Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror du på det unaturlige?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Nei, jeg tror ikke på noe slikt. Jeg er heller ikke kristen.

Sier som Wretch: Logikken lenge leve. Jeg klarer ikke å stole/tro på annet enn fakta og vitenskap.

Men det hindrer meg ikke i å se for meg spøkelser og bli litt redd. Hvorfor er det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg klarer ikke å tro på overnaturlige fenomen og religion. Jeg har bare lært en bitteliten brøkdel av det man kan (og jeg håper på å) lære i løpet av livet, men å tro på noe overnaturlig strider i mot alt jeg har lært, alt jeg kan, alt jeg vet, alle mine tanker, alle mine erfaringer, alle mine oppfatninger og mitt indre instinkt. Jeg liker aller best å ha fakta å forholde meg til, uten at det betyr at jeg tror verden slik den er i dag er absolutt. Jeg tror utvikling vil for alltid skje, og at det må skje ved hjelp av mennesker som tør å tenke nytt og annerledes. Men jeg får meg ikke til å tro på det "overnaturlige" og "uforklarlige" (for hva er egentlig overnaturlig og uforklarig? Det meste kan vel forklares, men menneskeheten har ikke kommet langt nok til å gjøre det enda - det er faktisk ikke så innmari mange år siden man ikke kunne forklare nordlys, for eksempel, og nettopp nordlyset var et overnaturlig fenomen. I dag vil vel de færreste benekte at det er elektrisk ladde partikler som kommer i kontakt med gassene i jordens sfærer rundt jordens to poler?), og jeg har heller ikke noe behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, jeg tror på alt, jeg.... Men ikke på alle da! Nekter å la logikken lenge leve! Dvs jeg ser det med nordlyset som wesminster sier, at ting som virker mystisk nå kanskje har en logisk forklaring, men jeg ser også det at folk gjennom alle tider har fornektet at ting finnes til det blir bevist. Feks var jorden engang flat, det fantes ingen mindre deler enn hele atomer, kjempeblekkspruter (link) var bare myter etc...

Så om du ikke kan BEVISE for meg at det IKKE eksisterer spøkelser, ufoer og andre skumle greier så tillater jeg meg selv å se mulighetene for at de faktisk kanskje eksisterer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det man kan forstå.. Jeg tror enkelte mennesker har evnen til å heale, eller komenisere med dyr og gjenferd/ånder, og jeg tror det er en mening med alt.. At det er noe utenfor vår forståelse der ute er jeg ikke i tvil om.. + at jeg tror fullt og helt på at det finnes utenomjordiske vesener!

Hehe.. nå hørtes jeg litt gæærn ut her ser jeg :P menmen..

Selv mener jeg at jeg har opplevd gjennferd, eller energier.. Men jeg tror også det kommer helt ann på hva man tror.. Om man hardknakket mener at gjenferd ikke finnes, så ser/føler man de ikke heller.

En annen ting er menneskets initusjon, eller dyrs evne til å "sense" ting.. Dette er jo ikke noe som kan foklares!

Har selv et knall eksempel på dette, for min pappa fløy luftambulansen i mange år, og var med på mange stygge ulykker.. I en ulykke han fløy til hadde en buss med skoleelever krasjet i en tunellvegg, og bussen var delt i to.. De omkomne ble båret ut, og lå på bårer ute, mens hjelpemanskapene jobbet for å få ut alle, og legene jobbet som gale for å hjelpe de få overlevende.. Pappa hjalp de som jobbet utenfor tunellen, deribland til å dekke over omkomne.. Mens han går der mellom de omkomne dekket av tepper får han plutselig en trang til å løfte på det ene teppet.. under ligger et menneske så ille tillredt at man kunne ikke se der om det var gutt eller jente, men pappa syntes han så en bevegelse.. selvsagt trodde han at han så syner, men fikk en lege til å sjekke, og det viser seg at mennesket er i live! Det var en jente på 15 år, og pappa har møtt henne i ettertid, og hun har fått full rehabiliteing etter ulykken og lever ett normalt liv..

Hva skal man si om sånn da? Tilfeldigheter?! Trukke det jeg asså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde brent fingeren en dag, og jeg gikk med fingeren i et glass med vann i flere timer.

Vi dro ned til besteforeldrene mine og jeg sa at jeg hadde vondt i fingeren til bestemor,

hun sa at jeg skulle gå til bestefar og få han til og lese (samer kaller det for og lese).

Straks var smerten borte, jeg ble helt paff, jeg tror på healing..

Jeg er same derfor skriver jeg : samer kaller det for og lese.

Viiiktig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med det Carma sier... Selv tror jeg på alt som ikke er motbevist, og kaller meg gjerne en religiøs agnostiker, i mangel på et bedre begrep. Gud/guder finnes, det er jeg overbevist om, og når jeg "ber"/snakker med meg selv, så er det en gud eller en ånd jeg "ber" til/snakker med. Jeg "vet" at det finnes spøkelser og slikt. (men nå vil jeg ikke snakke så mye om religion og min oppfatning av det, da det kan være et følsomt tema for mange. selv om jeg kunne skrevet mange tusen ord om det...)

Så kan jeg jo tilføye at jeg også tror på enhjørninger, magi, nisser etc. Jeg tror vel det eneste jeg ikke tror på er zombier. Både vampyrisme og... er det lycantropi det heter? Uansett, det er ikke egentlig definert hva en vampyr eller varulv er, ikke spesifikt, kun i myter. Jeg tror de også finnes.

jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg har vel aldri hatt noen helt spesifikke opplevelser som gjør meg sikker på det ene eller det andre eller som gjør at jeg tror mer eller mindre på det jeg alt tror på. Det hender jeg kan snakke med oldefaren min, som døde da jeg var seks år gammel, men jeg tror ikke jeg egentlig kan snakke med døde. Han er der, bare, og jeg snakker egentlig mer til ham enn med ham.

Hadde jeg hatt tid, ressurser og gått virkelig inn for det (mye mer enn det jeg gjør nå, for å si det mildt) kunne jeg nok greid å gå ganske dypt i hva det er jeg ser, tror, tenker og "opplever", men jeg ser ikke peonget. Om jeg noen gang ser en nisse eller vampyr og vet hva det var jeg så, så holder det for meg, jeg trenger ikke andre til å tro meg eller teste min "kunnskap" om emnet for å vite hva det var jeg så, følte, hørte, luktet etc. Altfor mange prøver å overbevise andre om at deres måte å se/tolke ting på er den riktige, men for meg holder det at jeg vet hva jeg tror på. Jeg trenger ikke at andre skal tro på det samme.

Dette ble langt og rotete, så nå sier jeg godnatt og håper jeg ikke skammer meg alt for mye over å ha skrevet dette når jeg står opp i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Slik som :

- healing

- tror du på gjenferd?

Nå er det en vesentlig forskjell og tro at enkelte mennesker har varme hender og det å tro på spøkelser da.. Det er langt mellom himmel og jord, men å tro at vi er de eneste organismene i verdensrommet blir litt for navlebeskuende for meg. Akkurat som jeg ikke er overbevist om at hverken religionsutøvere eller skeptikere har den eneste retten på sannhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan jeg jo tilføye at jeg også tror på enhjørninger, magi, nisser etc. Jeg tror vel det eneste jeg ikke tror på er zombier. Både vampyrisme og... er det lycantropi det heter? Uansett, det er ikke egentlig definert hva en vampyr eller varulv er, ikke spesifikt, kun i myter. Jeg tror de også finnes.

Nå er det vel noen teorier om at både vampyr- og varulv-legender bygger på forskjellige, sjeldne sykdommer som finnes hos folk, sånn helt uten at jeg orker å finne noen linker om det nå. Men, "vampyrene" har en eller annen form for anemi, som gjør at de blir bleike, og at de blir følsomme for sollys. Sånn før jerntablettenes tid, hjalp det å drikke blod (det er jernholdig), jeg tror de hadde en sånn urge for sånt og (man kan sikkert google dette, men jeg orker som sagt ikke nå).

Det er noe av den samme greia med varulver. Det er en sykdom som gir overdreven vekst av kroppshår, både hos kvinner og menn. At de oppførte seg som halvville dyr, er vel neppe så merkelig med tanke på hvor lite forståelse det er for sånt selv i dag - jeg vil tro at man både ble jaktet ned og drept om man var pelsa som en ulv i "gamledager".

Når det er sagt, så tror jeg det finnes ganske mye som ikke kan forklares, det være seg som i "enda" eller "noen gang". Jeg tror at noen mennesker er så følsomme at de kan "lese" både dyr og mennesker, jeg bare tror ikke noe på at det er noe man kan lære seg - akkurat som at jeg ikke tror på at man kan lære seg å snakke med engler. OM jeg velger å tro på engler, så blir det isåfall de englene som kriger for Gud - de er ikke søte små blonde barne-engler med pittesmå og søte englevinger som sitter og kikker ned på oss fra skyene, liksom.

Jeg har forresten ei venninne som innimellom har stygge mareritt. For en haug av år siden så fortalte hun at en felles bekjent av oss stadig dukket opp i marerittene hennes, hvor han truet oss. Hun var ganske konkret om hva og hvordan det foregikk. Noen måneder senere så havnet vi i en krangel med denne felles bekjente, og han var akkurat så motbydelig og truende som hun sa hun hadde drømt han kom til å være. DET var litt skummelt! Og jeg tar henne alvorlig når hun forteller om mareritt nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke på slike ting. "Nærmeste" jeg har vært overnaturlige hendelser er når jeg har drømt ting som har skjedd etterpå. Men ser på det mest som tilfeldigheter.

Det kan godt hende at det er "noe" der ute. F. eks er jo ørene våre formet akkurat slik at vi klarer å lage lyd ut av de bølgene som suser rundt overalt. Kanskje noen mennesker er laget på en annen måte, så de klarer å "ta inn" noe annet? Jeg vet ikke :P Men venter til jeg får se/bevist noe, før jeg begynner å tro at det faktisk FINNES.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det finnes enormt mye mer enn det man vet om, eller kan bevise- nå eller noen gang som 2ne sier. Jeg tror på "spøkelser"/energier som henger igjen, og jeg er overbevist om at noen har lettere for å se/føle disse enn andre. Jeg tror også noen er følsomme nok til å lese/"snakke med" dyr og mennesker, men som 2ne tror jeg ikke dette er noe som kan læres, og jeg tror det er få mennesker som har denne evnen. Engler tror jeg på, men ikke sånne små tykke, jeg tror englene er sendebud fra Gud, og at de har enorm kraft og styrke. Sanndrømthet finnes selvsagt, akkurat som at noen mennesker får varsler om hva som kommer til å skje. Jeg tror på både gode og onde krefter, og at det er viktig å fokusere på de gode. Jeg kan heller ikke forstå at vi jordboere skal være de eneste med intelligent liv- verdensrommet er uendelig stort, og det virker litt naivt å være oppsatt på at vi er de eneste og de beste og de sterkeste ... Varulver og vampyrer tør jeg ikke tro på, og jeg tenker som 2ne at de helt sikkert har hatt utgangspunkt i fysiske sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har logiske forklaringer, og likevel virker uforståelig for meg...

Jeg tror det er mye der ute som vi ikke vet om eller ikke anerkjenner, jeg har selektiv tro (rundt juletider tror jeg fullt og fast på nisser og engler og Rudolf - ta ikke barnetroen fra meg!), noen ganger er jeg overbevist om at skogen er full av skumle vesner.

Jeg tror vel ikke like mye som at jeg er åpen for at jeg ikke vet så mye - og hvordan kan jeg tro, når jeg ikke vet? Å tro på noe forutsetter jo at en vet at det finnes. Å tro er når noe er klart for meg. Jeg vet Julenissen finnes, og tror på ham. Jeg vet Fjøsnissen finnes også, og tror på ham. Jeg tror hvis det passer meg, men jeg setter meg sjelden ned for å undersøke hva jeg tror på. Det får jeg finne ut hvis det blir nødvendig.

Det jeg dog vet, er at vi aldri kommer til å bli enig om hva vi skal tro på og hva vi skal vite.

Og jeg vet at jeg er veldig, veldig skeptisk til Sannheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Emma her! Sannheter (med stor S) er skummelt! Sannheter kan føre til at menneskene som VET disse Sannhetene gjør ekstreme ting! Sannheten setter folk i gapestokk for å påstå at jorda er rund, Sannheten sperrer folk inne og påstår at de er gale om de ser mer enn andre, Sannheten får 13 år gamle Aisha steinet for å ha anmeldt en voldtekt... Alle i Somalia VET jo at sex utenfor ekteskapet er en dødssynd...

Jeg er redd for folk som ikke kan se lengre enn sin egen overbevisning, som ikke evner å i det minste se muligheten for at verden kan se bittelitt annerledes ut enn de selv mener, at andre kan ha andre sannheter enn dem selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det har ingen ting med at folk tror på ting som f.eks. religion? :rolleyes:

Nei, synes jeg ikke. Det har med ekstremitet å gjøre, at man ikke på noen måte kan fire på de tingene man VET! Religion og tro er fint det, men tro er en ting, VITE er noe annet. Fundamentalister er folk som mener de VET, ikke tror. De som har den eneste sannheten og som ser seg berettiget til å dømme ut fra det...

Mener JEG! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som har logiske forklaringer, og likevel virker uforståelig for meg...

Men det er derfor det er så spennende å studere! Jeg studerer geofysikk (og skal etterhvert ta litt astrofysikk og plasmafysikk) fordi jeg elsker å finne mer ut om hvordan jorda fungerer. Hvordan jorda fungerer i universet. Hva er der ute? Hvordan kan det ha seg til at et sort hull er et sort HULL? Hvordan påvirker jordas magnetisme jorda selv, hva forårsaker "light balls" til å oppstå i atmosfæren, hva er havstrømmenes posisjon i den store og hele sammenhengen. Og ikke minst plasmafysikken. Gud. Det er så uforståelig men fascinerende og spennende at jeg gleder meg til å begynne på de emnene! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på noe "overnaturlig" før jeg opplever det selv, enkelt og greit... :ahappy: Jeg har hørt historier om unaturlige fenomer fra folk med samme innstilling som meg, men jeg klarer likevel ikke å ta det 100% seriøst før jeg faktisk har sett/hørt/følt det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg ser på Lisa Williams :ahappy: Er klart jeg ikke tror 100% på akkurat det, siden uansett hvor mye de sier at "Lisa Williams visste ingenting om personenen i programmet før hun møtte dem blablabla" så vet man jo aldri... Skulle gjerne likt å møte henne for å se hva som skjedde da! :hyper:

(og jeg ser det jo på tvnorge... ulempen er jo at rett etter følger jo Åndenes makt, og det er etter min mening ganske pakka med bullshit... men det er nå min mening da!)

Noe OT, men må bare nevne det: Pappa hadde visst lest sammendraget av et eller annet slags nettmøte en dag, om slike overnaturlige ting, åndeutdrivelse etc etc, og så var det en som fortalte en historie der hun hadde fått en mail fra en som tilbød seg å drive åndene ut av huset hennes OVER INTERNETT. For den nette sum av 3000 kroner, husker jeg ikke feil. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da pappa fortalte om nettmøtet svarte jeg bare "man kan jo ikke drive ut ånder over internett da!" og han bare så på meg med et sånt "hva, tror du seriøst på sånt?" blikk før han sa at ja, det var akkurat det lederen for nettmøtet hadde sagt også..! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Du får det til å høres fryktelig dramatisk ut. Bikkja skal være innendørs om morran og det er ikke min feil at han ikke har vært det for jeg har sagt ifra om dette før, senere på dagen har jeg oversikt og stopper han før han løper langt avsted, da har vi kontroll, men ikke hvis han er 200+ meter unna, da er det for sent for da gidder han ikke å høre. Det er på morran han legger ut på langturer for da er det ingen her til å stoppe ham. Det er jorde rundt her.
    • Når hunden løper lang vekk fra deg, så har du ikke kontroll. Da må hunden være i bånd, og under kontroll. Å ha gps på han hjelper ikke, da hunden fortsatt løper og jager uten kontroll. Her bryter du faktisk loven uansett om det er båndtvang eller ikke. Og denne hunden kan ha skremt eller skadet mange dyr.
    • Takk for svar, denne rare småbitinga er bare i bånd, da er vel det forklaringen,    vi har normalt kontroll på ham litt senere på dagen, det er tidlig på dagen dette er et problem mht å løpe avsted er det gps som sier fra om han er på villspor, men er han et stykke unna gidder han ikke å høre så må trene mer på innkalling, rasen er også sta og egenrådig så dette er ikke så lett Ps takk for dvd tips, sitter i bilen skal se på det ikveld
    • 1. Er dette i bånd, eller løs i lek med andre hunder? Etter min mening skal hunder ikke hilse/leke med andre hunder i bånd, det blir lett konflikter av det. Hvis de er løse har hundene bedre forutsetninger for å bruke språket sitt og unngå konflikt. Hvis denne småbitingen skjer løs i lek/hilsing med andre kan det være smisking eller lek. Det er vanskelig å si uten å se situasjonen. Om dette er noe andre hunder reagerer på så ville jeg unngått å la ham komme inn på hunder på den måten i det hele tatt. 3. Det er båndtvang. Hunden skal være i bånd eller forsvarlig inngjerdet, og ikke være løs utenfor båndtvangen uten at den er under kontroll. Det vil si at du rimelig skal kunne kalle inn hunden under de fleste forhånd. Også utenfor båndtvangen skal du ha kontroll, det er ikke bare å slippe ut hunden for å lufte seg selv, den kan gjøre stor skade om den møter på feil hund, person, bil eller vilt dyr. Eller bli skadet selv. Når det er snakk om å trene innkalling så er det for å lære hunden en respons på innkallingskommandoen som er å komme til deg, uansett hva som skjer. Det handler om å venne hunden til å alltid lytte til deg, og alltid respondere på kommandoen. Langlinen gir deg mulighet til å holde igjen hunden og stoppe den fra å f.eks. løpe etter folk eller dyr, uten å måtte bruke en innkallingskommando som ikke virker. Jo oftere du bruker innkallingskommandoen der hunden IKKE responderer, jo dårligere blir den. Jeg kan anbefale opplegget Really Reliable Recall, som du kan kjøpe på DVD eller bokform:https://www.dogwise.com/really-reliable-recall-train-your-dog-to-come-when-called-no-matter-what-dvd/    
    • 1) hunden min går veldig opp i ansiktet på andre hunder og på  kan han "småbite" han dem i leppa/nesa, det blir ikke sår men hva er dette for noe? Det er ikke noe koselig, hunden vår har voldsomt mye energi, er ekstremt sosial og merket han kan være litt alfa (dominerende) 2) på asfalt holder jeg kanskje 15 km/t med kickbike, dvs rask jogging eller rask trav, prøver å bremse så han ikke akuratt løper, ellers er han mye på siden av asfalten men håper det er ok fart 3) bikkja vår har hatt det litt for enkelt med å gå hvor han vil, han har faktisk blitt venn med en rådyr familie fra da han var valp som jeg ikke har skjønt hvordan har skjedd men katter går ikke bra. Vi bor landlig til men i vår fikk han en uvane med å løpe bort til en vei der det ofte luftes andre hunder hvis han slipper ut om morgenen, dette er ikke bra særlig nå når det er båndtvang. Når det snakkes om å trene innkalling med langline er det bare å venne ham til å være i nærheten når vi går en liten tur med langline over jordet feks og gi beskjed om å komme tilbake når han går for langt? Takk for svar.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...