Gå til innhold
Hundesonen.no

kunnskapsnivå i dyrebutikker


Meg

Recommended Posts

Hva med blandingshunder som ikke har regnr eller stamtavle?

De er vel ikke så ettertraktet som tyveriobjekt? Er jo renrasede hunder uten stamtavle også, men noen av disse blir vel chippet som valper. Du nevnte ikke hvor gammel din var da du prøvde å få den chippet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Det virker som om mange ikke er interessert i å lære?? Jeg hadde snakket hull i hodet til de andre ansatte jeg. spørsmål om alt og intenting.

Man må ta ansvar for egen læring også, ikke bare forvente at kunnskapen skal falle ned fra himmelen :icon_cry:

Nå har vi jo internett og diverse forum hvor vi kan suge til oss kunnskap. Det holder ikke med å lese ei akvariebok fra 2001 og leke verdensmester :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne å lure mange ganger når man stikker nesa si inn i "Nye" zoo-butikker, jeg var innom Tropehagen i går, et sted jeg aldri er innom, men jeg var på et shoppingsenter så kunne like greit høre om pris der.

Jeg skulle ha et bilbur til stasjonsvogn med skrå side, fjortisen som jobbet spurte hva slags rase jeg skulle ha til og mente at jeg kunne bruke dette buret, hun viste meg da et LITE firkantet bilbur som det stod på esken var til en Springer Spaniel.

Hehe.. når jeg sa det var nok i det minste laget, sa hun : men har du tispe eller hanne ? Når jeg sa tispe.. mente hun fremdeles at DA var dette det riktige buret for meg.

Gikk bare ut og tenkte mitt jeg ;)

Nei, er nok best å holde seg til de dyrebutikkene som ikke er med i noen kjede, men som har ansatte med kunnskap og erfaring.

Tror ikke denne fjortisen i Tropehagen engang viste hva en stasjonsvogn var jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har både gode ¨å dårlige erfaringer med dyrebutikker.Om dei ikke vet det jeg spør forventer jeg at dei forteller meg at dei ikke vet å evt prøver å finne ut av det.ikke bare si noe!

er VEldig dårlig eksempel jeg har er en i byen her hvor jeg kjøpte en malle til akvariumet mitt.Den var stor, men jeg spurte han ene mannen som eier der om hvor stor plass den trengte.og fortalte at jeg hadde et rio 240liter..Neida det gikk kjempe godt det, han hadde 2 sanne hjemme i en 250/300liter! det gikk så fint så.Så siden han var så sikker på dette svaret kjøpte jeg jo fisken!kom hjem, målte han når han rensa ruta mi og målte 21cm! og syntes karet mitt så lite ut for han.Så jeg leste om fisken på nettet og fant ut når dei va så store skulle dei ha MINST 700liter!så jeg blei sur å ringte på dyrebuikken å fikk beskjed om at han aldri hadde sakt ditta der!gjett om jeg blei sur! kjøpe en fisk til 300kr for å ha den i ei uke å måtte så i en anna butikk å bytte i en anna sort til verdi 70kr! skal trygt si jeg ikke handler der mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dette er vel litt OT, -men må berre slenge meg på og seie at eg óg har jobba i spesialistforretning - hagesenter - og fått hauger av rare spørsmål det ikkje er mogleg å svare på, eller som er så dumme at ein nesten berre må le (eg har utdanning innan plantefaget):

Kunden kjem inn med ein kvist uten blader. "Kan du fortelja meg kva sort rhododendron dette er?"

Kunden kjem inn med eit bonsaitre som praktisk talt flyt i vatn. "Kvifor har bonsaitreet mitt dødd? Eg har jo vatna det kvar dag?"

Kunden kjem inn med ein bukett slappe roser. "Eg vil klage på desse, dei har berre vart ei veke".

I tillegg har ein kundar som med overlegg prøver å "setja deg fast" med vanskelege spørsmål, for så triumferande konkludera med at du er uvitande, og forlate butikken (så kjem dei att veka etter og gjer det same ein gong til). Då er det herlig å kunne svare på spørsmål som "er epletrea dykkar poda på hurtigvoksande eller seintvoksande grunnstamme?" osv.

Diverre er det slik at folk, når dei blir Kunde (med stor K), gjerne meiner dei kan vera barnslege, dumme og frekke fordi "kunden alltid har rett". For eksempel dei to gamle damene som kom inn og meinte dei hadde kjøpt kvar sin tipakning med stemorsblomster, og planta dei på grava. Dagen etter hadde blomane vore døde, og dei hadde kasta dei. Utan verken kvittering eller vare ville dei ha nye. At dei ikkje hadde vatna då dei planta dei ned var irrelevant, og dei vart fornærma over at eg ikkje trudde på kundane mine. Når det vert slik, kan den tilsette miste heilt interessa for jobben sin, for det er ikkje akkurat ein positiv forsterkar å bli kjefta på av vilt framande, over ting du ikkje har den minste autoritet til å gjera noko med. Når den tilsette dermed går rundt og tenkjer på jobben sin som midlertidig (slik eg gjorde), slik mange deltidstilsette (kveld og helg bl a) gjer, vert det lite interessant å bruke tid og krefter på å læra mest mogleg om emnet. Særleg dersom ein bruker resten av dagen på å lese og lære fordi ein går på skule.

Nei, viss alle kundane kunne visa folkeskikk og alle arbeidsgjevarar tilbaud gode og engasjerande kurs for sine tilsette, då hadde nok nivået hjå butikktilsette vore mykje høgare...særleg viss løna var høg nok til å lokke til seg godt utdanna, dyktige folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var innom en butikk her tidligere i vinter og skulle ha trekksele til Molly til skiturer. Jeg snakket en av eierene i butikken og de har drevet i ganske mange år. Hun anbefalte da absolutt en sykkelsele, det bruker visst "alle" til trekk. Det ble en liten diskusjon der og jeg kjøpte en nomesele.

En viss malle frøken tygde over sporlina mi- så jeg måtte innom en dyrebutikk og kjøpe ny. Fant ikke noen i hyllene der, men det var ganske uoversiktlig så jeg gikk og spurte dama bak disken. Joda- sporline hadde de, hun kunne virkelig anbefale denne den var skikkelig god. Det var da en flexibånd-dings til å feste ute i hagen <_<

Og da jeg nettopp hadde fått Molly var jeg innom en butikk og skulle se på bilbur til henne. Dama var svært så påståelig på hvilken str jeg måtte ha, og kalte til seg to andre ansatte som var helt enige. Buret var så lite at når bikkja etter mye strev kom seg inni der og fikk pressa seg rundt og snudd seg så kunne hun ikke engang sitte, buret var lavere enn skulderhøyde og så trangt at hun ikke kunne snu seg uten at hun virkelig måtte. Hvis jeg skulle ha større enn det så var det ikke vits å ha bur i bilen mente de og det var de ikke særlig interessert i å finne frem større bur for meg. Jeg kjøpte ikke bur der. Mulig det bare er jeg som er sær altså, men hundene mine skal ikke trees inn i bilburet...

Sånn ellers er det sjelden jeg spør om hjelp i dyrebutikkene, jeg vet hva jeg trenger selv stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer da fra butikk til butikk, og ansatt til ansatt.

Har dyrebutikker her jeg styrer unna pga dårlig service osv.

Ble litt oppgitt da vi var på jakt etter et sikkert bur til bilen, og fikk høre fra daglig leder på ene dyrebutikken her at klart sammenleggbare stålbur var det sikreste!

Muligens fordi det kun var det og hardplast vedkommende forhandlet.

Eller når den ene dyrebutikken har ansatte som rett og slett ikke er spesielt hyggelige og imøtekommende.

Et lite smil tilbake er da alltid hyggelig å få...

Men finner man ikke slikt i alle bransjer da?

Har på ingen måte oppfattet at ansatte i dyrebutikker er værre enn innen andre bransjer.

Jeg foretrekker feks Expert foran Elkjøp nettopp pga servicen der.

Betaler heller litt mer for varene hos hyggelige ansatte på Eurospar, framfor grinebitern i en billigere butikk.

Og ikke minst, jeg prøver alltid å være en hyggelig kunde, da kommer man langt.

Synes dog at man bør sette seg inn i jobben sin uavhengig av hva man skal selge.

Og jobber man i dyrebutikk, forventer jeg ikke at de kan alt, men at de er interessert i faget og prøver å holde seg oppdatert innen det.

Er ikke en dyrebutikk en faghandel da?

Setter pris på hjelp feks ved valg av for og sånt om jeg behøver det.

Eller tilpassing av seler...

Selv handler jeg 99% av alt til hundene på Tropehagen zoo.

Hyggelige ansatte, konkuransedyktige priser, og jevnt over godt nivå på kompetansen om varene de selger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn motsatt når jeg går i dyrebutikker. Når jeg spør om noe, så tror jeg nesten ikke på noe de sier, for jeg tror ikke de har peiling på noe.

Som når jeg skulle lete etter sele til hunden min. "Det er til en Shetland sheepdog...Du vet hvordan de ser ut?". "Ja", sier hun i dyrebutikken. "Så du vet altså hvordan de ser ut og hvor stor de er?", spør jeg igjen.

Og når hun da finner fram en sele som ser ut som den har stropper alle veier og ubehagelige klips eller hva det heter, så spør jeg "Er ikke den ubehagelig for hunden, den har jo så brede bånd overalt?". "Neida, det går fint". Pfff, tenker jeg, du vet jo ingenting. Sier jeg må tenke på det og går ut igjen.

Jeg forventer ikke at de i dyrebutikker kan noe som helst (egentlig gjør jeg jo det, men jeg vet at det er ikke sånn det funker), og tror ikke på det de sier og tror rett og slett at de er dumme og bare lyver til meg for å skjule at de ikke kan noe...

Paranoid? Jeg? :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :D Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.

Men jeg blir oppgitt over visse kunder, altså. Kjære vene - kan det være såå vanskelig å ha en viss formening om størrelsen på bikkja si i alle fall? Jeg handler ikke på en dameklesbutikk til mora mi og svarer, hvis en ansatt spør om størrelsen hun pleier å bruke, at DET vet jeg ikke (og samtidig forventer at de skal finne noe som passer henne prefekt).. Det er så ofte folk kommer inn og omtrent forventer at du skal vite brystomfanget på en hund de ikke har med seg. Det er ofte derfor jeg spør om rase. Folk kommer altså inn, forventer at jeg skal finne et konkret produkt i riktig størrelse, uten selv å ha noen formening om annet enn pris.

Eller folk som kommer inn og sier (faktisk situasjon fra jobben, skjedde i januar en gang), kunden er A, jeg er B:

A: Har du noen tips til hva jeg kan bruke for å gre floker i pelsen på en langhåra Chihuahua?

B: Ja, det skal nok ikke være umulig å finne noe som passer bra til den typen pels.

A: KOM IKKE HER og si at jeg skal bruke karde, for det funker i hvertfall IKKE! Jeg har såå mange karder, og det er noe ordentlig dritt!

B: Jeg hadde ikke tenkt å foreslå karde - siden det er behenget rasen har på beina som blir flokete, anbefaler jeg en fintinnet kam. Det er ofte det enkleste og mest effektive når du skal få ut små knuter. Også bør den være ganske liten så det er lett å komme til og håndtere den på en liten hund.

A: Nei, tror du jeg er dyrplager, eller? KAM!?!? Nei vettu hva.. Nei, vi går og ser et annet sted! (kunden stormer ut av butikken med gubben på slep...)

Hjelpes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller folk som kommer inn og sier (faktisk situasjon fra jobben, skjedde i januar en gang), kunden er A, jeg er B:

A: Har du noen tips til hva jeg kan bruke for å gre floker i pelsen på en langhåra Chihuahua?

B: Ja, det skal nok ikke være umulig å finne noe som passer bra til den typen pels.

A: KOM IKKE HER og si at jeg skal bruke karde, for det funker i hvertfall IKKE! Jeg har såå mange karder, og det er noe ordentlig dritt!

B: Jeg hadde ikke tenkt å foreslå karde - siden det er behenget rasen har på beina som blir flokete, anbefaler jeg en fintinnet kam. Det er ofte det enkleste og mest effektive når du skal få ut små knuter. Også bør den være ganske liten så det er lett å komme til og håndtere den på en liten hund.

A: Nei, tror du jeg er dyrplager, eller? KAM!?!? Neik vettu hva.. Nei, vi går og ser et annet sted!

Hjelpes...

*flir* Vi hadde en inne med katt på veterinærklinikken som skulle barberes ned, og når jeg dreiv med det, så spurte eieren om vi hadde noe mot floker.. Så jeg svarte "Kam og børste er veldig greit mot floker" jeg.. Hva trodde han, liksom? At det er en vaksine mot floker?

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg er enig i at folk bør ha en viss kompetanse, men du kan jo tenke deg... Folk lurer på noe om alle dyreslag - hvilken farge bør jeg ha på huska til undulaten min så den skal føle seg mest mulig trygg (ja, har fått det spørsmålet..)? Det kan være litt håpløst til tider. Og jeg mener virkelig at hvis man ikke har en viss formening om størrelsen på sin egen hund, så bør man ha den med seg hvis man forventer å finne et produkt som passer helt etter boka. Som regel treffer vi jo bra, selv om noen tosker ikke har snøring på hva de trenger eller har lyst på, og om det blir feil så bytter vi størrelse. Det er de som forventer kunnskap fra oss, men som selv ikke har noe å bidra med som irriterer meg. Jeg er ikke klarsynt! :closedeyes:

Å finne sele/dress/halsbånd til noen som vet hva de skal bruke den til og har noenlunde peiling på hvor stor hunden deres er, er sjeldent noe problem. :D Jeg elsker kunder som kan samarbeide! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :D Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener?

Jeg jobba som nevnt i kiosk - Narvesen, som har 7000 (eller no' - skrekkelig mange, ihvertfall) forskjellige blad- og avistittler i sitt sortement. Det er forsvinnenede få av de tittelene man faktisk HAR oversikt over, men man har kataloger man kan finne alle bladene i, ikke sant? Og jeg veit jeg hadde blitt drit irritert om jeg ble møtt av en tyggisslafsende fjolle som tvinna håret og sa jeg måtte komme tilbake når sjefen var der, for hun aner ikke hva slags blad jeg snakker om - uten at hun gjør noe som helst tegn til å være behjelpelig what so ever. Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :o Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener?

Jeg jobba som nevnt i kiosk - Narvesen, som har 7000 (eller no' - skrekkelig mange, ihvertfall) forskjellige blad- og avistittler i sitt sortement. Det er forsvinnenede få av de tittelene man faktisk HAR oversikt over, men man har kataloger man kan finne alle bladene i, ikke sant? Og jeg veit jeg hadde blitt drit irritert om jeg ble møtt av en tyggisslafsende fjolle som tvinna håret og sa jeg måtte komme tilbake når sjefen var der, for hun aner ikke hva slags blad jeg snakker om - uten at hun gjør noe som helst tegn til å være behjelpelig what so ever. Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Fullstendig enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :icon_cry: Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.
Haha! Slikt hender ofte med meg også! Hadde en kunde som skulle handle fòr til hunden sin, og jeg spør selvsagt hvilken rase det er snakk om. Kunden nølte faktisk litt med å svare, så skikkelig overlegen ut men fikk nå frem at dette var en västgøtaspets, og la fort til at "den har veldig likt hode som hunden på bildet der" - og peker på en schæferhund... :rolleyes: Jeg sier "det er en mellomstor rase, da vil RC Medium passe bra". Kunden ser litt overraskende på meg og sier "så du vet hvordan den ser ut altså?" :blink:

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Hoho, du skulle visst hvor mange rare spørsmål man som ansatt får slengt i trynet og forlangt å svare på! Som Maria nevnte ang. fargen på sittepinnen - det er bare ett av mange eksempler. En person ringte til dyrebutikken en dag, og spurte og gravde om løpetid hos hund. Han skulle parre tispen sin og lurte på når det var lurt å gjøre det osv. Overhode ikke merkelige spørsmål, men å forvente at en dyrebutikk-ansatt skal kunne svare på alle de spørsmålene han hadde (og det var mange!) synes jeg er å forlange for mye. Men jeg søkte villig opp på nett, og fikk svart han på det meste.

Og du kan bare tenke deg hvor mye man skal ha kunnskap om i en dyrebutikk - gemytt, helse, behov og avl (for å nevne noe) innenfor hamster, tamrotte, ørkenrotte, kanin, undulat m.m. I tillegg til alle produktene som følger med. Så har man akvarie med mange hundre forskjellige arter, som har vidt forskjellige krav til vannverdier o.l. Og så har man jo hund og katt - to STORE emner. En kan aldri bli ferdig utlært, og det er fortsatt, etter to år i dyrebutikk, spørsmål jeg må søke opp på nett eller ringe sjefen om for å kunne gi kunden et svar.

Ja, dyrebutikker er også for meg å regne som faghandel, i alle fall Tropehagen Zoo som også kaller seg for en.

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :rolleyes2: Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener? *klippet* Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Er enig i det du skriver her. Som jeg prøvde å få frem over her, så kan en ikke forvente at den ansatte skal kunne svare på ALLE spørsmål som måtte bli stilt, men at h*n gjør en innsats for å tilfredsstille kunden! :ermm:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :icon_cry: Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.
Haha! Slikt hender ofte med meg også! Hadde en kunde som skulle handle fòr til hunden sin, og jeg spør selvsagt hvilken rase det er snakk om. Kunden nølte faktisk litt med å svare, så skikkelig overlegen ut men fikk nå frem at dette var en västgøtaspets, og la fort til at "den har veldig likt hode som hunden på bildet der" - og peker på en schæferhund... :rolleyes: Jeg sier "det er en mellomstor rase, da vil RC Medium passe bra". Kunden ser litt overraskende på meg og sier "så du vet hvordan den ser ut altså?" :blink:

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Hoho, du skulle visst hvor mange rare spørsmål man som ansatt får slengt i trynet og forlangt å svare på! Som Maria nevnte ang. fargen på sittepinnen - det er bare ett av mange eksempler. En person ringte til dyrebutikken en dag, og spurte og gravde om løpetid hos hund. Han skulle parre tispen sin og lurte på når det var lurt å gjøre det osv. Overhode ikke merkelige spørsmål, men å forvente at en dyrebutikk-ansatt skal kunne svare på alle de spørsmålene han hadde (og det var mange!) synes jeg er å forlange for mye. Men jeg søkte villig opp på nett, og fikk svart han på det meste.

Og du kan bare tenke deg hvor mye man skal ha kunnskap om i en dyrebutikk - gemytt, helse, behov og avl (for å nevne noe) innenfor hamster, tamrotte, ørkenrotte, kanin, undulat m.m. I tillegg til alle produktene som følger med. Så har man akvarie med mange hundre forskjellige arter, som har vidt forskjellige krav til vannverdier o.l. Og så har man jo hund og katt - to STORE emner. En kan aldri bli ferdig utlært, og det er fortsatt, etter to år i dyrebutikk, spørsmål jeg må søke opp på nett eller ringe sjefen om for å kunne gi kunden et svar.

Ja, dyrebutikker er også for meg å regne som faghandel, i alle fall Tropehagen Zoo som også kaller seg for en.

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :rolleyes2: Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener? *klippet* Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Er enig i det du skriver her. Som jeg prøvde å få frem over her, så kan en ikke forvente at den ansatte skal kunne svare på ALLE spørsmål som måtte bli stilt, men at h*n gjør en innsats for å tilfredsstille kunden! :ermm:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme her jeg bor. Har mange ganger irritert meg over hvor lite kunnskap de ansatte har i dyrebutikkene rundt her. "ehm..vet ikke" får jeg som regel til svar når jeg spør om noe. Arbeidsgivere burde stille visse krav til sine ansatte. Tenk på alle de som ikke vet bedre og stoler blindt på de bak kassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme her jeg bor. Har mange ganger irritert meg over hvor lite kunnskap de ansatte har i dyrebutikkene rundt her. "ehm..vet ikke" får jeg som regel til svar når jeg spør om noe. Arbeidsgivere burde stille visse krav til sine ansatte. Tenk på alle de som ikke vet bedre og stoler blindt på de bak kassa.

Sannheten er at det er skikkelig vanskelig å finne kompetente folk til å jobbe for en rimelig dårlin lønn i en dyrebutikk! De som sitter på den virkelige kompetansen satser høyere, ikke sant? Det er synd det er sånn, men jeg kan med sikkerhet si at 99% av jobbsøknadene som kommer inn til der jeg jobber er fra "småunger" som synes dyr er koselig og moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannheten er at det er skikkelig vanskelig å finne kompetente folk til å jobbe for en rimelig dårlin lønn i en dyrebutikk! De som sitter på den virkelige kompetansen satser høyere, ikke sant? Det er synd det er sånn, men jeg kan med sikkerhet si at 99% av jobbsøknadene som kommer inn til der jeg jobber er fra "småunger" som synes dyr er koselig og moro.

Jeg kunne godt jobbet på en dyrebutikk til luselønn som assistent eller noe. Jeg vil jo ikke jobbe

der for bare for at det er koselig med dyr. Men selvfølgelig fordi det er morsomt og jeg vil lære mer om dem. Hvis

de synes det er morsomt så går jo jobben fortere. Men uansett, noen barn/tenåringer kan jo være flinke med dyr! :icon_confused:

Og som selger, men de burde være litt utadvent og tørre og spørre kundene om de trenger hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt jobbet på en dyrebutikk til luselønn som assistent eller noe. Jeg vil jo ikke jobbe

der for bare for at det er koselig med dyr. Men selvfølgelig fordi det er morsomt og jeg vil lære mer om dem. Hvis

de synes det er morsomt så går jo jobben fortere. Men uansett, noen barn/tenåringer kan jo være flinke med dyr! :blink:

Og som selger, men de burde være litt utadvent og tørre og spørre kundene om de trenger hjelp.

Igjen - det finnes ikke mange tenåringer som kan mye om hund, katt, fugl, kanin, gnager, fisk osv (altså noe om alt), OG som har mulighet til å stille opp på kort varsel, OG som er god på salg. Det er vanskelig å finne flinke folk. De finnes, men man skal lete godt og lenge før man finner dem :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette minner meg om da jeg var 12 og kjøpte en (tydeligvis drektig) hamster i en dyrebutikk. Etter to uker lå det en haug unger i sovehuset - en av dem med tre bein. Faren min "tok seg av" den, de andre var såvidt vi kunne se helt fine og ble levert tilbake til dyrebutikken da de var leveringsklare. Da vi kom dit satte (såvidt jeg vet) eieren av butikken alle ungene i samme bur (lett å se at det både var hanner og hunner der), og mens hun plukket opp den ene hamsteren etter den og andre og satte i buret var det "hun er gravid! han er gravid! NEI, HUN er gravid! og han!" (hun var utenlandsk). Til og med moren var gravid, og den ene ungen jeg beholdte (surprise surprise, ingen av dem fikk noen unger). Tviler på at noen av de ungene i butikken var drektige heller, men om hun ikke skilte kjønnene ganske raskt hadde de nok blitt det før hun hadde fått sagt "gravid" flere ganger.

Dette er 6 år siden, og hun jobber enda i butikken. Ganske utrolig episode når jeg tenker på det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er enig i de fleste her. Kunnskapsnivået i dyrebutikk er farlig lavt.

Har selv jobbet i dyrebutikk i over 10 år, men eid alt av gnagere, fugler, papegøyer, akvarier, reptiler (jadda, vet det er ulovlig ;-), ilder og drevet mye med hund. Har aldri møtt noen med en rase jeg ikke vet hva er, eller hvor stor er... Men som sagt, jeg har intressert meg for ALT, og mener man aldri blir utlært. Man svarer ikke "vet ikke", men "det skal jeg finne ut av", om det er noe en ikke kan svare på.

Ser på meg selv som en med mye kunnskap, men igjen...etter 10 år burde man det! Det som er problemet med bransjen er at det er en jobb som krever erfaring og kursing, MEN det er dårlig betalt og dårlige jobbetider. (f eks 12-20 hverdager, og 9-18 lørdager.... Det gir dårlig sosialliv :P)

Jeg har ansatt mange folk på de 10 årene... Få blir så lenge som 2 år, og de med mer enn 8 års (seriøs) fartstid er det veldig få av.... Faktisk vet jeg bare om en håndfull, om man ikke regner med eierne av butikkene (som ofte ikke jobber i selve butikken selv). Min første sjef regnet alle ansatte som helt grønne i to år, etter det viser det seg hvem som blir flinke, og hvem som ikke gjør det.

Når det gjelder kunnskap om hund, er IKKE dette det viktigste man ser etter hos ansatte, da det er så "vanlig". Man kan kurse på ernæring, og de fleste kan lære seg å selge en sykkelsele osv, det som derimot er ett større felt er akvarie osv. Det er IKKE hos brukshundfolket pengene ligger....

Noen nevnte IPO utstyr her.... Vel, de fleste butikker vil IKKE selge dette til gud å hverman da mange tror IPO består av å lære hunden sin å bite i armen.... Driver man seriøst med sporten, skaffer man utstyr til de som vil, men man bør ikke ha det liggende fremme.

Hundekjørere, bruksfolk osv har egne leverandører som har mye bedre utstyr, og vil kunne gi bedre service, så seriøse butikker sender de "spesialintresserte" videre.

De fleste butikker tilpasser også varene etter hvor de ligger.... Du får mer "bling" på Majorstuen enn en lokal zoosjappe på landet... :icon_redface:

Men ja, kunnskapen er pinlig dårlig rundt om, men det kommer rett og slett av gjennomtrekk av ansatte.... Men bedre kursing er på vei! :D

Og vil bare legge til en liten ting til mange ikke tenker over.... Om noen er uenige med deg, så betyr ikke det at de ikke er flinke :o Mye når det kommer til dyr har ikke fasitsvar...Folk har forskjellige meninger og erfaringer, hvor mye kan være riktig og feil :wub: F eks, de fleste skjønner at Geir Nordenstam personlig er en meget flink hundetrener. Det samme er Turid Rugaas. Men de gjør ikke mye likt...

Hvem har rett, hvem har feil? Kommer vel ann på øyet som ser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunde/katte kunskap i dyrebutikkene er ganske greit, men når det kommer til smådyr! Da har de ansatte virkelig ikke peiling! De selger deg FEIL kjønn på eks. kaninen, de vet ikke hvordan rase kaninen er engang. osv.

Her for en stund siden spurte jeg om hvordan rase den kaninen var *pekt på kaninen* ansatt: "hm, det er en løvehode kanin ja", jaha tenker jeg. Jeg ser godt hvilken rase det er, og på skilte over buret står det "Angora kanin" .

Det sier vel litt om kunnskapen deres ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...