Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som leker (eller jakter?)


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har en hund som er veldig, veldig, veldig glad i gjenstander og leker med ALT; har den mye gjenstandsinteresse, mye lek eller mye jaktlyst?

Hvordan vet man om en hund løper etter en fugl, ball, joggende menneske o.l pga jaktlyst eller noe annet?

Når man kan egentlig si at en hund har en god gjenstandsinteresse/lekelyst?

Kjør debatt :whistle:

Skrevet

Under MH tester de jo såkalt "jaktlyst", da med "liten hare", dvs fille som blir dratt i sikk-sakk bortover. Analyser (Kent Svartberg) har vist at denne "jaktlysten" som kommer til syne på MH ikke har noe med jaktlyst i det daglige, det sier ingenting om hunden jager katter og ekorn, eller om den jakter på ville dyr. De har vel blitt enige om at denne "jaktlysten" er mer lekelyst, siden det korrelerer bedre i forhold til det de ellers måler av lekelyst på MH.

Skrevet

Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør! Om det er fordi det er morsomt å løpe etter ting, om det er fordi hun vil leke med tingen, eller om det er fordi jaktlysta setter inn og tar "overhånd"

Skrevet
Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør!

Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

Skrevet
Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

Unnskyld, men jeg må le litt av mus-episoden :D Så snålt! My har gjort noe ala det med edderkopper og fluer som hun fanger, men hun har aldri fanget mus... Enda. Men ser tydelig at hun er på musejakt innimellom, ser hun får ferten av noe også søker hun seg som regel frem til en gresstust med hull i.. Antagelig musehull tenker jeg da :whistle:

My kan "jage" Emma også, men det er bare på lek tror jeg. Det er sånn hun gjør med større hunder som tåler det, men med Emma løper hun bare etter og prøver å bite henne forsiktig i pelsen.. Emma blir forbanna eller snur og kommer til meg.

Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus :P Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

Skrevet

Når Luna ser noe fly/løpe (det være måser/katter) stopper hun opp og stiller seg i "pointer-posisjon" før hun setter seg ned og betrakter dyret.

MEN - er det blader / små plastbiter / småstein som flyr forbi henne flyr hun også. Dette har resultert i forstuede bein hos mamma. Og ikke minst at jeg har blitt RYKKET UT av skoene mine, fordi jeg har gått intetanende ned en bakke med avslappet holdning og u-knytte sko.... Flere ganger har jeg blitt røsket opp av skoene og sendt stupende ned rimelig bratte nedoverbakker i sokkelesten.

IKKE gøy :whistle: (eller...joda. kanskje litt. etterpå :P ) Lurer på hva som avgjør forskjellen på levende dyr og blader osv. Dog kan min oppdragelse ha noe med det å gjøre; når Luna var valp sa jeg sitt hver gang en katt kom løpende eller fugl fløy. Trente aldri på løv eller plastbiter. Dessverre. :rolleyes:

Skrevet

Uff, My jakter løv hun også.. Det er så irriterende, for jeg går jo ikke rundt og speider etter blåsende løv liksom, og vips så flyr hun etter det og jeg får 10cm lengre arm.. My er utrolig sterk til å være så lita, og man kjenner det GODT når hun rykker til. :/

Skrevet

Kanskje litt OT, men jeg må bare :whistle: Da vi bodde i sokkelleilighet og hadde soverom halvt under bakken, kom det ei natt ei mus inn soveromsvinduet *hyyyl* :shocked: Hadde da kun Brimi (onkelen til Arn) og han sov også på soverommet. Vi hørte bare et pip og vips var musen drept. Hvordan Brimi gjorde det, vet jeg ikke siden det var mørkt, men han knertet den altså. Spiste den ikke, det var det ikke snakk om. Nei, fisj, liksom, hehe. Den hunden var matvrak og kunne forsyne seg av døde måser ute på tur, men egendrept... niks.

Skrevet

Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

nkkelsjema.jpg

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

Skrevet
Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus :whistle: Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør :rolleyes:

Skrevet
Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør :rolleyes:

Hmm, har aldri ment at det bare er gjeterhunder som gjør det ( :rolleyes: ) - men i mine ører er det litt mer spesielt at en gjeterhund prøver å spise sauen, enn at en pinscher gjør det... Av en eller annen grunn. :closedeyes:

Og bcAmira, det var interessant, og det tror jeg gjerne kan stemme. My er veldig.... Typisk hund, hvis man kan si det sånn? Hun er veldig opptatt av flokken sin samtidig som hun er nokså selvstendig på veldig mange måter, og hun har nok en del instinkter innabords ja... Ikke bare sofapute kanskje :whistle:

Skrevet

På en mentaltest så sjekker de dette ved lilleharen. Hunden ser at fillen blir dratt opp over, når hunden blir sluppet så er enda fillen i bevegelse, men ligger rolig når hunden kommer frem. En hund kan ha mye jakt og kamplyst med lite bytteinteresse. Det er mange som ikke er interessert i byttet så lenge det ikke kan jaktes på (dvs. ligger i ro).

Eksempler:

Extra sprang etter "haren", "haren" lå i ro når hun kom frem, men allikevel tok hun den i munnen og dro den med seg.

Hund nr. 2 som ble testet: Sprang etter, men tok ikke "haren" fordi den ikke var i bevegelse.

Extra har da høy jakt og bytteinteresse. Samtidig (i en MT) så merket de seg at den sosiale kamplysten hennes var stor da hun hentet fillen og sprang til andre deltagere og ville kampe med de.

Hund nr 2. har stor jaktlyst, lite bytteinteresse, men har stor kamplyst.

Guest Gråtass
Skrevet
Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

nkkelsjema.jpg

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

Jeg vet at dette er et skjema hentet fra OHS instruktørutdannelse, men likefullt så er det i beste fall mangelfullt. For det første så er det ingenting som defineres som drifter i denne sammenhengen, vi har funksjonskretser:

Jakt

Flokk

Forsvar

Undersøkelse

Herunder ligger all adferd i hund. Det er heller ikke riktig at hundens driftsmål alltid er å bære byttet hjem, driftsmålet er nemlig ofte kun mat. Vi må også, som Marthe er inne på kunne skille mellom jaktlyst og byttegripende. Kamplyst er i dette tilfellet ganske uintressant for det kan bygges opp og tilføres. Men for å se på det genetiske i en hund så er det gjenstandsinnteressen til en død gjenstand, med minnesbildet om bevegelse som sier noe om bytteinnteressen (eller byttedriften) i en hund. Ikke som en norsk landslagsdeltager i LP jeg var på kurs med i forrige århundre som mente at byttedrift var når hunden byttet ballen med en godbit :rolleyes: Mange hunder har høy jaktlyst men lite gjenstandsinnteresse, ses ofte på bc, rottweiler. Mange hunder skjuler sin manglende bytteinnteresse i sosial kamplek. Dvs at byttet betyr lite for dem, men det representerer mulighet for kamplek ergo plukker de det opp av erfaring. Dette sees ofte i maller og schäfere. Bare for å ta noen eksempler.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...