Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

Dessverre kan jeg ikke være til hjelp i dag heller.. Har så inderlig lyst på en til jeg også... Ettersom valpen min var rene engelen så har jeg ikke noen "skrekk historier"!

Nice picture... Ambull :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Valper er fæle, neser, ører, solbriller (gjerne de nyeste som JEG måtte mase leeenge for å få!) blir spist opp eller på..

Det er bæsj, tiss, spying, spising av ALT de ikke skal spise, opp halv seks om morran en tidlig vinterdag! Våkner til Diaree, opkast og en uggen hund. Gjerne en Søndag så en må ringe vetrinærtelefonen for å finne ut hvilken vet som er ledig..som også er den dyreste vetrinæren, som gir det evig sjokk frem til regningen på telefonen den dagen du ringte vetrinærtelefonen kommer..

Men til gjengjeld elsker de deg høyere enn himmelen,

Du får gjerne en kjærlighetsærklæring eller ti om dagen.

har du vært vekke i "lang tid" (over seks timer) Er hunden overlykkelig i mange, mange timer etter du er kommet hjem.

Er alltid en som varmer beina dine, og som har innebygd varmepute hvis du har vondt i magen..

Deilig babylukt, stolte fjeset når de ENDELIG har skjønt hvorfor du hopper og spretter av glede når en tisser ute..

Men til gjengjeld kan de være så seig at de bare tror det er lov å tisse på akkurat DET stedet.. å holder seg over hele turen for å tisse akkurat DER!

Men det er endel av sjarmen... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Før du drar på jobb tar du søppelposen, spjerer denne og drar det utover stua og opp i sofaen. Når du kommer hjem skal du være like blid som alltid, selv om du må både rydde og vaske.

- Tøm litt vann på teppet i stua før du legger deg. Kanskje litt sjokoladepudding gjør susen og? Gå over teppet barbeint i mørket når du skal på do om natta.

- Del opp fjernkontrollen i mange biter, og ikke irriter deg over at du må opp og trykke på TVen hver gang du skal bytte kanal.

- Gi husnøklene dine til en hundevenn (som husker valpetida godt) og si "overrask meg". Du skal fortsatt være blid når du kommer hjem.

- Putt dine fineste og dyreste solbriller under puta i sofaen og sett deg på de. Lat som det er valpetenner som har forårsaket det.

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetiden var nydelig jeg da..

Er lite som er søtere enn en valp i fullt angrep på en aaalt for stor sokk, eller en liten valp fullstendig inntullet i en truse, tumlende rundt på kjøkkengulvet!

Gleden man kjenner når de plumper rumpa i bakken mens du står med namnam for 1.gang.

Gleden over å kjenne alle morsinstinkter kicke inn da valpen kryper tett inntil deg, og slipper et siste klynket og endelig sovner intil deg 1.natt du har den.

Generelt alt, føelsen av å være ansvarlig for at en liten uskyldig valp lærer å bli en stor ansvarlig hundevofs, vite at du har alle muligheter til å forme den som du vil, og at valpen stoler fult og fast på deg!

For ikke å snakke om at de er såååååååsøte å se på da:)

snuskenlill.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper og valpetiden er jo kjempe fæl :x Hva med slike blikk?: (Vet det ikke er din type hund, men skitt au)PICT0069.jpg

Dette med å kline inn bilder av ens egen lille "engel" i alle sammenhenger er jo også en del av dette forferdelige valpe greia ( som ikke endrer seg etterhvert som den blir eldre heller). En blir totalt blottet for rasjonelle tanker, kanskje er det timene med lytting på natt? (les; var det valpen som skulle ut?) Ens egen lille piraya er det eneste en har i tankene og selvfølgelig er det den beste på jord, det til tross for at du timer tidligere har bannet febrilsk og nesten brutt ut i gråt over blautbæsj rompe etter å ha jobbet 12 timers nattevakt.

Alikevel, dudutle så fort man glemmer valpeperioden. Vi har nok ett eller annet hormon som gjør at vi glemmer valpetiden. Det er min teori, så her er det bare å kjøre på Mari. Gleder meg masse til valpebilder, for jeg har en mistanke om at tilstanden er uhelbredelig dersom det ikke kommer valp i hus. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva dere prater om ?

- Hva er vel koseligere enn å begrave nesa i en varm, deilig valpepels som bare lukter varmt og godt og trygt og nusselig (at valpetennene sitter i øret eller nesa er jo bare en liten bagatell som man selvsagt glatt overser).

- Hva er vel tryggere enn å høre lille valpen som snorker i sin søteste søvn, mett av dagens opplevelser og inntrykk...

- Hva er vel hyggeligere enn å komme hjem til en spill våken valp som bare elsker deg over alt på jord ?

- Hva forlenger vel livet bedre enn latteren over valpens klumsete kroppsbeherskelse der den tryner i seg selv i pur livsglede?

-Jeg gjorde aldri det fordi pelsen røyta som et ******* og jeg var så sliten at jeg knapt klarte å holde bikkja. Siste i hele verden jeg tenkte på eller hadde behovet for var å stappe trynet mitt nedi det bakteriebefengte skittne stedet som akkurat hadde lusket under trappa (der ingen har vært på 50 år) og hentet seg noe godt den gnafset på.

-Tjo. Den snorker iallefall. Som en mann. Og du har problemer med å sove når noen snorker. Du er uvant med sage-lyden. Du sitter halvskjelven og tør knapt bevege deg i frykt for at tornadoen skal henge seg i buksebeinet igjen.

-Den gidder jeg ikke kommentere engang. Valpen min elsket ikke bare meg, men alt. Så jeg følte meg jaggu ikke noe spesiell. Følte meg like elsket som søppelboksen på badet og steinene i oppkjørselen. Kanskje tilogmed litt hatet, siden det alltid var jeg som satte en stopper for faenskapen. Når valpen i tillegg fant alt annet enn "kjedelige" deg spennende, så var det ikke akkurat en HYGGELIG følelse.

-Søvn. Forlenger livet. Mat og et stressfritt liv. Forlenger også livet. Tanken på økonomisk sikkerhet (fordi ting ikke blir spist i stykker) forlenger livet. Ikke et tryn som du kanskje tilogmed bekymrer deg for, hva om den brakk noe, hva om den fikk i seg noe, hva om den..

Sånn. For å skrive kun én side av the deali-o.

Disse er 1 1/2uke nå...er ikke egentlig noe valpe menneske, men gosh så skjønne *Erte Mari litt* :x

Langt fra søte nok. De er enda i rottefasen. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte...skjønner ikke helt hva dere mener :x

Husker da jeg reiste for å hente min første valp, bare noen månder etter at min utrolig sjarmerende Golden Retriver forlot oss til fordel for de evige jaktmarker.

Hadde det nokså travelt hos oppdretter, og husker at jeg satt på toget mot Gardemoen med mitt nye familiemedlem, fikk tid til å virkelig se på henne. Og jeg følte meg rett og slett lurt. Valper skulle jo være søte, men henne her så jo ut som ei hvit rotte :shocked: Hun var så stygg at det var nesten litt flaut, folk pekte og spurt hva det var for noe jeg gikk rundt med i bånd :x Gode venner prøvde å kommentere at hun har jo sjarm da, men hun ligner litt på en gris :x

Så noen år senere drar jeg på nytt sørover får å hente min nye valp, jeg har masse tid å bruke på valpen, og har store planer. Får valpen i hus og denne gangen er det en skikkelig søt liten tass, men så gidder han jo ingenting. Jeg må ta på han bånde inne i stua å slepe han med til ytterdøra, for han vil ikke ut å oppdage verden :x Vi får gjester på besøk, men han bare ligger der, og slik fortsetter det til han er 8 mnd hvor jeg for første gang får se han spring uten om lett trav. Og jeg som skulle ha en ''litt'' brukshund, da er jo ''råtta/grisen'' som jeg hadde fra før mye mer bruks, for hun står jo bare stille når jeg ber henne om det.

Jeg er jo selv veldig valpesyk, men disse minnene stoppet sykdommen(for denne kvelden ihverfall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Du glemmer det ikke før den faktisk er mer voksen. <_<

Føle pusten og føle varmen, what bullshit. Alt jeg følte var total smerte og følelsen av å være dritlei, fortvila og forbanna.

Plutselig ble dotten 5 mnd og alt ordnet seg.... Det var godt det. Da ble det "verdt" det. Men eneste grunnen til at det andre er glemt er rett og slett amnesi og tilnærma afasi pga matmangel, søvnmangel og stress. Hjernen min har sortert unna det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

njei tror alle valper går igjennom den fasen.. beklager

Husker min forrige valp.. brun dalmis søt somfy... og jeg gledet meg til første natta- den ble et *******..

Bikkja hadde diare hele natta,og trolig veldig vondt i magen for ho hylte mesteparten av natta.. Har aldri vært så sinna og fortvila noen gang.. Og den gangen jeg våknet opp til vannseng, rett og slett en veldig trett valp som bare tisset i senga mi og gikk og la seg på andre sida av puta...

Nei valpetida er ikke bare bare morro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ikke for å kuppe tråden eller noe, men som kommende førstegangseier må jeg bare spørre:

Får alle valper diaré, og spyr?

Noen som har hatt valp som ikke hadde diaré og ikke spydde? :x

Ikke alle gjør det , den forrige hunden var en drømmevalp og gjorde aldri noe galt. Den nåværende derimot er helt det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å gjøre en lang historie kort; jeg ser tilbake på begge mine valpeperioder med skrekkblandet fryd... Jeg husker egentlig det negative best :x De var søte når de sov, ellers var det egentlig bare mas og griseri.

For all del, valper er herlige :x Nå for tiden er jeg så langt fra valpesyk som det går an bli, men jeg liker veldig godt å hilse på andres valper eller oppdretteres valpekull. Da kan jeg kose, klemme og leke så mye jeg vil, men samtidig ha muligheten til å dra hjem igjen når jeg føler for det. Valpesyken kommer nok tilbake etter hvert, men yngstefrøkna her har vært en håndfull, og det har foreløpig ikke gått lang nok tid til at jeg er klar for den runden en gang til *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel legge til at ja jeg også vil ha valp men det er nok hunder her nå (huff). Valpesyken var der med en gammel syk og en unghund. Så tok jeg den gamle og sa til min sønn at han skulle få kjøpe hund (det kom en border collie hit i sommer som nå er fem mnder) og jeg jeg har lyst på valp igjen Huff. En strihåret vorsteh og en border collie i huset er ikke nok.

Jeg har da valpetiden friskt i minne. Denne siste har da ikke hatt diare om natta den er aktiv ja helt kart. Vi har da ikke kjøpt soffaputer her i huset og du verden så god hun er til å kose. Det eneste som hun elsker å sette tennene i er mine croccs men dem overlevde alle angrep fra vorsteh og nå fra border collie. Så ja klart her kommer det flere valper, men den praktiske plassen inne stopper meg foreløpig.

Og når jeg våkner om morgenen så hører jeg en slags jodling. (jep helt klart) hun lurer på om det er noen her og når jeg kommer så løper hun rett inn i armene mine for en skikkelig kos og en skikkelig magekos det er utrolig godt å våkne til noe sant. Så Marie jeg kan bare si en ting botemiddelet på valpesyke er da å kjøpe en ny valp. Ellers går ikke sykdomen over og blir heller kronisk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var litt løs i magen i går. Da gikk han sporenstreks bort til det ene lille stedet i leiligheten som ikke har karm mellom vegg og gulv, og gjorde fra seg der så det rant langt inn i veggen. Det krevde kreativ vasking!

Han brakk en klo for en måned siden, og måtte gå med skjerm en stund. Det hadde han mye morsomt med. Plutselig var han ikke lenger en dilter, men en knuffer. En tur på kjøkkenet for å lage seg en kopp te, ble brått en risikotur for stygge blåmerker.

*Gå, gå* KNUFF *Gå* KNUFF KNUFF!

For å ikke snakke om da jeg ikke oppdaget det lille uhellet hans bak tv-en. Han hadde salig moro med å måke alt rundt, gnure møkka inn i ledninger og vegger. Det er mye moro i skjerm.

En venninne av meg som har litt større hunder, bøyde seg ned mot en ivrig valp som hoppet opp - og slo ut kjeven hennes av ledd. Jeg tuller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Mage/tarmsystemet er ikke helt ferdig før ca 20 uker, derfor har endel valper oppkast og diare. Min valpis var helt fin, og tar all mat på strak arm, mens naboen har masse prob med sin staffelille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...