Gå til innhold
Hundesonen.no

Lys Dobermann?


Isabel

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Den var vakker, men er helt enig i at den ville vært flottere uten kupperte ører. Dobbermann er en av de flotteste rasene, men de er desidert flottest uten kuppering hverken av hale eller ører.

Aner ikke hvordan reglene er ift utstilling. Jeg har aldri sett en lys dobbermann før, så det er nok ikke så lett å få tak i en sånn.

Skrevet

Rasestandarden sier:

Sort eller brun med rustrøde (tan), skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebensknutene og rundt anus.

Så nei, det ser ikke ut til at det er en godkjent farge.

Skrevet

Å guri...jeg tror jeg foretrekker den mørke :icon_confused: Og jeg liker også kuperte best, selv om jeg aldri ville ha kupert egen hund. Spesielt dobermann ser raff ut med kupert.

Skrevet

Den på bildet er Albino. Og som på alt annet er dette en feil. Bare søk på dobermann albino på google så får du mange flere bilder. jeg syns de er fæle. :P

Det finnes fawn farge og blå, men de er ikke godkjente i Norge. En sjelden gang iblandt får man slike i kullet. De ser litt blass /grå aktig ut.

En skikkelig dobermann er svart :icon_confused:

Skrevet

Nja, kuperte kan være stilig, men jeg synes de er mye PENERE på den naturlige måten. Selv om de ser skarpere ut med kuperte. Men jeg syntes ikke kuperte var så fint på den der, for den så mindre dobermann ut, i mine øyne. Den ville sett mer ut som en dobermann med vanlige ører.

(Også klarer jeg ikke å se på kuperte ører/hale uten å tenke på smerten det må ha medført.)

Skrevet
Kupert hale og ører er definitivt finest på dobermann.. (dog ville jeg aldri hatt en kupert hund pga av det dyrevernsmessige, men lekkert? Ja, det er det..)

Signert

Skrevet

Det kan være pent, men som oftes ser det ut som to horn. Litt ***** aktig ut. hehe. Jeg liker ørene kortere og ikke så lange. Men det ALLER beste er å la hunden være slik den er skapt! Hvem vil vel ødelegge verdens mykeste ører?? :icon_confused:

Ja de med blå øyne er albino. Og flere er blinde itillegg. Dobermann er enten sort eller brun, og kan komme i fawn eller blue også, men det er sjeldnere.

Skrevet

ååh den var dødsfin! :icon_confused: Synes også at de kuperte er finest. Flott farge. Men kuperte svarte hannhunder av rasen er og blir de vakreste i mine øyne. :P Brun synes jeg ikke er no fint..

Skrevet

Googler man albino dobermann kommer det opp mange flotte hunder. MEN det er en albino.

Off, får litt vondt når jeg ser dette bildet, og da blir ikke ståører mye fint :icon_confused:

doberman-ears.jpg

Skrevet

Dette er jo en albino doberman. Og ja de er albino selv med blå øyne.

Det er jo klart på dette bildet også. Den har ingen pigment verken rundt øyne, på lepper eller på nesen. Men pen var den ja :icon_confused:

Skrevet

Jeg synes ikke den var så fin jeg.. Den så litt sykelig ut synes jeg.. :icon_confused:

Jeg synes de sort er desidert penest, og i mine øyne er de flottest med kuperte ører.. Men ville nok aldri kupert min egen hund.. Halen synes jeg det er finest når de har..

Men når man kuperer de, gjøres det med en gang de er født, eller venter man litt, og gjør det hos vetrinær?

Om det gjøres hos vetrinær, så er vel strengt talt de værste at hunden ikke får komenisert med ørene til andre hunder er det ikke?

Ang bildet.. Det vr grusomt..! Men vil ørene bli stående omman gjør sånn?? :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...