Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

Dessverre kan jeg ikke være til hjelp i dag heller.. Har så inderlig lyst på en til jeg også... Ettersom valpen min var rene engelen så har jeg ikke noen "skrekk historier"!

Nice picture... Ambull :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Valper er fæle, neser, ører, solbriller (gjerne de nyeste som JEG måtte mase leeenge for å få!) blir spist opp eller på..

Det er bæsj, tiss, spying, spising av ALT de ikke skal spise, opp halv seks om morran en tidlig vinterdag! Våkner til Diaree, opkast og en uggen hund. Gjerne en Søndag så en må ringe vetrinærtelefonen for å finne ut hvilken vet som er ledig..som også er den dyreste vetrinæren, som gir det evig sjokk frem til regningen på telefonen den dagen du ringte vetrinærtelefonen kommer..

Men til gjengjeld elsker de deg høyere enn himmelen,

Du får gjerne en kjærlighetsærklæring eller ti om dagen.

har du vært vekke i "lang tid" (over seks timer) Er hunden overlykkelig i mange, mange timer etter du er kommet hjem.

Er alltid en som varmer beina dine, og som har innebygd varmepute hvis du har vondt i magen..

Deilig babylukt, stolte fjeset når de ENDELIG har skjønt hvorfor du hopper og spretter av glede når en tisser ute..

Men til gjengjeld kan de være så seig at de bare tror det er lov å tisse på akkurat DET stedet.. å holder seg over hele turen for å tisse akkurat DER!

Men det er endel av sjarmen... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Før du drar på jobb tar du søppelposen, spjerer denne og drar det utover stua og opp i sofaen. Når du kommer hjem skal du være like blid som alltid, selv om du må både rydde og vaske.

- Tøm litt vann på teppet i stua før du legger deg. Kanskje litt sjokoladepudding gjør susen og? Gå over teppet barbeint i mørket når du skal på do om natta.

- Del opp fjernkontrollen i mange biter, og ikke irriter deg over at du må opp og trykke på TVen hver gang du skal bytte kanal.

- Gi husnøklene dine til en hundevenn (som husker valpetida godt) og si "overrask meg". Du skal fortsatt være blid når du kommer hjem.

- Putt dine fineste og dyreste solbriller under puta i sofaen og sett deg på de. Lat som det er valpetenner som har forårsaket det.

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetiden var nydelig jeg da..

Er lite som er søtere enn en valp i fullt angrep på en aaalt for stor sokk, eller en liten valp fullstendig inntullet i en truse, tumlende rundt på kjøkkengulvet!

Gleden man kjenner når de plumper rumpa i bakken mens du står med namnam for 1.gang.

Gleden over å kjenne alle morsinstinkter kicke inn da valpen kryper tett inntil deg, og slipper et siste klynket og endelig sovner intil deg 1.natt du har den.

Generelt alt, føelsen av å være ansvarlig for at en liten uskyldig valp lærer å bli en stor ansvarlig hundevofs, vite at du har alle muligheter til å forme den som du vil, og at valpen stoler fult og fast på deg!

For ikke å snakke om at de er såååååååsøte å se på da:)

snuskenlill.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper og valpetiden er jo kjempe fæl :x Hva med slike blikk?: (Vet det ikke er din type hund, men skitt au)PICT0069.jpg

Dette med å kline inn bilder av ens egen lille "engel" i alle sammenhenger er jo også en del av dette forferdelige valpe greia ( som ikke endrer seg etterhvert som den blir eldre heller). En blir totalt blottet for rasjonelle tanker, kanskje er det timene med lytting på natt? (les; var det valpen som skulle ut?) Ens egen lille piraya er det eneste en har i tankene og selvfølgelig er det den beste på jord, det til tross for at du timer tidligere har bannet febrilsk og nesten brutt ut i gråt over blautbæsj rompe etter å ha jobbet 12 timers nattevakt.

Alikevel, dudutle så fort man glemmer valpeperioden. Vi har nok ett eller annet hormon som gjør at vi glemmer valpetiden. Det er min teori, så her er det bare å kjøre på Mari. Gleder meg masse til valpebilder, for jeg har en mistanke om at tilstanden er uhelbredelig dersom det ikke kommer valp i hus. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva dere prater om ?

- Hva er vel koseligere enn å begrave nesa i en varm, deilig valpepels som bare lukter varmt og godt og trygt og nusselig (at valpetennene sitter i øret eller nesa er jo bare en liten bagatell som man selvsagt glatt overser).

- Hva er vel tryggere enn å høre lille valpen som snorker i sin søteste søvn, mett av dagens opplevelser og inntrykk...

- Hva er vel hyggeligere enn å komme hjem til en spill våken valp som bare elsker deg over alt på jord ?

- Hva forlenger vel livet bedre enn latteren over valpens klumsete kroppsbeherskelse der den tryner i seg selv i pur livsglede?

-Jeg gjorde aldri det fordi pelsen røyta som et ******* og jeg var så sliten at jeg knapt klarte å holde bikkja. Siste i hele verden jeg tenkte på eller hadde behovet for var å stappe trynet mitt nedi det bakteriebefengte skittne stedet som akkurat hadde lusket under trappa (der ingen har vært på 50 år) og hentet seg noe godt den gnafset på.

-Tjo. Den snorker iallefall. Som en mann. Og du har problemer med å sove når noen snorker. Du er uvant med sage-lyden. Du sitter halvskjelven og tør knapt bevege deg i frykt for at tornadoen skal henge seg i buksebeinet igjen.

-Den gidder jeg ikke kommentere engang. Valpen min elsket ikke bare meg, men alt. Så jeg følte meg jaggu ikke noe spesiell. Følte meg like elsket som søppelboksen på badet og steinene i oppkjørselen. Kanskje tilogmed litt hatet, siden det alltid var jeg som satte en stopper for faenskapen. Når valpen i tillegg fant alt annet enn "kjedelige" deg spennende, så var det ikke akkurat en HYGGELIG følelse.

-Søvn. Forlenger livet. Mat og et stressfritt liv. Forlenger også livet. Tanken på økonomisk sikkerhet (fordi ting ikke blir spist i stykker) forlenger livet. Ikke et tryn som du kanskje tilogmed bekymrer deg for, hva om den brakk noe, hva om den fikk i seg noe, hva om den..

Sånn. For å skrive kun én side av the deali-o.

Disse er 1 1/2uke nå...er ikke egentlig noe valpe menneske, men gosh så skjønne *Erte Mari litt* :x

Langt fra søte nok. De er enda i rottefasen. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte...skjønner ikke helt hva dere mener :x

Husker da jeg reiste for å hente min første valp, bare noen månder etter at min utrolig sjarmerende Golden Retriver forlot oss til fordel for de evige jaktmarker.

Hadde det nokså travelt hos oppdretter, og husker at jeg satt på toget mot Gardemoen med mitt nye familiemedlem, fikk tid til å virkelig se på henne. Og jeg følte meg rett og slett lurt. Valper skulle jo være søte, men henne her så jo ut som ei hvit rotte :shocked: Hun var så stygg at det var nesten litt flaut, folk pekte og spurt hva det var for noe jeg gikk rundt med i bånd :x Gode venner prøvde å kommentere at hun har jo sjarm da, men hun ligner litt på en gris :x

Så noen år senere drar jeg på nytt sørover får å hente min nye valp, jeg har masse tid å bruke på valpen, og har store planer. Får valpen i hus og denne gangen er det en skikkelig søt liten tass, men så gidder han jo ingenting. Jeg må ta på han bånde inne i stua å slepe han med til ytterdøra, for han vil ikke ut å oppdage verden :x Vi får gjester på besøk, men han bare ligger der, og slik fortsetter det til han er 8 mnd hvor jeg for første gang får se han spring uten om lett trav. Og jeg som skulle ha en ''litt'' brukshund, da er jo ''råtta/grisen'' som jeg hadde fra før mye mer bruks, for hun står jo bare stille når jeg ber henne om det.

Jeg er jo selv veldig valpesyk, men disse minnene stoppet sykdommen(for denne kvelden ihverfall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Du glemmer det ikke før den faktisk er mer voksen. <_<

Føle pusten og føle varmen, what bullshit. Alt jeg følte var total smerte og følelsen av å være dritlei, fortvila og forbanna.

Plutselig ble dotten 5 mnd og alt ordnet seg.... Det var godt det. Da ble det "verdt" det. Men eneste grunnen til at det andre er glemt er rett og slett amnesi og tilnærma afasi pga matmangel, søvnmangel og stress. Hjernen min har sortert unna det verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

njei tror alle valper går igjennom den fasen.. beklager

Husker min forrige valp.. brun dalmis søt somfy... og jeg gledet meg til første natta- den ble et *******..

Bikkja hadde diare hele natta,og trolig veldig vondt i magen for ho hylte mesteparten av natta.. Har aldri vært så sinna og fortvila noen gang.. Og den gangen jeg våknet opp til vannseng, rett og slett en veldig trett valp som bare tisset i senga mi og gikk og la seg på andre sida av puta...

Nei valpetida er ikke bare bare morro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ikke for å kuppe tråden eller noe, men som kommende førstegangseier må jeg bare spørre:

Får alle valper diaré, og spyr?

Noen som har hatt valp som ikke hadde diaré og ikke spydde? :x

Ikke alle gjør det , den forrige hunden var en drømmevalp og gjorde aldri noe galt. Den nåværende derimot er helt det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å gjøre en lang historie kort; jeg ser tilbake på begge mine valpeperioder med skrekkblandet fryd... Jeg husker egentlig det negative best :x De var søte når de sov, ellers var det egentlig bare mas og griseri.

For all del, valper er herlige :x Nå for tiden er jeg så langt fra valpesyk som det går an bli, men jeg liker veldig godt å hilse på andres valper eller oppdretteres valpekull. Da kan jeg kose, klemme og leke så mye jeg vil, men samtidig ha muligheten til å dra hjem igjen når jeg føler for det. Valpesyken kommer nok tilbake etter hvert, men yngstefrøkna her har vært en håndfull, og det har foreløpig ikke gått lang nok tid til at jeg er klar for den runden en gang til *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel legge til at ja jeg også vil ha valp men det er nok hunder her nå (huff). Valpesyken var der med en gammel syk og en unghund. Så tok jeg den gamle og sa til min sønn at han skulle få kjøpe hund (det kom en border collie hit i sommer som nå er fem mnder) og jeg jeg har lyst på valp igjen Huff. En strihåret vorsteh og en border collie i huset er ikke nok.

Jeg har da valpetiden friskt i minne. Denne siste har da ikke hatt diare om natta den er aktiv ja helt kart. Vi har da ikke kjøpt soffaputer her i huset og du verden så god hun er til å kose. Det eneste som hun elsker å sette tennene i er mine croccs men dem overlevde alle angrep fra vorsteh og nå fra border collie. Så ja klart her kommer det flere valper, men den praktiske plassen inne stopper meg foreløpig.

Og når jeg våkner om morgenen så hører jeg en slags jodling. (jep helt klart) hun lurer på om det er noen her og når jeg kommer så løper hun rett inn i armene mine for en skikkelig kos og en skikkelig magekos det er utrolig godt å våkne til noe sant. Så Marie jeg kan bare si en ting botemiddelet på valpesyke er da å kjøpe en ny valp. Ellers går ikke sykdomen over og blir heller kronisk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var litt løs i magen i går. Da gikk han sporenstreks bort til det ene lille stedet i leiligheten som ikke har karm mellom vegg og gulv, og gjorde fra seg der så det rant langt inn i veggen. Det krevde kreativ vasking!

Han brakk en klo for en måned siden, og måtte gå med skjerm en stund. Det hadde han mye morsomt med. Plutselig var han ikke lenger en dilter, men en knuffer. En tur på kjøkkenet for å lage seg en kopp te, ble brått en risikotur for stygge blåmerker.

*Gå, gå* KNUFF *Gå* KNUFF KNUFF!

For å ikke snakke om da jeg ikke oppdaget det lille uhellet hans bak tv-en. Han hadde salig moro med å måke alt rundt, gnure møkka inn i ledninger og vegger. Det er mye moro i skjerm.

En venninne av meg som har litt større hunder, bøyde seg ned mot en ivrig valp som hoppet opp - og slo ut kjeven hennes av ledd. Jeg tuller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med spying og diare.. Er det pga at valpen spiser ting den ikke tåler ? Eller fungerer ikke fordøyelsessystemet skikkelig i starten ?

Hvis valpen får et godt for, og ikke spiser skumle saker, bør den da egentlig ha så mye problemer.. ?

Mage/tarmsystemet er ikke helt ferdig før ca 20 uker, derfor har endel valper oppkast og diare. Min valpis var helt fin, og tar all mat på strak arm, mens naboen har masse prob med sin staffelille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...