Å trene frem en redningshund

[Poter]

Takk til alle som har bidratt i diskusjonen til nå, mye nyttig for meg å lese på:rolleyes2:

Og det siste innlegget ditt lone var kjempebra, akkurat hva jeg søkte... Skal se litt på nettsidene du la ut, og så er det vel bare å begynne å lære seg om rudering og søk:) Er det noen gode bøker å anbefale? Gjerne fra andre forfattere enn canis da jeg til nå har svært dårlig erfaring med bøkene deres...

Fint det var informativt. Canis har en del bøker om rundering, spor og feltsøk som de selv ikke har skrevet, har du sjekket ut dem? Så er det ei bok som heter Nosarbete -en bok om uppletande og spår av Maria Hagström. Den har jeg hørt godt om, men ikke lest selv. Ser at Klickerklok selger den. Forfatteren har egen hjemmeside herMaria Hagström, der kan du også lese flere artikler av henne. Ellers har du jo Järverud sine bøker, de liker ikke jeg, men...

Lykke til!

[Shilamon]

Takk, takk:)

Kan se på andre bøker hos canis. Det er bare det at de bøkene canis skriver selv har jeg opplevd som litt for dømmende, ender bare med at jeg blir provosert fremfor inspirert:P

Takk for alle tips, så får vi se om jeg skjønner noe av det:)

Lille fuglehunden min kan jo være prøvekanin for nye teknikker, så kan nesten hunden bli den proffe redningshund:)

[TonjeM]

Jeg anbefaler de som har lyst å begynne og trene redning, å ta kontakt med det lokale dioet (treningslag) for å være med på treninger. Der får man gjerne god veiledning på hvordan man går frem. Om man er usikker på hvordan trene inn de ulike øvelsene, er det greit å gjøre det slik som de andre i dio`et gjør det. Hvert dio har en eller flere instruktører, men de andre er gjerne behjelpelige med treningsopplegg og forklaringer. Ellers er det en lur ting å lese bøker om emnet slik at man har et visst teoretisk grunnlag å forholde seg til. Det finnes flere bøker om innlæring av spor, feltsøk og rundering, samt lydighet (man må bestå en apellprøve).

Vil bare applaudere Lones innlegg - og legge til litt (det gjorde jeg faktisk igår - men hele internett kutta ut mens jeg koste meg som verst!).

Vær forsiktig med å trene ting på egenhånd hvis du har tenkt at hunden du har nå eventuelt skulle bli godkjent- få ihvertfall innledende veiledning (men dette gjelds ikke hvis hunden du har er tenkt som "prøveklut"!).

Gode figuranter i rundering er alfa og omega. Det er primært figuranten som belønner hunden nemlig - ikke fører. Og det er håpet om å "finne noen" som er drivkraften for en hund som eventuelt senere skal brukes i ordentlige søk. Da må den være så motivert at den ikke dabber av eller slurver, selv om den kanskje må gå tomslag på tomslag i flere timer.

Vedr halsmelding kontra bruk av bringkobbel - halsmelding brukes i politiet og militæret, men såvidt jeg vet foretrekkes melding med bringkobbel hvis mulig i privat regi (som nevnt her - det er ikke så kult for en stakkars bortkommen å bli funnet av en overivrig vildt bjeffende bisk - enda så mye redningshund den er). En annen ting er at hvis det feks blåser hardt så kan det være vanskelig å høre halsingen - det er veldig mye greiere om hunden kommer tilbake med melding og så viser vei tilbake.

Det kreves ikke bare av hund men også av fører (er vel noen ekvipasjer opp gjennom årene som ikke er blitt godkjent pga fører ikke greide orienteringsprøven! At det er strengt er jo ikke så rart, man skal jo nødig måtte ha ekstra søk etter bortkommen hundefører..!)

Ellers er det vanvittig moro å drive med redningshund - for eier - jeg er ikke så sikker på at det er så himla moro for hunden. Den må jo tilbringe timesvis bundet til et tre i skogen elelr liggende i bil mens eier er med som figurant for andre, legger opp spor for andre osv. Hunden selv får jo ikke sååå mye trening, et par økter i løpet av en lang dag kanskje..

Vedr å bli provosert av "Canis-vinkling" da tør jeg påstå at de første positivistene var ikke Canis-relatert - men var i Foreningen Norske Lavinehunder som det het den gangen jeg drev på. Der var aldri snakk om å irettesette hund - det var simpelthen ikke lov pga det var helt essensielt at hunden syntes dette var knallmoro uansett. Begrunnelsen var ganske logisk - hadde en hund gjennomsøkt et område uten funn skulle man være 99.999999 % sikker på at det var faktisk ingen å finne i omrpådet, slik at man kunne fortsette med neste område. Og da er det viktig at hunden er topp motivert og søker grundig - husk at en sånn ting som rundering, jobber hunden mye alene og vekk fra eier - man kan ikke følge med på den og se om den slurver eller ei - man må stole på at den gjør en god jobb uansett. Tanken var at irettesettelser kunne påvirke hunden negativt slik at den ville ha lettere for å slurve, dabbe av.

[Shilamon]

Takk for bra innlegg fra deg og TonjeM:)

Deilig at noen er så hjelpsomme

angående det med canis: er ikke det med at man skal være bare positiv i treningen som provoserer (det er jo en tanke som i og for seg bare er knall) det er mer det at de fremstiller dem som ikke tenker likt som dem som dyremishandlere (nesten). Dessverre også med jegere som utganspunkt og som jeger blir jeg da blir provosert av at det bygges opp under de fordommene. På samme måte som sikkert canis vil irritere seg over fuglehundfolk som skriver om "godbit"-dressur.

Positiv fokus i treningen er jeg for, men det å henge ut folk som trener annerledes er jeg ikke for. Det som provoserer meg i de bøkene jeg har lest (så langt bare to, men etter det gadd jeg rett og slett ikke mer da jeg fikk lite ut av dem).

Men tar gjerne imot tips om bøker og artikler som kan være nyttige i treningen:)

[Nowisclee]

Og deer var hele drømmen om redningshund borte. Jeg hadde jo ikke tenkt over MIN form så mye. Vi får holde oss til hobbyspor og agility, vi, og litt lydighet. :rolleyes2:

[Shilamon]

he he, er formen så dårlig da? :rolleyes2: Bare å trene i vei, lettere når man har ett mål

[Poter]

Vil bare applaudere Lones innlegg

Takk

Er enig med deg i at man bør være forsiktig med å trene inn ting hvis man ikke er sikker på hva man faktisk skal lære hunden. I redning skal man faktisk redde liv og da krever det at hunden (og eieren!) kan sine ting skikkelig. Jeg synes det er alt for mange som trener redning som ikke tar dette seriøst nok. "Jeg skal jo ikke konkurrere, da er ikke presisjonen så viktig." "Hva så om hunden min ikke går rett ut på runderingsslaget, dette er ingen konkurranse." eller: "Det gjør ikke noe om hunden slipper løsbittet en meter i fra meg." Alle disse tingene gjør faktisk noe! Presisjon og rette slag kan avgjøre om du får dekket et område skikkelig eller ikke. Får ikke hunden dekket en flik av teigen kan den gå glipp av den savnede og savnede blir i værste fall ikke reddet. Det samme med meldingen. Om hunden kan slippe den en meter i fra deg, kanskje det blir tre menter neste gang eller fem eller tjue. Eller det er tett skog og du ser ikke at hunden kommer inn med melding eller kanskje det er mørkt. Slike ting bør virkelig ikke slurves med da det faktisk er snakk om menneskeliv som står på spill.

Likevel, man gjør feil og man lærer underveis. Det er derfor det tar tid å utdanne en redningshundekvipasje og veien frem til godkjenning er lang. Man trenger ikke kunne alt før man dukker opp på trening Jeg synes bare man bør være klar over alvoret og seriøsiteten i det. Norske Redningshunder er en humanitær hjelpeorganisasjon, ikke en hundeklubb Samtidig betyr det ikke at man ikke skal kose seg med treningen og ha det gøy, både hund og eier. Man må like det for å gidde å holde på med det.

Når det gjelder halsmelding vs bringkobbel, er det noen redningshunder som er halshunder. Særlig i ruin melder de ved hals, men det er også noen ettersøkshunder som gjør det. Her må man nesten se hva som passer den enkelte best og ikke minst hva som er vanlig i det dioet man trener. Å få frem en skikkelig bra halshund som halser rent (dvs ikke støter på figurant, men holder passelig avstand), er krevende og krever en dyktig figurant som enten er godt instruert eller som har erfaring med halshunder.

Og deer var hele drømmen om redningshund borte. Jeg hadde jo ikke tenkt over MIN form så mye. Vi får holde oss til hobbyspor og agility, vi, og litt lydighet.

Neida, det trenger du ikke la begrense deg :rolleyes2: Det tar gjennomsnitlig 3 år før man er godkjent ekvipasje og på den tiden har både eier og hunds form tid til å bli bedre. Hvis man ikke har en kronisk sykdom som er til begrensning, kan man godt trene seg selv opp, det har man jo bare godt av Man trenger ikke være Lars Monsen når man møter opp på første trening, liksom

[Poter]

Her er en til link til en som trener redning: http://bodra.krissi.net/ På siden deres kan man sende inn spørsmål og få svar (han har sittet i Canis sitt ekspertpanel) og han har også skrevet noen artikler om trening. Verdt en titt!

[Shilamon]

Takk for en interresant link:)

Jeg lurer forresten på, kan en redningshund bli konkurrert med i ting som lydighet, spor, bruks og IPO uten at det går utover hovedoppgaven til hunden (redning)?

[Mailin]

Takk for en interresant link:)

Jeg lurer forresten på, kan en redningshund bli konkurrert med i ting som lydighet, spor, bruks og IPO uten at det går utover hovedoppgaven til hunden (redning)?

Det er mange redningshunder som konkurrerer ved sidenav i lp, spor/rundering og IPO, men jeg ville nok vært litt forsiktig med å trene/konkurrere i blodspor. Det kan gå bra for mange hunder, men for noen gjør det ikke det. En er jo avhengig av at hunden velger å lete etter folk på aksjon, og ikke etter skadet vilt

[Teddy]

Som tidligere redningshundmenneske, så vil jeg kanskje være litt mer eksplisitt enn enkelte av dere har vært med tanke på dette med ønsket å trene opp en redningshund: Med mindre du er villig til å legge ned 3 års arbeid i din hund, være med på de aller, aller fleste treningene og traske langt inni skogen og være der i mange timer hver helg, så er nok ikke dette noe for deg.

Det er mange som synes dette med redningshund høres idyllisk ut, men sannheten er at det er mange, mange tusen timers arbeid som ligger bak en slik hund, og dugnadsånden er sterk! Det betyr at de fleste ikke synes det er så greit å bruke tilfeldig, men mane timer på din hund, dersom du ikke er forutsigbar på når du dukker opp på trening. Det går rett og slett ut over de andre dersom du ikke kommer på trening den dagen.

Når det gjelder konkurranse, så er det ingen grunn til at en redningshund ikke skal kunne konkurere i bruksundsport. Jeg synes til og med at konkurransetilnærmingen mange ganger kan være en fordel for en redningshund da detaljene i treningen er mye viktigere her. Det er også mange som kombinerer dette. Å kombinere det med IPO derimot er jeg mer betenkt på. Ikke med tanke på bitearbeidet, her tror jeg hundene klarer å skille uten problemer, men med tanke på sporet. En redningshund skal kunne gå et vanlig skogspor, mens et IPO-spor ser helt annerledes ut. Dette er mye vanskeligere, for ikke å si umulig, for en hund å kunne skille. Så med mindre du ønsker å gå skogsporet som et IPO-spor, så tror jeg denne kombinasjonen er vanskelig.

La merke til at det lenger opp i tråden ble spurt om hvorfor det var viktig at hunden var tøff om den skulle halse på fremmede. Vel, ikke "tøff", men den skal ha en viss mengde mot og selvtillit. Grunnen er at hunden fort kan komme i konflikt og slå over i forsvar i sin hals dersom den egentlig synes figuranten er litt skummel. Det krever erfaring som figurant, og som fører, for å kunne oppdage dette. Det er veldig lett å overse dette og stolt proklamere at hunden er heftig i halsen, når den egentlig faktisk står der og forsvarer seg. Den kommer altså i en konflikt der den vet den ikke skal forlate figuranten (for da får den jo ikke belønning), men den har problemer med å holde så hardt og kraftig fokus på figuranten uten å føle seg utrygg. På samme måte kan en hund i drakamp gå over i forsvar. Den vil ha byttet, og klarer ikke å slippe (motivasjonen til å beholde er for stor), men den ønsker større avstand til figurant. Dermed kommer den i konflinkt og går i forsvar. Det er derfor man ikke vil ha knurring (som regel) ved drakamp. Man kan ikke være 100% sikker på at det ikke er usikkerhet.

[Shilamon]

Godt med flere synspunkt teddy:)