Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi spiser helst over hele huset.


iselilja02

Recommended Posts

Skrevet

Lillegutt har alltid gått litt unna med maten. Han tar noen kuler, og går unna for å spise de.

I det siste går han langt. Fra kjøkkenet og inn i stua under stuebordet. Der tygger han ferdig. Så tilbake til maten og henter litt til osv.

Hvordan få han til å slutte med dette? Skal vi konstant stå over han når han spiser, og passe på at han ikke går et annet sted med maten til han gir seg? Høres litt drastisk ut.

Skrevet

Sånn driver Blondie også.. Sabla irriterende.. Men ja, jeg lukker igjen døra på kjøkkenet og står over henne. Begynner hun å dra maten rundt så tar jeg rett og slett maten fra henne, og da må hun vente i flere timer før hun blir tilbudt mat på nytt igjen..

Skrevet

He he kjenner til den (ikke hunden jeg har nå) :) Men ikke riktig så ille da, mer å lempe maten ut av skålen, og spise på gulvet.

Gjorde ikke noe med det jeg da... men du kan jo gi maten inne på et lite rom, eller sperre av med tørkestativ eller noe? Så er muligheten til å stikke med maten rundt om i huset borte iallefall.

Her i huset oppfordres til å spise overalt da :) ... jeg slenger tørrforkulene rundt i hele huset, inn på alle rom... så bruker han litt tid istedenfor å sluke dem.

Skrevet
Her i huset oppfordres til å spise overalt da :) ... jeg slenger tørrforkulene rundt i hele huset, inn på alle rom... så bruker han litt tid istedenfor å sluke dem.

[OT] Hihi, det samme skjer her.. tar en kopp med tørrfor, og kaster maten ut av koppen.. da bruker hun liksom litt lenger tid + at hun synes tørrforet er mer spennende da :) [/OT]

Skrevet

Det samme gjør Fie hun tar med seg maten og spiser den i sofaen ,hun spiser veldig lite så vi har ikke gjort noe for å forhindre det .For å få slutt på det ville jeg gitt hunden maten i et rom med lukket dør. :)

Skrevet

Dette gjør hunden her i huset også. I forbindelse med å få hun til å spise mer mat, tok jeg vekk maten hver gang hun ikke ville ha maten eller tok maten med seg en annen plass for å spise. På denne måten lærte hun seg at det ikke var lurt å springe vekk fra maten for å spise en annen plass og problemet var løst. :) Men med flere folk i huset så hender det ofte at maten blir stående og hun får fri tilgang til mat igjen og da begynner hun igjen å springe i sofaen med maten … :closedeyes:

Skrevet

Godt å høre det er flere :)

Vi er litt sløve på å ta bort maten hans, så da er det vel der det ligger ja :) Han pleier som regel å spise masse med en gang, så lar vi det som blir igjen ligge til når han vil ha det. Men er stort sett hele tiden han gjør sånn.

Takk for tips i allefall, skal se om det blir noe ordning på det! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...