Gå til innhold
Hundesonen.no

Trusegale hunder :p


Stinebolset

Recommended Posts

Skrevet

Sheltien og valpen min bare digger trusene mine :rolleyes2:

Eg må passe på å ikke la de ligge på gulvet, for da kommer valpen med de i munnen og så begynner han og sheltien og leke drakamp med de :shocked:

Så eg måtte dedikere en gammel slitt truse til de. Rein altså :D haha

Eg finner alltid valpen på trusejakt på badet ;) Og lure meg har ikke lært meg å legge de direkte i skittentøy kurven ennå ;):P

Hehe, rare greier at det skal være så intressant med disse trusene altså :) hmmm

Er det noen andre som har truse gale hunder der ute? Eg kan da vel ikke være den enste.... ;)

:D

Skrevet

Jepp... Yngstehunden her har sansen for å makulere truser. Forsåvidt er det egentlig litt praktisk, jeg har blitt flinkere til å rydde bort nyvaskede klær, i tillegg har undertøysgarderoben blitt fornyet ofte *flir*

Skrevet

Min hund har aldri hatt noe problem med dette, før hun ble enebarn her i leiligheten. Hun har i en alder av 2,5 år blitt valp. har mistet 3 g-strenger i prosessen! :rolleyes2:

Skrevet

Tjaaaaaa, hun spiser dem på lik linje med alt annet hun kommer over. Så det er ikke KUN truser. Mao. vil jeg påstå jeg har enda bedre grunnlag for å si at bikkja mi mangler smaksceller. Så lenge det bare er noe å tygge på.

Skrevet

Altså.... Basenjiene er bare dronningene (og kongene, selvom jeg innbiller meg at tispene er hakket mer dronninger enn hannhundene er konger) over ALL trusespising. Her estimerer vi med et månedlig "trusebudsjett" og skittentøyskurvene når stadig sikrere sikkerhetsinnstillinger.

For å illustrere håper jeg at TonjeM og Amy tillater meg å quote et av deres tidligere innlegg:

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Skrevet

Kaizer er ikke akkurat trusegal, men det har vært noen få anledninger hvor han har kommet stolt inn i stua med trusene til søstera mi i munnen. :wub: Jeg lar aldri undertøy ligge og slenge heldigvis.

Skrevet

Hunden min kunne fint også spise opp trusene han stjal når han var valp. Var ikke uvanlig å finne truse rester i avføringen :wub:.

Enten skikkelig skitne eller gjerne de dyreste nye trusene MED lappen på fortsatt.

Men med den nye valpen, så skal ingen truser ligge på gulvet. Jeg har allerde begynte å trene på å rydde opp etter meg!

Skrevet

Jeg er sjeleglad for at truseperioden er over. Det var et rent ******* da krølledyret var liten valp og unghund. Hun fant truser over alt, hun hentet til og med truser ut av skittentøyskurven. Helt ekstremt. Hadde du slengt fra deg skittentøy på gulvet kunne du regne med at krølle hadde sørget for å makulere et par truser før du i det hele tatt rakk å tenke over hva hun dreiv med.

Det "beste" var jo da Chessea 3 mnder skulle vise seg på sitt søteste en kveld vi satt i sofaen. Hun la en truse med luftehull i fanget mitt og var svært fornøyd over å ha fått tak i noe så digg. Stolteste valpen.

Det skal hun ha - etter at krølle kom i hus, har jeg blitt kjempeflink på å i alle fall rydde unna truser. At jeg fortsatt slenger tøy på gulvet skal jeg innrømme, men trusene går alltid i skittentøyskurven, som hun heldig vis ikke bryr seg om lenger. Hun har vel egentlig sluttet helt med trusejakta si.

Skrevet

Å joda..

Gamle hunden min (rottweiler/irsk setter mix) ELSKET de.. Helst de med blonder..

Så en dag når jeg hadde hengt ett par rosa temmelig blondete og pene opp til tørk å hadde glemt å lukke tørkeromsdøren..

Joda! Han spiste den! Men jeg merket jo ingenting å skulle rett innom jobben til min far.. Dagfinn (hunden) klarte da og spy den opp foran pappas kolleger..

De jeg har nå skal bare lukte INTENST på ALT rent tøy.. Ellers er de flinkeflinke!

Skrevet

Tapper ødelegger ikke undertøyet mitt, for han tygger ikke på det. Men han simpelthen elsker å sutte på det! Eneste kriteriet han har, er at det MÅ være brukt ;)

Ganske ekkelt egentlig.

Skrevet

Jeg har en med ekstrem trusefetisj.. Gjerne brukte! Han går også på soverommet å drar ut klær. Bher biter han i to(jeg har sikkert fire stk som er sydd sammen). Bare i høst har han ødelagt over halvparten av alle trusene mine, og jeg har/hadde en god del!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...