Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

Dessverre kan jeg ikke være til hjelp i dag heller.. Har så inderlig lyst på en til jeg også... Ettersom valpen min var rene engelen så har jeg ikke noen "skrekk historier"!

Nice picture... Ambull :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Valper er fæle, neser, ører, solbriller (gjerne de nyeste som JEG måtte mase leeenge for å få!) blir spist opp eller på..

Det er bæsj, tiss, spying, spising av ALT de ikke skal spise, opp halv seks om morran en tidlig vinterdag! Våkner til Diaree, opkast og en uggen hund. Gjerne en Søndag så en må ringe vetrinærtelefonen for å finne ut hvilken vet som er ledig..som også er den dyreste vetrinæren, som gir det evig sjokk frem til regningen på telefonen den dagen du ringte vetrinærtelefonen kommer..

Men til gjengjeld elsker de deg høyere enn himmelen,

Du får gjerne en kjærlighetsærklæring eller ti om dagen.

har du vært vekke i "lang tid" (over seks timer) Er hunden overlykkelig i mange, mange timer etter du er kommet hjem.

Er alltid en som varmer beina dine, og som har innebygd varmepute hvis du har vondt i magen..

Deilig babylukt, stolte fjeset når de ENDELIG har skjønt hvorfor du hopper og spretter av glede når en tisser ute..

Men til gjengjeld kan de være så seig at de bare tror det er lov å tisse på akkurat DET stedet.. å holder seg over hele turen for å tisse akkurat DER!

Men det er endel av sjarmen... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Før du drar på jobb tar du søppelposen, spjerer denne og drar det utover stua og opp i sofaen. Når du kommer hjem skal du være like blid som alltid, selv om du må både rydde og vaske.

- Tøm litt vann på teppet i stua før du legger deg. Kanskje litt sjokoladepudding gjør susen og? Gå over teppet barbeint i mørket når du skal på do om natta.

- Del opp fjernkontrollen i mange biter, og ikke irriter deg over at du må opp og trykke på TVen hver gang du skal bytte kanal.

- Gi husnøklene dine til en hundevenn (som husker valpetida godt) og si "overrask meg". Du skal fortsatt være blid når du kommer hjem.

- Putt dine fineste og dyreste solbriller under puta i sofaen og sett deg på de. Lat som det er valpetenner som har forårsaket det.

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetiden var nydelig jeg da..

Er lite som er søtere enn en valp i fullt angrep på en aaalt for stor sokk, eller en liten valp fullstendig inntullet i en truse, tumlende rundt på kjøkkengulvet!

Gleden man kjenner når de plumper rumpa i bakken mens du står med namnam for 1.gang.

Gleden over å kjenne alle morsinstinkter kicke inn da valpen kryper tett inntil deg, og slipper et siste klynket og endelig sovner intil deg 1.natt du har den.

Generelt alt, føelsen av å være ansvarlig for at en liten uskyldig valp lærer å bli en stor ansvarlig hundevofs, vite at du har alle muligheter til å forme den som du vil, og at valpen stoler fult og fast på deg!

For ikke å snakke om at de er såååååååsøte å se på da:)

snuskenlill.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper og valpetiden er jo kjempe fæl :x Hva med slike blikk?: (Vet det ikke er din type hund, men skitt au)PICT0069.jpg

Dette med å kline inn bilder av ens egen lille "engel" i alle sammenhenger er jo også en del av dette forferdelige valpe greia ( som ikke endrer seg etterhvert som den blir eldre heller). En blir totalt blottet for rasjonelle tanker, kanskje er det timene med lytting på natt? (les; var det valpen som skulle ut?) Ens egen lille piraya er det eneste en har i tankene og selvfølgelig er det den beste på jord, det til tross for at du timer tidligere har bannet febrilsk og nesten brutt ut i gråt over blautbæsj rompe etter å ha jobbet 12 timers nattevakt.

Alikevel, dudutle så fort man glemmer valpeperioden. Vi har nok ett eller annet hormon som gjør at vi glemmer valpetiden. Det er min teori, så her er det bare å kjøre på Mari. Gleder meg masse til valpebilder, for jeg har en mistanke om at tilstanden er uhelbredelig dersom det ikke kommer valp i hus. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva dere prater om ?

- Hva er vel koseligere enn å begrave nesa i en varm, deilig valpepels som bare lukter varmt og godt og trygt og nusselig (at valpetennene sitter i øret eller nesa er jo bare en liten bagatell som man selvsagt glatt overser).

- Hva er vel tryggere enn å høre lille valpen som snorker i sin søteste søvn, mett av dagens opplevelser og inntrykk...

- Hva er vel hyggeligere enn å komme hjem til en spill våken valp som bare elsker deg over alt på jord ?

- Hva forlenger vel livet bedre enn latteren over valpens klumsete kroppsbeherskelse der den tryner i seg selv i pur livsglede?

-Jeg gjorde aldri det fordi pelsen røyta som et ******* og jeg var så sliten at jeg knapt klarte å holde bikkja. Siste i hele verden jeg tenkte på eller hadde behovet for var å stappe trynet mitt nedi det bakteriebefengte skittne stedet som akkurat hadde lusket under trappa (der ingen har vært på 50 år) og hentet seg noe godt den gnafset på.

-Tjo. Den snorker iallefall. Som en mann. Og du har problemer med å sove når noen snorker. Du er uvant med sage-lyden. Du sitter halvskjelven og tør knapt bevege deg i frykt for at tornadoen skal henge seg i buksebeinet igjen.

-Den gidder jeg ikke kommentere engang. Valpen min elsket ikke bare meg, men alt. Så jeg følte meg jaggu ikke noe spesiell. Følte meg like elsket som søppelboksen på badet og steinene i oppkjørselen. Kanskje tilogmed litt hatet, siden det alltid var jeg som satte en stopper for faenskapen. Når valpen i tillegg fant alt annet enn "kjedelige" deg spennende, så var det ikke akkurat en HYGGELIG følelse.

-Søvn. Forlenger livet. Mat og et stressfritt liv. Forlenger også livet. Tanken på økonomisk sikkerhet (fordi ting ikke blir spist i stykker) forlenger livet. Ikke et tryn som du kanskje tilogmed bekymrer deg for, hva om den brakk noe, hva om den fikk i seg noe, hva om den..

Sånn. For å skrive kun én side av the deali-o.

Disse er 1 1/2uke nå...er ikke egentlig noe valpe menneske, men gosh så skjønne *Erte Mari litt* :x

Langt fra søte nok. De er enda i rottefasen. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte...skjønner ikke helt hva dere mener :x

Husker da jeg reiste for å hente min første valp, bare noen månder etter at min utrolig sjarmerende Golden Retriver forlot oss til fordel for de evige jaktmarker.

Hadde det nokså travelt hos oppdretter, og husker at jeg satt på toget mot Gardemoen med mitt nye familiemedlem, fikk tid til å virkelig se på henne. Og jeg følte meg rett og slett lurt. Valper skulle jo være søte, men henne her så jo ut som ei hvit rotte :shocked: Hun var så stygg at det var nesten litt flaut, folk pekte og spurt hva det var for noe jeg gikk rundt med i bånd :x Gode venner prøvde å kommentere at hun har jo sjarm da, men hun ligner litt på en gris :x

Så noen år senere drar jeg på nytt sørover får å hente min nye valp, jeg har masse tid å bruke på valpen, og har store planer. Får valpen i hus og denne gangen er det en skikkelig søt liten tass, men så gidder han jo ingenting. Jeg må ta på han bånde inne i stua å slepe han med til ytterdøra, for han vil ikke ut å oppdage verden :x Vi får gjester på besøk, men han bare ligger der, og slik fortsetter det til han er 8 mnd hvor jeg for første gang får se han spring uten om lett trav. Og jeg som skulle ha en ''litt'' brukshund, da er jo ''råtta/grisen'' som jeg hadde fra før mye mer bruks, for hun står jo bare stille når jeg ber henne om det.

Jeg er jo selv veldig valpesyk, men disse minnene stoppet sykdommen(for denne kvelden ihverfall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Du glemmer det ikke før den faktisk er mer voksen. <_<

Føle pusten og føle varmen, what bullshit. Alt jeg følte var total smerte og følelsen av å være dritlei, fortvila og forbanna.

Plutselig ble dotten 5 mnd og alt ordnet seg.... Det var godt det. Da ble det "verdt" det. Men eneste grunnen til at det andre er glemt er rett og slett amnesi og tilnærma afasi pga matmangel, søvnmangel og stress. Hjernen min har sortert unna det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

njei tror alle valper går igjennom den fasen.. beklager

Husker min forrige valp.. brun dalmis søt somfy... og jeg gledet meg til første natta- den ble et *******..

Bikkja hadde diare hele natta,og trolig veldig vondt i magen for ho hylte mesteparten av natta.. Har aldri vært så sinna og fortvila noen gang.. Og den gangen jeg våknet opp til vannseng, rett og slett en veldig trett valp som bare tisset i senga mi og gikk og la seg på andre sida av puta...

Nei valpetida er ikke bare bare morro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ikke for å kuppe tråden eller noe, men som kommende førstegangseier må jeg bare spørre:

Får alle valper diaré, og spyr?

Noen som har hatt valp som ikke hadde diaré og ikke spydde? :x

Ikke alle gjør det , den forrige hunden var en drømmevalp og gjorde aldri noe galt. Den nåværende derimot er helt det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å gjøre en lang historie kort; jeg ser tilbake på begge mine valpeperioder med skrekkblandet fryd... Jeg husker egentlig det negative best :x De var søte når de sov, ellers var det egentlig bare mas og griseri.

For all del, valper er herlige :x Nå for tiden er jeg så langt fra valpesyk som det går an bli, men jeg liker veldig godt å hilse på andres valper eller oppdretteres valpekull. Da kan jeg kose, klemme og leke så mye jeg vil, men samtidig ha muligheten til å dra hjem igjen når jeg føler for det. Valpesyken kommer nok tilbake etter hvert, men yngstefrøkna her har vært en håndfull, og det har foreløpig ikke gått lang nok tid til at jeg er klar for den runden en gang til *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel legge til at ja jeg også vil ha valp men det er nok hunder her nå (huff). Valpesyken var der med en gammel syk og en unghund. Så tok jeg den gamle og sa til min sønn at han skulle få kjøpe hund (det kom en border collie hit i sommer som nå er fem mnder) og jeg jeg har lyst på valp igjen Huff. En strihåret vorsteh og en border collie i huset er ikke nok.

Jeg har da valpetiden friskt i minne. Denne siste har da ikke hatt diare om natta den er aktiv ja helt kart. Vi har da ikke kjøpt soffaputer her i huset og du verden så god hun er til å kose. Det eneste som hun elsker å sette tennene i er mine croccs men dem overlevde alle angrep fra vorsteh og nå fra border collie. Så ja klart her kommer det flere valper, men den praktiske plassen inne stopper meg foreløpig.

Og når jeg våkner om morgenen så hører jeg en slags jodling. (jep helt klart) hun lurer på om det er noen her og når jeg kommer så løper hun rett inn i armene mine for en skikkelig kos og en skikkelig magekos det er utrolig godt å våkne til noe sant. Så Marie jeg kan bare si en ting botemiddelet på valpesyke er da å kjøpe en ny valp. Ellers går ikke sykdomen over og blir heller kronisk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var litt løs i magen i går. Da gikk han sporenstreks bort til det ene lille stedet i leiligheten som ikke har karm mellom vegg og gulv, og gjorde fra seg der så det rant langt inn i veggen. Det krevde kreativ vasking!

Han brakk en klo for en måned siden, og måtte gå med skjerm en stund. Det hadde han mye morsomt med. Plutselig var han ikke lenger en dilter, men en knuffer. En tur på kjøkkenet for å lage seg en kopp te, ble brått en risikotur for stygge blåmerker.

*Gå, gå* KNUFF *Gå* KNUFF KNUFF!

For å ikke snakke om da jeg ikke oppdaget det lille uhellet hans bak tv-en. Han hadde salig moro med å måke alt rundt, gnure møkka inn i ledninger og vegger. Det er mye moro i skjerm.

En venninne av meg som har litt større hunder, bøyde seg ned mot en ivrig valp som hoppet opp - og slo ut kjeven hennes av ledd. Jeg tuller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Mage/tarmsystemet er ikke helt ferdig før ca 20 uker, derfor har endel valper oppkast og diare. Min valpis var helt fin, og tar all mat på strak arm, mens naboen har masse prob med sin staffelille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...