Gå til innhold
Hundesonen.no

lære å ikke bite av meg fingra...


WheatenMali

Recommended Posts

Nena er ei veldig matglad frøken og jeg trener mest på godbit, så når jeg skal gi hu godbiten tar hun gjerne hele hånda mi..og det gjør VONDT!! Har prøvd å snu hånda og så snu hånda riktig når jeg er rett ved munnen hennes, men med en gang hun skjønner at det er godbit i hånd så tar hun et godt tak over hele hånda mi... tips til å lære henne å ta pent uten kommando? (hun kan ikke med kommando men vil ikke lære henne ta pent på kommando heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nena er ei veldig matglad frøken og jeg trener mest på godbit' date=' så når jeg skal gi hu godbiten tar hun gjerne hele hånda mi..og det gjør VONDT!! Har prøvd å snu hånda og så snu hånda riktig når jeg er rett ved munnen hennes, men med en gang hun skjønner at det er godbit i hånd så tar hun et godt tak over hele hånda mi... tips til å lære henne å ta pent uten kommando? (hun kan ikke med kommando men vil ikke lære henne ta pent på kommando heller)[/quote']

Høres ut som min Sheeba det der :D Jeg måtte rett å slett lære henne ordet Rolig. Hun får ikke godbit eller mat av meg før hun roer seg ned et hakk :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den engelske instruktøren på leiren trente på det hver eneste dag med Tinka. En ting er at hun vil ha godbitene så fort som mulig, men det blir ikke stort bedre av at hun har overbitt heller.

Det instruktøren gjorde var å bare lukke igjen hånda og holde den lukket til Tinka ikke gnagde/"glefset" etter godbiten/hånda. Først da fikk hun godbiten. Instruktøren ville egentlig sette på kommando på det også, men jeg veit ikke helt jeg. Bikkja mi skal slippe å få kommando for å ta godbiten når hun allerede har gjort noe bra liksom. Men det går jo an å prøve med det, å ikke gi godbiten før hun tar den sånn som du vil at hun skal ta den, og at hun da skjønner det. Det er jo verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som de andre her, ikke gi henne godbiten før hun gjør som du vil, altså tar den pent. Det du kan gjøre for å demonstrere skikkelig, er å ta fra henne godbiten når hun gaper over deg og snu deg med ryggen til henne. Så snur du deg, og prøver igjen. Gaper hun over deg igjen, så tar du godbiten og snur deg md ryggen til. Ikke stå med ryggen til, men bare en liten stund, sånn at hun virkelig skjønner det. Du kan også godt prøve å lære henne "ikke rør"-kommando, bare sånn at hun får inn ideen om at det ikke er bare å buse frem på den måten. Da holder du godbiten i hånda, og hvis hun prøver å ta den, lukker du hånda og sier "ikke rør", eller hva du vil selvfølgelig. Åpner igjen og gjentar helt til hun venter litt, så sier du værsågo og lar henne ta den. Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo nettopp det som er problemet da, jeg har pøvd å ikke gi henne godbiten før hun skjønner at hun får den ikke før hu ikke biter av meg hånda, har hu roa seg gir jeg hu godbiten og hu biter over igjen.. det er ikke vits i å bare lukke hånda da.. hun biter jo like mye over etterpå igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo nettopp det som er problemet da' date=' jeg har pøvd å ikke gi henne godbiten før hun skjønner at hun får den ikke før hu ikke biter av meg hånda, har hu roa seg gir jeg hu godbiten og hu biter over igjen.. det er ikke vits i å bare lukke hånda da.. hun biter jo like mye over etterpå igjen...[/quote']

Hva med å snu ryggen til da? Virkelig demonstrere liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye slikt ligger i arbeidet fra valpen var veldig liten. Lære valpen og la vær å bite på oss mennesker. Dette varierer nok veldig fra individ til individ, men sånn generellt skal det gå fint å avlære biting tidlig. (kommer vel egentlig an på prioritering, og de fleste oppdrettere lar dette arbeidet være til eierne mer eller mindre) Vår valp var ferdig avlært med bitingen når vi fikk ho, og vi fulgte opp rådene vi fikk av oppdretter, ved å hyle hvis hunden kom borti oss med tennene. Overdrive slik at hunden måtte være superforsiktig med oss. og dermed er hunden vår kjempeforsiktig med munnen. Tar mat forsiktig og ikke biter ved lek. :D Kjempefint!

Men uansett, så er jo din hund noe eldre da, og du må ta for deg dette problemet nå, lite å gjøre noe med fortiden uansett.. :( Skjønner at det kan være vanskelig å få bukt på dette, når først hunden har begynt med glefsingen (tror vel de fleste hundene jeg har gitt godbit til, har vært hardhendte). Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort.. :? Vanskelig når ikke hunden har lært at den må være forsiktig.. Så det er vel egentlig lettere å lære hunden å være forsiktig enn å lære den å bli forsiktig. Men jeg håper du finner en metode som fungerer! :D Og fortell gjerne hva som hjelper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye slikt ligger i arbeidet fra valpen var veldig liten. Lære valpen og la vær å bite på oss mennesker. Dette varierer nok veldig fra individ til individ, men sånn generellt skal det gå fint å avlære biting tidlig. (kommer vel egentlig an på prioritering, og de fleste oppdrettere lar dette arbeidet være til eierne mer eller mindre) Vår valp var ferdig avlært med bitingen når vi fikk ho, og vi fulgte opp rådene vi fikk av oppdretter, ved å hyle hvis hunden kom borti oss med tennene. Overdrive slik at hunden måtte være superforsiktig med oss. og dermed er hunden vår kjempeforsiktig med munnen. Tar mat forsiktig og ikke biter ved lek. :D Kjempefint!

Men uansett, så er jo din hund noe eldre da, og du må ta for deg dette problemet nå, lite å gjøre noe med fortiden uansett.. :( Skjønner at det kan være vanskelig å få bukt på dette, når først hunden har begynt med glefsingen (tror vel de fleste hundene jeg har gitt godbit til, har vært hardhendte). Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort.. :? Vanskelig når ikke hunden har lært at den må være forsiktig.. Så det er vel egentlig lettere å lære hunden å være forsiktig enn å lære den å bli forsiktig. Men jeg håper du finner en metode som fungerer! :D Og fortell gjerne hva som hjelper!

jepp, men problemet er jo ikke at hun vil glefse, hun ser rett og slett ikke godbiten og biter til :?

og å snu ryggen til henne var nytteløst, hu dreit i at jeg snudde meg, altså hun skjønte rett og slett ikke hvorfor jeg snudde meg, hu skulle jo bare ha godbiten sin :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver å gi henne med flat hånd, ikke helt som med hester, men at du "fòrer" henne med flat hånd og på en måte setter godbiten til munnen på henne før hun får åpnet den og tatt en jafs av fingra dine? Mona er også sånn, og når hun blir for ivrig funker det om jeg gjør det på den måten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver å gi henne med flat hånd' date=' ikke helt som med hester, men at du "fòrer" henne med flat hånd og på en måte setter godbiten til munnen på henne før hun får åpnet den og tatt en jafs av fingra dine? Mona er også sånn, og når hun blir for ivrig funker det om jeg gjør det på den måten![/quote']

sånn funker det, men jeg må ha det til å funke på den andre måten, fordi jeg bærer godbitene i samme hånd som jeg gir dem med og da får hun et helt måltid hvis jeg gir henne flat hånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha godbitene i lomma :( Det har jeg. For de skjønner at når vi bærer og skriker oss, og sier braaaaa så har de gjort noe bra, og godbiten kommer.. Så det gjør ingenting om du har den i lomma og så sier bra, og gir den :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært mine det ved at når de skal glesfe til seg godbiten jeg har i henda trekker jeg handa med godbiten sjappt unna og sier nei... så rekker jeg fram handa igjen.. og vekk igjen hvis de glefser og nei igjen såklart.. når jeg har gjort dette noen ganger skjønner hunden (pga mitt nei) at den gjør noe feil å prøver å ta godbiten på andre måter.. når den prøver metoden som er ønskelig for meg får de godbiten og masse ros.. dette har fungert veldig bra på veldig mange hunder her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...