Gå til innhold
Hundesonen.no

Lys Dobermann?


Isabel

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Den var vakker, men er helt enig i at den ville vært flottere uten kupperte ører. Dobbermann er en av de flotteste rasene, men de er desidert flottest uten kuppering hverken av hale eller ører.

Aner ikke hvordan reglene er ift utstilling. Jeg har aldri sett en lys dobbermann før, så det er nok ikke så lett å få tak i en sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasestandarden sier:

Sort eller brun med rustrøde (tan), skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebensknutene og rundt anus.

Så nei, det ser ikke ut til at det er en godkjent farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på bildet er Albino. Og som på alt annet er dette en feil. Bare søk på dobermann albino på google så får du mange flere bilder. jeg syns de er fæle. :P

Det finnes fawn farge og blå, men de er ikke godkjente i Norge. En sjelden gang iblandt får man slike i kullet. De ser litt blass /grå aktig ut.

En skikkelig dobermann er svart :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kuperte kan være stilig, men jeg synes de er mye PENERE på den naturlige måten. Selv om de ser skarpere ut med kuperte. Men jeg syntes ikke kuperte var så fint på den der, for den så mindre dobermann ut, i mine øyne. Den ville sett mer ut som en dobermann med vanlige ører.

(Også klarer jeg ikke å se på kuperte ører/hale uten å tenke på smerten det må ha medført.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være pent, men som oftes ser det ut som to horn. Litt ***** aktig ut. hehe. Jeg liker ørene kortere og ikke så lange. Men det ALLER beste er å la hunden være slik den er skapt! Hvem vil vel ødelegge verdens mykeste ører?? :icon_confused:

Ja de med blå øyne er albino. Og flere er blinde itillegg. Dobermann er enten sort eller brun, og kan komme i fawn eller blue også, men det er sjeldnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke den var så fin jeg.. Den så litt sykelig ut synes jeg.. :icon_confused:

Jeg synes de sort er desidert penest, og i mine øyne er de flottest med kuperte ører.. Men ville nok aldri kupert min egen hund.. Halen synes jeg det er finest når de har..

Men når man kuperer de, gjøres det med en gang de er født, eller venter man litt, og gjør det hos vetrinær?

Om det gjøres hos vetrinær, så er vel strengt talt de værste at hunden ikke får komenisert med ørene til andre hunder er det ikke?

Ang bildet.. Det vr grusomt..! Men vil ørene bli stående omman gjør sånn?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...