Gå til innhold
Hundesonen.no

Voff :-)


Snute

Recommended Posts

Jeg er av de som foretrekker kose, selskaps og turkamerater, fremfor utstillings og jakthunder.

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år, det var en Golden tipse, og hun ble 14 herlige år.

Etter det har jeg passet en Golden hann en god del. Han er nå snart 10 år, og en riktig god kose gutt .

Ønske om å få egen hund igjen ble etterhvert uoverkommelig - så nå har jeg nettopp anskaffet meg en liten valp :)

Det er (naturligvis) også en Golden. Han ble født 15.09.08 og er en meget herlig og aktiv krabat !

Alle hunder har hver sin personlighet, og mitt håp nå er å hjelpe valpen til å bli en lykkelig og passe lydig hund, som trives med mennesker og andre dyr - både i byen, ved (gjerne også i) sjøen og i skogen 9j7uhygbt vfffffffffffffffbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb - de siste tegnene her kom i det valpen krabbet opp på tastaturet... :console:

post-4915-1226997425_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg også lyst på tastaturvalp (hørtes det like dumt ut som jeg tror det gjorde?) :wub: Goldenvalper er jo blandt de nusseligste da, mener jeg :wub:

Så må jeg vel være en flink doggis og ønske deg velkommen jeg også :lol: Mye fine folk her syns jeg, hadde det ikke vært for dem hadde jeg fortsatt sitti med liste over 50 "vil-kanskje-ha" raser og ihvertfall ikke telt ned dager til valp!

(godgutten din er født to små uker (13 dager da) før min, bare ^^)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg er av de som foretrekker kose, selskaps og turkamerater, fremfor utstillings og jakthunder.

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år, det var en Golden tipse, og hun ble 14 herlige år.

Etter det har jeg passet en Golden hann en god del. Han er nå snart 10 år, og en riktig god kose gutt .

Ønske om å få egen hund igjen ble etterhvert uoverkommelig - så nå har jeg nettopp anskaffet meg en liten valp ;)

Det er (naturligvis) også en Golden. Han ble født 15.09.08 og er en meget herlig og aktiv krabat !

Alle hunder har hver sin personlighet, og mitt håp nå er å hjelpe valpen til å bli en lykkelig og passe lydig hund, som trives med mennesker og andre dyr - både i byen, ved (gjerne også i) sjøen og i skogen 9j7uhygbt vfffffffffffffffbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbbb - de siste tegnene her kom i det valpen krabbet opp på tastaturet... :lol:

post-4915-1226997425_thumb.jpg

Joy døde 02.12.08, etter 11 uker og 1 dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjedde??? :lol:

Han ble svakere og svakere. siste dagen bare pep og ulte han, ville ikke spise - hode og halen hang og han siklet mer og mer.

Dyrlegen mente det var en hjerneskade, muligens en svulst el på eller i leveren. Mikoroskopisk mulighet for å over leve en operasjon, som dessuten ville medført masse smerte, ensomhet og uutholdelig smerte for ham :P;) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei igjen...

Som noen kanskje husker, min høyt etterlengtede og elskede lille Joy døde, han ble bare 11 uker og 1 dag :)

Det var ufattelig trist, og er det fortsatt...

Men - nå er det et nytt år, tid for å se fremover. Og i den anledningen føler jeg at det er på tide å presentere Sol.

Det har seg slik at jeg dro opp til Joys oppdretter for å snakke litt om Joys død, og der ble jeg møtt av en av Joys kullbrødre (som for øvrig heter SOS som kennelnavn…).

I en kombinasjon av sjokk og sorg var det godt å bli møtt av en livsglad liten pjokk – og nå er han min… :)

Han var egentlig lovet bort til noen andre, men da de kom for å hente ham fikk de beskjed om å planlegge litt bedre før de skaffet seg en valp. Sånn sett har han vært hos oppdretter/på kennel lengre enn de fleste.

Bortsett fra felles rase og opphav, har de to svært lite til felles. Mens Joy var rolig, kosete og mest opptatt av de nære ting, er hans bror (som etter hvert har fått navnet Sol), en særdeles aktiv, hurtigvoksende og utforskende krabat. Han var kullets desidert største og mest aktive – og jeg tror ikke det har endret seg…

Særlig biting har vi utfordring med, dessuten tror jeg nok jeg med fordel kunne vært litt mer grensesettende i starten (på en eller annen måte…!?).

Jeg innser at det for Sol hadde vært bedre å komme til en med masse overskudd, og at han helst burde vært hentet noen uker før - særlig fordi han nok har vært vant til å være sjefen i valpekullet (på 9...). Men - nå er han hos meg, og jeg er blitt ufattelig glad i ham :)

Det tok litt tid før jeg klarte å finne navn til ham, men nå heter han altså Sol. Det fordi han er full av energi, og fordi han har gitt meg masse lys og varme :)

Men også endel utfordringer - som biting (på alt, inkl mennesker, andre hunder, klær folk har på osv), riing (på meg - har tatt han ned og sagt nei, og det ser ut til å avta!?), bjeffing (ikke på biler, mennesker osv - men for å få mat, lek ovs).

Han er nå en 3 1/2 mnd Golden hann - og jeg mottar alle forslag til varm oppdragelse med stor takk !

PS: Tusen takk til de som kom med kondolanser etter Joys død - det varmet !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker du skrev om Joy, det var fryktelig trist lesning da jeg satt med min egen nye valp i fanget og jeg turte ikke engang PRØVE å forestille meg hvor tungt det må ha vært.

Så fint å høre at det har kommet en liten tass da. Gratulerer med Sol i huset! (så fint navn forresten)

Og den høres akkurat ut som min brumma i gemyttet, hehe. Energi, biting, bjeffing og hele pakka.

Gleder meg til å høre mer om ham... med bilder og sånn? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...