Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusegale hunder :p


Stinebolset

Recommended Posts

Sheltien og valpen min bare digger trusene mine :rolleyes2:

Eg må passe på å ikke la de ligge på gulvet, for da kommer valpen med de i munnen og så begynner han og sheltien og leke drakamp med de :shocked:

Så eg måtte dedikere en gammel slitt truse til de. Rein altså :D haha

Eg finner alltid valpen på trusejakt på badet ;) Og lure meg har ikke lært meg å legge de direkte i skittentøy kurven ennå ;):P

Hehe, rare greier at det skal være så intressant med disse trusene altså :) hmmm

Er det noen andre som har truse gale hunder der ute? Eg kan da vel ikke være den enste.... ;)

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp... Yngstehunden her har sansen for å makulere truser. Forsåvidt er det egentlig litt praktisk, jeg har blitt flinkere til å rydde bort nyvaskede klær, i tillegg har undertøysgarderoben blitt fornyet ofte *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaaaaaa, hun spiser dem på lik linje med alt annet hun kommer over. Så det er ikke KUN truser. Mao. vil jeg påstå jeg har enda bedre grunnlag for å si at bikkja mi mangler smaksceller. Så lenge det bare er noe å tygge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... Basenjiene er bare dronningene (og kongene, selvom jeg innbiller meg at tispene er hakket mer dronninger enn hannhundene er konger) over ALL trusespising. Her estimerer vi med et månedlig "trusebudsjett" og skittentøyskurvene når stadig sikrere sikkerhetsinnstillinger.

For å illustrere håper jeg at TonjeM og Amy tillater meg å quote et av deres tidligere innlegg:

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min kunne fint også spise opp trusene han stjal når han var valp. Var ikke uvanlig å finne truse rester i avføringen :wub:.

Enten skikkelig skitne eller gjerne de dyreste nye trusene MED lappen på fortsatt.

Men med den nye valpen, så skal ingen truser ligge på gulvet. Jeg har allerde begynte å trene på å rydde opp etter meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjeleglad for at truseperioden er over. Det var et rent ******* da krølledyret var liten valp og unghund. Hun fant truser over alt, hun hentet til og med truser ut av skittentøyskurven. Helt ekstremt. Hadde du slengt fra deg skittentøy på gulvet kunne du regne med at krølle hadde sørget for å makulere et par truser før du i det hele tatt rakk å tenke over hva hun dreiv med.

Det "beste" var jo da Chessea 3 mnder skulle vise seg på sitt søteste en kveld vi satt i sofaen. Hun la en truse med luftehull i fanget mitt og var svært fornøyd over å ha fått tak i noe så digg. Stolteste valpen.

Det skal hun ha - etter at krølle kom i hus, har jeg blitt kjempeflink på å i alle fall rydde unna truser. At jeg fortsatt slenger tøy på gulvet skal jeg innrømme, men trusene går alltid i skittentøyskurven, som hun heldig vis ikke bryr seg om lenger. Hun har vel egentlig sluttet helt med trusejakta si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda..

Gamle hunden min (rottweiler/irsk setter mix) ELSKET de.. Helst de med blonder..

Så en dag når jeg hadde hengt ett par rosa temmelig blondete og pene opp til tørk å hadde glemt å lukke tørkeromsdøren..

Joda! Han spiste den! Men jeg merket jo ingenting å skulle rett innom jobben til min far.. Dagfinn (hunden) klarte da og spy den opp foran pappas kolleger..

De jeg har nå skal bare lukte INTENST på ALT rent tøy.. Ellers er de flinkeflinke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en med ekstrem trusefetisj.. Gjerne brukte! Han går også på soverommet å drar ut klær. Bher biter han i to(jeg har sikkert fire stk som er sydd sammen). Bare i høst har han ødelagt over halvparten av alle trusene mine, og jeg har/hadde en god del!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...