Gå til innhold
Hundesonen.no

Naivitet omkring røntging


Mirai

Recommended Posts

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flera raser är ju faktiskt inte HD ett problem. Om det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen tycker jag inte att det finns någon större poäng i att röntga höftleder eller armbågsleder i "förebyggande" syfte. I vissa raser är ju till exempel knälederna ett större problem, då är det ju rimligt att man röntgar dem istället. Eller ländryggen. Jag har inte röntgat armbågslederna på mina hundar eftersom det inte finns ett bekämpningsprogram i rasen. Inte heller ländryggar eller knän. Det finns många andra saker att ta hänsyn till också, både i avel och om man ska börja med agility. Hundens generella kroppsbyggnad och form till exempel. Hellre en vältränad, slank hund med c-höfter än en överviktig, otränad, dåligt vinklad hund med perfekta höftleder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er en smule naivt, spesielt om man skal bruke hunden aktivt til ting som agility..

Nå har jeg en rase som det er vanlig å røntge, noe jeg mener er lurt.. Har hørt om flere tilfeller av tilsynelatende uberørte hunder som det viser seg har sterk grad av HD.

Jeg syns at man bør røntge alle raser som har lett for å få HD/AA, og spesielt viktig er det når hunden brukes aktivt til ting som kan være belastende på leddene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste inne på et forum for agility, der spørsmålet om det var vanlig å røntge AG-hunder kom opp. Flertallet svarte faktisk at nei, de hadde ikke gjort det og kom heller ikke til å gjøre det, fordi det var ikke vanlig å røntge rase X, og hunden hadde heller ikke synlige problemer. Ergo hadde den heller ingen sykdommer.

I akkurat den debatten var det flest små hunder dette gjaldt, men jeg vet dette også er innen fler raser (eksempelvis borzoi, som ikke er noen liten hund).

Er det naivt å la være å røntge når man driver aktivt med hunden, bare fordi man antar at hunden ikke har sykdom (både AA og HD)?

Burde holdningene rundt røntging av tradisjonelt "urøntgede" hunder bli bedre?

Jeg kan forsåvidt være enig i at hunder gjerne kunne testes for eventuelle skjulte helseproblemer før de tas i bruk innen et belastende bruksområde. Men samtidig virker det rimelig meningsløst å skulle bruke flerfoldige tusen kroner på å teste hundene, med mindre de viser symptomer. Hvis man skal teste helt blindt, så bør man jo røntge hele bikkja, og ikke minst undersøke hjertet nøye.

Jeg har aldri hørt om verken HD eller AA i min rase, og ingen av mine hunder har noensinne vist tegn på å være hemmet under kraftkrevende og leddbelastende løping og manøvrering. De er også kjapt nede i normal respirasjon og puls etter å ha løpt, også ved høy temperatur.

Ja, jeg er enig i at hunder som tilhører raser hvor HD/AA er kjent, bør røntges, spesielt hvis de skal brukes aktivt i agility eller lignende. Kanskje aller helst for AA, siden albuene tar utrolig mye av belastningen ved hopping og brå retningsendring. Men det har i min mening liten hensikt å røntge hunder av raser hvor HD/AA er ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund har eks. C-hofte vil jo ikke automatisk gi den et dårlig liv. Det kan jo forsåvidt også være et "problem", hunden ser frisk og fin ut og man lar være å røntge fordi den ikke viser noen symptomer.

Jeg syns at om man har en veldig aktiv hund, så er det jo klart en fordel å vite hva som er inni. Uansett om det er hjertet, knærne eller albuene det gjelder ;)

Edit: Ville bare legge til at selv om det går i hovedsak på røntging, så gjelder vel dette for det meste for ganske mange sykdommer/lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det jo også litt omdiskutert hvor mye det har hjulpet å drive med røntking av hund for å forhindre HD?

Men altså, selv hos raser der røntging ikke er vanlig forekommer HD. en bekjent av meg røntger alle sine hunder av en bestemt rase (type "brukshund") der "alle" mener at HD ikke er noe problem (MEN- hundene undersøkes jo ikke..)- h*n har av de fem undersøkte fått en med grad E og en med grad C... Nå viser ingen av disse hundene tegn til å ha problemer grunnet HD- men så er de godt trent også da..

Et komplisert bilde dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du stiller jo et vanskelig spørsmål egentlig. Men det første jeg har lyst å påpeke, er jo at det finnes utallige andre diagnoser som også kan påvirke agility, eller andre krevende sporters, resultat for den enkelte hund. Ta patelle luksasjon; det har jeg aldri hørt om på springer, og jeg kan tenke meg at det ikke er noe særlig for en hund å gå agility med det. Likevel har jeg ikke røntget springeren min for det. Kanskje jeg burde? Hva om hun har PL? Hunden min viser heller ikke, så vidt jeg har sett, tegn på hjerteproblemer. Men bør jeg røntge henne likevel? Det er sikkert ikke noe særlig å presse en hund med hjerteproblem så veldig hardt? Eller hva med ryggen? Bør jeg røntge den sånn for sikkerhets skyld? Og hva med alle disse sykdommene som gradvis kommer, og ikke bare "er" der? Forkalkninger fx - hvor ofte bør man røntge en hund for å se utviklingen av dette? Bør man røntge den en gang i året for å "følge med"? Jeg lurer rett og slett på hvor nøye man skal være - eller hvor overbeskyttende skal man være? Hvor mye skal man tenke på hvisomattedersomatte..? Hvis hunden ikke viser symptomer på ting - hvorfor bør man røntge de i hytt og pine? For dette kan umulig KUN gjelde HD? For som noen påpeker; så er ikke HD nødvendigvis noen "greie" hos noen raser, og hva er forskjellen mellom HD (hos disse rasene) kontra for eksempel PL hos springeren? Det er ikke en "greie" hos springeren heller, men hva om det hadde vært mer vanlig å røntge for PL enn for HD? Da hadde nok jeg (og flere med meg) blitt "hengt ut" som uansvarlige, og lite omtenksomme ovenfor hundens helse, kritisert, noe a la startinnlegget eller verre.

Og dette med små raser - de blir jo ofte ikke så affiserte av HD som andre, større og tyngre raser kan bli. Og sånn generelt, når man ser bort fra agility, så kan en liten hund med HD ha et supert liv, mens en større hund kan bli veldig påvirket. I tillegg har det mye å si i hvilken form hunden er - er den godt trent, så får ikke HD'en så mye å si. En av tingene som er viktig å tenke på når man har en hund med HD er jo nettopp trening- at hunden skal ha godt med muskler for å holde hoftene på "plass", sånn at selve leddet blir mer avlastet. Hvis man forutsetter at man trener agilityhunden sin bra (dvs utenom banen), trenger ikke HD være et så stort problem som det fremstilles.

Når det er sagt, har jeg planer om å røntge lille Aynï for HD, selv om det er relativt uvanlig å gjøre hos cairn, men OM hun nå skulle vise seg å ha HD C, så tviler jeg på at jeg ville droppet agilityen likevel, og jeg tviler også på at jeg kommer til å utelukke henne fra avl om det skulle være aktuelt ellers. Det kommer helt an på hva hun viser av symptomer. (Jeg har jo også planer om å ta MH og FA på henne, og det er jo enda mer uvanlig, men kanskje mer interessant. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg skulle drevet hundesport på et høyt nivå som krever mye av hunden min så ville jeg selvfølgelig røntget hunden min så jeg vet hvordan den ser ut "inni der", da vet man hva man har og hva man evt bør forebygge/passe litt ekstra på.

Jeg røntget Chicka da jeg fikk hun som 13mnd gammel uten at jeg hadde ambisjoner om noe høyt nivå innen hundesport, jeg ville bare vite statusen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...