Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie


Ingidano

Recommended Posts

Skrevet
Tror jeg skulle hatt en prat med deg jeg :P. Høres ut som du har opplevd alle problemene jeg har.

Hehe, bare prat ivei! Anytime! :D

Må altså bare si at selv om Buffy var "noe" gal med biler i sin tid og at hun var en aktiv valp (tenkte ikke over det da hun var lita, hun var jo en drøm i forhold til Shakira!) så har hun ellers alltid vært en snill og rolig hund! Hun er en sånn "usynlig" hund innendørs og har aldri ødelagt ting eller stresset om hun har vært hjemme alene (der er dalmismixen vi har i hus nå MYE verre!). Og Shakira var vel noe ekstrem (eller jeg gjorde mye feil?), men hun ble også virkelig en engel etterhvert! Og var da virkelig mange problemer hun IKKE hadde som valp også (bare mye artigere å fortelle om alt det gale hun gjorde vettu! Ingen som gidder å høre på at hun var 100% på innkalling (helt seriøst! Hun bråstoppet i lufta uansett bare jeg sa et rolig "nei"!) lenge før hun fylte året eller at hun var fantastisk på fellesdekk da hun var 5mnd eller at..... Hvor spennende er det liksom?)!

Alle raser har sine pluss og minus. Så lenge du er klar over utgangspunktet så tror jeg alt kan gå bra jeg da! :D Og ja, helt enig i at det er dumt å male den berømte fanden på veggen... Ta problemene om de dukker opp! Om man skulle legge sammen samtlige problemer alle har hatt med ei rase og forvente å få alle sammen i en valp så hadde vel ikke mange av oss turt å ha hund... :whistle:

Skrevet

Jag känner inte alls igen att Bwlch / Moel linjerna skulle ha extremt mycket eye. Det stämmer inte alls med de hundar som jag träffat som är från de linjerna. Själv har jag inte mindre än 4 hundar där mamman till alla är från Moels kennel med föräldrarna Moel Roy/ Moel Mo, bakom ligger kända hundar som bla Bwlch Hemp, Bwlch Taff, Bwlch Bracken. På två av valparna förekommer dessutom Bwlch Taff & Bwlch Bracken även längre bak på pappans sida. Ingen av våra hundar har extremt mycket eye och absolut inte låsande eye!

Om hunden eyear i fel situationer kan det säga mer om vår träning än att den skulle vara "extrem" eller ha väldigt mkt eye. Jag har sett hundar "eyea" i lydnaden och vardagen som inte alls haft eye när de vallat.

Sammarbetsviljan är hög på alla våra hundar utom kanske hos den som har minst (!) av Moel/Bwlch-linjerna i sig! (Han går på pappans sida tillbaka på skotska hundar istället).

Guest Gråtass
Skrevet
Vi hører jo strengt tatt om flere av de som lager seg jobber av bc, enn vi gjør av schäfer, belgere og mynder. Selv om hunder er fra ekstreme gjeterhundlinjer er det ikke dermed sagt at de gjeter skikkelig. Mulig du mener jeg sier i mot meg selv, likevel synes jeg det er litt viktig å advare mot visse linjer i og med at TS vil bruke hunden til ag.

Nei, jeg syns ikke jeg hører mer om de som har tatt seg vann over hodet med bc enn andre raser, jeg opplever tvert i mot at det er generelt selskapshunder folk har adferdsproblemer med og ikke brukshundraser. Min hund gjeter, så er det sagt, men den gjeter ull(og hester riktignok) og ikke alt mulig annet rart som beveger seg, det mener jeg er forsi at hunder som får det de trenger, ikke har behov for å gjete andre ting. Det er jo i de aller fleste tilfeller hunder som er understimulerte eller trigget på gjeting av gjenstander. Som ei jeg kjenner som lærte sin bc og legge seg hver gang det kom en bil (for det syntes hun var praktisk) det tok ikke så lange stunden før den begynte å gjete biler..

Jeg har ikke dokumentasjon, du vet jo hvor flinke disse er til å både røngte og øyelyse hundene sine :whistle: . Det jeg derimot baserer påstanden min på er det at det er litt for mange hunder i mitt miljø av de linjene som ender opp med spondylose og PRA.

Ja, det er jo en grunn til dette og det er at ett fåtall helseundersøker sine hunder, men avle det blir gjort allikevel, så lenge avlsdyret er friskt.. Da blir det mange hunder med både HD, pra og spondylose. Men jeg kan ikke forstå påstanden at det finnes linjer som har mer av det enne eller andre, så lenge det er så lite dokumentert i utgangspunktet.

Jeg sier også dette med Z, fordi det gjennspeiler seg i flere av hundene bak han, samtidig som søsken og halvsøsken også sliter litt med viljen sin og liker å jobbe på lang avstand. Etter å ha vært i gjeterhundmiljøet som aktivt jobber med slike hunder, (nei østfold miljøet har ikke flest av denne "blandingen" så tett, men hør gjerne med Vidar eller Alex hva han mener om den kombinasjonen så tett som Z), såpass "lenge" som jeg har vært, så har jeg sett en del hunder fra disse linjene og vet at det er mange som liker å jobbe helt for seg selv. Samt sett av flere i lp miljøet at det har kommet spondylose, pra og epelepsi fra disse linjene.

Nå er det også en kjennsgjerning at de færreste bc'er blir trent i gjeting, lp, bruks eller whatever, de er familie og gårdshunder i mange tilfeller, det gjør jo også at de ofte ikke blir så utfordret i sine funksjoner, derav "syns" ofte ikke hverken adferdsproblemer eller sykdommer så godt som i ett aktivt hundemiljø, hvor mange også velger hunder fra de samme linjene nettopp pga arbeidskapasitet og evner.

Du vet jo at jeg er helt klar på at jeg har gjort en del feil med han, men det har ikke gjort det lettere at han er en selvstendig kar som liker å jobbe på avstand og ikke er direkte førervar. Det har jeg ikke noen problemer med å innrømme om du prøvde å setter meg fast mener jeg :P

Jeg prøver ikke å sette noen fast jeg, det var ett helt oppriktig spørsmål; om du mener at Z (eller hvem som helst andre for den sakens skyld) er som han er pga genetikk. Hvis det handler om en kombinasjon av trening og mentale egenskaper, så er jo det pakka i alle hunder liksom..

Skrevet

Gråtass: Quoten ble borte <_< Men hadde nå egentlig bare en ting å si. I det store og det hele er vi enige. At jeg fremsa en påstand basert på mine erfaring, var jo litt dumt... men slik var det nå. Ellers er vi enige om det meste her. Som du selv sier og som jeg er enig i:

"Jeg syns det blir litt mye fokus på at BC er så utrolig ekstrem, for min erfaring med rasen er at de er nettopp ikke det, men ganske så tilpasningsdyktige, om de bare blir styrt i riktig retning fra tidlig alder og får tilstrekkelig med arbeidsoppgaver, akkurat som en hvilken som helst annen brukshund!"
Skrevet
Altså... det du hører fra Carma og Bessie er ekstremhundene. Langt fra de fleste har så alvorlige problemer, men det er jo en anelse høyre risiko å ta til seg en bc, en de fleste andre raser. Ha dette i bakhodet, men ikke la deg skremme.

Bonnie er vel ikke ekstrem :rolleyes: Hun har bare vært litt raskere enn meg i utviklingen :whistle:

Som Karma nevner med sine Bc'er her så er det jo masse gode sider ved Bonnie også. Det er jo en grunn til at hun ikke er satt på trappa. Som jeg nevnte før er hun utrolig lærevillig og hun ødelegger ingenting når hun er alene (uten bur).

Jeg har bare aldri hatt valp før i det hele tatt så jeg synes det var MYE i noen måneder.

Nå sitter jeg bare å venter på den første løpetida :P

Moren til Bonnie er veldig rolig også. Faren er kanskje ikke fullt så rolig men klarer seg fint som familiehund uten andre aktiviteter enn tur og å være med far på jobben.

Som Gråtass nevner så er det jo ett sjansespill uansett hvilke rase man velger.

Alle kan jo ha eller få problemer av ymse slag.

Skrevet

Var finns de många fallen av spondylos och PRA? Spondylos känner jag bara till en Moel-hund som haft och han är i fullt arbete trots hög ålder. Jag har inte hört om spondylos som ett vanligt problem på BC över huvud taget, däremot finns osteochondros i rasen, drabbar bogleden och är tyvärr inte helt ovanligt. PRA är extremt sällsynt och i Sverige stoppas direkt avel på individer som gett PRA (avkommorna förläggs med avelsförbud). Du kanske tänker på CEA istället som är en helt annan ögonsjukdom som finns mycket mer utbrett hos BC. CEA kan du gentesta mot och se om hunden är fri eller anlagsbärare. Två anlagsbärare ska inte paras med varandra.

Antingen har ni andra sjukdomar i Norge än vad vi har i Sverige eller så är de en höna av en fjäder. Jag har svårt att tro att Moel-linjerna skulle vara mer representerade än andra i fråga om ovan nämnda sjukdomar, däremot blir det lätt att de uppfödare som håller tyst om sjukdomar lättare framstår som om deras linjer är sundare.

Om det finns flera fall av spondylos och PRA vill jag gärna veta var för at undvika detta inför framtida valpköp eller avel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...