Jump to content
Hundesonen.no

Når hunden går bakspor


Carina

Recommended Posts

Ja, her sier vel overskriften det meste. Hva gjør dere hvis hunden går bakspor?

Hjelper den til å gå rett vei? Eller er det rett i bilen og ingen kveldsmat den dagen? :P

Kort sagt, hvordan får dere hunden til å skjønne at å gå bakspor ikke er riktig?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 118
  • Created
  • Last Reply
Guest Kåre Lise
Ja, her sier vel overskriften det meste. Hva gjør dere hvis hunden går bakspor?

Hjelper den til å gå rett vei? Eller er det rett i bilen og ingen kveldsmat den dagen? :P

Kort sagt, hvordan får dere hunden til å skjønne at å gå bakspor ikke er riktig?

Har aldri hatt noe særlig problem med dette, det skal bare ikke forekomme :P

Snakker du i sporoppsøket eller i sporet?

Du har line på hunden vel? og da er det jo begrenet hvor langt hunden kan gå feil om du stopper den? Du trenger jo ikke ha mer enn 2m line om du vet dette er ett problem og må jobbes med og uansett lengde trenger du jo ikke slippe den bak deg..

Alternativet til og hjelpe hunden er jo og vente hunden ut til den går rett vei og rose masse og gi fri line.. De lærde påstår jo at det er mest læring i at hunden finner ut av ting selv..

Er det skogsspor du holder på med kan du jo vurdere en pause og lære inn IPOspor. Da bør hunden kunne gå 8 tall osv før du tar det ut i skogen igjen.. Vi er litt der nå.. :P

Link to comment
Share on other sites

Med min gamle hund, som var en ganske kompetent sporhund, lod jeg ham gå op til 10-20 m ud ad bagsporet (vi lavede opsøg nogenlunde vinkelret ind på sporene), så han fik en chance for selv at finde ud af, at det var den forkerte retning. Hvis han vendte selv, roste jeg ham, og han kom jo så normalt til en belønning/genstand på sporet i den rigtige retning. Hvis han ikke vendte selv, tog jeg ham stille og roligt af sporet og gik tilbage til startstedet og prøvede igen. Som regel gik han så den rigtige vej, og ellers måtte vi gøre det om igen.

Jeg fandt ud af, at på nogle typer (velkendt) underlag kunne han uden videre retningsbestemme sporet på 2-3 fodspor (det var imponerende), mens han på nye typer underlag, eller f.eks. i frostvejr på kendt underlag, somme tider slet ikke kunne bestemme retningen. Så når han gik bagspor, var jeg sikker på at det var for svært under de givne omstændigheder, og ikke skyldtes sjusk eller ulydighed. Hunden har jo ingen interesse i at gå den forkerte vej.

Så jeg synes hunden skal have chancen for selv at opdage at det er forkert, før man retter/hjælper, stille og roligt. Og jeg synes ikke det giver mening at straffe bagspor, udover måske med en lille pause før et nyt forsøg (lidt negativ straf), for jeg kan ikke se hvorfor hunden skulle gøre det 'med vilje', hvis den gerne vil gå sporet. Vi ved jo egentlig ikke så meget om hvad der er svært på et givet spor.

Link to comment
Share on other sites

Gjør omtrent det samme med Luna. Spesielt hvis jeg bruker godbiter for å senke tempoet finner hun ut at bakover er rettveien (fordi hun dermed blir ufokusert på selve sporet, og heller på godbiten...). Prøver å late som ingen ting og ser om hun snur og går rettveien, hvis ikke avbryter vi og går tilbake til start.

Link to comment
Share on other sites

Har aldri hatt noe særlig problem med dette, det skal bare ikke forekomme :P

Snakker du i sporoppsøket eller i sporet?

Du har line på hunden vel? og da er det jo begrenet hvor langt hunden kan gå feil om du stopper den? Du trenger jo ikke ha mer enn 2m line om du vet dette er ett problem og må jobbes med og uansett lengde trenger du jo ikke slippe den bak deg..

Alternativet til og hjelpe hunden er jo og vente hunden ut til den går rett vei og rose masse og gi fri line.. De lærde påstår jo at det er mest læring i at hunden finner ut av ting selv..

Det er vel ikke et problem egentlig, selv om han innimellom tar feil vei. Og det er selvsagt snakk om oppsøket. Tenkte bare jeg ville høre med folket hva dere gjør. :P

Problemet med å holde igjen lina er at hunden min da blir veldig var for at lina blir stram. Da motarbeider jeg noe jeg liker godt med måten han sporer på - altså at jeg enkelt kjenner på draget om han er på sporet eller ikke. Det fører nemlig til at han stopper og blir usikker så snart lina strammes, derfor har jeg gått helt vekk fra det.

Edit: Jeg forstår ikke helt hvordan det er mulig å gå tilbake til start? Når du har vimset ut i oppsøksstrekningen er det jo urettferdig mot hunden å tro at den skal velge det rette sporet?

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise
- altså at jeg enkelt kjenner på draget om han er på sporet eller ikke. Det fører nemlig til at han stopper og blir usikker så snart lina strammes, derfor har jeg gått helt vekk fra det.

Det er jo hele meninga med holde igjen lina på baksporet, at han stopper og blir usikker / frustrert alt ettersom over og ikke komme videre og vil selv prøve alternativer... Hvis du lar han gå feil så får han jo "belønning" og lærer seg unoter..

Alternativt eller i kombinasjon kan du jo vurdere og ta sporoppsøk fra bånn av hvor du tilnærmer deg oppsøk i svært svak vinkel på sporet så hunden nærmest må ta en 180 grader U sving for å få bakspore..

Link to comment
Share on other sites

Det er jo hele meninga med holde igjen lina på baksporet, at han stopper og blir usikker / frustrert alt ettersom over og ikke komme videre og vil selv prøve alternativer... Hvis du lar han gå feil så får han jo "belønning" og lærer seg unoter..

Tror du misforsto litt. Jeg vet hva poenget med å holde igjen lina på oppsøket er, men om jeg gjør det så blir han usikker så snart lina strammer seg ellers i sporet fordi han da tror han gjør feil - og det er det jeg ikke vil ha.

Link to comment
Share on other sites

I innlæringen av sporoppsøk la jeg alltid oppsøket nær vei/sti hvor jeg parkerte bilen, altså at jeg gikk ut fra hvor bilen var parkert. På den måten ledet aldri baksporet til noe mer spennende enn bilen, og han lærte seg raskt hvilken vei som var rett. Jeg stoppet aldri Felix når han gikk feil, det fant han jo ut på egen hånd (når vi plutselig var tilbake på parkeringsplassen :P). Men så var jeg også litt nøye på at når vi var kommet så langt i sportreningen, så skulle han ikke tro at jeg viste hvilken vei som var rett. (Felix blir veldig fort avhengig av hjelp dersom han får det). La også første sporpinne ganske tidlig i sporet, slik at han fikk bekreftet at han var på rett vei. Har ikke hatt noe problem med at han velger baksporet etter dette ... ikke foreløpig iallefall :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Jeg har bare latt hunden gå baksporet til den skjønner at det er feil vei, tatt den av sporet uten noe drama, satt hunden i bilen og gått ut ett nytt spor og prøvd igjen. Ved at hunden går ett par ganger bakspor erfarer den raskt at det er ikke gunstig. Hvis hunden gjerne vil snu etter å ha fulgt baksporet og man lar den gå framover så får den belønning for både riktig og feil adferd, det vil jeg ikke ha. Lurt tips fra Hanna-Pia, greit å ha i bakhodet om problemstillingen skal dukke opp ved en senere anledning eller hund.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har gjort det på en litt annen måte igjen. På Lyng (og Laska) la jeg oppsøkene slik at han i starten kom ganske skrått på sporet. Da var det naturlig for ham å bare fortsette videre på sporet i stedefor å gå bakover. Etter hvert har jeg rettet opplitt etter litt slik at han kom 90grader på sporet. Da hadde han fått så mye positiv respons på sine valg at det var naturlig valgte rett vei på sporet igjen.

I dag kan jeg utfordre ham lit mer ved å sende ham på skrått mot baksporet slik at han må ta en spissvinkel for å gå rett vei. Han synes det er morro med slike utfordringer og tar de fint. Jeg har som oftest en gjenstand/pinne ikke så langt unna starten slik at han får belønning for rett vei. Nå synes nok han at det er mest belønning i å få fortsette sporet.

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst så endrer jeg aldri trykket i linen. Jeg jogger også etter hunden i oppsøket for å unngå at jeg gir noen form for signaler.

Hunden får følge sporet linen ut, jeg gir minst mulig signaler i linen og den henger i hånden uten at jeg strammer rundt.

Om hunden går feil, noe egentlig mine ikke gjør så ofte: Så er det ingen sure miner. Men mine får alltid belønning får å gå riktig vet. Når hunden har fulgt på ca 30 m riktig vei så får dem pinne/snusboks med godbit/godbit fra meg.

Jeg har opplevd at hundene mine har snudd etter 10-15 meter ut i feil rettning, så jeg blander meg forferdelig lite i hvordan nesen dems virker egentlig. Går dem feil, så blir jeg "skuffet" og for det meste så snur dem helt av seg selv da, men det gjør jeg ikke før dem har fulgt på og "bestemt" seg.

Så i teorien, så gjør jeg ikke noe.. Så langt har jeg ikke store problemet med bakspor heller.

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har valgt å la ham gå feil de gangene han gjør det og bare passe på at sporet fører til 'ingenting' evt. parkeringsplassen. Det ser ut til at det kommer til å fungere på ham. Feks i går hadde jeg lagt opp til 4 sporoppsøk. Første gikk han feil vei, men valgte riktig på de tre neste. Satser på at hvis jeg fortsetter sånn vil han etterhvert lære hva som fører til belønning. :lol:

Vi har jo nettopp begynt med oppsøk, så at han innimellom går feil vei er jeg ikke bekymret for så lenge han ikke får noe ut av det.

Link to comment
Share on other sites

Når jeg lærer inn oppsøk legger jeg et langt rett spor med kanskje 10 pinner. ca 40 - 50 meter i mellom hver pinne og merker med sløyfe midt i mellom hver pinne. Setter hunden på sporet som et vanlig påsett og lar den gå til første pinne. Etter første pinne tar jeg hunden av og går et stykke til første sløyfe, og sender hunden på oppsøk. Velger den da riktig vei finner den en gjennstand etter ca 20 -25 meter, går den feil vei kommer den til der hvor den har vært. Min erfaring er at hundene da blir veldig rare og det tar ikke mange gangene før de begynner å velge rett vei. På det lange rette sporet velger jeg også å gå ut annen hver gang til høyre eller venstre sånn at ikke rettningen blir den samme hver gang.

Noe jeg også har sett er at om hunden er for ivrig eller for høyt i stress så velger de oftere feil enn om de er mer ballanserte. Etter jeg har gjort denne innlæringe så jobber jeg også litt med å snu hunden om den går feil, det er jo viktig å kunne snu hunden uten for mye mas og stress på prøver for å få mest mulig poeng. Da roper jeg bare navnet til hunden, snur meg selv i 180 grader og sier spor. Om hunden baksporer noen ganger går jeg alltid tilbake til ny innlæringa en kort periode...

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst så endrer jeg aldri trykket i linen. Jeg jogger også etter hunden i oppsøket for å unngå at jeg gir noen form for signaler.

Hunden får følge sporet linen ut, jeg gir minst mulig signaler i linen og den henger i hånden uten at jeg strammer rundt.

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Veldig enig i disse to utsagnene! Minst mulig påvirkning i lina og 90 grader på alltid. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg setter alltid mine hunder 90 grader på sporet. Helt fra nyinnlæring. Kun for at dem skal lære seg høyre eller venstre. Jeg vil ikke lære dem ett "snev" av at jeg er høyre eller venstre styrt. Noe forferdelig mange hunder er blitt ved hjelp av fører.

Jeg varierer hvilken vei sporet går og passer på at jeg ikke sender for ofte til en side. Kan også være så enkelt at jeg har flere oppsøk hvor noen går samme vei, for så å bytte, slik at det kommer litt plutselig. Morro å trene på.

Ang linebruk (klippet litt for mye), så passer jeg også på å ikke stoppe han fysisk av lina eller bli tung, bremse eller noe. Mest fordi han har et himla drag i lina og jeg trenger å kunne stoppe ham midt i spor slik at jeg skal komme meg ned skrenter o.l. uten at han tror han er på feil vei. Samme hvis man setter seg fast. Brukte "stopp" i lina som en feilkommando på forige sporhund, noe som resulterte i at hun ble fryktelig usikker hvis hun satte seg fast eller jeg feks trødde på lina. Hun trodde hun var på feil spor eller feil vei. Det ville jeg ikke ha på han jeg har nå, og har helller ikke fått det;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg varierer hvilken vei sporet går og passer på at jeg ikke sender for ofte til en side. Kan også være så enkelt at jeg har flere oppsøk hvor noen går samme vei, for så å bytte, slik at det kommer litt plutselig. Morro å trene på.

Så lenge man er oppmerksom på det så er det jo bra. Men jeg har sett gang på gang at folk tror dem har vært det... og går på en smell da dem viser seg å alikavel favorisere en av veiene/en vinkel mot sporet mer enn andre.

Ang linebruk (klippet litt for mye), så passer jeg også på å ikke stoppe han fysisk av lina eller bli tung, bremse eller noe. Mest fordi han har et himla drag i lina og jeg trenger å kunne stoppe ham midt i spor slik at jeg skal komme meg ned skrenter o.l. uten at han tror han er på feil vei. Samme hvis man setter seg fast. Brukte "stopp" i lina som en feilkommando på forige sporhund, noe som resulterte i at hun ble fryktelig usikker hvis hun satte seg fast eller jeg feks trødde på lina. Hun trodde hun var på feil spor eller feil vei. Det ville jeg ikke ha på han jeg har nå, og har helller ikke fått det;)

En annen grunn til at jeg løper i oppsøket (ja jeg gjør faktisk det) og linen er slakk er for å komme over evt "gamle" spor. Innen konkurranser så har dem ofte oppsøket samme sted 2 dager på rad, evt har dem hvert 24 timer før og merket oppsøket. Dette gjør jo at det fins endel spor i oppsøket egentlig, spesiellt når linjen begynner bli 50m. Ved å holde høyt tempo ut og ikke hindre hunden så løper vi faktisk over dem gamle sporene med lite lukt som krever mer nøyaktighet enn å fange sporet som er 2-3 timer gammelt.

Link to comment
Share on other sites

En annen grunn til at jeg løper i oppsøket (ja jeg gjør faktisk det) og linen er slakk er for å komme over evt "gamle" spor. Innen konkurranser så har dem ofte oppsøket samme sted 2 dager på rad, evt har dem hvert 24 timer før og merket oppsøket. Dette gjør jo at det fins endel spor i oppsøket egentlig, spesiellt når linjen begynner bli 50m. Ved å holde høyt tempo ut og ikke hindre hunden så løper vi faktisk over dem gamle sporene med lite lukt som krever mer nøyaktighet enn å fange sporet som er 2-3 timer gammelt.

Jeg følger også ganske raskt på når hunden går ut på oppsøket, for som du sier virker det ikke særlig vanskelig for dem å finne det nye sporet, men de kan bli litt i stuss hvis er mye litt gammelt tråkk i området.

Prøver også å passe på at det ikke blir et mønster i hvilken vei oppsøket oftest går, og det virker så langt ikke som han har noen vane for å gå verken ene eller andre veien.

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Link to comment
Share on other sites

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Da er du jammen meg go Snusken...eller helt i start gropa :huh:

Jeg tror aldri jeg har møtt en hund som aldri har gått bakspor som har vært med i gamet en stund. Det skjer av og til..., til og med de beste som er i norges eliten i bruks. Dette med bakspor er en uløst gåte og ingen har noen god forklaring på at kan skje av og til. MEN det skjer. Jeg har selv ei tispe som er veldig bra på å velge riktig rettning på sporet, alikevel har det skjedd på prøve to ganger at hun har valgt feil rettning. Og jeg har ingen god forklaring på hvorfor hun valgte bakspor de to gangene. Oppsøkene hvor hun valgte bakspor gikk etter boka, riktig rettning ut i 20 - 25 meter, ikke noe tull med lina og treffer på sporet sikkert, men velger feil...

Link to comment
Share on other sites

Jaja jeg gjør vel alt feil jeg da som alltid har lært at hunden aldri skal gå bakspor.

Men så har jeg heller ALDRI hatt problem med sporoppsøk eller da.

Aggi har tatt dette uten problem fra første stund. 90 grader rett på fra første stund.

Lykke til med P-Plass osv.

Skulle forferdelig gjerne vist hvordan du "lærte" hunden din å ikke gjøre det. Da sitter du på en gullgruve!

Har selv hatt en hund som ikke gikk bakspor på 2 år, denne sensongen fikk jeg det 2 ganger. Av da 10 starter har jeg hatt 2 bakspor, selvsagt ett på NM <_<

Dem fleste som "lærer" hunden å ikke gå bakspor ender faktisk med å få problemer med at hunden blir uselvstendig i søket. Men om du har "lært" den dette så må jo også hunden ha feilet da?

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise
Skulle forferdelig gjerne vist hvordan du "lærte" hunden din å ikke gjøre det. Da sitter du på en gullgruve!

Har selv hatt en hund som ikke gikk bakspor på 2 år, denne sensongen fikk jeg det 2 ganger. Av da 10 starter har jeg hatt 2 bakspor, selvsagt ett på NM <_<

Dem fleste som "lærer" hunden å ikke gå bakspor ender faktisk med å få problemer med at hunden blir uselvstendig i søket. Men om du har "lært" den dette så må jo også hunden ha feilet da?

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Poenget mitt var bare at jeg ville aldri latt hunden få gå baksporet tilbake til P-Plassen da min kan være ganske sporkåt og ville finni dette i seg selv som ganske forsterkende. Altså bare enda mer drit og trene vekk. Dere får si hva dere vil men jeg kommer aldri til og tillate at min hund går bakspor på trening.

Link to comment
Share on other sites

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Jeg synes jo ikke det er "ett fett hva du gjør"... Om du har funnet løsningen på bakspors problematikken så synes jeg jo absolutt du burde dele den med oss andre...? Da hadde det vært veldig greit å høre hvordan ditt treningsopplegg for dette er.

Link to comment
Share on other sites

Ett fett hva jeg gjør og ikke gjør vel.

Poenget mitt var bare at jeg ville aldri latt hunden få gå baksporet tilbake til P-Plassen da min kan være ganske sporkåt og ville finni dette i seg selv som ganske forsterkende. Altså bare enda mer drit og trene vekk. Dere får si hva dere vil men jeg kommer aldri til og tillate at min hund går bakspor på trening.

Helt oppriktig så lurer jeg faktisk på hva du gjør for å lære hunden det!

Da er du faktisk første man jeg hører som sier dem konsekvent har lært hunden sin å alltid velge rett! Så ja jeg lurer på hva du gjør, spesiellt siden det virker som om alle vi andre er særs dårlige til å trene hundene våre siden dem gjør det iblandt.

Du får det til å høres ut som om hundene sin aldri har valgt bakspor ved ukjent oppgave. Kan dette stemme?

Og nei, det er ikke alle her, om du leser innleggene, som lar hundene spore videre feil vei. :huh:

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise

Det er veldig enkelt, jeg lar han aldri gå bakspor. Da er det stopp i lina så bikkja kommer ikke den veien. Men dette er ikke noe tema her. Latterlig enkelt. Hvis han engang kommer til og gå bakspor så tviler jeg på at det vil bli bedre av om jeg lar han gå det tilbake til bilen.. :huh:

Hva jeg ellers spiser til frokost og driter på dass er klinkende likegyldig.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...