Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collie


Ingidano

Recommended Posts

Har fått tilbud om en Border Collie valp, som er leveringsklar i januar (altså ikkje født enda).

-Nå lurer eg litt på fordeler/ulemper med rasen?

-Og hvor mye trim/hjernetrim en sånn hund egentlig trenger?

-Har lest litt rundt på ulike forum om rasen, og der blir det stort sett advart mot å skaffe rasen. Hvorfor?

-Kjønn? Er hannhundene mer krevende enn tispene? Eller er dette noenlunde likt?

Min måte å holde hund(schæferblanding) på har vert til nå:

- AG-trening 2 ganger i uka, og stevner sånn innimellom. Ca en gang i mnd i sesongen på vestlandet.

- Langturer i helgene (3-4timer)

- Noe kortere turer i ukene (1-2timer)

- Litt hjernetrim sånn ca hver dag (triks/lydighet)

Her eg bur nå, er det ingen hage. Skal lage en uteplass etter hvert, men den blir ikkje store flekken (Liker uansett ikkje å ha hunden ute når eg ikkje er med).

Turområde: Går 50m ned i veien, og er midt i skogen :icon_confused: Her har eg gått i timevis uten å finne ende, og treffer så godt som aldri på folk :lol: her er det også mange vann, så svømmetrening er en mulighet.

Er dette nok trening fysisk/mentalt for en border collie? Vet at alle hunder er foskjellige, og at det som er nok for en hund ikkje nødvendigvis er nok for en annen...

Kjenner moren til kullet, og hun er en rolig og grei tispe, allerede som ettåring. Hannhunden kjenner eg ikkje, så der må eg sjekke litt ut ;)

Alle erfaringer med rasen mottas med takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, kan ikke råde deg fra eller til om rasen utifra det du skriver, men jeg undres - er mora 1 år nå? I såfall hadde jeg valgt et annet kull, bare fordi mora er for ung til å ha fått vist hva som bor i henne enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg min første Border Collie og hun er bare 7 mnd. så det er sikkert mange som kan svare deg bedre enn meg.

Alikevel står nå valpetiden min veldig friskt i minne (og den er ennå ikke over puuuhh) så kan kanskje hjelpe deg litt.

-Nå lurer eg litt på fordeler/ulemper med rasen?

Fordelen jeg kan si så langt er at den er utrolig lærevillig, hengiven og har ett sprudlende temperament.

Bakdelen gjenspeiler seg litt i fordelene.

Det at de er lærevillig gjør at de også lærer seg alt de ikke skal utrolig fort ;) Man må ha øyne både foran og bak.

De fleste Border Collier gjeter et eller annet. Det være seg biler, syklister, joggere, barn, katter, andre hunder, ja listen er uendelig. Cluet er vel å stoppe dette med en gang man ser tegn til det men det er vanskelig.

Jeg har vært konstant på vakt men Bonnie har allerede rukket å gjete det meste. Nå er det mest biler jeg har problemer med.

Det hadde kanskje vært nyttig å observere en Border Collie som gjeter så man faktisk vet hva man skal se etter.

Stressnivået vil jeg også nevne.

Dette vet jeg ikke om gjelder generelt for rasen men mi stresser seg fort opp og når hun er veldig høyt oppe har hun lett for å nappe. Ganske plagsomt til tider men regner med det går over når hun blir eldre og roligere.

Å ha en Border Collievalp er en prøvelse.

De første 3 mnd. jeg hadde henne fikk jeg nesten ikke ett minutts fred.

Hun fant på så mye rart HELE tiden.

Og hvor mye trim/hjernetrim en sånn hund egentlig trenger?

Jeg har funnet ut at hjernetrim sliter henne mye mer ut enn en tur.

Trener som regel små økter på 10-30 min. 1-2 ganger daglig inne + 30-45 min ute hvor jeg alltid belønner med ball og lek så hun får løpt fra seg litt.

Vi går en times tur ved siden av også er vi ute og lufter oss og tisser.

Går tur med andre hunder en gang i blant og skogturer en gang i blant.

Dessuten er hun nesten aldri alene og er med meg stort sett overalt.

Dette føler ihvertfall jeg at holder i massevis. Kanskje hun vil trenge mer når hun blir større.

-Har lest litt rundt på ulike forum om rasen, og der blir det stort sett advart mot å skaffe rasen. Hvorfor?

Det har vel mye med problemer med gjeting på alt mulig og at Borderen kanskje i større grad enn mange andre raser

lett får adferdsproblemer ved lite stimuli.

Er dette nok trening fysisk/mentalt for en border collie? Vet at alle hunder er forskjellige, og at det som er nok for en hund ikkje nødvendigvis er nok for en annen...

Det bør være nok i massevis men husk på at masse energi og oppmerksomhet fra deg kommer til å gå med på å holde valpen i tøylene HELE tiden. Det er helt utrolig for en fart og oppfinnsomhet de små krapylene har :icon_confused: . Det ser ut til å ha vært ett felles problem for de fleste her inne.

Nå kan det hende du er heldig og får en englevalp (finnes de?) men greit å være forberedt på det verste.

Sammendrag fra meg: Jeg var godt forberedt (på det verste) og det ble enda verre ;) men jeg kom meg gjennom de første månedene og nå begynner det å roe seg bittelitt.

Jeg har en stor forkjærlighet for Borderen og angrer ikke ett sekund på at jeg kjøpte henne.

Lykke til uansett hvordan rase du bestemmer deg for :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, kan ikke råde deg fra eller til om rasen utifra det du skriver, men jeg undres - er mora 1 år nå? I såfall hadde jeg valgt et annet kull, bare fordi mora er for ung til å ha fått vist hva som bor i henne enda.

Ser at det kan misforstås :D Tispa er 5-6år gammel nå, har fulgt henne fra ho var ca 1 år. Aldri sett en så rolig border collie før :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Bessie:

Takk for utfyllende svar :D

Alle valper må følges opp i oppveksten, er jo her en legger grunnlaget for hvordan hunden blir som voksen :D

Lærevilligheten ser eg ikkje på som ett problem, da min forrige hund tok ting etter to-tre gjentakelser, og eg klarte å unngå at ho lærte seg "unoter" (ikkje så altfor mange i vertfall )

Oppgira hunder er eg vant med, det gjelder å være rolig selv har eg oppdaget. Har tidligere fått kommentarer på at eg klarer å være rolig og roe ned en stressa hund :P

Og viss det viser seg i hunden at det er gode gjeterinstinkt i den, så har eg et gjeterhundlag i nærheten :P

Må tenke litt mer om det blir border collie på meg, står mellom denne og en annen rase, som i grunnen er stikk motsatt av borderen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Nå lurer eg litt på fordeler/ulemper med rasen?

De lærer himla fort, og det kan av og til virke som feillæringen sitter hardere enn rettlæringen til tider.

-Og hvor mye trim/hjernetrim en sånn hund egentlig trenger?

Kommer litt an på hvor mye du legger opp till

-Har lest litt rundt på ulike forum om rasen, og der blir det stort sett advart mot å skaffe rasen. Hvorfor?

Det er fordi veldig mange har høye forventninger til bc, og desverre for brorparten ett problem med den søte snille og lettlærte hunden. Vi snakker: gjeting av det meste som rører seg, i beste fall holder de seg til å psyke, i verste fall skal de stoppe objektet som rører seg. Bil/syklister/barn osv. Mange bc skaffer seg slike jobber helt av seg selv, og når de ikke blir stoppet eller lært anderledes så utvikler det seg. Mange tenker at dette er en hund som kommer ferdig med pokaler og video. Den gjør ikke det, tro meg. De FÅ som kommer høyt opp i konkurranser har en kronglete sti bak seg på vei til topps.

-Kjønn? Er hannhundene mer krevende enn tispene? Eller er dette noenlunde likt?

Noenlunde likt vil jeg si. Tispene kan være ekstremt purkete! Hannhundene er som hannhunder flest.

Min måte å holde hund(schæferblanding) på har vert til nå:

- AG-trening 2 ganger i uka, og stevner sånn innimellom. Ca en gang i mnd i sesongen på vestlandet.

- Langturer i helgene (3-4timer)

- Noe kortere turer i ukene (1-2timer)

- Litt hjernetrim sånn ca hver dag (triks/lydighet)

Her eg bur nå, er det ingen hage. Skal lage en uteplass etter hvert, men den blir ikkje store flekken (Liker uansett ikkje å ha hunden ute når eg ikkje er med).

Turområde: Går 50m ned i veien, og er midt i skogen :D Her har eg gått i timevis uten å finne ende, og treffer så godt som aldri på folk :D her er det også mange vann, så svømmetrening er en mulighet.

Synes dette høres veldig bra ut jeg!

Er dette nok trening fysisk/mentalt for en border collie? Vet at alle hunder er foskjellige, og at det som er nok for en hund ikkje nødvendigvis er nok for en annen...

Ja det er nok! Det som gjelder for en bc er at du er i forkant!

Kjenner moren til kullet, og hun er en rolig og grei tispe, allerede som ettåring. Hannhunden kjenner eg ikkje, så der må eg sjekke litt ut :P

Vet du hvilke linjer disse kommer fra? Så jeg kan godt sjekke det ut litt om du vil. Send meg gjerne en PM om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Og hvor mye trim/hjernetrim en sånn hund egentlig trenger?

Kommer litt an på hvor mye du legger opp till

Så viss eg legger opp til tur/trening 1-2 timer per dag, og av og til lengre turer, så burde det gå bra? Om hunden blir vant med 3-4 timer hver dag, så kommer den til å kreve det hver dag?

-Kjønn? Er hannhundene mer krevende enn tispene? Eller er dette noenlunde likt?

Noenlunde likt vil jeg si. Tispene kan være ekstremt purkete! Hannhundene er som hannhunder flest.

Spurte om dette fordi eg foretrekker tisper. Har vokst opp med hannhunder, og fikk min første egne hund som tispe. Aldri hatt en så lettlært, lydig og grei hund :D (meeen dette kan jo ha med å gjøre at eg jobba mer med hunden enn eg har gjort tidligere.)

Ja det er nok! Det som gjelder for en bc er at du er i forkant!

Så en må egentlig planlegge hva hunden har tenkt å gjøre galt før den gjør det selv?

Vet du hvilke linjer disse kommer fra? Så jeg kan godt sjekke det ut litt om du vil. Send meg gjerne en PM om du vil.

Kjenner ikkje linjene så kjempegodt nei. Skal ta kontakt med eier for å finne ut litt mer om sykdom bakover, HD-status osv. Denne gangen skal eg ha en frisk hund inn i hus fra begynnelsen av (selvfølgelig kan det skje ting underveis, men sånn i utgangspunktet en frisk hund). Forrige hund ble avlivet som knapt 5-åring pga voksende hjerte (medfødt hjertefeil).

Takk for svar :D Må høre litt mer med eier, så sånn etterhvert kommer det kanskje en PM til deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så viss eg legger opp til tur/trening 1-2 timer per dag, og av og til lengre turer, så burde det gå bra? Om hunden blir vant med 3-4 timer hver dag, så kommer den til å kreve det hver dag?

Jepp :D Sånn er det jo med alle hunder egentlig.

Så en må egentlig planlegge hva hunden har tenkt å gjøre galt før den gjør det selv?

*flir* mm, det er jammen ikke lett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer iallefall fort selv når man har border collie, om man hører etter! :D Min første bc (mix) var nok veldig lik Bessies Bonnie (full sympati til deg! :D ), det var full galskap HELE tida til hun var ca halvåret. Da var det som noen skrudde over en bryter og hun ble en super hund. Buffy har ikke vært like gal, men det kan jo også ha noe med å gjøre at jeg faktisk lærte litt av Shakira (nr 1) :P

Det første (?) jeg lærte var time-out! ENESTE som fungerte på henne, ellers lærte jeg meg å rive meg i håret og at hodetrim er MYE viktigere enn fysisk trim! En bc (nå generaliserer jeg her, men dette er min opplevelse da med egne og andres bcer) blir aldri sliten! Dvs de blir slitne, men viser ikke tegn til å være slitne. Og voooops så går det over i oversliten og hyperaktiv! Det tok meg et par uker før jeg lærte meg å forstå forskjellen her. Kunne ikke skjønne hvordan denne lille saken bare kunne holde det gående i time etter time (snakker ikke om at vi gikk tur her, men at hun raste rundt av seg selv). Det jeg lærte meg var at hun tålte veldig LITE fysisk trim før hun tippet over, og jeg ble nesten overrasket over hvor lite hun faktisk tålte en periode! Dette er sikkert forskjellig fra hund til hund for Buffy tålte en god del mer og hun flippet ikke ut på samme måten heller - selv om hun også var en MEGET aktiv valp! Har innsett det nå etter å ha hatt en schæfervalp og en annaslagsmixvalp i hus!

Så (sikkert mange som vil si mot meg her, men, igjen, dette er min erfaring) forbered deg på å sove lite, måtte følge med mye (finner gjerne på artigheter hele tida) og å være både desperat og frustrert innimellom. Men samtidig kommer du til å le mye og få en hund som bare døøøør etter å få lov til å lære nye ting og som jobber for glansbilder og knapper! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt gangen jeg til mine iallefall. Den er så effektivt "borte" at den hjalp FORT! Det viktigste er jo selvfølgelig at man er konsekvent da... Det er jo det letteste å tenke og det vanskeligste å gjennomføre ofte. :D

Men de derre "frustrerte-trådene" dine de får du ikke tid til å skrive kan du skjønne! *humre*

Neeeida, vi får tro du får en rolig og hyggelig liten valp som ikke på noen måte driver deg til vanvidd! :D

Jeg hadde en Shakira som bare beit og beit og beit og beit, vi koste ikke før hun var nesten et halvår, og ellers gnagde hun på ALT og datt i møkkjelleren (litt my bad her da...) og heeeeiv seg i grøfta når biler kom og dro og dro og dro i båndet (gikk alltid løs, så igjen my bad), men som ble den mest stabile og snille og hyggelige og sosiale hund etterhvert! Jeg plasserte små kaninunger på henne, en ettåring puttet fingrene i øya på henne (igjen my bad + foreldre som ikke fulgte med) og hun lå heeelt stille og sa yyyyh. Jeg kunne puttet små fugleunger i munnen hennes og hun ville til nød sagt ptføøy og spyttet de ut.

Og nå har jeg en Buffy som eeeeelsket råttent plengress og som uansett hvordan jeg gravde det ned, hvor jeg la det og uansett mengder fyspray og annet jeg prøvde å dekke det med, alltid fant det og gravde seg ned i det. Hun var grønn og illeluktende fra 9 uker til 4mnd tror jeg... Hun har vært sykt gira på biler og sykler og alt annet med hjul og (i motsetning til Shakira som heiv seg i grøfta) kastet seg etter alt til hun var 6-7mnd kanskje. Men trening hjelper! Nå reagerer hun kun på skateboard og gamle damer med trillebager - noe vi ikke har sett ofte nok til å greie å trene på...

Så generalisering er vel ikke akkurat en bcs sterkeste side. Hjul er ikke hjul. Et menneske er ikke et menneske og en hund er ikke en hund. Viktig å sosialisere på mange forskjellige ting av "samme slag". Store, små, svarte, hvite og grønne hunder med bart og uten hale (kanskje ikke samtidig)...

Men ellers går det helt sikkert greit! Og det finnes mange skuldre å gråte på når man er trøtt og bikkja bare ikke vil skjønne at man ikke skal spise mobiltelefoner og når alle gode forsetter om hvordan man hadde tenkt å gjøre det bare forsvinner, man har skreeeket til den lille valpen og man føler seg som den dårligste hundeeieren i verden...

Vi har alle vært der!

...håper jeg da, kanskje det bare er meg?? :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg "bare" labrador, men jeg hadde en labrador som var i klassen turbo. Formel 1. Løp rundt og aldri et minutts fred som valp. (Kan jo bare tenke meg skrekken ved å ha en border i den kategorien, herregud).

Timeout ble også vår løsning og redning. Timeout via bånd. Du vil ikke bruke buret hvis du har en turbo valp, siden det skal være en positiv plass, et sted man sover i og er rolig i og har det flott i. Buret er generelt mer utestengende og uforståelig også, det frarådes sterkt iallefall hos meg.

Du har halsbånd på hunden hele dagen, og et kort leiebånd (40-60 cm, hva enn sånne er i standardmål) festet til noe solid i huset døgnet rundt. Dermed kunne en overstadig situasjon fort stoppes (hvis jeg fikk fanget henne da...) ved et tak i halsbåndet og klikk fast i båndet. Her ble hun festet i peisgitteret, med andre ord noe veldig solid. Det er også "litt ute av syne" slik at det blir lite mental påvirkning når hun sitter der. Fjernet alt som kunne tygges på, og siden peisen er i mur ødela hun ikke noe om hun tygde (selv om jeg selvfølgelig sa i fra hvis det ble "for mye").

Og slik fortsatte det til hun var 5 mnd. Plutselig sa det klikk og nå har hun nesten aldri turboanfall inne. Kun ute, og da er det jo greit! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt gangen jeg til mine iallefall. Den er så effektivt "borte" at den hjalp FORT! Det viktigste er jo selvfølgelig at man er konsekvent da... Det er jo det letteste å tenke og det vanskeligste å gjennomføre ofte. :D

Men de derre "frustrerte-trådene" dine de får du ikke tid til å skrive kan du skjønne! *humre*

Neeeida, vi får tro du får en rolig og hyggelig liten valp som ikke på noen måte driver deg til vanvidd! :D

Jeg hadde en Shakira som bare beit og beit og beit og beit, vi koste ikke før hun var nesten et halvår, og ellers gnagde hun på ALT og datt i møkkjelleren (litt my bad her da...) og heeeeiv seg i grøfta når biler kom og dro og dro og dro i båndet (gikk alltid løs, så igjen my bad), men som ble den mest stabile og snille og hyggelige og sosiale hund etterhvert! Jeg plasserte små kaninunger på henne, en ettåring puttet fingrene i øya på henne (igjen my bad + foreldre som ikke fulgte med) og hun lå heeelt stille og sa yyyyh. Jeg kunne puttet små fugleunger i munnen hennes og hun ville til nød sagt ptføøy og spyttet de ut.

Og nå har jeg en Buffy som eeeeelsket råttent plengress og som uansett hvordan jeg gravde det ned, hvor jeg la det og uansett mengder fyspray og annet jeg prøvde å dekke det med, alltid fant det og gravde seg ned i det. Hun var grønn og illeluktende fra 9 uker til 4mnd tror jeg... Hun har vært sykt gira på biler og sykler og alt annet med hjul og (i motsetning til Shakira som heiv seg i grøfta) kastet seg etter alt til hun var 6-7mnd kanskje. Men trening hjelper! Nå reagerer hun kun på skateboard og gamle damer med trillebager - noe vi ikke har sett ofte nok til å greie å trene på...

Så generalisering er vel ikke akkurat en bcs sterkeste side. Hjul er ikke hjul. Et menneske er ikke et menneske og en hund er ikke en hund. Viktig å sosialisere på mange forskjellige ting av "samme slag". Store, små, svarte, hvite og grønne hunder med bart og uten hale (kanskje ikke samtidig)...

Men ellers går det helt sikkert greit! Og det finnes mange skuldre å gråte på når man er trøtt og bikkja bare ikke vil skjønne at man ikke skal spise mobiltelefoner og når alle gode forsetter om hvordan man hadde tenkt å gjøre det bare forsvinner, man har skreeeket til den lille valpen og man føler seg som den dårligste hundeeieren i verden...

Vi har alle vært der!

...håper jeg da, kanskje det bare er meg?? :-o

Måtte le litt når eg las dette innlegget :P Men når det er sagt, vil heller ha en "gal" valp, og en snill voksen hund, enn motsatt :P

Det går noen BC-er her i området, noen er ufattelig snille og veloppdragne, mens andre igjen gjeter, på absolutt alt. Hvordan kan eg unngå det? Ser det er flere som har skrevet avlede, mener dere da å ta opp kontakt, og trene litt lydighet f. eks?

Innbiller meg at det blir viktig med valpekurs og hundetreff for å få en sosial og hyggelig hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg "bare" labrador, men jeg hadde en labrador som var i klassen turbo. Formel 1. Løp rundt og aldri et minutts fred som valp. (Kan jo bare tenke meg skrekken ved å ha en border i den kategorien, herregud).

Timeout ble også vår løsning og redning. Timeout via bånd. Du vil ikke bruke buret hvis du har en turbo valp, siden det skal være en positiv plass, et sted man sover i og er rolig i og har det flott i. Buret er generelt mer utestengende og uforståelig også, det frarådes sterkt iallefall hos meg.

Du har halsbånd på hunden hele dagen, og et kort leiebånd (40-60 cm, hva enn sånne er i standardmål) festet til noe solid i huset døgnet rundt. Dermed kunne en overstadig situasjon fort stoppes (hvis jeg fikk fanget henne da...) ved et tak i halsbåndet og klikk fast i båndet. Her ble hun festet i peisgitteret, med andre ord noe veldig solid. Det er også "litt ute av syne" slik at det blir lite mental påvirkning når hun sitter der. Fjernet alt som kunne tygges på, og siden peisen er i mur ødela hun ikke noe om hun tygde (selv om jeg selvfølgelig sa i fra hvis det ble "for mye").

Og slik fortsatte det til hun var 5 mnd. Plutselig sa det klikk og nå har hun nesten aldri turboanfall inne. Kun ute, og da er det jo greit! :D

Hadde i grunnen tenkt å prøve uten bur denne gangen (bare ha det i bilen), synes det er tungvindt når en skal vekk og alltid må drasse på buret. Heller ha en egen krok der hunden har teppe og friplass (sammen med kattene da... de elsker varmen fra hundene, og skal helst ligge oppå...)

Skjønner tanken med bånd, og det er en god idé. Men ser litt problemer med å få gjennomført det her. Mulig eg må bruke yttergangen i stedet for (den skal uansett pusses opp :D) Hvor lenge lot du hunden stå i time-out?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få en gjeterhund fullstendig fra å gjete er vel heller vanskelig... Men å trene kontakttrening er ikke så dumt. Men også det å ikke ha en understimulert hund vil nok hjelpe mye. Merker veldig på Buffy at om jeg har vært slækk ei stund og hun ikke har fått brukt seg nok så har hun mye lettere for å gjete ting, kan tom falle litt tilbake på gamle uvaner og kikke ekstra på biler også. Ellers hadde jeg en skikkelig aha-opplevelse med henne da hun var ca halvåret. Vi flyttet nemlig rundt den tiden. Før det hadde vi bodd på landet og veldig mye gått tur i skog og mark, ikke så mye langs veien. Så flyttet vi til Dokka og bodde ganske sentralt (i den grad Dokka kan være sentralt....) så vi var rett og slett nødt til å gå gatelangs. Den første tiden var rett og slett et mareritt! Hun krøøøøp sammen i grøfta og kastet seg etter alt på hjul, veldig plagsomt når vi møtte en hel fotballkamp på vei hjem feks...

Men iallefall, det jeg oppdaget etterhvert var at Buffy stresset seg mer og mer opp etterhvert som vi gikk (dette gjør hun fremdeles litt når vi går på nye steder, det hender spennende ting etc) og av og til kunne hun begynne bra, men ende opp som flygende lastebildreper (aldri særlig bra med hunder som hopper etter lastebiler og busser i hodehøyde!). Så jeg begynte med å ta pauser, lot henne få lov til å fordøye inntrykkene der vi var og roe seg ned før vi gikk videre til nye inntrykk. I begynnelsen kunne vi stå på samme sted leeeenge før ørene datt ned og jeg så at hun slappet mer av, så tok det kortere og kortere tid. Aner ikke om dette fungerer på andre, men det virket iallefall bra på henne! Ila ikke alt for lang tid så gikk hun fra krypende og hoppende galskap på tur til kun ett og annet stress"angrep" på store hjulting og nå bryr hun seg veldig lite. Bortsett da fra skateboards og trillebagdamer som sagt... Måtte gjennom litt ala samme prosessen med sykler da våren kom (flyttet i september), men det gikk greit det også.

Åsså finnes det mange veier til saligheten da! Noe fungerer på en hund, andre ting på andre hunder. Samme med eiere... Det viktigste er vel kanskje å prøve å identifisere problemet, ikke prøve alle remedier på samme tid. Spørre andre om hjelp er også lurt, men det er du som kjenner din hund best...

Hehe, høres ut som jeg går ut fra at du får problemer her, men jeg gjør ikke det altså! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser litt problemer med å få gjennomført det her. Mulig eg må bruke yttergangen i stedet for (den skal uansett pusses opp :D) Hvor lenge lot du hunden stå i time-out?

Har du trapp med åpen løsning kan den plasseres der også! Støttestolper som går gjennom huset? Et ganske tungt bord/skap med MYE i (og lavt tyngdepunkt)? Da kan det enda gå :D

Hun sto i timeout til hun LÅ i timeout. Og sukket dypt i skuffelse over å måtte roe seg ned. Da slapp jeg henne. Og ble hun hyper igjen gikk hun rett i timeout igjen. De finner kjapt ut at timeout betyr å roe seg ned. Går fortere og fortere og til slutt så trenger man det ikke mer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få en gjeterhund fullstendig fra å gjete er vel heller vanskelig... Men å trene kontakttrening er ikke så dumt. Men også det å ikke ha en understimulert hund vil nok hjelpe mye. Merker veldig på Buffy at om jeg har vært slækk ei stund og hun ikke har fått brukt seg nok så har hun mye lettere for å gjete ting, kan tom falle litt tilbake på gamle uvaner og kikke ekstra på biler også. Ellers hadde jeg en skikkelig aha-opplevelse med henne da hun var ca halvåret. Vi flyttet nemlig rundt den tiden. Før det hadde vi bodd på landet og veldig mye gått tur i skog og mark, ikke så mye langs veien. Så flyttet vi til Dokka og bodde ganske sentralt (i den grad Dokka kan være sentralt....) så vi var rett og slett nødt til å gå gatelangs. Den første tiden var rett og slett et mareritt! Hun krøøøøp sammen i grøfta og kastet seg etter alt på hjul, veldig plagsomt når vi møtte en hel fotballkamp på vei hjem feks...

Men iallefall, det jeg oppdaget etterhvert var at Buffy stresset seg mer og mer opp etterhvert som vi gikk (dette gjør hun fremdeles litt når vi går på nye steder, det hender spennende ting etc) og av og til kunne hun begynne bra, men ende opp som flygende lastebildreper (aldri særlig bra med hunder som hopper etter lastebiler og busser i hodehøyde!). Så jeg begynte med å ta pauser, lot henne få lov til å fordøye inntrykkene der vi var og roe seg ned før vi gikk videre til nye inntrykk. I begynnelsen kunne vi stå på samme sted leeeenge før ørene datt ned og jeg så at hun slappet mer av, så tok det kortere og kortere tid. Aner ikke om dette fungerer på andre, men det virket iallefall bra på henne! Ila ikke alt for lang tid så gikk hun fra krypende og hoppende galskap på tur til kun ett og annet stress"angrep" på store hjulting og nå bryr hun seg veldig lite. Bortsett da fra skateboards og trillebagdamer som sagt... Måtte gjennom litt ala samme prosessen med sykler da våren kom (flyttet i september), men det gikk greit det også.

Åsså finnes det mange veier til saligheten da! Noe fungerer på en hund, andre ting på andre hunder. Samme med eiere... Det viktigste er vel kanskje å prøve å identifisere problemet, ikke prøve alle remedier på samme tid. Spørre andre om hjelp er også lurt, men det er du som kjenner din hund best...

Hehe, høres ut som jeg går ut fra at du får problemer her, men jeg gjør ikke det altså! :D

Tror jeg skulle hatt en prat med deg jeg :D. Høres ut som du har opplevd alle problemene jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... det du hører fra Carma og Bessie er ekstremhundene. Langt fra de fleste har så alvorlige problemer, men det er jo en anelse høyre risiko å ta til seg en bc, en de fleste andre raser. Ha dette i bakhodet, men ikke la deg skremme.

Send meg en pm så fort du vet hvilke linjer mor og far har bak seg, så kan jeg prøve å fortelle deg litt hva du kan forvente. En ting kan jeg si med en gang Moel og Bwlch linjer, bør kommer langt bak på stamtavlen til valpen. Dette er ekstremt mye hund og de har voldsomt mye eye (psyker med øynene) i seg, mange fra Bwlch er også svært selvstendige og liker å jobbe vekke fra fører. På begge disse linjene er det også noe sykdom.

Bur er ikke nødvendig, hehe. Valpen er som andre valper, de har utforskertrang, kjøp tabasco og valpegrind.

Jeg har en med begge deler som foreldre *sukk*, han er MYE hund, men han er også en hund som lærer kvikt, han er våken, men har stresset hele tiden oppunder huden. Han liker aller aller best å jobbe langt unna meg. På sau er han på sitt beste på lange avstander (2-300 meter), på nært hold kommer han i konflikt mellom å bestemme selv eller la meg overta (det siste er tilnærmet lik uaktuaelt). Under lp liker han best fartsøvelsene de gjør han til toppkarakterer, de tekniske kan jeg ha for meg selv her er vi på bånn av skalaen. Vi er på 5 året nå, og NÅ har vi funnet nøkkelen til en ok fri v. fot. Dette er disse linjene og langt i fra alle har slike problemer med disse linjene. Likevel er det verdt en liten advarsel. Heldigvis har han INGEN hangups, det har ikke vært lov fra dag en det!

Til slutt: Ikke let etter problemer!! Skjønner ikke hvorfor det skal være ett tema en gang! Ta det som måtte komme under veis, og gå på kurs med valpeslasken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Altså... det du hører fra Carma og Bessie er ekstremhundene. Langt fra de fleste har så alvorlige problemer, men det er jo en anelse høyre risiko å ta til seg en bc, en de fleste andre raser. Ha dette i bakhodet, men ikke la deg skremme.

Dette er jeg ikke enig i Margrete, de aller fleste bc'er i dag lever som aktive familiehunder og fungerer greit til det. Jeg har en BC og det er den enkleste hunden jeg noensinne har hatt i forhold til både schäfer, belgere og mynder.. Og den er fra ekstreme gjeterlinjer..

Send meg en pm så fort du vet hvilke linjer mor og far har bak seg, så kan jeg prøve å fortelle deg litt hva du kan forvente. En ting kan jeg si med en gang Moel og Bwlch linjer, bør kommer langt bak på stamtavlen til valpen. Dette er ekstremt mye hund og de har voldsomt mye eye (psyker med øynene) i seg, mange fra Bwlch er også svært selvstendige og liker å jobbe vekke fra fører. På begge disse linjene er det også noe sykdom.

Nå har ikke jeg hunder fra disse linjene, men jeg skulle gjerne sett det du sier her dokumentert, det finnes knapt registrerte hunder med HD/øyelysing, så hvordan i allverden kan man anta at en linje er "friskere" eller "sykere" enn andre?

At din Blwch H-sønn er en spesiell hund, trenger jo ikke å gjenspeile enn hel avlslinje..

Jeg har en med begge deler som foreldre *sukk*, han er MYE hund, men han er også en hund som lærer kvikt, han er våken, men har stresset hele tiden oppunder huden. Han liker aller aller best å jobbe langt unna meg. På sau er han på sitt beste på lange avstander (2-300 meter), på nært hold kommer han i konflikt mellom å bestemme selv eller la meg overta (det siste er tilnærmet lik uaktuaelt). Under lp liker han best fartsøvelsene de gjør han til toppkarakterer, de tekniske kan jeg ha for meg selv her er vi på bånn av skalaen. Vi er på 5 året nå, og NÅ har vi funnet nøkkelen til en ok fri v. fot. Dette er disse linjene og langt i fra alle har slike problemer med disse linjene. Likevel er det verdt en liten advarsel. Heldigvis har han INGEN hangups, det har ikke vært lov fra dag en det!

Er dette kun genetiske årsaker?

Til slutt: Ikke let etter problemer! Skjønner ikke hvorfor det skal være ett tema en gang! Ta det som måtte komme under veis, og gå på kurs med valpeslasken!

DER er vi helt enige!

Jeg syns det blir litt mye fokus på at BC er så utrolig ekstrem, for min erfaring med rasen er at de er nettopp ikke det, men ganske så tilpasningsdyktige, om de bare blir styrt i riktig retning fra tidlig alder og får tilstrekkelig med arbeidsoppgaver, akkurat som en hvilken som helst annen brukshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er mora til dette kullet såpass "utypisk" border collie (i sammenlikning til det eg har blitt fortalt/lest), at eg egentlig ikkje er så veldig bekymra for at valpene skal bli ekstreme. Mora er ufattelig rolig, og kan like gjerne ligge en dag eller to i senga som å gå på lange turer på 1-2 uker i fjellet. Senest i sommer var hun med eieren på tur 6 uker i fjellet. Eneste eg er usikker på med denne kombinasjonen er om hannhunden har ok mentalitet, og hvordan det er med sykdom bakover i slektsleddene. Dette er noe eg må finne ut av, før eg bestemmer meg :P

Alle hunder er forskjellige, og må jobbes med på forskjellige måter. Noe fungerer på en person sin hund, javel, men det er ikkje sikkert den metoden passer til min (fremtidige) hund. Dette er noe som må tilpasses etter hvert :D

Er ganske så sikker på at det blir valp fra dette kullet (forutsatt at det er friske hunder), for ærlig talt, nå orker eg snart ikkje å være uten hund lenger :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig mye forskjellig du kan få når du velger BC (men sånn er det vel med de fleste raser? ). Venninnen min har BC og hun klarer seg fint med turer på 40 min til dagen der hun får løpe løs. Jeg tviler sterk på at den hunden får noen form for hjernetrim, men hun går ikke på veggen for de om. Hun er under 1 år og er veldig lærevillig.

Skulle ha henne med på trening på lydighetsbanen en gang. Da gikk vi gjennom skogen i 1,5 time for å komme til banen. Da vi kom til banen trente vi lydighet og hun fikk leke med andre hunder (to timer). Så gikk vi samme veien i skogen hjem i igjen hvor hun fikk løpe løs (1,5 time).

Hadde med min egen hund også (papillon) og merket at han var sliten når vi kom hjem igjen. Kunne ikke se ett snev av slitenhet hos Kira (som Bc'en heter). Aron (papillon) sov som ett slak i 3 timer, og forventet en ny aktivitet når han våkna. Da var han klar for ny aktivitet. Kira derimot kunne ligge å slappe av resten av kvelden, for da var hun fornøyd.

Lånte instruktøren min sin bcvalp for en periode og hun var noe mer krevende enn Kira. Men jeg tror hunden tilpasser seg ditt aktivitetsnivå også. Litt OT men: Aron krever faktisk mer enn schäfertispen (fra brukslinjer) til arbeidsgiveren min :P. Hunden til arbeidsgiveren min er vandt med en liten tur til dagen, så hun var skikkelig fornøyd når hun fikk en halvtimes lydighetstrening med meg. Aron tar den 30 minutters lydighetstreningen som en selvfølge liksom. Så regner med at hunden blir som du gjør den til.

Jeg sier ikke at det er sånn, dette er bare min personlige erfaring :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg ikke enig i Margrete, de aller fleste bc'er i dag lever som aktive familiehunder og fungerer greit til det. Jeg har en BC og det er den enkleste hunden jeg noensinne har hatt i forhold til både schäfer, belgere og mynder.. Og den er fra ekstreme gjeterlinjer..

Vi hører jo strengt tatt om flere av de som lager seg jobber av bc, enn vi gjør av schäfer, belgere og mynder. Selv om hunder er fra ekstreme gjeterhundlinjer er det ikke dermed sagt at de gjeter skikkelig. Mulig du mener jeg sier i mot meg selv, likevel synes jeg det er litt viktig å advare mot visse linjer i og med at TS vil bruke hunden til ag.

Nå har ikke jeg hunder fra disse linjene, men jeg skulle gjerne sett det du sier her dokumentert, det finnes knapt registrerte hunder med HD/øyelysing, så hvordan i allverden kan man anta at en linje er "friskere" eller "sykere" enn andre?

At din Blwch H-sønn er en spesiell hund, trenger jo ikke å gjenspeile enn hel avlslinje..

Jeg har ikke dokumentasjon, du vet jo hvor flinke disse er til å både røngte og øyelyse hundene sine :whistle: . Det jeg derimot baserer påstanden min på er det at det er litt for mange hunder i mitt miljø av de linjene som ender opp med spondylose og PRA. Jeg sier også dette med Z, fordi det gjennspeiler seg i flere av hundene bak han, samtidig som søsken og halvsøsken også sliter litt med viljen sin og liker å jobbe på lang avstand. Etter å ha vært i gjeterhundmiljøet som aktivt jobber med slike hunder, (nei østfold miljøet har ikke flest av denne "blandingen" så tett, men hør gjerne med Vidar eller Alex hva han mener om den kombinasjonen så tett som Z), såpass "lenge" som jeg har vært, så har jeg sett en del hunder fra disse linjene og vet at det er mange som liker å jobbe helt for seg selv. Samt sett av flere i lp miljøet at det har kommet spondylose, pra og epelepsi fra disse linjene.

Er dette kun genetiske årsaker?

Du vet jo at jeg er helt klar på at jeg har gjort en del feil med han, men det har ikke gjort det lettere at han er en selvstendig kar som liker å jobbe på avstand og ikke er direkte førervar. Det har jeg ikke noen problemer med å innrømme om du prøvde å setter meg fast mener jeg :P

DER er vi helt enige!

Jeg syns det blir litt mye fokus på at BC er så utrolig ekstrem, for min erfaring med rasen er at de er nettopp ikke det, men ganske så tilpasningsdyktige, om de bare blir styrt i riktig retning fra tidlig alder og får tilstrekkelig med arbeidsoppgaver, akkurat som en hvilken som helst annen brukshund!

Det var derfor jeg skrev det på toppen. Du sier jo selv her at det er viktig å styre det fra tidlig alder og det var det jeg mente.

edit: Bare så det ikke blir mer misforståelser her; Moel og Bwlsh kommer fra samme familie: Jones har Bwlsh navet, mens datteren i huset har Moel navnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er det som er litt trist med valpetiden, de blir så raskt store😄 Her blir det kanskje litt størrelse også, ganske store poter😍 Treningstips for sommeren: start på skiltene i RL, ta ett og ett om gangen. Sånn, trenings-sommeren er i boks😄
    • Hei, har noen tips til brae kenneler til stor hund? Fra Trondheim ned til Oslo området/Kristiansand? 
    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...