Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusegale hunder :p


Stinebolset

Recommended Posts

Skrevet

Sheltien og valpen min bare digger trusene mine :rolleyes2:

Eg må passe på å ikke la de ligge på gulvet, for da kommer valpen med de i munnen og så begynner han og sheltien og leke drakamp med de :shocked:

Så eg måtte dedikere en gammel slitt truse til de. Rein altså :D haha

Eg finner alltid valpen på trusejakt på badet ;) Og lure meg har ikke lært meg å legge de direkte i skittentøy kurven ennå ;):P

Hehe, rare greier at det skal være så intressant med disse trusene altså :) hmmm

Er det noen andre som har truse gale hunder der ute? Eg kan da vel ikke være den enste.... ;)

:D

Skrevet

Jepp... Yngstehunden her har sansen for å makulere truser. Forsåvidt er det egentlig litt praktisk, jeg har blitt flinkere til å rydde bort nyvaskede klær, i tillegg har undertøysgarderoben blitt fornyet ofte *flir*

Skrevet

Min hund har aldri hatt noe problem med dette, før hun ble enebarn her i leiligheten. Hun har i en alder av 2,5 år blitt valp. har mistet 3 g-strenger i prosessen! :rolleyes2:

Skrevet

Tjaaaaaa, hun spiser dem på lik linje med alt annet hun kommer over. Så det er ikke KUN truser. Mao. vil jeg påstå jeg har enda bedre grunnlag for å si at bikkja mi mangler smaksceller. Så lenge det bare er noe å tygge på.

Skrevet

Altså.... Basenjiene er bare dronningene (og kongene, selvom jeg innbiller meg at tispene er hakket mer dronninger enn hannhundene er konger) over ALL trusespising. Her estimerer vi med et månedlig "trusebudsjett" og skittentøyskurvene når stadig sikrere sikkerhetsinnstillinger.

For å illustrere håper jeg at TonjeM og Amy tillater meg å quote et av deres tidligere innlegg:

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Skrevet

Kaizer er ikke akkurat trusegal, men det har vært noen få anledninger hvor han har kommet stolt inn i stua med trusene til søstera mi i munnen. :wub: Jeg lar aldri undertøy ligge og slenge heldigvis.

Skrevet

Hunden min kunne fint også spise opp trusene han stjal når han var valp. Var ikke uvanlig å finne truse rester i avføringen :wub:.

Enten skikkelig skitne eller gjerne de dyreste nye trusene MED lappen på fortsatt.

Men med den nye valpen, så skal ingen truser ligge på gulvet. Jeg har allerde begynte å trene på å rydde opp etter meg!

Skrevet

Jeg er sjeleglad for at truseperioden er over. Det var et rent ******* da krølledyret var liten valp og unghund. Hun fant truser over alt, hun hentet til og med truser ut av skittentøyskurven. Helt ekstremt. Hadde du slengt fra deg skittentøy på gulvet kunne du regne med at krølle hadde sørget for å makulere et par truser før du i det hele tatt rakk å tenke over hva hun dreiv med.

Det "beste" var jo da Chessea 3 mnder skulle vise seg på sitt søteste en kveld vi satt i sofaen. Hun la en truse med luftehull i fanget mitt og var svært fornøyd over å ha fått tak i noe så digg. Stolteste valpen.

Det skal hun ha - etter at krølle kom i hus, har jeg blitt kjempeflink på å i alle fall rydde unna truser. At jeg fortsatt slenger tøy på gulvet skal jeg innrømme, men trusene går alltid i skittentøyskurven, som hun heldig vis ikke bryr seg om lenger. Hun har vel egentlig sluttet helt med trusejakta si.

Skrevet

Å joda..

Gamle hunden min (rottweiler/irsk setter mix) ELSKET de.. Helst de med blonder..

Så en dag når jeg hadde hengt ett par rosa temmelig blondete og pene opp til tørk å hadde glemt å lukke tørkeromsdøren..

Joda! Han spiste den! Men jeg merket jo ingenting å skulle rett innom jobben til min far.. Dagfinn (hunden) klarte da og spy den opp foran pappas kolleger..

De jeg har nå skal bare lukte INTENST på ALT rent tøy.. Ellers er de flinkeflinke!

Skrevet

Tapper ødelegger ikke undertøyet mitt, for han tygger ikke på det. Men han simpelthen elsker å sutte på det! Eneste kriteriet han har, er at det MÅ være brukt ;)

Ganske ekkelt egentlig.

Skrevet

Jeg har en med ekstrem trusefetisj.. Gjerne brukte! Han går også på soverommet å drar ut klær. Bher biter han i to(jeg har sikkert fire stk som er sydd sammen). Bare i høst har han ødelagt over halvparten av alle trusene mine, og jeg har/hadde en god del!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...