Gå til innhold
Hundesonen.no

Voff :-)


Snute

Recommended Posts

Jeg er av de som foretrekker kose, selskaps og turkamerater, fremfor utstillings og jakthunder.

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år, det var en Golden tipse, og hun ble 14 herlige år.

Etter det har jeg passet en Golden hann en god del. Han er nå snart 10 år, og en riktig god kose gutt .

Ønske om å få egen hund igjen ble etterhvert uoverkommelig - så nå har jeg nettopp anskaffet meg en liten valp :)

Det er (naturligvis) også en Golden. Han ble født 15.09.08 og er en meget herlig og aktiv krabat !

Alle hunder har hver sin personlighet, og mitt håp nå er å hjelpe valpen til å bli en lykkelig og passe lydig hund, som trives med mennesker og andre dyr - både i byen, ved (gjerne også i) sjøen og i skogen 9j7uhygbt vfffffffffffffffbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb - de siste tegnene her kom i det valpen krabbet opp på tastaturet... :console:

post-4915-1226997425_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg også lyst på tastaturvalp (hørtes det like dumt ut som jeg tror det gjorde?) :wub: Goldenvalper er jo blandt de nusseligste da, mener jeg :wub:

Så må jeg vel være en flink doggis og ønske deg velkommen jeg også :lol: Mye fine folk her syns jeg, hadde det ikke vært for dem hadde jeg fortsatt sitti med liste over 50 "vil-kanskje-ha" raser og ihvertfall ikke telt ned dager til valp!

(godgutten din er født to små uker (13 dager da) før min, bare ^^)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg er av de som foretrekker kose, selskaps og turkamerater, fremfor utstillings og jakthunder.

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år, det var en Golden tipse, og hun ble 14 herlige år.

Etter det har jeg passet en Golden hann en god del. Han er nå snart 10 år, og en riktig god kose gutt .

Ønske om å få egen hund igjen ble etterhvert uoverkommelig - så nå har jeg nettopp anskaffet meg en liten valp ;)

Det er (naturligvis) også en Golden. Han ble født 15.09.08 og er en meget herlig og aktiv krabat !

Alle hunder har hver sin personlighet, og mitt håp nå er å hjelpe valpen til å bli en lykkelig og passe lydig hund, som trives med mennesker og andre dyr - både i byen, ved (gjerne også i) sjøen og i skogen 9j7uhygbt vfffffffffffffffbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb - de siste tegnene her kom i det valpen krabbet opp på tastaturet... :lol:

post-4915-1226997425_thumb.jpg

Joy døde 02.12.08, etter 11 uker og 1 dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjedde??? :lol:

Han ble svakere og svakere. siste dagen bare pep og ulte han, ville ikke spise - hode og halen hang og han siklet mer og mer.

Dyrlegen mente det var en hjerneskade, muligens en svulst el på eller i leveren. Mikoroskopisk mulighet for å over leve en operasjon, som dessuten ville medført masse smerte, ensomhet og uutholdelig smerte for ham :P;) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei igjen...

Som noen kanskje husker, min høyt etterlengtede og elskede lille Joy døde, han ble bare 11 uker og 1 dag :)

Det var ufattelig trist, og er det fortsatt...

Men - nå er det et nytt år, tid for å se fremover. Og i den anledningen føler jeg at det er på tide å presentere Sol.

Det har seg slik at jeg dro opp til Joys oppdretter for å snakke litt om Joys død, og der ble jeg møtt av en av Joys kullbrødre (som for øvrig heter SOS som kennelnavn…).

I en kombinasjon av sjokk og sorg var det godt å bli møtt av en livsglad liten pjokk – og nå er han min… :)

Han var egentlig lovet bort til noen andre, men da de kom for å hente ham fikk de beskjed om å planlegge litt bedre før de skaffet seg en valp. Sånn sett har han vært hos oppdretter/på kennel lengre enn de fleste.

Bortsett fra felles rase og opphav, har de to svært lite til felles. Mens Joy var rolig, kosete og mest opptatt av de nære ting, er hans bror (som etter hvert har fått navnet Sol), en særdeles aktiv, hurtigvoksende og utforskende krabat. Han var kullets desidert største og mest aktive – og jeg tror ikke det har endret seg…

Særlig biting har vi utfordring med, dessuten tror jeg nok jeg med fordel kunne vært litt mer grensesettende i starten (på en eller annen måte…!?).

Jeg innser at det for Sol hadde vært bedre å komme til en med masse overskudd, og at han helst burde vært hentet noen uker før - særlig fordi han nok har vært vant til å være sjefen i valpekullet (på 9...). Men - nå er han hos meg, og jeg er blitt ufattelig glad i ham :)

Det tok litt tid før jeg klarte å finne navn til ham, men nå heter han altså Sol. Det fordi han er full av energi, og fordi han har gitt meg masse lys og varme :)

Men også endel utfordringer - som biting (på alt, inkl mennesker, andre hunder, klær folk har på osv), riing (på meg - har tatt han ned og sagt nei, og det ser ut til å avta!?), bjeffing (ikke på biler, mennesker osv - men for å få mat, lek ovs).

Han er nå en 3 1/2 mnd Golden hann - og jeg mottar alle forslag til varm oppdragelse med stor takk !

PS: Tusen takk til de som kom med kondolanser etter Joys død - det varmet !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker du skrev om Joy, det var fryktelig trist lesning da jeg satt med min egen nye valp i fanget og jeg turte ikke engang PRØVE å forestille meg hvor tungt det må ha vært.

Så fint å høre at det har kommet en liten tass da. Gratulerer med Sol i huset! (så fint navn forresten)

Og den høres akkurat ut som min brumma i gemyttet, hehe. Energi, biting, bjeffing og hele pakka.

Gleder meg til å høre mer om ham... med bilder og sånn? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...