Gå til innhold
Hundesonen.no

Naivitet omkring røntging


Mirai

Recommended Posts

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flera raser är ju faktiskt inte HD ett problem. Om det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen tycker jag inte att det finns någon större poäng i att röntga höftleder eller armbågsleder i "förebyggande" syfte. I vissa raser är ju till exempel knälederna ett större problem, då är det ju rimligt att man röntgar dem istället. Eller ländryggen. Jag har inte röntgat armbågslederna på mina hundar eftersom det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen. Inte heller ländryggar eller knän. Det finns många andra saker att ta hänsyn till också, både i avel och om man ska börja med agility. Hundens generella kroppsbyggnad och form till exempel. Hellre en vältränad, slank hund med c-höfter än en överviktig, otränad, dåligt vinklad hund med perfekta höftleder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er en smule naivt, spesielt om man skal bruke hunden aktivt til ting som agility..

Nå har jeg en rase som det er vanlig å røntge, noe jeg mener er lurt.. Har hørt om flere tilfeller av tilsynelatende uberørte hunder som det viser seg har sterk grad av HD.

Jeg syns at man bør røntge alle raser som har lett for å få HD/AA, og spesielt viktig er det når hunden brukes aktivt til ting som kan være belastende på leddene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Jeg kan forsåvidt være enig i at hunder gjerne kunne testes for eventuelle skjulte helseproblemer før de tas i bruk innen et belastende bruksområde. Men samtidig virker det rimelig meningsløst å skulle bruke flerfoldige tusen kroner på å teste hundene, med mindre de viser symptomer. Hvis man skal teste helt blindt, så bør man jo røntge hele bikkja, og ikke minst undersøke hjertet nøye.

Jeg har aldri hørt om verken HD eller AA i min rase, og ingen av mine hunder har noensinne vist tegn på å være hemmet under kraftkrevende og leddbelastende løping og manøvrering. De er også kjapt nede i normal respirasjon og puls etter å ha løpt, også ved høy temperatur.

Ja, jeg er enig i at hunder som tilhører raser hvor HD/AA er kjent, bør røntges, spesielt hvis de skal brukes aktivt i agility eller lignende. Kanskje aller helst for AA, siden albuene tar utrolig mye av belastningen ved hopping og brå retningsendring. Men det har i min mening liten hensikt å røntge hunder av raser hvor HD/AA er ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund har eks. C-hofte vil jo ikke automatisk gi den et dårlig liv. Det kan jo forsåvidt også være et "problem", hunden ser frisk og fin ut og man lar være å røntge fordi den ikke viser noen symptomer.

Jeg syns at om man har en veldig aktiv hund, så er det jo klart en fordel å vite hva som er inni. Uansett om det er hjertet, knærne eller albuene det gjelder ;)

Edit: Ville bare legge til at selv om det går i hovedsak på røntging, så gjelder vel dette for det meste for ganske mange sykdommer/lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det jo også litt omdiskutert hvor mye det har hjulpet å drive med røntking av hund for å forhindre HD?

Men altså, selv hos raser der røntging ikke er vanlig forekommer HD. en bekjent av meg røntger alle sine hunder av en bestemt rase (type "brukshund") der "alle" mener at HD ikke er noe problem (MEN- hundene undersøkes jo ikke..)- h*n har av de fem undersøkte fått en med grad E og en med grad C... Nå viser ingen av disse hundene tegn til å ha problemer grunnet HD- men så er de godt trent også da..

Et komplisert bilde dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du stiller jo et vanskelig spørsmål egentlig. Men det første jeg har lyst å påpeke, er jo at det finnes utallige andre diagnoser som også kan påvirke agility, eller andre krevende sporters, resultat for den enkelte hund. Ta patelle luksasjon; det har jeg aldri hørt om på springer, og jeg kan tenke meg at det ikke er noe særlig for en hund å gå agility med det. Likevel har jeg ikke røntget springeren min for det. Kanskje jeg burde? Hva om hun har PL? Hunden min viser heller ikke, så vidt jeg har sett, tegn på hjerteproblemer. Men bør jeg røntge henne likevel? Det er sikkert ikke noe særlig å presse en hund med hjerteproblem så veldig hardt? Eller hva med ryggen? Bør jeg røntge den sånn for sikkerhets skyld? Og hva med alle disse sykdommene som gradvis kommer, og ikke bare "er" der? Forkalkninger fx - hvor ofte bør man røntge en hund for å se utviklingen av dette? Bør man røntge den en gang i året for å "følge med"? Jeg lurer rett og slett på hvor nøye man skal være - eller hvor overbeskyttende skal man være? Hvor mye skal man tenke på hvisomattedersomatte..? Hvis hunden ikke viser symptomer på ting - hvorfor bør man røntge de i hytt og pine? For dette kan umulig KUN gjelde HD? For som noen påpeker; så er ikke HD nødvendigvis noen "greie" hos noen raser, og hva er forskjellen mellom HD (hos disse rasene) kontra for eksempel PL hos springeren? Det er ikke en "greie" hos springeren heller, men hva om det hadde vært mer vanlig å røntge for PL enn for HD? Da hadde nok jeg (og flere med meg) blitt "hengt ut" som uansvarlige, og lite omtenksomme ovenfor hundens helse, kritisert, noe a la startinnlegget eller verre.

Og dette med små raser - de blir jo ofte ikke så affiserte av HD som andre, større og tyngre raser kan bli. Og sånn generelt, når man ser bort fra agility, så kan en liten hund med HD ha et supert liv, mens en større hund kan bli veldig påvirket. I tillegg har det mye å si i hvilken form hunden er - er den godt trent, så får ikke HD'en så mye å si. En av tingene som er viktig å tenke på når man har en hund med HD er jo nettopp trening- at hunden skal ha godt med muskler for å holde hoftene på "plass", sånn at selve leddet blir mer avlastet. Hvis man forutsetter at man trener agilityhunden sin bra (dvs utenom banen), trenger ikke HD være et så stort problem som det fremstilles.

Når det er sagt, har jeg planer om å røntge lille Aynï for HD, selv om det er relativt uvanlig å gjøre hos cairn, men OM hun nå skulle vise seg å ha HD C, så tviler jeg på at jeg ville droppet agilityen likevel, og jeg tviler også på at jeg kommer til å utelukke henne fra avl om det skulle være aktuelt ellers. Det kommer helt an på hva hun viser av symptomer. (Jeg har jo også planer om å ta MH og FA på henne, og det er jo enda mer uvanlig, men kanskje mer interessant. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg skulle drevet hundesport på et høyt nivå som krever mye av hunden min så ville jeg selvfølgelig røntget hunden min så jeg vet hvordan den ser ut "inni der", da vet man hva man har og hva man evt bør forebygge/passe litt ekstra på.

Jeg røntget Chicka da jeg fikk hun som 13mnd gammel uten at jeg hadde ambisjoner om noe høyt nivå innen hundesport, jeg ville bare vite statusen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...