Jump to content
Hundesonen.no

Utstilling og rasestandarer


Aussieglis

Recommended Posts

Jeg lurer rett og slett på hva folk syns om at hunder som har en feil i forhold til rasestandaren sin premieres og til og med klarer å oppnå titler rundt om.

F.eks i min rase, er det ikke rent sjeldent at dommere ikke aner hvordan en aussie faktisk skal se ut, og folk som stiller aussiene sine får kommentarer som: "kan den ha èt blått øye??", "skal halen være sånn?", "for lyse øyne", "for mye svarte flekker" osv.

Det er ikke sjeldent at hunder som er feilfargede (enten overtegnet eller har en farge som ikke er godkjent) stilles og får flotte kritikker og ingen kommentarer på fargen sin i det hele tatt.

Jeg er litt "delt" der også da, for jeg vet om flere hunder som jeg syns er enormt flotte representanter for rasen sin men som f.eks har ståører. (aussien skal ikke ha stå ører...) Og da klarer jeg liksom ikke tenke: "nei den er utypisk og burde ikke avles på" - for det er jo bare ører!

MEN fargen.... Det er noe rart der, for fargen en rase kan ha er jo mye av det som gjør en rase til en rase. F.eks aussiens farger og fargesammensetninger er jo et utrolig særpreg å ha som rase. Det er jo veldig få aussier som ser likedan ut. Men da syns jeg liksom at man burde kunne holde seg til de mange fargene vi har som ER godkjente, og fortsette å "luke ut" de fargene som ikke er godkjente...

F.eks hvite aussier har jo ofte en del eller store helseproblemer (døve og blinde) ... Skal man synes at en av de ikke-godkjente fargene er greit å avle videre på, så kan jo resten henge på etterhvert. Kanskje kommer det noen syke oppdrettere etterhvert som synes at hvite aussier er fine og se på og prøver å avle frem friske, hvite eksemplarer... Det kan jo gå rett i dass.

Igrunnen syns jeg det er teit å gå vekk fra en standard i det hele tatt, og jeg syns det er leit at ikke-typiske hunder gjør det bedre og bedre i ringen. F.eks hos min rase blir jo hundene belønnet jo mer pels de har, men sannheten er jo at en aussie raskt får FOR MYE pels - og det er like utypisk som en korthåret aussie! og burde absolutt ikke premieres på en utstilling spør du meg. Man kan ikke løpe rundt etter sauer når pelsen er så lang at man tråkker på den...

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 53
  • Created
  • Last Reply
Jeg lurer rett og slett på hva folk syns om at hunder som har en feil i forhold til rasestandaren sin premieres og til og med klarer å oppnå titler rundt om.

Vel, jeg kan være skikkelig kjip og svare deg at det ikke finnes hunder uten feil i forhold til rasestandarden - så enten kan ingen premieres, eller så må en akseptere feil.

Og det er jo faktisk dommers oppgave - finne en hunds feil, og avgjøre hvor alvorlige avvik de er i forhold til rasestandarden.

I en rasestandard er det beskrevet hva som er diskvalifiserende feil, og disse skal da premieres med null. Likevel finner en lett hunder med slike feil, som har titler og gode resultat. Hvorfor? Fordi dommer ikke finner feilene, fordi dommer ikke vet at det er en feil, fordi dommer ikke vet at det er en diskvalifiserende feil, eller fordi dommer velger å se bort fra den feilen fordi resten av hunden er så bra.

Det er også ramset opp generelle feil, og det står at "hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen".

X'en har en av de feilene som er eksplisitt ramset opp under det punktet i vår standard. I offisiell konkurranse er det ikke én dommer som har trukket for det, og det er kun en eller to som har skrevet det i kritikken - og X'en har nå vært på snart 20 utstillinger som junior. Men, jeg vet om den feilen og vil heller ikke se poenget med å løpe etter dommere som jeg vet vil slå hardt ned på den feilen. Og fordi jeg vet om feilen, vil jeg også ta hensyn til den ved valg av hannhund hvis hun skal ha et kull.

De dommerne vi har stilt for, som har kommentert det, har trolig resonnert som meg: I det store og det hele har hunden så mange andre gode kvaliteter, at den feilen sees som en detalj (det var det jeg tenkte i valpekassa, og det som gjorde at jeg valgte henne). En tilsvarende feil på en annen hund kan få "tyngre" vekting, fordi hunden for øvrig ikke er like god, så den feilen blir en av flere og summen blir en blå, ikke HP, eller hva som helst.

X'ens far har ti titler, er mestvinnende i rasen for andre året på rad, og har plassert seg i flere BIS-finaler. Men han har da feil han også.

Utstilling er ikke avlsklarering, så en god utstillingshund må ikke være en god avlshund. En dommer kan velge å si at denne hunden har så mange gode kvaliteter og har en slik utstråling, at jeg velger å sette den som nummer en. Men den kan ha feil som har markant arvegang eller av andre årsaker gjør at den ikke bør avles på.

En seriøs oppdretter setter seg inn i avlsdyrenes feil, og lar seg aldri blende av titler. X'en blir ikke noe penere av at hun under 15 måneder gammel har fått to titler, feilene blir ikke borte, jeg må fremdeles ta hensyn til dem i avl'en. Men titlene - og øvrige utstillingsresultat - bør kunne gi en pekepinn om at det også er noe bra ved henne.

Utstilling er ikke avlsklarering, men om en hund må stille tyve ganger før den klarer å få en rød, så er det også en pekepinn om at det neppe er det peneste dyret på jord. Men likevel kan et slikt dyr bære på kvaliteter som gjør at noen velger å avle på den.

Altså, det er ingen likhetstegn mellom utstilling og avl, og det er ikke mulig å finne en hund uten feil. Dommers oppgave er å rangere feil, og fordi dommere har ulike prioriteringer synes jeg det er viktig å stille for flere dommere. Hvis en hund gjør det bra for 30 forskjellige dommere, så er det trolig en veldig god hund hvis feil er av en slik art at ingen av dem ser noen grunn til å gjøre et stort nummer ut av det.

Og for å bli konkret på dine eksempler:

Kan det tenkes at pels og farge nedprioriteres hos dommere, til fordel for sunnhet og anatomi?

Kan det tenkes at rasen er såpass mye i utvikling, at den er vanskelig å bedømme?

Kan det tenkes at det finnes dårligere og bedre dommere?

Skal en la dommere alene få avgjøre hva som er avlshunder? Eller skal en også forvente at oppdrettere tar hensyn til og konsekvensene av at en ønsker at det skal være en brukshund, og dermed ikke framelsker pelser - selv om de vinner? Den gode avlshunden er kanskje den på fjerdeplass, ikke førsteplass.

Link to comment
Share on other sites

Hvilken feil da da? :P

Men forøvrig er jo mye av dette gitt. Aussie er en "ny" rase, bare vent om et par år om utstillingsringen fortsetter som den er i dag. Da vil den også ende opp som labradorer og andre :P

Link to comment
Share on other sites

Hvilken feil da da? :P

Men forøvrig er jo mye av dette gitt. Aussie er en "ny" rase, bare vent om et par år om utstillingsringen fortsetter som den er i dag. Da vil den også ende opp som labradorer og andre :P

Hva mener du?

Det jeg tenker på, er hvis du hadde hatt en blå labrador f.eks. En sånn weimaraner-farget labrador, og stilt den på en utstilling i Norge... Det er vel ingen godkjent farge, og hadde du fått super premiering da hadde jeg syntes at det hadde vært litt "rart" - siden fargen ikke er godkjent på rasen.

Og hvis jeg hadde stilt My og hun hadde hatt en hvit flekk midt på ryggen og en dommer hadde gitt henne en flott premiering, så hadde jeg syntes at det hadde vært litt rart - siden det står i standaren at de ikke skal ha hvitt bak skuldrene eller noe lignende.

Jeg mener på ingen måter at utstillingstitler eller kritikker er et avlsgrunnlag i seg selv, og hvis jeg har gitt uttrykk for det så får jeg litt lyst til å gå å legge meg kjenner jeg. :P For det jeg mener er ganske motsatt.

MEN det er jo ikke til å legge under en stol at utstillingsresultater er et avlsgrunnlag for utrolig mange oppdrettere.... Og når "alt" premieres - så kan de jo bare oppdrette "alt" - og vips så har man en rase som spriker ut i alle de utroligste retninger. Jeg syns det er litt "oh no" når man ser en aussie som ikke ligner på en aussie f.eks...

Variasjoner liker jeg, og det er det jo helt naturlig at det er på rasen siden den har oppstått fra forskjellige "grunnlinjer" eller "grunnhunder" eller hva man skal si... man ser det sånn, man kjenner igjen trekk fra de forskjellige linjene utseendemessig.

Men f.eks på min rase... så har man jo en svææær haug med godkjente fargesammensetninger allerede, så hvorfor skal man da "satse på" de som er feilfarget eller har andre "større" avvik fra standaren? Hvorfor ikke avle på de som har vist at de er gode arbeidshunder OG som har et eksteriør som er ala. det som står i standaren?

Jeg hadde kanskje skjønt det hvis avlsdyret var eksepsjonelt bra ellers, hadde bevist at det kan arbeide og er et sunt individ med sunne linjer bak seg som også viser til resultater her og der i div. sporter. Men ellers, så ser jeg ikke hvorfor man skal avle på noe som er "feil" - eller premiere noe som er "helt feil" nei..

Link to comment
Share on other sites

Jeg blir i alle fall veldig skuffet da jeg ser overtegnede portiser eller portiser med såkalt "parti colour".

Sistnevnte er hvite portiser med svarte markeringer, f.eks. svarte flekker eller ører. Overtegnede hunder er svarte eller brune hunder med mer enn 30% hvitt på kroppen.

Den siste hunden er parti colour (ikke godkjent av FCI)

portisfarger.JPG

Som sagt er jeg absolutt ikke for at en hund med feil farge skal vinne på utstilling, da det ER en utstillingsfeil å ha feil farge. Men å utelukke individer med feil farge fra avl, kun fordi de har for mye hvitt, blir ikke riktig når det gjelder en så liten rase som portis. Det er gjort mange paringer med overtegnede hunder der ingen av avkommene har blitt overtegnet, så i slike tilfeller er jo fargen uvesentlig. Det jeg er litt opptatt av er at man da ikke bruker overtegnede hunder i flere generasjoner i avl, slik at rasen endrer sitt utseende.

Det forekommer også såkalte "silver coloured" portiser, med en sølvfarget pels. Disse er heller ikke godkjent.

HVIS en feilfarget hund kan bidra med mye uten å ta fargen i betraktning, synes jeg man skal kunne bruke den. Hvis den har en sååå kul farge og er sååå snill, synes jeg det er totalt unødvendig.

Link to comment
Share on other sites

TS starter innlegget om feil generelt, hvor jeg oppfatter pelsfarge som et eksempel.

En hund er satt sammen av veldig mange element, og det er mer til en hund enn pels og farge. En kan for all del plukke hundene fra hverandre og kun sette opp de som har alle detaljene korrekt - men ofte vil en da se at helheten likevel ikke er bra, typen behøver ikke å bli korrekt selv om detaljene er korrekt.

På nuffe har det vært diskusjoner om hvor skillet mellom sort med hvite tegninger (tillatt) og hvit med sorte tegninger (ikke tillatt) går - jeg vil dro portisene kan havne i samme dilemma, og at noen øyne mener en feilfarget hund vinner, mens andre øyne mener en korrekt men rikelig tegnet hund vinner.

En dommers oppgave er å rangere feil, ha en prioritet over hva som er viktig. Jeg vil personlig heller se en hund med litt feil farger - men med korrekt hode, flott anatomi og nydelige bevegelser vinne, enn en hund som har riktig farge, steil skulder, knappe bakbeinsvinkler og noe lyse øyne. Men selvfølgelig vil en jo ha en hund som har alt. Siden dette ikke finnes enda, i hvert fall ikke i min rase, må en som oppdretter og dommer ha en formening om hva som er viktigst på en hund.

Link to comment
Share on other sites

Ja, altså, det jeg skrev i innlegget over er jo min egen vurdering av hvordan man burde slå ned på hunder med fargefeil som et eksempel. Men selvsagt finnes det viktigere ting ved en hund, og det sier jeg også i innlegget over.

men når jeg tenker på utstillingsfeil som alle vet at er en feil, blir det liksom de tingene som folk også ringside kan se at viker fra standarden (skjønnhetsfeil). Andre feil skal jo dommeren kunne se selv om vi ikke ser dem. F.eks. kan en portis ha feil halefeste, noe som de blant annet i Portugal ser på som veldig lite gunstig, da halen er avlet fram slik at den skal kunne brukes best mulig til det hunden er skapt for å arbeide med. At en dommer dermed velger å ikke gi en hund med feil hale CK, synes jeg er helt greit. MEN jeg synes også at om denne hunden ellers har nydelig kropp, fint gemytt osv, skal den få beste plassering om den er best av de hundene som stilles. For så stor betydning har ikke halens bue i forhold til betydningen av f.eks kort hals og muskuløs front på min rase.

Link to comment
Share on other sites

Ja, altså, det jeg skrev i innlegget over er jo min egen vurdering av hvordan man burde slå ned på hunder med fargefeil som et eksempel. Men selvsagt finnes det viktigere ting ved en hund, og det sier jeg også i innlegget over.

men når jeg tenker på utstillingsfeil som alle vet at er en feil, blir det liksom de tingene som folk også ringside kan se at viker fra standarden (skjønnhetsfeil). Andre feil skal jo dommeren kunne se selv om vi ikke ser dem. F.eks. kan en portis ha feil halefeste, noe som de blant annet i Portugal ser på som veldig lite gunstig, da halen er avlet fram slik at den skal kunne brukes best mulig til det hunden er skapt for å arbeide med. At en dommer dermed velger å ikke gi en hund med feil hale CK, synes jeg er helt greit. MEN jeg synes også at om denne hunden ellers har nydelig kropp, fint gemytt osv, skal den få beste plassering om den er best av de hundene som stilles. For så stor betydning har ikke halens bue i forhold til betydningen av f.eks kort hals og muskuløs front på min rase.

Poenget er at du har dine prioriteringer, en annen har andre - derfor ser en ulike resultat og vurderinger i ringen, derfor vil noen reagere en gang, og andre en annen gang.

Og jeg synes du viser vel mye tiltro til utstillings-/hundefolk om du tror det er så at alle kan se feilene en hund har, eller alle kan skjønne at nettopp det er en feil. Eller så er kompetansenivået mer enn gjennomsnittlig høyt i din rase, sammenlignet med de rasene jeg kjenner.

Igjen, for å understreke: Alle hunder har feil.

Noen feil er åpenbare og tydelige, andre er mindre og mer skjulte - noen kan sees med det blotte øyne, andre må sees med et trent øye, andre oppdages ved å ta på hunden.

Og dommere er mennesker som prioriterer forskjellig.

Så helt ærlig ser jeg ikke noe problem i at dommere setter opp hunder med feil, for det er umulig å gjøre noe annet.

En kan være uenig i en dommers avgjørelser, en kan mene at noen dommere har mer eller mindre peil på rasen en andre, og etter hvert opparbeider en seg en kompetanse på hvilke dommere som trekker for hva.

Noen vil nemlig mene at halens bue er DET som gir rasen særpreget, mens andre mener at feil farger ødelegger raseuttrykket.

Link to comment
Share on other sites

Ja dette er et interessant tema..Spesielt fordi det engasjerer meg i forhold til Cane Corso.

En oppdretter jeg kjenner sa det ganske enkelt slik:

The breeder has to be the specialist,not the judge.

This is because so many judges do not know what a correct Cane Corso should look like,and they will only judge for the "best" that they find in the ring that day.

The best for them could be the colour they like,the size they belive is correct,the dog that is cutest,has the cutest owner and etc.

There are unfortunately so many examples that dogs that does not even remind of a CC gets good critique.But ONLY from those judges that has no clue.

It would be nice if every judge was a breed specialist for your breed, but this is a very naiv vision.It is the breeders responsibility to study the race and must to know and understand the standard.

The most important thing is to respect the standard.If not,it is no breeder,only a producer.

Of course there is alot of privat persons that dont know nothing about CC- that show their dogs mostly to have a nice weekend.This way the judges can also be mislead about the breed.Imagine 4 people that have poor quality dogs,that look the same,entering the ring one weekedn.

What signal does this give the judge?

They give signal that all the not correct is correct because they are so many.

Actually it is often seen that the correct dog is discriminated by the judge,because the judge is ignorant an has not educated himself on the breed he stand before to judge.

The signal that this owner will get is :I have a great and Correct CC.My dog is good for breeding.And so on they announce their dogs as great champions.But truth is that many not typical can get champion for a judge that dont know.

This is why the breeder must be honest with the buyers,and tell them that this dog you buy is not show quality,even if it will make a great companion it does not look like the breed.

It would be easier to stop this bad sircle if breeders were more careful with what they breed.

THE PROBLEM STARTS FROM THE EXPOSER AND FLOWS TO THE JUDGE..NOT VICE-VERSA!

Jeg er helt enig.

Jeg vet om oppdrettere som bevisst bare stiller ut for allround dommere(de skyr dommere som er kjent for å kunne rasen)og de får det ene certet etter det andre,på hunder som ikke engang er i nærheten av å ligne på det de skulle vært.

De fremstiller hundene sine som flotte rasetypiske champions,men sannheten er at de ikke noengang har vist hunden for dommere som kan rasen...

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer rett og slett på hva folk syns om at hunder som har en feil i forhold til rasestandaren sin premieres og til og med klarer å oppnå titler rundt om.

Jeg blir ærlig talt litt skuffet jeg.... Når hunder med synlige feil, eller feil som feks kan måles(høyde) får titler og gode premieringer.

Ok, hunden er kanskje fin, flott og alt det der... Men den har en FEIL.

Jeg kan ta et eksempel. Jeg har vært med på endel utstillinger rundt om. Hvor jeg har sett en hel del forskjellige dommere, forskjellige hunder og forskjellige raser.

Jeg har mangen ganger stått helt PAFF utenfor ringen og tenkt... ehh?!?! Hva ****?

Jeg har vært med på utstillinger der hunder som har blitt målt 2-3 cm over standard har fått cert, blitt bir, bim .. ja, u name it.

Slikt syns jeg er ufattelig urettferdig for de som står med greie, eller bra representanter innefor rasen får kanskje ikke noe premiering i det hele tatt.

Jeg har stillt Betty i Junior to ganger, begge gangene har de målt henne innenfor rase-standard.

Begge gangene var det hannhunder som var for store som stakk av med certet. Og for å være helt ærlig, det er skikkelig kjipt!

Ok, jeg fikk ikke cert, det er helt ok. Hun har feil... og det som ofte trekker ned er overlinjen, ettersom dette er noe dommerene legger mest vekt på(slik jeg har forstått det).

Det er ****** kjipt når en hund som er skikkelig høy får cert, samtidig som hunder som er kanskje 0,5-1 cm for små 0-er... dette på samme utstilling. Det er da jeg begynner og reagere!

Edit: Det ble litt feil å kanskje skrive at hanhundene stakk av med certet, ettersom jeg har tispe... men i forhold til de andre med hannhunder, så stakk de av med certet :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg blir ærlig talt litt skuffet jeg.... Når hunder med synlige feil, eller feil som feks kan måles(høyde) får titler og gode premieringer.

Ok, hunden er kanskje fin, flott og alt det der... Men den har en FEIL.

>snip<

Sorry, men hele innlegget ditt lyser av "dårlig taper"!

Jeg har hatt en lekker hannhund sjøl, som var en hel cm for høy - en gang kom dommeren løpende med målestanga så fort vi gikk inn i ringen, så han ble målt offisielt - skal den ene cm trekke ned alt det andre positive med denne hunden, mener du?

Det blir en avregning, rett og slett. Om dommeren mener at den hundens fortrinn er så store at de opphever dens feil, så er det riktig gi den en bra premiering. Sånn som med Dinamor her, som er en grov og små-maskulin tispe. Hun har noe så sjeldent som en front (det er ikke overdrevent mange belgere som kan skryte av det), hun har bra vinkler og hun beveger seg utrolig flott - og der en dommer kan gi henne BIR og CACIB, kan en annen dommer gi henne blått alt ettersom hva de legger vekt på. Skal jeg bli sur på dommeren som gir henne blått, fordi han burde se at hun har de nevnte vinklene, fronten og bevegelsene? Skal andre bli sure fordi hun slår hundene deres, fordi hun er grov og stor? Nei, man betaler for DEN dommerens meninger, og da får man leve med de meningene man får, uten å pipe om FEIL, for som Emma sier her, det er fortsatt ikke født en hund som ikke har en eneste feil..

Link to comment
Share on other sites

Men hvis en rase har problemer med at en konkret feil er i ferd med å forandre rasen, burde ikke også utstillingsdommere ha dette med i tellingen? Eller er det kun på oppdretternes skuldre, slik at feilen bare blir oversett i ringen pga. at resten av hunden er perfekt?

Ikke noen konkrete meninger fra meg, egentlig :P

Link to comment
Share on other sites

Sorry, men hele innlegget ditt lyser av "dårlig taper"!

Jeg har hatt en lekker hannhund sjøl, som var en hel cm for høy - en gang kom dommeren løpende med målestanga så fort vi gikk inn i ringen, så han ble målt offisielt - skal den ene cm trekke ned alt det andre positive med denne hunden, mener du?

Det blir en avregning, rett og slett. Om dommeren mener at den hundens fortrinn er så store at de opphever dens feil, så er det riktig gi den en bra premiering. Sånn som med Dinamor her, som er en grov og små-maskulin tispe. Hun har noe så sjeldent som en front (det er ikke overdrevent mange belgere som kan skryte av det), hun har bra vinkler og hun beveger seg utrolig flott - og der en dommer kan gi henne BIR og CACIB, kan en annen dommer gi henne blått alt ettersom hva de legger vekt på. Skal jeg bli sur på dommeren som gir henne blått, fordi han burde se at hun har de nevnte vinklene, fronten og bevegelsene? Skal andre bli sure fordi hun slår hundene deres, fordi hun er grov og stor? Nei, man betaler for DEN dommerens meninger, og da får man leve med de meningene man får, uten å pipe om FEIL, for som Emma sier her, det er fortsatt ikke født en hund som ikke har en eneste feil..

Joda, alle hunder har feil. Men på min rase har det blitt lagt stor vekt på høyde. De skal være SMÅ og kompakte, ikke STORE og kompakte, om du skjønner. Da blir det i mine øyner rart å gi en hund som er for stor gode premieringer. Men selvsagt, de har betalt like mye som meg for å få bedømming av hunden, og hvis dommeren da liker hundene store og kompakte, så er jo alt opp til ham/henne. Jeg mener ikke at man skalle dømme hunden KUN på høyde, hunden er jo mer en bare høyde. Dommere dømmer ulikt, det er bare slik man må ifinne seg med.

Så nei, jeg er ingen dårlig taper, jeg prøvte bare å få frem det at jeg syns det er rart at de kan premiere hunder med "feil".

For du har tross alt en rasestandar du skal gå etter, og du betaler så pass mye for å få en bedømmelse på hunden, at det burde blitt gjort skikkelig. For jeg føler ikke det er alle som kan rasestandarden skikkelig... og jeg tror ikke jeg er alene om å mene det!

Link to comment
Share on other sites

Det som forundrer meg noen ganger er følgene.

I rasestandarden på en rase så står det "nose definitely black". Men blå hunder (som nødvendigvis har blå nesebrusk) vinner fram rett som det er og blir champions. Men en hund med rød nese derimot er det ikke engang vits i å nærme seg ringen med.

Er ikke det litt dobbeltmoralsk eller er det bare meg som ikke helt skjønner logikken?

Personlig så klør jeg meg i hodet av enkelte rasefeil. Sånn som amstaffen som ikke skal være black&tan. Hvorfor i alle dager ikke? Det er en farge som har dukket opp siden rasens opphav og har ingen konsekvenser for helse eller mentalitet. Jeg fatter det ikke helt.

Link to comment
Share on other sites

Men... men.. men..

Vet liksom ikke hvor jeg skal begynne jeg.

Men av flere feil på enhver hund (det kan man alltids finne) så må dommeren velge det "minst" ille på en måte.

Og da vil f.eks. pelsstruktur, farge og hundens størrelse i alle fall være ting hunden (og forsåvidt rasen) på ingen måte lider av om det kommer litt skeivt ut (snakker her om moderate utskeielser, altså..)

Dårlige vinkler, fallende kryss, for korte bryskasser, dårlige fronter, bittfeil, etc er ting som HUNDEN kan lide av (om det blir værre, eller hele rasen kan få store problemer med dette).

IW er innom det - og ja, hvis det er noe spesielt problem en rase har, så kan raseklubben (via NKK) kalle inn til dommerkonferanse og informere dommere om dette samt henstille til at de må legge større vekt på dette.

Det er LETT å se feil farge og størrelse - og derfor virker disse tingene så veldig alvorlige. Men tenk på dårlige bevegelser som en en annen feil dette skal vurderes opp imot. Dette troligvis beviser dårlig konstruksjon på hunden, som igjen kan gi slitasjeskader og kanskje smerter som igjen kan gi hunden en for tidlig død.

Takke meg da til litt feil flekker i pelsen, liksom...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Det som forundrer meg noen ganger er følgene.

I rasestandarden på en rase så står det "nose definitely black". Men blå hunder (som nødvendigvis har blå nesebrusk) vinner fram rett som det er og blir champions. Men en hund med rød nese derimot er det ikke engang vits i å nærme seg ringen med.

Er ikke det litt dobbeltmoralsk eller er det bare meg som ikke helt skjønner logikken?

Personlig så klør jeg meg i hodet av enkelte rasefeil. Sånn som amstaffen som ikke skal være black&tan. Hvorfor i alle dager ikke? Det er en farge som har dukket opp siden rasens opphav og har ingen konsekvenser for helse eller mentalitet. Jeg fatter det ikke helt.

Det samme gjelder min GD. Fargen merle er ikke utstillingsgodkjent, tom på valpeshow vil de ikke bli plassert, kun få kritikk. MEN du kan avle på de, så lenge partner er fargen harlekin... Snåleste! Dvs at hun i teorien ikke kan blitt jaktchampion heller, for hun ikke kan utstilles. (Jada, vet at rasen ikke stiller i bruksklasse, men sånn satt på spissen)

Link to comment
Share on other sites

Pappaen til Diesel største belgeren jeg noen gang har sett :P

Siterer fra hjemmesiden deres; Norsk Utstillingschampion, Polsk Champion , Polsk Junior Champion, Juniorvinner Polen 1998, Vinner av Champions 1999 Polen. Beste Avlshund 2002 & 2004 Polen.

Er det normalt at belgere får lov til å være store på utstilling? Jeg mener.. mange dommere slår hardt ned på høyde.

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini

Som flere har skrevet tidligere: alle hunder har en eller flere feil i forhold til rasestandarden. Og hva en dommer synes på en utstilling, kan han/hun faktisk ikke synes er så bra neste gang. Alt er etter dagsform (på alle som deltar).

I "min" rase står det spesifikke feil som er diskvalifiserende, men likevel har vi championer med disse feilene. Og om mine hunder blir slått av de, så synes vel dommeren den dagen at den andre hunden totalt sett er bedre (selv om det kanskje ikke er riktig pga diskvalifiserende feil?).

Vi har bl.a. spesifikke krav til høyden, med tillatt 3 cm høyere enn hva det står i rasestandarden, samt krav til lengde i forhold til høyden (110-115% lengre enn høyden). Er da en hund lang i kroppen og får trekk for dette, uten at dommeren har målt høyde kontra lenge, kan man bli oppgitt. Men for neste dommer blir det ett "+ i margen" for hunden.

Og er en hund 67 cm, mens en annen 72 cm og de har samme bredde/dybde på brystkassen, vil jo den høyeste få en smalere front, pga høyden.

For meg er utstilling en loddtrekning, en dag bra resultat mens en annen dag ikke så bra. Vel, det er da definitivt jeg som eier som melder på hunden og om dommeren den dagen synes at hunden min er dårlig, javel slik gikk det da...

Oppdretterne prøver å avle så nære opp til rasestandarden som de klarer, for "perfekt" i forhold til rasestandard er det ingen hunder som blir.

Men for meg blir det bakvent å kun tenke rødt/blått/ck for hvilke hunder som det skal avles på. Det er vitterlig mye annet som kommer foran en tittel/flere titler. Helse, gemytt, (bruks-)egenskaper. Det holder ikke at hunden er "så koselig og grei at jeg bare MÅ avle på den"...

Link to comment
Share on other sites

Pappaen til Diesel største belgeren jeg noen gang har sett :P

Siterer fra hjemmesiden deres; Norsk Utstillingschampion, Polsk Champion , Polsk Junior Champion, Juniorvinner Polen 1998, Vinner av Champions 1999 Polen. Beste Avlshund 2002 & 2004 Polen.

Er det normalt at belgere får lov til å være store på utstilling? Jeg mener.. mange dommere slår hardt ned på høyde.

Men - hvor stort er det største du har sett da? Er det 68 cm? Er det 70 cm? Er det 80 cm? Det blir vanskelig å si noe om at det er "normalt" at belgere får lov å være store på utstilling, når man ikke veit høyden på "den største du noen gang har sett", ikke sant?

Dommere slår ikke hardt ned på høyde, det er et fåtall belgerhanner som er idealhøyde i følge rasestandarden, da skulle de ha vært 62 cm (-2/+4 - altså fra 60 til 66 cm). Det er det ikke overdrevent mange belgerhanner som er. Skal man tippe, så er de fleste belgerhanner fra 64 cm og oppover. Er det et problem på rasen? Tja.. Jeg bekymrer meg mer for dårlige fronter enn for høye hunder, for å si det sånn - det skal ikke se ut som om begge forbeina kommer ut av samme hullet, eller at hodet er skrudd rett på skuldra..

Men, om man kommer med en halvgod (i forhold til standarden) hund, DA slår de "mer" ned på sånne feil, fordi at hundens fortrinn IKKE opphever hundens feil, ikke sant? Nå var rett nok ikke Emma en kjempestygg belger (tispers idealhøyde er forøvrig 58 cm minus to pluss fire - altså 56-62 cm), men hun var for høy (ca 64 cm), hadde stor hvit flekk i brystet (diskvalifiserende ifølge standarden: "For store hvite tegninger på bryst, spesielt om de går til i nakken" - og hun har en diger hvit flekk, selv om den ikke går opp til nakken), manglende p2 (grov feil - hun mangla 2) og har avfallende kryss (feil). Mange feil å plukke på, og ikke altfor mange fortrinn å veie det opp med. Hun beveger seg bra, og er ikke så værst bygget, men som nevnt.. Fortrinnene veier ikke opp for feilene. Når det er sagt, så er hun egentlig ikke en stygg belger, altså! Hun er bare litt stor og mangler tenner :P

Link to comment
Share on other sites

Men hvis en rase har problemer med at en konkret feil er i ferd med å forandre rasen, burde ikke også utstillingsdommere ha dette med i tellingen? Eller er det kun på oppdretternes skuldre, slik at feilen bare blir oversett i ringen pga. at resten av hunden er perfekt?

Ikke noen konkrete meninger fra meg, egentlig :P

Jeg bare hater denne pc..den flipper og lever sitt eget liv..

Men ja..I vår rase er det mange feil som holder på å ødelegge hele særpreget til rasen..hode og kropp.

Eneste måten å stoppe dette på er og være mer nøye med hva man bruker i avl.

Det er en kjennsgjerning blandt seriøse og kjente oppdrettere i land utenfor norden, at Norge,Sverige og Nederland sitter på en haug med "gulsløyfehunder".

Dvs at feilene er så mange og så graverende at det ikke likner noe.

Så sånn sett misunner jeg dem som har raser som deler samme trekkene og er homogen,for da er det bare små detaljer å skille på.

Og jeg mener som i tidligere innlegg at det er først og fremst oppdretters ansvar og ha slik peil at han/hun fremstiller rasens typiske individer for dommeren,og lar være å ta med de atypiske i ringen i det hele tatt.

Man kan ikke forvente at en dommer som ikke kan rasen skal kunne lukte at de "gulsløyfene" er feil.

Det er nemlig slik at de typene som er feil formerer seg fort,ettersom de blir brukt i avl igjen og igjen...

Så plutselig en dag er det så mange feil hunder som ligner på hverandre at de står og vinner oppdretterklasse!

Jikes! :shocked:

Jeg mener selvfølgelig at dommere skal gidde å sette seg inn i rasen før de dømmer,eventuelt ha standarden liggende på noen papir,for å se over det mens de dømmer.Det står respekt av det om de gjør det!Har hørt om en som har gjort det..

Men alt i alt må oppdretter gjøre arbeidet.

Link to comment
Share on other sites

Men hvis en rase har problemer med at en konkret feil er i ferd med å forandre rasen, burde ikke også utstillingsdommere ha dette med i tellingen? Eller er det kun på oppdretternes skuldre, slik at feilen bare blir oversett i ringen pga. at resten av hunden er perfekt?

Som SusanneL sier, kan en raseklubb invitere til dommerkonferanse, hvor en diskuterer rasens status quo og kan be dommere ta ekstra hensyn til det og det. Derfor blir det for eksempel innført obligatorisk måling av en rase i tre år eller så, for å være sikker på at den ikke blir for stor eller liten.

Rasekonferanser kan også arrangeres på tvers av grensene, slik at et flernasjonalt samarbeid kan få dommere fra flere land til å rette oppmerksomheten mot noe bestemt.

Når det er sagt, tviler jeg på at samtlige dommere som dømmer i en rase i Norge i løpet av et år vil sette opp den sammen hunden eller samme type feil. Det er viktig å se en helhet, og få en bredde i hvem som dømmer hunden - både rasespesialister og all round'ere. Dermed får en bedømt både rasedetaljer og mer generell anatomi (og alt der i mellom på skalaen). En hund som vinner både for rasespesialister og all rounds er trolig veldig bra, mens en hund som bare stilles for spesialister har kanskje en feil som de ser bort fra fordi hodet er så forbanna bra. Når hunden derimot kommer for all round'eren kan denne ikke være helt klar over hvor bra hodet er - men den ser i hvert fall at den fronten er som hjulvisp i motvind. Satt litt på spissen, men rasespesialister og all rounds vil gjerne ha fokus på ulike deler av hunden, derfor skal en ikke være fornøyd med ETT utstillingsresultat som utgangspunkt for avlsklarering eller som en fullverdig bedømmelse av hunden.

Joda, alle hunder har feil. Men på min rase har det blitt lagt stor vekt på høyde. De skal være SMÅ og kompakte, ikke STORE og kompakte, om du skjønner. Da blir det i mine øyner rart å gi en hund som er for stor gode premieringer. Men selvsagt, de har betalt like mye som meg for å få bedømming av hunden, og hvis dommeren da liker hundene store og kompakte, så er jo alt opp til ham/henne. Jeg mener ikke at man skalle dømme hunden KUN på høyde, hunden er jo mer en bare høyde. Dommere dømmer ulikt, det er bare slik man må ifinne seg med.

Så nei, jeg er ingen dårlig taper, jeg prøvte bare å få frem det at jeg syns det er rart at de kan premiere hunder med "feil".

For du har tross alt en rasestandar du skal gå etter, og du betaler så pass mye for å få en bedømmelse på hunden, at det burde blitt gjort skikkelig. For jeg føler ikke det er alle som kan rasestandarden skikkelig... og jeg tror ikke jeg er alene om å mene det!

Du ser overhode ikke poenget du, at alle hunder har feil? Du er irritert/sur/frustrert over at en hund med feil vinner, sier du. Hva en betaler for bedømmelsen har vitterligen ingenting å si for premieringen - den som får null betaler like mye som den som blir BIS - det en betaler for er å få den dommerens vurdering, og da er du forpliktet til å respektere dommerens avgjørelse (jupp - les utstillingsreglene, der står det at du ikke har lov til å klandre en dommers avgjørelser. Men du har lov til å la være å stille neste gang h*n dømmer, hvis du var så uenig). Høyde er en av cirka 150 aspekt ved en hund, og hvis 130 aspekt ved hunden er veldig bra - er det da så veldig galt at den er et par centimeter for stor? Eller skal en heller sette opp den som har perfekt høyde, men har dårlig rygglinje, svakt stopp og avfallende kryss? Du har lov til å mene at høyde er det største problemet i din rase, men du må se at hunder av stor høyde likevel kan ha mange andre fortrinn som dommere liker? Høyde er EN av flere aspekt ved hunden, og det er farlig om oppdrettere og andre som driver med rasen henger seg opp i EN del av hunden. Det går gjerne på bekostning av andre ting.

Hvor mange utstillinger har du vært på, forresten?

Pappaen til Diesel største belgeren jeg noen gang har sett :P

Siterer fra hjemmesiden deres; Norsk Utstillingschampion, Polsk Champion , Polsk Junior Champion, Juniorvinner Polen 1998, Vinner av Champions 1999 Polen. Beste Avlshund 2002 & 2004 Polen.

Er det normalt at belgere får lov til å være store på utstilling? Jeg mener.. mange dommere slår hardt ned på høyde.

Nå oppfattes kanskje jeg som dritkjip - men titler sier ikke alltid så mye. Polsk juniorchampionat får en ved å vinne klassen sin tre ganger med excellent (trur eg), juniorvinner Polen er å vinne juniorklasse på en utstilling - alt det der sier er at hunden var bra som ung. Vet du noe om konkurransen? Var det 30 i klassen, to andre i klassen, stilte den alene? Og du kan lett gå på DogWeb for å sjekke hvor lett hunden fikk sitt norske championat - kom det med tre strake cert, eller var den en evighet i åpen klasse?

Misforstå meg rett - jeg kjenner overhode ikke denne hunden, muligens er den råflott og vel verdt flere titler enn dette - men en må ikke se seg blind på titler, en må vite hva som ligger bak. To av titlene er tatt da han var ung - kanskje var han også lavere da? Igjen, jeg bare spekulerer for å vise at titler kan være mye og de kan være null verdt.

Men ja..I vår rase er det mange feil som holder på å ødelegge hele særpreget til rasen..hode og kropp.

Eneste måten å stoppe dette på er og være mer nøye med hva man bruker i avl.

Det er en kjennsgjerning blandt seriøse og kjente oppdrettere i land utenfor norden, at Norge,Sverige og Nederland sitter på en haug med "gulsløyfehunder".

Dvs at feilene er så mange og så graverende at det ikke likner noe.

Så sånn sett misunner jeg dem som har raser som deler samme trekkene og er homogen,for da er det bare små detaljer å skille på.

Kan du gi meg noen eksempler på disse rasene? De som er homogene og med kun detaljforskjeller?

Og jeg mener som i tidligere innlegg at det er først og fremst oppdretters ansvar og ha slik peil at han/hun fremstiller rasens typiske individer for dommeren,og lar være å ta med de atypiske i ringen i det hele tatt.

Man kan ikke forvente at en dommer som ikke kan rasen skal kunne lukte at de "gulsløyfene" er feil.

Det er nemlig slik at de typene som er feil formerer seg fort,ettersom de blir brukt i avl igjen og igjen...

Så plutselig en dag er det så mange feil hunder som ligner på hverandre at de står og vinner oppdretterklasse!

Jikes! :shocked:

Mener du virkelig dette?

Skal oppdrettere sørge for at de dårligste hundene ikke vises i utstillingsringen? Fordi dere er redd dommer skal sette dem opp? Så dere skal hjelpe dommer, ved kun å presentere for denne de hundene dere synes skal vinne? Ærlig talt! Melder en ikke på for å få dommers vurdering? Eller er utstilling kun en formalitet? Skal ikke utstilling være for alle?

Ved å holde de dårligere individene borte fra utstillingsringen, ødelegger dere også for dere selv. Om en som oppdretter kun ser de beste individene, hvordan skal en da vite hvilke feil en tispe eller hannhund gir? Det er en kjensgjerning at mange bruker utstilling for å velge avlsdyr, og om en har sett tre avkom etter en hannhund med høyt halefeste (for eksempel) - så bruker en ikke den hannen på sin egen tispe med høyt halefeste. Hvordan skal en bli klar over feil og svakheter i linjene, om de skal gjemmes bort? Eller har dere en så unik klubb at alle forteller alle om problemer og skavanker?

Ok, så har du en rase som er lite utbredt og kan av den grunn være vanskeligere å bedømme. Men om dere sørget for at mange hunder ble stilt, ville også dommer lære mer, tror du ikke? I stedet for å framstille kun de gode hundene, hva med å sørge for at hele spekteret på premiegraden er der, så dommer virkelig får sett forskjellene og nyansene? Siden du likevel framstår med en så liten tiltro til dommerne, så får dere heller ta på dere en oppdragende rolle.

Eller så får dere sørge for at ingen stiller for de dårlige dommerne - heller ikke de gode, for om dommer er dårlig kan den jo dømme de gode hundene feil også. En får ikke cert bare fordi en er påmeldt.

Har dere forresten vurdert dommerkonferanse, for å skolere norske dommere? Med tilsvarende tverrnasjonalt samarbeid?

Har dere sendt brev til NKK med ønske om hvilke dommere dere ønsker, så de kan forsøke å ta hensyn til det?

Har dere arrangert rasespesialer - hvor jeg formoder dere har all verdens mulighet til å finne gode dommere? NKK og andre raseklubber plukker gjerne opp hvilke dommere som inviteres til spesialer, og setter de opp for rasen på egne utstillinger.

Jeg mener selvfølgelig at dommere skal gidde å sette seg inn i rasen før de dømmer,eventuelt ha standarden liggende på noen papir,for å se over det mens de dømmer.Det står respekt av det om de gjør det!Har hørt om en som har gjort det..

Men alt i alt må oppdretter gjøre arbeidet.

Les det jeg skriver om forskjellen på rasespesialist og all round over, så slipper jeg å gjenta det. Det kan være fordeler med all rounds også, selv om det kanskje må gå på bekostning av detaljer. For vi vil vel ha alt? Full pakke, med god anatomi, flotte bevegelser, sunn utstråling og herlige rasedetaljer? Dermed må vi gjerne stille for flere dommere, for å kunne lage et helhetsinntrykk.

Oppdrettere skal passe seg for å bli så overlegne at de tror de alltid vet bedre enn dommere. Litt ydmykhet og vilje til å høre på hvorfor dommer gjør som h*n gjør har aldri skadet. En må ikke være enig, men en bør være villig til å sette seg inn i dommers tankegang - kanskje en forstår eller lærer noe?

Jeg merker meg også at jeg har mye større tiltro til dommerne enn du har. Og ja, jeg har erfaring med sjeldne raser som er lite utbredt og får mange rare avgjørelser i ringen - men summa summarum er det de beste som vinner mest, selv om det finnes utstillinger en rister på hodet over.

Link to comment
Share on other sites

Du ser overhode ikke poenget du, at alle hunder har feil? Du er irritert/sur/frustrert over at en hund med feil vinner, sier du. Hva en betaler for bedømmelsen har vitterligen ingenting å si for premieringen - den som får null betaler like mye som den som blir BIS - det en betaler for er å få den dommerens vurdering, og da er du forpliktet til å respektere dommerens avgjørelse (jupp - les utstillingsreglene, der står det at du ikke har lov til å klandre en dommers avgjørelser. Men du har lov til å la være å stille neste gang h*n dømmer, hvis du var så uenig). Høyde er en av cirka 150 aspekt ved en hund, og hvis 130 aspekt ved hunden er veldig bra - er det da så veldig galt at den er et par centimeter for stor? Eller skal en heller sette opp den som har perfekt høyde, men har dårlig rygglinje, svakt stopp og avfallende kryss? Du har lov til å mene at høyde er det største problemet i din rase, men du må se at hunder av stor høyde likevel kan ha mange andre fortrinn som dommere liker? Høyde er EN av flere aspekt ved hunden, og det er farlig om oppdrettere og andre som driver med rasen henger seg opp i EN del av hunden. Det går gjerne på bekostning av andre ting.

Hvor mange utstillinger har du vært på, forresten?

Jeg skrev at ja, alle har betalt for å få bedømmelse av AKKURAT den dommeren, og at det må respekteres.

Men JEG syns ikke det er riktig at en hund som feks: er for høy. Skal premieres i den grad at den får et championat. Det har ingenting med meg, min hund, eller de utstillingene jeg har stillt på å gjøre. Men sånn genrelt, for alle raser.

Hvor mangen utstillinger jeg har vært på har jeg ikke tall på, for jeg har ikke stillt på havparten av de jeg har vært på (for ung hund).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...