Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden går bakspor


Carina

Recommended Posts

Ja, her sier vel overskriften det meste. Hva gjør dere hvis hunden går bakspor?

Hjelper den til å gå rett vei? Eller er det rett i bilen og ingen kveldsmat den dagen? :P

Kort sagt, hvordan får dere hunden til å skjønne at å gå bakspor ikke er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar
Guest Kåre Lise
Ja, her sier vel overskriften det meste. Hva gjør dere hvis hunden går bakspor?

Hjelper den til å gå rett vei? Eller er det rett i bilen og ingen kveldsmat den dagen? :P

Kort sagt, hvordan får dere hunden til å skjønne at å gå bakspor ikke er riktig?

Har aldri hatt noe særlig problem med dette, det skal bare ikke forekomme :P

Snakker du i sporoppsøket eller i sporet?

Du har line på hunden vel? og da er det jo begrenet hvor langt hunden kan gå feil om du stopper den? Du trenger jo ikke ha mer enn 2m line om du vet dette er ett problem og må jobbes med og uansett lengde trenger du jo ikke slippe den bak deg..

Alternativet til og hjelpe hunden er jo og vente hunden ut til den går rett vei og rose masse og gi fri line.. De lærde påstår jo at det er mest læring i at hunden finner ut av ting selv..

Er det skogsspor du holder på med kan du jo vurdere en pause og lære inn IPOspor. Da bør hunden kunne gå 8 tall osv før du tar det ut i skogen igjen.. Vi er litt der nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min gamle hund, som var en ganske kompetent sporhund, lod jeg ham gå op til 10-20 m ud ad bagsporet (vi lavede opsøg nogenlunde vinkelret ind på sporene), så han fik en chance for selv at finde ud af, at det var den forkerte retning. Hvis han vendte selv, roste jeg ham, og han kom jo så normalt til en belønning/genstand på sporet i den rigtige retning. Hvis han ikke vendte selv, tog jeg ham stille og roligt af sporet og gik tilbage til startstedet og prøvede igen. Som regel gik han så den rigtige vej, og ellers måtte vi gøre det om igen.

Jeg fandt ud af, at på nogle typer (velkendt) underlag kunne han uden videre retningsbestemme sporet på 2-3 fodspor (det var imponerende), mens han på nye typer underlag, eller f.eks. i frostvejr på kendt underlag, somme tider slet ikke kunne bestemme retningen. Så når han gik bagspor, var jeg sikker på at det var for svært under de givne omstændigheder, og ikke skyldtes sjusk eller ulydighed. Hunden har jo ingen interesse i at gå den forkerte vej.

Så jeg synes hunden skal have chancen for selv at opdage at det er forkert, før man retter/hjælper, stille og roligt. Og jeg synes ikke det giver mening at straffe bagspor, udover måske med en lille pause før et nyt forsøg (lidt negativ straf), for jeg kan ikke se hvorfor hunden skulle gøre det 'med vilje', hvis den gerne vil gå sporet. Vi ved jo egentlig ikke så meget om hvad der er svært på et givet spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør omtrent det samme med Luna. Spesielt hvis jeg bruker godbiter for å senke tempoet finner hun ut at bakover er rettveien (fordi hun dermed blir ufokusert på selve sporet, og heller på godbiten...). Prøver å late som ingen ting og ser om hun snur og går rettveien, hvis ikke avbryter vi og går tilbake til start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe særlig problem med dette, det skal bare ikke forekomme :P

Snakker du i sporoppsøket eller i sporet?

Du har line på hunden vel? og da er det jo begrenet hvor langt hunden kan gå feil om du stopper den? Du trenger jo ikke ha mer enn 2m line om du vet dette er ett problem og må jobbes med og uansett lengde trenger du jo ikke slippe den bak deg..

Alternativet til og hjelpe hunden er jo og vente hunden ut til den går rett vei og rose masse og gi fri line.. De lærde påstår jo at det er mest læring i at hunden finner ut av ting selv..

Det er vel ikke et problem egentlig, selv om han innimellom tar feil vei. Og det er selvsagt snakk om oppsøket. Tenkte bare jeg ville høre med folket hva dere gjør. :P

Problemet med å holde igjen lina er at hunden min da blir veldig var for at lina blir stram. Da motarbeider jeg noe jeg liker godt med måten han sporer på - altså at jeg enkelt kjenner på draget om han er på sporet eller ikke. Det fører nemlig til at han stopper og blir usikker så snart lina strammes, derfor har jeg gått helt vekk fra det.

Edit: Jeg forstår ikke helt hvordan det er mulig å gå tilbake til start? Når du har vimset ut i oppsøksstrekningen er det jo urettferdig mot hunden å tro at den skal velge det rette sporet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
- altså at jeg enkelt kjenner på draget om han er på sporet eller ikke. Det fører nemlig til at han stopper og blir usikker så snart lina strammes, derfor har jeg gått helt vekk fra det.

Det er jo hele meninga med holde igjen lina på baksporet, at han stopper og blir usikker / frustrert alt ettersom over og ikke komme videre og vil selv prøve alternativer... Hvis du lar han gå feil så får han jo "belønning" og lærer seg unoter..

Alternativt eller i kombinasjon kan du jo vurdere og ta sporoppsøk fra bånn av hvor du tilnærmer deg oppsøk i svært svak vinkel på sporet så hunden nærmest må ta en 180 grader U sving for å få bakspore..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo hele meninga med holde igjen lina på baksporet, at han stopper og blir usikker / frustrert alt ettersom over og ikke komme videre og vil selv prøve alternativer... Hvis du lar han gå feil så får han jo "belønning" og lærer seg unoter..

Tror du misforsto litt. Jeg vet hva poenget med å holde igjen lina på oppsøket er, men om jeg gjør det så blir han usikker så snart lina strammer seg ellers i sporet fordi han da tror han gjør feil - og det er det jeg ikke vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innlæringen av sporoppsøk la jeg alltid oppsøket nær vei/sti hvor jeg parkerte bilen, altså at jeg gikk ut fra hvor bilen var parkert. På den måten ledet aldri baksporet til noe mer spennende enn bilen, og han lærte seg raskt hvilken vei som var rett. Jeg stoppet aldri Felix når han gikk feil, det fant han jo ut på egen hånd (når vi plutselig var tilbake på parkeringsplassen :P). Men så var jeg også litt nøye på at når vi var kommet så langt i sportreningen, så skulle han ikke tro at jeg viste hvilken vei som var rett. (Felix blir veldig fort avhengig av hjelp dersom han får det). La også første sporpinne ganske tidlig i sporet, slik at han fikk bekreftet at han var på rett vei. Har ikke hatt noe problem med at han velger baksporet etter dette ... ikke foreløpig iallefall :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har bare latt hunden gå baksporet til den skjønner at det er feil vei, tatt den av sporet uten noe drama, satt hunden i bilen og gått ut ett nytt spor og prøvd igjen. Ved at hunden går ett par ganger bakspor erfarer den raskt at det er ikke gunstig. Hvis hunden gjerne vil snu etter å ha fulgt baksporet og man lar den gå framover så får den belønning for både riktig og feil adferd, det vil jeg ikke ha. Lurt tips fra Hanna-Pia, greit å ha i bakhodet om problemstillingen skal dukke opp ved en senere anledning eller hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det på en litt annen måte igjen. På Lyng (og Laska) la jeg oppsøkene slik at han i starten kom ganske skrått på sporet. Da var det naturlig for ham å bare fortsette videre på sporet i stedefor å gå bakover. Etter hvert har jeg rettet opplitt etter litt slik at han kom 90grader på sporet. Da hadde han fått så mye positiv respons på sine valg at det var naturlig valgte rett vei på sporet igjen.

I dag kan jeg utfordre ham lit mer ved å sende ham på skrått mot baksporet slik at han må ta en spissvinkel for å gå rett vei. Han synes det er morro med slike utfordringer og tar de fint. Jeg har som oftest en gjenstand/pinne ikke så langt unna starten slik at han får belønning for rett vei. Nå synes nok han at det er mest belønning i å få fortsette sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så endrer jeg aldri trykket i linen. Jeg jogger også etter hunden i oppsøket for å unngå at jeg gir noen form for signaler.

Hunden får følge sporet linen ut, jeg gir minst mulig signaler i linen og den henger i hånden uten at jeg strammer rundt.

Om hunden går feil, noe egentlig mine ikke gjør så ofte: Så er det ingen sure miner. Men mine får alltid belønning får å gå riktig vet. Når hunden har fulgt på ca 30 m riktig vei så får dem pinne/snusboks med godbit/godbit fra meg.

Jeg har opplevd at hundene mine har snudd etter 10-15 meter ut i feil rettning, så jeg blander meg forferdelig lite i hvordan nesen dems virker egentlig. Går dem feil, så blir jeg "skuffet" og for det meste så snur dem helt av seg selv da, men det gjør jeg ikke før dem har fulgt på og "bestemt" seg.

Så i teorien, så gjør jeg ikke noe.. Så langt har jeg ikke store problemet med bakspor heller.

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å la ham gå feil de gangene han gjør det og bare passe på at sporet fører til 'ingenting' evt. parkeringsplassen. Det ser ut til at det kommer til å fungere på ham. Feks i går hadde jeg lagt opp til 4 sporoppsøk. Første gikk han feil vei, men valgte riktig på de tre neste. Satser på at hvis jeg fortsetter sånn vil han etterhvert lære hva som fører til belønning. :lol:

Vi har jo nettopp begynt med oppsøk, så at han innimellom går feil vei er jeg ikke bekymret for så lenge han ikke får noe ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg lærer inn oppsøk legger jeg et langt rett spor med kanskje 10 pinner. ca 40 - 50 meter i mellom hver pinne og merker med sløyfe midt i mellom hver pinne. Setter hunden på sporet som et vanlig påsett og lar den gå til første pinne. Etter første pinne tar jeg hunden av og går et stykke til første sløyfe, og sender hunden på oppsøk. Velger den da riktig vei finner den en gjennstand etter ca 20 -25 meter, går den feil vei kommer den til der hvor den har vært. Min erfaring er at hundene da blir veldig rare og det tar ikke mange gangene før de begynner å velge rett vei. På det lange rette sporet velger jeg også å gå ut annen hver gang til høyre eller venstre sånn at ikke rettningen blir den samme hver gang.

Noe jeg også har sett er at om hunden er for ivrig eller for høyt i stress så velger de oftere feil enn om de er mer ballanserte. Etter jeg har gjort denne innlæringe så jobber jeg også litt med å snu hunden om den går feil, det er jo viktig å kunne snu hunden uten for mye mas og stress på prøver for å få mest mulig poeng. Da roper jeg bare navnet til hunden, snur meg selv i 180 grader og sier spor. Om hunden baksporer noen ganger går jeg alltid tilbake til ny innlæringa en kort periode...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så endrer jeg aldri trykket i linen. Jeg jogger også etter hunden i oppsøket for å unngå at jeg gir noen form for signaler.

Hunden får følge sporet linen ut, jeg gir minst mulig signaler i linen og den henger i hånden uten at jeg strammer rundt.

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Veldig enig i disse to utsagnene! Minst mulig påvirkning i lina og 90 grader på alltid. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Jeg varierer hvilken vei sporet går og passer på at jeg ikke sender for ofte til en side. Kan også være så enkelt at jeg har flere oppsøk hvor noen går samme vei, for så å bytte, slik at det kommer litt plutselig. Morro å trene på.

Ang linebruk (klippet litt for mye), så passer jeg også på å ikke stoppe han fysisk av lina eller bli tung, bremse eller noe. Mest fordi han har et himla drag i lina og jeg trenger å kunne stoppe ham midt i spor slik at jeg skal komme meg ned skrenter o.l. uten at han tror han er på feil vei. Samme hvis man setter seg fast. Brukte "stopp" i lina som en feilkommando på forige sporhund, noe som resulterte i at hun ble fryktelig usikker hvis hun satte seg fast eller jeg feks trødde på lina. Hun trodde hun var på feil spor eller feil vei. Det ville jeg ikke ha på han jeg har nå, og har helller ikke fått det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg varierer hvilken vei sporet går og passer på at jeg ikke sender for ofte til en side. Kan også være så enkelt at jeg har flere oppsøk hvor noen går samme vei, for så å bytte, slik at det kommer litt plutselig. Morro å trene på.

Så lenge man er oppmerksom på det så er det jo bra. Men jeg har sett gang på gang at folk tror dem har vært det... og går på en smell da dem viser seg å alikavel favorisere en av veiene/en vinkel mot sporet mer enn andre.

Ang linebruk (klippet litt for mye), så passer jeg også på å ikke stoppe han fysisk av lina eller bli tung, bremse eller noe. Mest fordi han har et himla drag i lina og jeg trenger å kunne stoppe ham midt i spor slik at jeg skal komme meg ned skrenter o.l. uten at han tror han er på feil vei. Samme hvis man setter seg fast. Brukte "stopp" i lina som en feilkommando på forige sporhund, noe som resulterte i at hun ble fryktelig usikker hvis hun satte seg fast eller jeg feks trødde på lina. Hun trodde hun var på feil spor eller feil vei. Det ville jeg ikke ha på han jeg har nå, og har helller ikke fått det;)

En annen grunn til at jeg løper i oppsøket (ja jeg gjør faktisk det) og linen er slakk er for å komme over evt "gamle" spor. Innen konkurranser så har dem ofte oppsøket samme sted 2 dager på rad, evt har dem hvert 24 timer før og merket oppsøket. Dette gjør jo at det fins endel spor i oppsøket egentlig, spesiellt når linjen begynner bli 50m. Ved å holde høyt tempo ut og ikke hindre hunden så løper vi faktisk over dem gamle sporene med lite lukt som krever mer nøyaktighet enn å fange sporet som er 2-3 timer gammelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn til at jeg løper i oppsøket (ja jeg gjør faktisk det) og linen er slakk er for å komme over evt "gamle" spor. Innen konkurranser så har dem ofte oppsøket samme sted 2 dager på rad, evt har dem hvert 24 timer før og merket oppsøket. Dette gjør jo at det fins endel spor i oppsøket egentlig, spesiellt når linjen begynner bli 50m. Ved å holde høyt tempo ut og ikke hindre hunden så løper vi faktisk over dem gamle sporene med lite lukt som krever mer nøyaktighet enn å fange sporet som er 2-3 timer gammelt.

Jeg følger også ganske raskt på når hunden går ut på oppsøket, for som du sier virker det ikke særlig vanskelig for dem å finne det nye sporet, men de kan bli litt i stuss hvis er mye litt gammelt tråkk i området.

Prøver også å passe på at det ikke blir et mønster i hvilken vei oppsøket oftest går, og det virker så langt ikke som han har noen vane for å gå verken ene eller andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Da er du jammen meg go Snusken...eller helt i start gropa :huh:

Jeg tror aldri jeg har møtt en hund som aldri har gått bakspor som har vært med i gamet en stund. Det skjer av og til..., til og med de beste som er i norges eliten i bruks. Dette med bakspor er en uløst gåte og ingen har noen god forklaring på at kan skje av og til. MEN det skjer. Jeg har selv ei tispe som er veldig bra på å velge riktig rettning på sporet, alikevel har det skjedd på prøve to ganger at hun har valgt feil rettning. Og jeg har ingen god forklaring på hvorfor hun valgte bakspor de to gangene. Oppsøkene hvor hun valgte bakspor gikk etter boka, riktig rettning ut i 20 - 25 meter, ikke noe tull med lina og treffer på sporet sikkert, men velger feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Skulle forferdelig gjerne vist hvordan du "lærte" hunden din å ikke gjøre det. Da sitter du på en gullgruve!

Har selv hatt en hund som ikke gikk bakspor på 2 år, denne sensongen fikk jeg det 2 ganger. Av da 10 starter har jeg hatt 2 bakspor, selvsagt ett på NM <_<

Dem fleste som "lærer" hunden å ikke gå bakspor ender faktisk med å få problemer med at hunden blir uselvstendig i søket. Men om du har "lært" den dette så må jo også hunden ha feilet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Skulle forferdelig gjerne vist hvordan du "lærte" hunden din å ikke gjøre det. Da sitter du på en gullgruve!

Har selv hatt en hund som ikke gikk bakspor på 2 år, denne sensongen fikk jeg det 2 ganger. Av da 10 starter har jeg hatt 2 bakspor, selvsagt ett på NM <_<

Dem fleste som "lærer" hunden å ikke gå bakspor ender faktisk med å få problemer med at hunden blir uselvstendig i søket. Men om du har "lært" den dette så må jo også hunden ha feilet da?

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Poenget mitt var bare at jeg ville aldri latt hunden få gå baksporet tilbake til P-Plassen da min kan være ganske sporkåt og ville finni dette i seg selv som ganske forsterkende. Altså bare enda mer drit og trene vekk. Dere får si hva dere vil men jeg kommer aldri til og tillate at min hund går bakspor på trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Jeg synes jo ikke det er "ett fett hva du gjør"... Om du har funnet løsningen på bakspors problematikken så synes jeg jo absolutt du burde dele den med oss andre...? Da hadde det vært veldig greit å høre hvordan ditt treningsopplegg for dette er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Poenget mitt var bare at jeg ville aldri latt hunden få gå baksporet tilbake til P-Plassen da min kan være ganske sporkåt og ville finni dette i seg selv som ganske forsterkende. Altså bare enda mer drit og trene vekk. Dere får si hva dere vil men jeg kommer aldri til og tillate at min hund går bakspor på trening.

Helt oppriktig så lurer jeg faktisk på hva du gjør for å lære hunden det!

Da er du faktisk første man jeg hører som sier dem konsekvent har lært hunden sin å alltid velge rett! Så ja jeg lurer på hva du gjør, spesiellt siden det virker som om alle vi andre er særs dårlige til å trene hundene våre siden dem gjør det iblandt.

Du får det til å høres ut som om hundene sin aldri har valgt bakspor ved ukjent oppgave. Kan dette stemme?

Og nei, det er ikke alle her, om du leser innleggene, som lar hundene spore videre feil vei. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er veldig enkelt, jeg lar han aldri gå bakspor. Da er det stopp i lina så bikkja kommer ikke den veien. Men dette er ikke noe tema her. Latterlig enkelt. Hvis han engang kommer til og gå bakspor så tviler jeg på at det vil bli bedre av om jeg lar han gå det tilbake til bilen.. :huh:

Hva jeg ellers spiser til frokost og driter på dass er klinkende likegyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...