Jump to content
Hundesonen.no

Kastrering av hund


Recommended Posts

Syntes å ha fått med meg at man bør ha en utrolig bra grunn for å få kastrert hunden sin. Lurer på om dette er riktig.

Har selv en ureg. Jack Russel hanne som jeg gjerne vil kastrere etterhvert. Dette mest fordi jeg ikke vil avle på han, da han som sagt er ureg., så derfor ser jeg ikke hensikten med å ha han siklendes og pesendes etter damene når han blir eldre. Mulig det bare er meg som er teit, men det er ihvertfall slik jeg ser på det.

Er dette en god grunn tror dere?? Eller syntes dere jag skal la være å kastrere han??

Lurer også på hvor gamle hundene bør være før en kastrering skjer.

Takker for svar og meninger alle sammen. Blir ikke sint hvis folk mener jeg er helt på jordet. En sunn diskusjon er bra så si deres mening.

Mvh Linda

Link to comment
Share on other sites

Tja, jeg tror det kommer litt an på veterinæren. Da jeg tok en ringerunde for noen måneder siden for å sjekke priser hos litt forskjellige veterinærkontor, så var det ikke så mange som spurte om det var noen medisinsk grunn til det. Hvis hunden din stresser, mister matlyst osv. så har du jo forsåvidt en grunn, men jeg tror som sagt at det kommer litt an på veterinæren. En av de jeg snakket med ville ha inn hunden til en konsultasjon før de ville kastrere ham. Jeg ser forsåvidt ingen grunn til å kastrere ham hvis han ikke blir veldig påvirket av løpetider, de reagerer jo forskjellig. Noen hunder er ikke så opptatt av sånt, den ene hunden til ei venninne av meg bare snuser tispene i baken når de løper og har liksom ikke helt skjønt poenget.

Hvor gammel er hunden din?

Edit: Trykkleif

Link to comment
Share on other sites

Da jeg kastrerte Teddy i fjord høst, var jeg kun innom EN klinikk. Jeg fikk aldri spørsmål om hvorfor jeg ville kastrere, jeg fikk heller aldri spørsmål om hvorfor jeg skulle fjerne ulveklørne (det ble gjort under samme inngrep, slik at jeg skulle slippe og dope han ned to ganger).

Så, ring rundt og sjekk med de forskjellige klinikkene hvis dette er noe du vil! ;) Kan kanskje være lurt og sjekke opp hvordan hundene reagerer på løpetid..

Min er fremdeles like gal han.. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes, man skal have meget gode grunde til at kastrere sin hanhund, for det har i nogle tilfælde nogle uheldige bivirkninger. Min sidste hund, en schæfer, blev kastreret da han var 6 år gammel, pga. alvorlige prostataproblemer, og udover at han blev en smule mindre interesseret i andre hunde (det havde nu ikke været noget problem før), så blev han nærmest besat af mad, og hans pels blev ulden og filtret (han var langhåret). Fra at have haft et lidt ligegyldigt forhold til mad, blev han konstant sulten, og det blev vanskeligere at holde ham slank - stofskiftet falder en del hos en kastreret hund.

Min nabos slanke og aktive ældre gravhund (dachs) blev også kastreret pga. prostata-problemer, og blev en småtyk hund der kun tænkte på at finde noget spiseligt, når de gik tur. En venindes gamle schæfer blev kastreret pga. en kræftknude i testiklerne, og er nu også besat af mad - stjæler fra bordet hvis hun ikke holder øje med ham og sådan noget. Det er irriterende at skulle passe så godt på hvad de finder/stjæler som kan spises, og jeg synes det er synd for dem at de skal være så desperate efter mad hele tiden.

Der er sikkert også hanhunde hvor det ikke gør så stor forskel at de bliver kastreret, men man kan jo ikke vide om ens hund er en af dem før det er for sent at ombestemme sig.

Så jeg kommer i hvert fald ikke til at kastrere nogen af mine hunde, medmindre der er tungtvejende grunde til at gøre det. Og at en hund ikke skal avles på alligevel, synes jeg ikke er nogen grund. Man kan sagtens have en intakt hanhund uden at den på noget tidspunkt roder sig ud i noget, den kan blive far af ;)

Link to comment
Share on other sites

Det er mange veterinærer som kastrerer bare fordi man vil.

Jeg har hatt fire hunder som har blitt kastrert av medisinske årsaker. To hannhunder og to tisper. Tispene har jeg bare positive erfaringer med kastrering på. Første tispa fikk livmorsbetennelse og var full i cyster. Vida har hatt store problemer med løpetidene. Løp ofte og lenge, var mye slapp og orket ikke så mye. Hun er mye mer stabil mentalt nå, bedre å jobbe med, men foreløpig sliter jeg litt med å få henne opp i vekt faktisk... Første tispa mi fikk ikke noe endring i matlyst, og Vida har alltid vært matgal, så hun har ikke hatt noe endring hun heller.

Hannhundene mine har jeg ingen god erfaring med å kastrere. Første hunden jeg måtte kastrere, la ekstremt fort på seg. Nirm har blitt ekstremt matgal og glefser i seg ALT han kommer over. Han kan stå og sleike og sleike koppen sin, starta å dra utover søppel og papir om det lukter litt mat, hiver seg over alt av dritt og annet pjuk han kommer over. Så å kastrere hannhunden min uten en medisinsk årsak hadde jeg ALDRI gjort eller kommer til å gjøre.... Det er ikke trivelig med denne sulten som aldri stopper, og denne evinnelige matjakten...

Link to comment
Share on other sites

Utrolig flott at dere deler deres erfaring med andre.

Det er godt å lese for fremtidig avgjørelse.

Min største bekymring er at Cesar vil begynne å "jokke" på alle når han blir kjønnsmoden. Eller markere overalt. Vet at disse tingene til en viss grad kan læres av, men er ikke alltid dette funker. Da vil kastrering være en utvei. Eller vil de ikke forandre oppførsel???

Mvh Linda

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville absolutt ikke kastrert en hannhund uten at det var noen grunn til det. Og nå snakker jeg ikke om å forebygge sykdommer, hindre at hunden jokker eller markerer osv - det er ikke gode nok grunner for min del.

Gi hunden en sjanse i alle fall, og se hvor ille det blir først! Selv om hunden er liten, betyr ikke det at den kommer til å være full av hormoner og jokke og pisse på alt og alle. Og slett ikke alle hannhunder er problematiske med tanke på sånt heller. Min forrige hund, hannhund, var kjempegrei. Jokket ikke på andre hunder annet enn ved en anledning (og da stod han på siden av den andre hunden). Han markerte normalt (noe markering må man nesten regne med, og det trenger ikke bli problematisk). Han ulte litt når tispa i blokka hadde løpetid, ellers merket jeg ingenting. Jeg kastrerte pga noen av de samme grunnene som du nå ramser opp (han var blanding, skulle ikke avles på, ville ha bort noe kranglete hannhundgreier, dvs utagering). Lite visste jeg om kastrering da, og fant en dyrlege langt ut på landet som gjorde det for oss. Hunden, som utagerte pga fryktaggresjon, ble tusen ganger verre (de blir det av å bli kastrert), men det visste jo ikke jeg! Så hadde jeg skulle valgt om igjen i dag, hadde han forblitt intakt. Det eneste positive som kom ut av det, var økt matlyst (kunne trenes bedre med godis), og økt behov for kos (ikke nødvendigvis positivt for han, men det var jo koselig for meg). Han fortsatte å markere like mye, han ble mye verre mtp utagering (begynte da å utagere mot ikke bare hannhunder, men alle andre hunder også).

Så jeg vil oppfordre alle som vurderer å kastrere hannhunden sin om å vente og se - blir det et reelt problem? I så fall kan man jo DA vurdere hva som er årsaken til det. For selv om man tror det er hormoner som ligger bak, kan det hende at de hormonene er bra for det problemet. Som fryktaggresjon; forsvinner hormonene blir hunden bare enda mer usikker, og andre hunder kan også ha lettere for å "ta" den kastrerte. Det er ikke bare-bare like gøy å ha en kastrert hund. Den vil ikke nødvendigvis gå bedre sammen med andre hunder etter en kastrering, den vil ikke nødvendigvis endre atferd på de tingene man ønsker den skal endre atferd på. Noen ting kan bli mye verre, andre ting som man ikke tenkte på at ville være et problem, er noe man kan irritere seg over og kan bli problematisk i hverdagen (ta Nirm som nå har begynt å lete etter mat overalt - det er IKKE like gøy og greit som det høres ut). Man må regne med å begrense matinntaket mer etter kastrering, og det er ikke alltid like lett eller gøy å se at hunden konstant er sulten. Andre hunder (også tisper) kan begynne å plage hunden, fordi de ikke skjønner hvilket kjønn dette er. Som et resultat av at du vil kastrere for å forebygge jokking, kan andre hunder begynne å jokke på din, nettopp pga kastreringen. Det er ikke en dans på røde roser å kastrere en hund, og det er ikke noe som bør gjøres for å forebygge ting man ikke på forhånd vet om vil slå ut på akkurat denne hunden. Kastrering fører med seg alt for mange negative bivirkninger til at det er noe å gamble med; oddsen ligger ikke i din/hundens favør! Men for NOEN hunder kan kastrering være bra. Hyperhormonelle hannhunder som markerer over alt, jokker på alt og alle, ypper til slåsskamper med andre, stikker av for den minste ting, og generelt er tusen ganger mer hannhund enn normale hannhunder; de kan kanskje ha godt av å bli kastrert. Men ta en prøve først, for å se om det er hormoner som gjør det (noen hannhunder har overproduksjon av testosteron), hvis dette ikke er grunnen, ikke kastrer!

Det beste er å forebygge slik atferd ved å ikke la hunden få lov til å jokke eller yppe eller markere over alt. DU bestemmer det nemlig! Dra den unna, lemp den av den andre hunden som den jokker på, fjern den fra hunder han står og stirrer på og tøffer seg ovenfor. På den måten får han ikke lært at dette er noe han kan gjøre og som du syns er helt greit, og sjansen for at han fortsetter er mye mindre enn om du ikke griper inn. Alle de JRThannhundene jeg har møtt har vært trivelige hannhunder ovenfor andre hunder, de har ikke markert inne og de har ikke yppet eller jokket. Men klart de har vært hannhunder - de har snust på tisper og markert der andre har tisset (men ikke overdrevent), men sånn er alle hannhunder - til og med kastrerte er sånn. Så vær så snill å vent med å vurdere dette til hunden er blitt voksen og du med sikkerhet kan si at det er hormonene som gjør at hunden er en drittsekk.

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar Huldra.

Jeg setter stor pris på svar og erfaringer om kastrering. Som jeg sa over hjelper dette mye.

Planen min var uansett ikke å kastrer hann så fort det lot seg gjøre, men se det ann. Etter å ha lest alle svar i tråden ser jeg at det kan være lurt å vente litt. Det er derfor jeg er så "happy" for alle som vil dele sine erfaringer. Ser nå at jeg burde formulert innlegg nr ett litt annerledes. Det skulle heller stått at jeg vurderer å kastrere hunden da han er ureg. osv..

I min tid har jeg kun kastrert hannkatter så derfor ber jeg alle om å dele sin erfaring om kastrering av hund.

Cesar er ikke en slem hund. Langt ifra. Han er snill, men litt usikker når det skjer masse rundt han. Da hender det han utagerer med å "jokke" på et eller annet. Dette er ikke et problem pr. idag for han slutter stort sett så fort vi sier nei og gjør han ikke det så tar vi han vekk fra situasjonen.

Det med matproblemene visste jeg absolutt ikke om og setter umåtelig pris på info.

Nå innser jeg at ikke alle hannhunder reagerer på samme måte. Håper de som har hatt hunder det har gått greit med kan svare også.

Mvh Linda

Link to comment
Share on other sites

Cesar er ikke en slem hund. Langt ifra. Han er snill, men litt usikker når det skjer masse rundt han. Da hender det han utagerer med å "jokke" på et eller annet. Dette er ikke et problem pr. idag for han slutter stort sett så fort vi sier nei og gjør han ikke det så tar vi han vekk fra situasjonen.

Den jokkinga i situasjoner han er litt usikker, vil neppe forsvinne om du kastrerer, for den har ikke noe med kjønnsdrift å gjøre. Han rir fordi han stresser, ikke fordi han er kåt, og stresse vil han gjøre selv om du kastrerer han.

Link to comment
Share on other sites

2ne: Takker for svar. Er klar over at han ikke vil slutte med det selvom man kastrerer. Det var heller ikke min mening at det skulle tolkes slik så det beklager jeg.

Cesar er så vidt jeg vet, med sine 15 uker, ikke kjønnsmoden enda (?) og den "jokkingen" kommer av situasjoner han er usikker i. Eller hvis han blir stresset.

Det eneste jeg faktisk ike skjønner helt er at han er veldig frempå når det kommer til tisper. De kan han gjerne jokke på når vi treffer dem. Og det er bare tisper. Han kan da umulig være kjønnsmoden enda??

Takker igjen for svar alle sammen.

Mvh Linda

Link to comment
Share on other sites

Det er faktisk nokså vanlig at hannvalper (av visse raser??) jokker. I tide og utide, uten å være stresset eller kåt eller noen verdens ting. Tror det må være en utviklingsgreie, og jeg har sett det hos mange hannvalper, helt fra de er 4 uker gamle. Det handler ikke om stress da, men å lære seg språk, utvikling og modning. De kan jokke på alt mulig rart; håndduker i valpekassen, foten til et menneske eller andre kullsøsken.

Link to comment
Share on other sites

Har en hund på 7 år som vi fikk kastrert litt etter han ble kjønnsmoden. I vår situasjon har ingenting gått galt i ettertid for å si det sånn. Litt tykk kanskje, men ellers er han perfekt psykisk :)

Dyrelegen her på øya ville ikke kastrere, men da vi ringte til en annen dyrelege i nabo- byen fikk vi time en kort stund etter. Jeg var 13 år da foreldrene mine bestemte at han skulle kastreres så jeg husker ikke hva som var grunnen. Han er en uregistrert blandingshund som vi ikke hadde planer om å parre videre, så kanskje de gjorde det de syntes var best. Hadde ikke peiling på hunder på den tiden, men i etterkant synes jeg at det var det beste for ham.

Det er klart det er forskjellige meninger om dette og jeg har nok veid litt for og imot. Selv om han ble kastrert er det veldig lite sansynlig at jeg kommer tilå kastrere den hunden jeg venter nå. Jeg ville ha en hann hund, og da må jeg egentlig bare ta følgene som kommer

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...

får ein kjekk tråd! lærte ganske mye av å lese om andres erfaringer,takker Huldra for et ganske fint innlegg...vurderer og kastrere min hanne..men etter jeg har lest om alle di negative virkningene jeg ikke var klar over kunne komme av kastrering,skal jeg tenke meg godt igjennom og hell kanskje "bare la det ver".

:lol:

Link to comment
Share on other sites

Vi kastrerte vår hannhund for et drøyt år siden. Det var flere grunner til det. Han var gresk import og jeg hadde betalt katrering om vi ikke hadde valgt å ta han selv, uansett. Hvis du vil lese mer om hans kastrering, kan du se her.

En ting som ikke er nevnt, er at dette er et kirurgisk inngrep som kan medføre komplikasjoner, ubehag og smerter for hunden. Vår hund har fått en kjempepels og er passe tykk og like glad og herlig etter kastreringen. Det som ville fått meg til å tanke meg om en gang til om det skulle bli aktuellt med en annen hund, var smertene og ubehaget de første par ukene etter kastraksjonen. Dakar gutten min.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er i mot kasterering med mindre det faktisk er helt nødvendig.

Jeg måtte, med litt tungt hjerte, kastrere hannhunden min forrige uke på grunn av medisinske årsaker. Misforstå meg rett; jeg vil være glad for kastereringen om det hjelper på helsen hans, men jeg tar ikke lett på inngrepet likevel. Jeg ser ikke poenget med å tukle med ting før man VET det er nødvendig.

Link to comment
Share on other sites

Ville ikke kastrert hvis det ikke var helt nødvendig.

Det kan skape stagnasjoner / ubalanser i kroppen, sett ut fra orientalsk medisinsk tankegang ;)

Link to comment
Share on other sites

"...skal du ha tispe eller hannhund da?" hannhund. "å, skal du kastrere da eller?"...

Det spørsmålet fikk jeg endel ganger før jeg skaffet meg hund. Virker nesten som noen tar det som en selfølge at har du hannhund, er det best å kastrere.

Selv kunne det ikke falt meg inn å kastrere med mindre det ligger en medisinsk årsak bak, eller noe psykisk som jeg ikke klarer å takle på noen annen måte. Det er tukling med naturen rett og slett.

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke helt om dette ble nevnt tidligere i tråden, da jeg bare skummet gjennom.

Hadde en hannhund som ble kastrert som 3 åring. Han var en ganske myk og forsiktig hund i utgangspunktet. Grunnen til at han ble kastrert var utagering mot andre hannhunder, og endel stress i forbindelse med løpetisper.

Etter at han ble kastrert ble han veldig lydvar. Han reagerte en del på lyder i utgangspunktet, men nå ble det veldig mye mer. Under trening kunne han falle helt sammen dersom det plutselig begynte å blåse og det raslet i trærne. Han var i utgangspunktet redd for lyden av isbilen, og denne redselen ble forsterket så han lå under bordet og skalv når isbilen kom forbi. Dersom vi var ute på tur og hørte lyden i det fjerne ville han bare hjem med halen mellom beina. :)

Har i ettertid lært at mye av motet til hannhunden sitter i testosteronet. Har man en litt forsiktig hannhund i utgangspunktet er det derfor ikke så lurt å kastrere.

En annen sak er at andre hannhunder ikke alltid oppfører seg fint mot kastrater. Min opplevde iallefall å bli ridd på av flere andre hannhunder.

Får jeg noen gang hannhund igjen (har sagt aldri mer hannhund da :) ) så kommer jeg ikke til å kastrere uten tungtveidende grunner.

Link to comment
Share on other sites

min ble kastrert etter samtale med vetrinærer.Vi oppsøkte flere for å få et bredere syn på saken

Zhigan jukket skjeldent ,verken på mennesker eller dyr.

Men han hadde en vel,utrolig krafig kjønnsdrift. Ikke kranglete med andre hannhunder eller slik.

Eks. Han kunne komme fra soverommet,tydelig hatt våte drømmer. Ryggen krum som ei katt,mens mage og hofte jobbet hardt.Jeg kunne se at han hadde smerter,han pep og var utilpass helt til "det" sprutet..Dette skjedde flere ganger uten at tisper i nærheten hadde løpetid . Men når det var tisper med løpetid,ville han ikke spise,sov lite og stressa rundt som en tulling.

Vetrinæren anbefalte kastrering pga dette som tydligvis sleit på han,vekta gikk ned osv..

vi diskuterte lenge om dette var "løsningen" og ja..vi fikk han kastrert.

Etterpå merket vi lite til denne operasjonen.Eneste tingen som forandret seg i personligheten hans ,var at han ble matvrak!

Andre hunder har ikke (som vi har merket) behandlet han annerledes,jokket på han,lagt han i bakken eller annet.

Han kan til tider fortsatt markere om det er tisper med løpetid.

Personlig ville jeg ikke kastrert en frisk hund som ikke har noen problemer. Jukkinga høres ut som stress ja.. Det vil nok ikke hjelpe hunden om den blir kastrert..

*er så trøtt i trynet,så beklager om innlegget er rotete * :)

Link to comment
Share on other sites

Utrolig flott at dere deler deres erfaring med andre.

Det er godt å lese for fremtidig avgjørelse.

Min største bekymring er at Cesar vil begynne å "jokke" på alle når han blir kjønnsmoden. Eller markere overalt. Vet at disse tingene til en viss grad kan læres av, men er ikke alltid dette funker. Da vil kastrering være en utvei. Eller vil de ikke forandre oppførsel???

Mvh Linda

Det er vel ikke spesielt vanlig at hanner jokker på alt og alle eller markerer overalt, verken om de er erfarne avlshanner eller ikke, det er ihvertfall ikke min erfaring. Kan ikke huske en eneste hann jeg har hatt som har holdt på slik - og det er blitt et antall opp gjennom årene. Ser ingen grunn til å kastrere av bekvemlighetsårsaker.

Link to comment
Share on other sites

Hva tenker dere om mitt tilfelle?

Jeg prøvde kjemisk på Grim, fordi han var sykt ufin mot alle tisper og hang seg fullstendig opp, og var veldig agresiv mot passerende hannhunder. Vel, forsåvidt alle hannhunder innen for syn/lukte - radar. Ingen ting jeg gjorde gikk gjennom til skallen hans før etter vi prøvde kjemisk.

Han er fremdeles en møkkabikkje til tider, men han har generelt blitt mye bedre. Men jeg vurderer nå å la han bli operert, da jeg begynner å merke på han at efekten av sprøyta begynner å dabbe av... Jeg greier dog ikke bestemme meg. Jeg håper fremdeles at jeg skal greie å få dempa problemene mer uten å gjøre det, men noen ganger står jeg fast.

Men jeg er samtidig redd for at det skal slå tilbake negativt. Men i å med at det ikke gjorde det med kjemisk, gjør det vel heller ikke det etter operasjon?

Deh.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...