alle hunder er forskjellige, så du får nesten prøve deg frem.

Edit: Og det var selvfølgelig ikke noe dumt spørsmål, og det korte svaret er nei, du trenger ikke nomesele for å snørekjøre.

Edit 2: det er til og med mange som er fullstendig uenige i at nomesele er det beste å snørekjøre med fordi drapunktet når man snørekjører blir for høyt oppe for hva sela er beregna på. Halvnome er bedre på det, mens mange av nordisk folket mener at en sele med vannrett bryst som en vanlig sykkelsele som går bak mot halerota er bedre. Så her strides de lerde... jeg skriver bare min mening ut i fra de hundene jeg har snørekjørt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg ikke Ruffwearsela er noen god trekksele. Ihvertfall ikke på min hund. Når hunden trekker skikkelig løftest den opp og presser på hunden undenifra eller hvordan jeg skal forklare det. Du ser sela løfter hunden opp. Spesielt på det fremre festet, men også på det bakre. I tillegg syns jeg ikke den ligger godt i halsen, og Ekko blir fort stående å harke hvis han trekker hardt i den. Den jeg har er lånearvestykke fra Lyng til Mailin, og han har klart å ryke festet til sela, så den er ikke spesielt solid. Hvorfor man syr festet til tauet på "feil vei" så sømmen dras opp på en sele er et mysterium for meg, men solid blir det ihvertfall ikke. Men, poenge mitt var at du kan prøve med den sela du har før du løper og kjøper ny. Har du en hund som ikke trekker så mye, men som du gjerne vil skal trekke kan det også være verdt å prøve med en annen sele (låne og prøve er en mulighet hvis du har noen å låne i rett størrelse). For en middels trekklysten hund kan sikkert en behagelig sele være første bud for en større trekkglede. Men alle hunder er forskjellige, så du får nesten prøve deg frem.

*ler* Den er nok et lånearvestykke fra Lyng ja, kun brukt en halv sommer og forsterket i de fleste sømmer.(jeg stoler ikke mer på den og liker den ikke derfor låner jeg den bort :lol: ) RR'n bruker fortsatt si, hun trekker ikke og er greit å ha ei sele hun kan vokse litt i. Denne er også forsterket i sømmene. Jeg er overrasket over at kvaliteten ikke var bedre, men kanksje vi bare har vært uheldige og med sterke hunder..

Tollertassen: Klart du kan snørekjøre med hva du vil. Folk snørekjører jo i halsbånd her til tider.. Men skal du trene mye trekk og snørekjøring så ville jeg tenkt meg mer om og investert i en skikkelig sele. Og da ville nok jeg valgt en nome, selv om mange nordiskløpere er uenige med meg også. Ingen av "nordiskselene" passer på min hund, han harker og må spy med gjevne mellomrom. Ikke noe behagelig for ham, men den funker fint på min veninnes blandingshund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt en Laika kombisele til salgs på kjøpes og selges :lol:

Taktisk;) he he

Selv er jeg også av den oppfatning at nome-/ halvnomeseler er beste trekkselen. Hovedagrumentet mitt for dette er at de selene med bare ett "bånd" a la: http://www.hundeutstyr.no/hurtta-sele-p-422.html

eller "snørekjøringselene" : http://www.hundeutstyr.no/snorekjoresele-p-136.html

eller lignende seler har en lei tendens til gli opp og dermed irritere luftveiene til hunden, noe som kan gi både hosting, harking, spying og pustebesvær:P

En god sekk fordeler vekten slik at vi får brukt våre sterkeste muskler: bena og hele ryggen, en dårlig ryggsekk belaster nakke og skuldre i mye større grad da vi nesten bare blir bærende med denne delen av kroppen. Blir litt det samme med halvnome/ nomeseler (eller lignende) som har en "ring" rundt halsen som sørger for at hunde får brukt hele kroppen mer effektivt i trekkarbeidet, fremfor seler av typen jeg har linket til over som legger mye belastning på hals og skuldre, uten at den er stabil og stødig nok til å la hele hundens kropp jobbe med trekkoppgaven.

Dette er min erfaring, og jeg har fått overbevist pappa om det samme etter at han fikk gleden (evt ett kraftig hint fra datter) om å prøve med nomesele istedenfor snørekjøringsele. Nå har han anskaffet halvnome til begge sine, og junior skal snart få sin første nomesele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar, vi får teste ut litt utover tenker jeg. Foreløpig tror jeg ikke han har den store trekklysten, men jeg håper jeg kan få fart på dette etterhvert. Jeg har en sele lignede den Luna har på bildet over i tråden og tenker at denne kan være grei å starte med, jeg ser for meg at denne sitter bedre over bringen enn ruffwear selen. *Puh* det er jommen ikke rent lite utstyr man trenger til førstegangshunden. Må jo le da, vi var på jakttrening med østlandstollerene i dag, dette falt selvsagt veldig i smak så det blir vel noe utstyr der også.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Bare kom til å tenke på det, hva er forskjellen på en nomesele, og en kombisele? :rolleyes:

Nå har jeg sett flere seletyper som har blitt kalt kombisele, men den vanlige kombisela ser ut som en nomesele, bar at den har ringer til å feste fastdrag (til pulk, saccovogn e.l.) på sidene. Derfor har de også en (avtagbar) stropp å stramme rundt hundens brystkasse for å stabilisere. Så kombisela kan både brukes til snørekjøring, spannkjøring og trekking med fast drag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hva synes folket om hoftebeltet fra Seleverkstedet da? Jeg synes det så litt pinglete ut, men til 380 kr er det kanskje verdt å prøve? Over halvparten så dyrt som baggenbeltet...

Og evt; hvordan kan man kombinere hoftebelte og ryggsekk? Er fryktelig glad i å ha ryggsekk på ryggen, og ser for meg det er bedre å ha fordelt trekkkrafta som er i bikkja (jeg takler ikke sitte på stoler med lav rygg, f.eks.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hvor store er disse baggen beltene i omkrets?

Jeg har noen kilo for mye og er på jakt etter et belte da vi skal begynne å trene litt forsiktig på snørekjøring.. Har rett og slett problemer med å finne et som passer, er ganske så brei over hoften..

Jeg målte mitt nå helt utspendt til 132 cm. Sikkert ikke helt presis siden jeg bare fant linjal, men ganske nært. Men når det er helt utspendt tror jeg man får et problem med festeordningen som ikke virker like lang, men det er litt vanskelig for meg å si siden jeg ikke er så stor. Tror nesten du må prøve det, men skal prøve å spenne ut festekrokene å se også.

Edit: Neida, de var like lange, så bare ikke sånn ut sånn som mitt var stilt inn. Men da er beltet 132 cm på det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes folket om hoftebeltet fra Seleverkstedet da? Jeg synes det så litt pinglete ut, men til 380 kr er det kanskje verdt å prøve? Over halvparten så dyrt som baggenbeltet...

Og evt; hvordan kan man kombinere hoftebelte og ryggsekk? Er fryktelig glad i å ha ryggsekk på ryggen, og ser for meg det er bedre å ha fordelt trekkkrafta som er i bikkja (jeg takler ikke sitte på stoler med lav rygg, f.eks.)

Jeg har det fra Seleverkstedet, og jeg er kjempefornøyd! :)

PS: Det kan du gjøre veldig smalt også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okai... Da får jeg vel bare satse på hoftebelte + 2,6 meters tau m/strikk, begge fra seleverkstedet. Totalt 530 kr, 625 m frakt. Håper dette er verdt det, ser spesielt fram til å bare gå tur uten å holde i noe :)

v---- AH det er logisk! Ja jeg har en sekk jeg er fryktelig glad i å ha på meg, så da skal vi prøve det! Gode hoftebelter på den er det også = yesyesyes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hva synes folket om hoftebeltet fra Seleverkstedet da? Jeg synes det så litt pinglete ut, men til 380 kr er det kanskje verdt å prøve? Over halvparten så dyrt som baggenbeltet...

Og evt; hvordan kan man kombinere hoftebelte og ryggsekk? Er fryktelig glad i å ha ryggsekk på ryggen, og ser for meg det er bedre å ha fordelt trekkkrafta som er i bikkja (jeg takler ikke sitte på stoler med lav rygg, f.eks.)

Du trenger ikke kombinere. Bare fest strikken rett i ryggsekken. Det er faktisk veldig behagelig å snørekjøre med. Ihvertfall hvis du har en anatomisk ryggsekk. Da fordeles trykket på hele ryggen. En del større ryggsekker har ringer på sidene som man kan ordne en hanefot til og så i strikken. Ellers er det bare å feste strikken rett i magebeltet. Bare pass på at strikken ikke ligger rett på spenna til sekken, for da kan den fort åpne seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...