Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette er katten min


Tyfonia

Recommended Posts

Skrevet

Odin er en ukastrert Maine Coon hannkatt på fire måneder. Han er født 01.07.08 og er en av fem søsken. Far er (N) Hauskeheia Diego Cherakhan, og mor er (N) Ann Toves Chakira. Odin er av farge blåtabby (A22)

Veslegutten vår er en lystig, enkel sjel som er glad i alle han møter, mennesker som dyr. Han blir oset med kjærlighet av alle han treffer, som setter pris på hans frimodighet til å bare komme og slenge rompa ned på fanget deres når det måtte passe ham best. Odin er veldig tillitsfull og ligger gjerne på rygg med labbene strukket godt ut forran seg mens han blir strøket på magen. Han inviterer gjerne til lek og godtar som regel ikke et nei. Han er veldig glad i mat, noe som han trenger når han vokser så fort som han gjør. Han blir fòret med RC Kitten. Allerede veier han, ved en alder av rundt fire måneder, litt over 3 1/2 kilo. Han er flink til å kose, men kattungen i ham vil helst leke, noe som i det siste har utviklet seg til litt voldsommere seanser som kan heller minnes om lekeslossing. Han har store og ikke minst sterke labber og en munn full i tanngard med kattungetenner kombinert med sterke kjever. Klørne hans klippes omhyggelig ettersom han er innekatt.

Odin er veldig nysgjerrig! Han er ikke av den typen som sitter og studerer på avstand, snarere tvert imot skal han alltid få med seg alt i mikroskopisk detalj. Vi får skjeldent lov til å gjøre de enkleste hussysslene alene, som det å ta ut av oppvaskmaskinen eller vaske klær uten at han vil være med. Han vil helst være med oss over alt og adferdsmessig minner han veldig mye om en hund eller snarere en vaskebjørn. Han liker å holde i ting. Da samler han labbene sammen som en hånd og griper tak i ting, slik vaskebjørnen gjør.

Han liker, som sagt å være med oss over alt. Dette innebærer også dersom vi skal en liten tur inn på badet. Da sitter han på utsiden og mjauer helt til vi kommer ut. Mjauet til Maine Cooner er nokså karakteristisk. Med en lys, klar stemme sier de "Bbbrrraaaauuuu". Maine Cooner legger til en"Bbbrrr..."før de begynner på mjauet sitt. Dette sier Odin veldig mye! Han "snakker" mye med oss (mye menes med MYE) Når han skal på toalettet, ETTER han har vært på toalettet, når vi står opp om morgenen eller kommer hjem fra jobb/skole, når han vil ha oppmerksomhet (ofte), når det er noe han trenger(ofte), når han rett og slett bare har lyst(ofte)... Når han ikke mjauer sier han bare "Bbrrr". Også liker han å hilse ansikt mot ansikt og søker straks høye områder når vi kommer inn i et rom han oppholder seg i, dette for å komme på nese-høyde med oss. Han er egentlig en liten masekopp. Men søt er han.

Det er svært vanskelig å lære/fortelle ham hva han IKKE skal gjøre, men når det gjelder hva han SKAL gjøre, lærer han veldig lett. Det å lære dem triks er nokså lett. Min teori er fordi de er såpass familiære i forhold til mange andre katteraser og -typer.

Er så mye jeg skulle ha fortalt om Odin, men jeg kommer ikke på særlig mye mer. Er det noe, så spør meg gjerne. Her kommer litt bilder.

Odin som liten baby, en måned før vi hentet ham, sambo som holder.

vnjkf7.jpg

Odin blir kjent med en av mine søsters katter. Første helga eller noe sånt som vi hadde ham. Dette er Bettsy, en streng liten frøken som Odin har lekt mye med.

2lkqrsl.jpg

Første besøk hos de andre kattene hjemme hos mor. Den røde katten er "onkel" Tigern, en katt jeg alltid har hatt som "min". Han måtte hilse litt på den lille pjokken som sitter i stolen

2hxrtqu.jpg

Måtte inspisere oppvaskmaskinen

hv6rna.jpg

Han vokser til og blir en staselig ungkatt

2zdvztx.jpg

Litt flørting med kameraet

biqfq0.jpg

Tatt for noen uker siden (samboer som holder ham slik katter skal utstilles)

2cfpzd.jpg

Mer bilder kommer

Skrevet
Nydelig! Høres ut som en ordentlig going altså!

Men, er det virkelig slik katter skal stilles ut? ha ha det visste jeg ikke, så komisk :x

Ja de skal stilles ut på den måten. Strukket :x

Har fortsatt vanskelig med å få ham til å være i ro. Dette skal øves på over alt vi er slik at han blir vant til å gjøre "rare" ting på fremmede plasser.

Han er en ordentlig going når han legger piraya-faktene sine på hylla:)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Så pen han er!

leder meg til vi får flyttet, så en liten pus kan komme inn til oss :lol:

OT: men hvor mye koster vanlighvis rasekatter? er det sånn rundt samme pris som hunder, eller hva? :D

Skrevet

Rasekatter kommer i de fleste priser, men priser over 8000 er for mye. Odin kostet 7000, men har observert katter av samme raser til 5000, til og med 1000, men jeg kjøper aldri fra andre steder enn oppdrettere som har hatt kull før.

Mixmaster: Nei, han skal ikke kastreres. Tenker på å låne ham ut om han oppfyller rasestandarden ordentlig :)

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...