Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan uttaler man CACIB?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg ser CACIB så får jeg alltid lyst å si tha-thibb.. er noe med så mye C-er.. (og ja som barn hadde jeg en tendens til lesping som ble plukket av meg.. men jeg får alltid voldsom lespe-lyst når det er mange potensielle s-lyder ute og går!)

Skrevet

SASIB er det man sier, ja. Og siden det er en forkortelse på fransk, så ville det ikke bli riktig med KASIB, da..

Susanne

Skrevet

Certificat d´Aptitude de Championat Internationale de Beaute - det er det CACIB står for. Og ordene som starter med C har også S-/Sh-lyd, så sasib er riktig uttale.

Men jeg har også hørt folk snakke om kærtt'ene sine. Cert står altså for certifikat, og uttales særtt. (Altså ikke sært, som i rart... ;) )

Skrevet
De uttales visst SASIB, men jeg har mest lyst til å si KASIB sånn rent grammatisk sett ;)

hehe, ja jeg har vel også alltid sagt KASIB tror jeg... Men har vel ant at det var feil. Nå har jeg ve strengt tatt ikke sagt dette så ofte heller da men.... ;)

SASIB er det man sier, ja. Og siden det er en forkortelse på fransk, så ville det ikke bli riktig med KASIB, da..

Susanne

Ja, hva er det egentlig forkortelse for?

Edit: ser det over her nå

Skrevet

Jeg har alltid sagt SASIB og SÆRT

Uttale er fryktelig morsomt til tider - måten man uttaler ord på har veldig mye å si for andres forståelse av det man prøver å formidle. Filosofi-professoren "vår" sier Galileeii med lang e (Galileo Galilei), mens jeg alltid har sagt Gallilei (med trykk på a'en). Det tok en stund før jeg faktisk skjønte hva han snakket om. ;)

Skrevet
Jeg har alltid sagt SASIB og SÆRT

Uttale er fryktelig morsomt til tider - måten man uttaler ord på har veldig mye å si for andres forståelse av det man prøver å formidle. Filosofi-professoren "vår" sier Galileeii med lang e (Galileo Galilei), mens jeg alltid har sagt Gallilei (med trykk på a'en). Det tok en stund før jeg faktisk skjønte hva han snakket om. ;)

Haha, jeg satt i en hel forelesning en gang og lurte på hvem pokker denne "Dez'kaaarrrt" var - inntil jeg skjønte at det var René Descartes. Briter sier Dez'kaaaarrrrt, mens vi som har litt franskfeeling sier Dekarrrt.

Sorry OT.

Skrevet

Jeg tror at jeg begynte å si Kasib når jeg bare så CACIB for første gang. Men så snakka oppdrettern til bikkja en ellerannen gang om Sasib og dermed er det d jeg sier nå ;)

Skrevet
Jeg har alltid sagt SASIB og SÆRT

Uttale er fryktelig morsomt til tider - måten man uttaler ord på har veldig mye å si for andres forståelse av det man prøver å formidle. Filosofi-professoren "vår" sier Galileeii med lang e (Galileo Galilei), mens jeg alltid har sagt Gallilei (med trykk på a'en). Det tok en stund før jeg faktisk skjønte hva han snakket om. ;)

Sert, som i sertifikat, har jeg alltid sagt. ;) Og OT; jeg sier Galilei med trykk på lei'en, jeg. GalilEo GaliLEI. Med lavere tonefall på EI'en.

Skrevet

Jeg har alltid sagt sasib, men har samtidig alltid vært usikker på om det var riktig. Godt å få det bekreftet! :icon_confused:

Skrevet
Haha, jeg satt i en hel forelesning en gang og lurte på hvem pokker denne "Dez'kaaarrrt" var - inntil jeg skjønte at det var René Descartes. Briter sier Dez'kaaaarrrrt, mens vi som har litt franskfeeling sier Dekarrrt.

Sorry OT.

Jeg sier også Dekarrrt, ja. Rart dette med uttale. Mattelæreren sier (til graf i bestemt form) graaafen, altså som i "bakbein". Snodig i mine ører. :icon_confused:

Sert, som i sertifikat, har jeg alltid sagt. :ermm: Og OT; jeg sier Galilei med trykk på lei'en, jeg. GalilEo GaliLEI. Med lavere tonefall på EI'en.

Ja, sånn skriver man det kanskje. Hehe. Jeg uttaler det på samme måte.

Men jeg lurer på en ting. CERT, er det en norsk betegnelse, eller er det også en forkortelse på et annet språk?

Skrevet

Cert heter det også i Sverige, men nedover i Europa heter det vel oftest CAC ("se-a-se" ikke "kak"..), men i England heter det CC (challenge certificate).

Susanne

Skrevet

Oj, dette var jo kjekt. Jeg har aldri uttalt det, men gått rundt og tenkt "kakib". Forøvrig, hva er cacib? Altså, er det en egen tittel a la champion eller er det noe man må ha for å få en tittel?

Skrevet
Oj, dette var jo kjekt. Jeg har aldri uttalt det, men gått rundt og tenkt "kakib". Forøvrig, hva er cacib? Altså, er det en egen tittel a la champion eller er det noe man må ha for å få en tittel?

Man må ha 3 CACIB fra 3 forskjellige land for å bli IntUch. :happy:

Skrevet
Man må ha 3 CACIB fra 3 forskjellige land for å bli IntUch. :happy:

Nei, de fleste raser uten krav til bruksmeritter trenger 4 cacib fra 3 forskjellige land for å bli internasjonal champion. Min rase trenger bare 2 cacib fra 2 forskjellige land for 2 forskjellige dommere + bruksmeritter for å få tittelen.

Skrevet
Over hvor lang tid kan man evnt samle cacib? for å bli int uch?

Det må gå minimum ett år og en dag (eller om det er endret til ett år?) fra første og siste - men om du trenger 15 år på å få de fire CACIB'ene, får du likevel tittelen - altså ingen makstid. Legg dog merke til at CACIB ikke deles ut til junior og veteran, så du må stille i åpen/champion for å kunne få det selv om hunden er over åtte år.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...