Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og Belger


MariaN

Recommended Posts

Hvorfor være så krass i svarene sine? Hun skrev at hun trodde de var det, på grunn av de to hundene hun kjente som ikke likte vann, hun skrev ikke at de var det.

Hvorfor ikke holde seg til topic? Dette har ingenting med belgere eller aussier å gjøre, og jeg forbeholder meg retten til å være akkurat så krass jeg vil, ellers takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde liksom et intrykk av at Belgeren bare tenker dritkjapt, men tenker, mens aussien er litt mer hals over hodet uti ting og ikke tenker i det heletatt. Ser jeg må revurdere oppfatningen min.

Nå har eg bare møtt en aussie, som forøvrig var helt hærlig. Men det begynner å bli noen år siden nå. Men akkurat dette at belgere er kjapp i hode og reaksjon, kan eg bekrefte. Eg ligger alltid 10 hakk foran Ace :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er klart. Helt naturlig å dra en konklusjon etter 2 hunder :icon_confused:

Jeg TROR !

Hvorfor ikke holde seg til topic? Dette har ingenting med belgere eller aussier å gjøre, og jeg forbeholder meg retten til å være akkurat så krass jeg vil, ellers takk.

Hvorfor har det ikke noe med tråden og gjøre ?

Hun spurte om hvordan aussiene er i forhold til belgerene og jeg TROR aussiene mer 'bade ender' enn belgerene! :lol:

edit: quote'a litt feil! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde liksom et intrykk av at Belgeren bare tenker dritkjapt, men tenker, mens aussien er litt mer hals over hodet uti ting og ikke tenker i det heletatt. Ser jeg må revurdere oppfatningen min.

Der har jeg faktisk motsatt erfaring med belger, uten sammenligning med aussien forøvrig, jeg føler at belgeren er mer sånn at den gjør ting først og finner ut etterpå om det var lurt eller ikke. Sånn som da jeg skulle be Cane klatre oppi en båt og før jeg kom så langt forsvant bikkja under vann ved siden av båten. :icon_confused: Heldigvis var kjæresten min der så han fikk dradd Cane opp etter nakkeskinnet siden det ikke var noen steder for han å svømme i land siden vi sto på en flytebrygge liksom. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan da ikke være så like? Noe må jo skille dem :icon_confused:

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå ble dratt inn her så kan jeg jo si min erfaring med begge raser. Hvilket på ingen måte er en oppfattning som er generaliserende for noen av rasene - men min erfaring med de 2 belgerne jeg har hatt i hus (Exstran og Ibon), og de 2 aussiene (Twist og Jeff).

For meg har begge raser fordeler og ulemper, og mitt hjerte nermest vil alltid belgeren ligge - fordi de er hva de er og inenting slår blikket til en terv som finner på fanskap :icon_confused:

Mine to belgere var kullsøsken - en hadde jeg fra valp (Exstran), og søstra var i pensjon en vinter hos meg. Bare de to individene var så ulike av type at man ikke skulle tro de var samme rase. Min var terv type hoppe utfor stup først og spekulere på om landingen kom til å bli vond i lufta. Antagelig årsaken til at jeg hadde klippekort hos dyrlegen for å få sydd sammen potene. Generelt type "alt er morsomt", "ingenting skal være uprøvd", "tenking er for pyser". Søstra var sindigheten selv - fokusert, av og på knapp, litt forsiktig og digget å tilbringe kalde vinterkvelder under ett pledd foran peisen.

Aussien har jeg opplevd som mer seriøse, den jeg har hatt. Den nye er såpass ny at jeg ikke har gjort opp noen formening om seriøsitet - men så langt minner han mer om min drømmemiks mellom Exstran og Twist. Passelig seriøs, og passelig gal.

Gamle aussien så ikke på livet som en lek - livet var å jobbe. Hvilket jo både er positivt og negativt. Jeg liker litt galskap. Men helt klart skapte han ikke like mange frustrerende situasjoner som terven.

Jeg syns aussien har mer vakt en terven, og er mer mistenksom - terven hadde og vakt, men det kom ikke fram annet i situasjoner der det var helt nødvendig. Hun tok det overhode ikke så seriøst å passe på som aussien.

Jeg har ikke opplevd aussien slik enkelte beskriver den, hopper ut fra flere etasjer og er helt ukritisk, men jeg har heller ikke opplevd terven som spesielt nervøs heller. Antar det er individavhengig det som annet.

Vann? Twist var nok mer glad i vann enn Exstran, men jeg la mer arbeid i at han skulle like å svømme enn med henne (la ingenting i henne). Hun likte å løpe i vann og hoppe i myrhull. Han svømte mer - mest sannsynlig fordi han så mer morro i pinner enn henne. Hun svømte gjerne om motivasjonen var riktig (andejakt og annet nyttig)

Exstran (terven) hadde ett høyere og mer alvorlig jaktinstinkt en Twist (aussien) - FA'ene var noe misvisende der da terven ikke nedlatet seg til å jage filler (byttet burde minst være 100kg og løpe fort, eller si mjau) Hun gikk i total blokkering ved jakt og jeg var heldig om jeg fikk tak i henne innen ett par timer. Aussien holdt mer kontakt og jaget skjeldent mer en 5 minutter, kom gjerne tilbake så snart byttet dro fra for mye.

Terven var mer selvstendig en aussien og mye mer impulsiv, aussien var mer på samarbeid og tenke gjennom ting før man gjør. Men nå var min terv litt ekstrem i så måte. Søsteren hadde ett helt annet syn på samarbeid en henne.

Terv - som jeg husker dem - mye mer elegant og fullstendig kroppskontroll. F.eks den berømmelige neseklippingen - en belger treffer ikke, det gjør aussien. Knekking av knær? Veldig gode på det syns jeg å huske (ikke stå foran en belger i fart) Mine knær er mer belgerskadd enn aussie skadd. Mulig jeg er blitt bedre til å passe meg med årene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Linjeforskjellene er store hos aussien, ja. De er kanskje det hos belgeren også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig vanskelig å beskrive en RASE, med ord... For som man ser igjen i denne tråden, er det jo individforskjeller som utgjør de største forskjellene på en måte. For det er jo ikke sånn, at en aussie er "galere" enn en belger eller omvendt... For det finnes nok massevis av belgere som oppfører seg "galere" enn mange aussier, samtidig som det sikkert finnes aussier som er galere enn mange belgere.

Det blir jo bare krøll.

Tenkte på det etter å ha lest Tora sitt innlegg der hun beskriver sine aussier... Jeg følte ikke at noe av det stemte særlig for MIN hund, og hun er jo en aussie. Men alikevel er jo My like mye aussie som alle andre aussier.... Hun bare har sin egen "way of life" - som jeg forøvrig elsker :icon_confused:

My lever for å leke og ha det moro.. Hun elsker "action" - uansett stil! Hun kan godt gå å hente seg en sokk fra tørkestativet selv om hun vet at hun ikke har lov, bare fordi det er gøy. Hun gleder seg til turer og aktivitet sammen med meg og elsker å være med på det som skjer, fordi det er gøy. Blir noe kjedelig, så venter hun på noe mer gøyalt eller så fikser hun seg noe morsomt selv! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Tror nok det kommer helt ann på linjer jeg da, akkurat som på din egen rase kanskje. Men det begge rasene har felles igjen, er jo at man sikkert kan finne individer i "rolige" linjer som alikevel skiller seg ut på egenskaper og aktivitet.

Jeg har truffet flest utstillingsbelgere og de har virket langt fra "gale" - men det tror jeg nok heller kommer av det de er avlet for. Hadde jeg truffet Cane, hadde jeg sikkert syntes at han hadde vært en flott fyr med mange fine egenskaper, som han jo er avlet for. Eller? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linjeforskjellene er store hos aussien, ja. De er kanskje det hos belgeren også?

Helt klart. :D Så uansett rase må en jo finne hund fra linjer som passer bruket en skal ha hunden til. :D

Jeg har truffet flest utstillingsbelgere og de har virket langt fra "gale" - men det tror jeg nok heller kommer av det de er avlet for. Hadde jeg truffet Cane, hadde jeg sikkert syntes at han hadde vært en flott fyr med mange fine egenskaper, som han jo er avlet for. Eller? :P

Nå vet ikke jeg hva du legger i 'gale' i denne sammenhengen, så er litt usikker på om jeg skjønner hva du vil frem til. :P

Cane har stort sett alt jeg ser etter i en hund, så til mitt bruk er hans egenskaper fortreffelige. :P

Edit: En annen ting jeg har sett hos de aussiene jeg har truffet er at de virker vanskeligere å motivere enn en belger. Men det igjen henger helt sikkert sammen med linjer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentig motivasjonen for at raser skal sammenlignes med andre raser. Det er vel slik at en rase er en rase av nettopp den grunn at den har forsjellige egenskaper og folk oppfatter dem på totalt forsjellige måter!

Tror jeg kan skrive lange avhandlinger om begge dem rasene, som antagelivis hadde fått mest negativt utslag for dem som har den mest fantastiske rasen på denne jord. Og faktisk uten å sammenligne med annen rase. Det på rett og slett ett grunnlag av hvilken egenskaper jeg oppfatter som bra/mindre bra.

Hvorfor ikke heller starte med å se på egenskapene dem har bevislig, resultater, hilse på hunder og se dem i arbeid Istedet for å sammenligne andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...