Gå til innhold
Hundesonen.no

Naivitet omkring røntging


Mirai

Recommended Posts

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flera raser är ju faktiskt inte HD ett problem. Om det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen tycker jag inte att det finns någon större poäng i att röntga höftleder eller armbågsleder i "förebyggande" syfte. I vissa raser är ju till exempel knälederna ett större problem, då är det ju rimligt att man röntgar dem istället. Eller ländryggen. Jag har inte röntgat armbågslederna på mina hundar eftersom det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen. Inte heller ländryggar eller knän. Det finns många andra saker att ta hänsyn till också, både i avel och om man ska börja med agility. Hundens generella kroppsbyggnad och form till exempel. Hellre en vältränad, slank hund med c-höfter än en överviktig, otränad, dåligt vinklad hund med perfekta höftleder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er en smule naivt, spesielt om man skal bruke hunden aktivt til ting som agility..

Nå har jeg en rase som det er vanlig å røntge, noe jeg mener er lurt.. Har hørt om flere tilfeller av tilsynelatende uberørte hunder som det viser seg har sterk grad av HD.

Jeg syns at man bør røntge alle raser som har lett for å få HD/AA, og spesielt viktig er det når hunden brukes aktivt til ting som kan være belastende på leddene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Jeg kan forsåvidt være enig i at hunder gjerne kunne testes for eventuelle skjulte helseproblemer før de tas i bruk innen et belastende bruksområde. Men samtidig virker det rimelig meningsløst å skulle bruke flerfoldige tusen kroner på å teste hundene, med mindre de viser symptomer. Hvis man skal teste helt blindt, så bør man jo røntge hele bikkja, og ikke minst undersøke hjertet nøye.

Jeg har aldri hørt om verken HD eller AA i min rase, og ingen av mine hunder har noensinne vist tegn på å være hemmet under kraftkrevende og leddbelastende løping og manøvrering. De er også kjapt nede i normal respirasjon og puls etter å ha løpt, også ved høy temperatur.

Ja, jeg er enig i at hunder som tilhører raser hvor HD/AA er kjent, bør røntges, spesielt hvis de skal brukes aktivt i agility eller lignende. Kanskje aller helst for AA, siden albuene tar utrolig mye av belastningen ved hopping og brå retningsendring. Men det har i min mening liten hensikt å røntge hunder av raser hvor HD/AA er ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund har eks. C-hofte vil jo ikke automatisk gi den et dårlig liv. Det kan jo forsåvidt også være et "problem", hunden ser frisk og fin ut og man lar være å røntge fordi den ikke viser noen symptomer.

Jeg syns at om man har en veldig aktiv hund, så er det jo klart en fordel å vite hva som er inni. Uansett om det er hjertet, knærne eller albuene det gjelder ;)

Edit: Ville bare legge til at selv om det går i hovedsak på røntging, så gjelder vel dette for det meste for ganske mange sykdommer/lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det jo også litt omdiskutert hvor mye det har hjulpet å drive med røntking av hund for å forhindre HD?

Men altså, selv hos raser der røntging ikke er vanlig forekommer HD. en bekjent av meg røntger alle sine hunder av en bestemt rase (type "brukshund") der "alle" mener at HD ikke er noe problem (MEN- hundene undersøkes jo ikke..)- h*n har av de fem undersøkte fått en med grad E og en med grad C... Nå viser ingen av disse hundene tegn til å ha problemer grunnet HD- men så er de godt trent også da..

Et komplisert bilde dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du stiller jo et vanskelig spørsmål egentlig. Men det første jeg har lyst å påpeke, er jo at det finnes utallige andre diagnoser som også kan påvirke agility, eller andre krevende sporters, resultat for den enkelte hund. Ta patelle luksasjon; det har jeg aldri hørt om på springer, og jeg kan tenke meg at det ikke er noe særlig for en hund å gå agility med det. Likevel har jeg ikke røntget springeren min for det. Kanskje jeg burde? Hva om hun har PL? Hunden min viser heller ikke, så vidt jeg har sett, tegn på hjerteproblemer. Men bør jeg røntge henne likevel? Det er sikkert ikke noe særlig å presse en hund med hjerteproblem så veldig hardt? Eller hva med ryggen? Bør jeg røntge den sånn for sikkerhets skyld? Og hva med alle disse sykdommene som gradvis kommer, og ikke bare "er" der? Forkalkninger fx - hvor ofte bør man røntge en hund for å se utviklingen av dette? Bør man røntge den en gang i året for å "følge med"? Jeg lurer rett og slett på hvor nøye man skal være - eller hvor overbeskyttende skal man være? Hvor mye skal man tenke på hvisomattedersomatte..? Hvis hunden ikke viser symptomer på ting - hvorfor bør man røntge de i hytt og pine? For dette kan umulig KUN gjelde HD? For som noen påpeker; så er ikke HD nødvendigvis noen "greie" hos noen raser, og hva er forskjellen mellom HD (hos disse rasene) kontra for eksempel PL hos springeren? Det er ikke en "greie" hos springeren heller, men hva om det hadde vært mer vanlig å røntge for PL enn for HD? Da hadde nok jeg (og flere med meg) blitt "hengt ut" som uansvarlige, og lite omtenksomme ovenfor hundens helse, kritisert, noe a la startinnlegget eller verre.

Og dette med små raser - de blir jo ofte ikke så affiserte av HD som andre, større og tyngre raser kan bli. Og sånn generelt, når man ser bort fra agility, så kan en liten hund med HD ha et supert liv, mens en større hund kan bli veldig påvirket. I tillegg har det mye å si i hvilken form hunden er - er den godt trent, så får ikke HD'en så mye å si. En av tingene som er viktig å tenke på når man har en hund med HD er jo nettopp trening- at hunden skal ha godt med muskler for å holde hoftene på "plass", sånn at selve leddet blir mer avlastet. Hvis man forutsetter at man trener agilityhunden sin bra (dvs utenom banen), trenger ikke HD være et så stort problem som det fremstilles.

Når det er sagt, har jeg planer om å røntge lille Aynï for HD, selv om det er relativt uvanlig å gjøre hos cairn, men OM hun nå skulle vise seg å ha HD C, så tviler jeg på at jeg ville droppet agilityen likevel, og jeg tviler også på at jeg kommer til å utelukke henne fra avl om det skulle være aktuelt ellers. Det kommer helt an på hva hun viser av symptomer. (Jeg har jo også planer om å ta MH og FA på henne, og det er jo enda mer uvanlig, men kanskje mer interessant. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg skulle drevet hundesport på et høyt nivå som krever mye av hunden min så ville jeg selvfølgelig røntget hunden min så jeg vet hvordan den ser ut "inni der", da vet man hva man har og hva man evt bør forebygge/passe litt ekstra på.

Jeg røntget Chicka da jeg fikk hun som 13mnd gammel uten at jeg hadde ambisjoner om noe høyt nivå innen hundesport, jeg ville bare vite statusen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...