Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormekur


SusanneL

Recommended Posts

PÅ NKKs side (http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=3961) står det at det nå snart blir reseptbelagt å få ormekur til hund igjen.

Kanskje på tide med tanke på alle disse hundeierne som behandler sine hunder både 3-4-5 ganger i året uten påvist mark?

Men samtidig, tror man virkelig at oppdrettere og eiere kommer til å la være å gi dette til valper - bare pga en resept?

Uansett - tungvint blir det...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke slik at hunden skal ha ormekur ca 2 ganger i året, selv om det ikke er synlig mark/orm?

Nei, det er det ingen grunn til. Selv gir jeg ormekur bare når jeg mistenker orm, og aldri ellers. Kanskje ville jeg vurdert annerledes om jeg hadde hunder som gafler i seg dritt, men nå har jeg heldigvis ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er det ingen grunn til. Selv gir jeg ormekur bare når jeg mistenker orm, og aldri ellers. Kanskje ville jeg vurdert annerledes om jeg hadde hunder som gafler i seg dritt, men nå har jeg heldigvis ikke det.

Jeg har en hund som gafler i seg absolutt alt, og nå som han har opplevd snø ser jeg at det også er en ordentlig delikatesse. Vanskelig å forhindre det også når han løper løs, så da hadde jeg egentlig planlagt å gi ham en ormekur utpå vinteren uansett jeg, bare sånn i tilfelle. Står jo ikke noe om at det kan skade på pakken heller, og det er snakk om 2-3 ganger i året. (siden han fortsatt er valp, og som sagt, spisete av seg).

Tror også det står noe på pakken om at det skal gies 2 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som gafler i seg absolutt alt, og nå som han har opplevd snø ser jeg at det også er en ordentlig delikatesse. Vanskelig å forhindre det også når han løper løs, så da hadde jeg egentlig planlagt å gi ham en ormekur utpå vinteren uansett jeg, bare sånn i tilfelle. Står jo ikke noe om at det kan skade på pakken heller, og det er snakk om 2-3 ganger i året. (siden han fortsatt er valp, og som sagt, spisete av seg).

Nei, det er ikke skadelig for hunden. Problemet er at ormene kan bli resistente :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. For min del er det egentlig ett fett om det blir reseptbelagt eller ikke. Mine har ikke fått ormekur det siste året tror jeg, og det ville overraske meg stort om det skulle være orm der... Man ser da vel symptomer på sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha det tenkte jeg ikke på engang... ;)

Men, om han får ormekur uten at det er orm der, da kan de jo ikke bli resistente? (siden de ikke er der) Og er de der, må det jo ormekur til uansett? (Nå føler jeg meg skikkelig blond her he he)

Hvis man ikke er flink og plukker opp etter hunden, så kommer jo ormekuren ut på et vis den også. Og hvis ormen da får i seg litt av denne kuren og overlever, blir de etterhvert resistente. Sier ikke at DU ikke tar opp etter hunden din, men det er kanskje mange andre som ikke gjør det..

Men det jeg lurer på; hvorfor skal dette gis til valper da? Hvorfor er det så viktig? Og er det noen av dere oppdrettere som har merket at det har kommet ut orm når valpene har fått markkur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenkte jeg heller ikke på nei, og der har du jo virkelig et poeng. Kan innrømme at jeg er noe sløv med posebruken om bæsjen ikke havner akkurat midt på fortauet. Burde stått på pakken det, at det er ekstra viktig å plukke opp all bæsj dagene etter ormekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg lurer på; hvorfor skal dette gis til valper da? Hvorfor er det så viktig? Og er det noen av dere oppdrettere som har merket at det har kommet ut orm når valpene har fått markkur?

Nå er jeg ikke oppdretter, men jeg har jobbet for en. Og ja, det ER hensiktsmessig å gi valpene ormekur før symptomer og påvisning. Valper får lettere mark enn voksne hunder og det kan være meget skadelig både med tanke på opptak av næring og valpens utvikling generelt hvis den går rundt med en kveil spolormer i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vell ikke en resept på et legemiddel til hunden din, det vanskeligste å få tak i, vell? Trenger jeg noe, ringer jeg til Veterinæren min, og ber ham sende over en resept til mitt lokale apotek. Så går jeg å henter resepten og medikamentet der...det tar min Veterinær ingen betaling for å gjøre. I verste fall må en kanskje ut med et gebyr på 75 kroner, slik som hos vanlige medisinmenner for mennesker ;)

Valper får normalt 2 ormekurer mens de er hos oppdretter. Er det påvist orm i kullet, som er nokså vanlig, bør en ta en kur ca 4 uker etter at valpen kom i hus. Dersom det da ikke er orm i avføringen, ville ikke jeg benyttet flere kurer før misstanken var nokså sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er rart at Norge går i en så annen retning enn andre land i Europa jeg... For meg virker det nesten som at dette skal lokke flere innom veterinæren, slik at de kan ta seg betalt for en fem minutters konsultasjon. <_<

I f.eks Spania selges både ormekur og flåtthalsbånd på matbutikken. Hadde det fått noen negative effekter om det samme ble gjort i Norge, tro? Det kan jeg ikke tenke meg at hadde hatt noe særlig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at man skal behandle for orm ca hver tredje måned.. Og at man skal bytte merke på ormekuren hvert år slik at ormene ikke blir resistente.

Men reseptbelagt ormekur er jo ikke så ille da. Skader ikke å gjøre det lille ekstra for hunden sin vel? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i allefall sett resultatene av å ikke gi valpene (og kattunger for den saks skyld) ormekur "før de viser tegn til orm" og tro meg, det er ikke pent.

Ødelagte tarmer og avliving er stikkordet her.

Jeg gir mine ormekur hver 6. måned, og mens de er valper får de hver måned til de er 6 måneder, deretter en gang i halvåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spolormer er sleipe. De inntar en hvilestilling i tispas fettvev. Der kan de ligge lenge og vel. Helt til tispa blir drektig og dier valpene sine. Da slipper de seg ut gjennom morsmelka og inn i de små uskyldige valpene.

Jeg så resultatet av ingen ormekur på en fem mnd gammel valp her om dagen. Om den hadde fått ormekur fra oppdretter er uvisst, men eier hadde ikke gitt ormekur de tre mnd valpen hadde vært hos han.

Han kom innom med en avføringsprøve, og vi fant ormeegg i avføringa. Når han kom hjem hadde hunden kastet opp... STORE spolomer. Da var de nesten på str med en blyant.. Noe tynnere, og litt lengre.. Eier ble ganske desperat, og ormekur ble brått stappet inn i lille valp gitt..

Synes det er veldig viktig med ormekur til valp pga slike hendelser, og 1 til 2 ganger i året hos voksne. Selv har nok ikke Ita fått ormekur oftere enn 1 gang i året, evt annenhvert år om jeg har glemt det ett år..

Det er statens legemiddelverk som lager reglene her, så det er litt for dumt å si at man tror det kun er fordi veterinærene skal tjene på det. Man trenger ikke inn til veterinær for å få resepter, men de fleste tar nok et resepthonorar for jobben ( det tar litt tid, samt at man ringer/fakser apoteket for å få dit resepten ). Men det er å dra det for langt når man må ha ormekur på resept.. synes jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og brått ble jeg veldig glad for at jeg bor ikke så langt fra Svenskegrensa...

Marker mine kun ved misstanke om mark. Så det går en stund mellom hver gang...

Legemiddel, som står på legemiddellisten, som er uthevet til bruk på bare dyr er egentlig ikke lov til å importere.

Noen som vet når dette treer i kraft? Tenker på om jeg skal dra i morgen å "sanke" til kullet mitt på apoteket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på,og hvor lenge kan ormekur ligge i kjøleskapet uten å gå ute på dato...

*løper i skuffen*

Jeg kjøpte en tube for 14 dager siden med Banminth. Den skal holde til 11/2010. Ikke oppbevares over 25 grader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legemiddel, som står på legemiddellisten, som er uthevet til bruk på bare dyr er egentlig ikke lov til å importere.

Noen som vet når dette treer i kraft? Tenker på om jeg skal dra i morgen å "sanke" til kullet mitt på apoteket.

Reseptbeleggingen trer i kraft 01.07.09, så det er god tid til å hamstre for de som ønsker det. Og de fleste har LANG holdbarhetstid, både pasta og tabletter. oppbevares mørkt og kjølig, så går det så fint så. Har mitt i en skuff på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legemiddel, som står på legemiddellisten, som er uthevet til bruk på bare dyr er egentlig ikke lov til å importere.

Noen som vet når dette treer i kraft? Tenker på om jeg skal dra i morgen å "sanke" til kullet mitt på apoteket.

Så egentlig har man ikke lov til å kjøpe flåtthalseband i Sverige heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så egentlig har man ikke lov til å kjøpe flåtthalseband i Sverige heller?

Regnes det som legemiddel da? Ormekurer dreper jo orm, mens flåtthalsbånd "bare" er en preventiv sak, det forhindrer flåtten i å sette seg, ikke drepe det etter at det sitter fast???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnes det som legemiddel da? Ormekurer dreper jo orm, mens flåtthalsbånd "bare" er en preventiv sak, det forhindrer flåtten i å sette seg, ikke drepe det etter at det sitter fast???

Aner ikke. Men det er jo reseptbelagt i Norge, og selges på apotek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av oss går jo til vet'en av andre grunner en eller to ganger i året, eller? (I alle fall jeg gjør det!)

Det er jo ikke værre enn å passe på da - og håpe at man ikke har en vet. som faktisk krever avføringsprøve?

Vil anta og tro at det finnes nok veterinærer som også mener at dette skal gis jevnlig til enkelte hunder...? (Mens man på andre hunder godt kan la være til man påviser mark.)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...