Gå til innhold
Hundesonen.no

Behengte Betraktninger


Moghrebi

Recommended Posts

Det er én ting, mer enn noe annet, som har irritert, frustrert og plaget meg siden jeg fikk mynder: Beheng.

"Jammen", sier dere som kjenner meg, "du har da sloughis, og de er jo korthårede - de har ikkeno' beheng?"

Joda, kan jeg herved fortelle. Mine sloughis har "beheng" - i form av salukier som stadig er på besøk her på småbruket i Nannestad. Sluggissene mine er støtt og stadig behengt av salukier, og salukier er behengt av lang pels på ører og hale. Og dette behenget er stadig behengt av...

...botanikk.

Ta for eksempel de siste 2-3 dagene. Unge, lovende Whisky (saluki) kom på besøk på søndag, og skal være her i 1 1/2 uke. Whisky er et ivrig og ustoppelig beheng på min mellomste sloughi, Bahij (også kjent som "Den Røde Fare", men det er en annen historie). Bahij liker å løpe gjennom høy botanikk, og heromkring finnes det spesielt mye høy botanikk av typen Storborre (Arctium lappa). Borrer er særdeles innpåslitne småjævler - ikke helt ulikt gateselgere på Karl Johan - men de preller av sloughier som vannet på gåsa. Bahij glir dermed som en kniv i smør gjennom borreskogen.

Bahijs trofaste beheng, Whisky, kan derimot ikke beskrives på samme måte...

Nei, Whisky er en sann botaniker. Han sanker eksemplarer av utallige plantearter når han er i farta, og han har en helt særegen forkjærlighet for alle hårede skapningers nemesis, herr Storborre. Den nybørstede, vakre salukien som jager inn i meterhøyt ugress på jakt etter sin venn og væpner Bahij, kommer ut igjen i form av en krysning mellom et fugleskremsel og et kråkereir.

Jeg kom nettopp inn etter å ha latt alle bikkjene løpe på åkeren som nå ligger bestrødd med hvite traktoregg, men som ellers er som alle mynders ønskedrøm: 15 cm kornstubb med masse optimistisk, høstgroende gress innimellom. Langs åkerens utkanter, og mellom åkeren og den inngjerdede hagen, er det derimot et villniss av busker og ugress som kunne gitt enhver botaniker våte drømmer og ville feberfantasier. Hver gang vi går ut på åkeren, håper jeg at bikkjene bare vil spole fra seg uten å stupe inn i den halvvisne jungelen, og som regel går det greit. De spoler, de spinner, de burner, og så er det inn igjen og rett opp i sofaen. Whisky må riktignok ha en pit stop på badet for å tørke nannestadsk leirjord av poter og leggbeheng, men det er en forholdsvis kjapp jobb.

Men - i dag. I dag! :D

Det begynte så bra. Whisky, Bahij, Azaar og lillegutt Djilál løp jublende i sikksakk mellom traktoreggene, og minstemann gjorde sitt beste for å holde tritt med de voksne. Jeg fikk tatt noen bilder, men det resulterte stort sett bare i fragmenter av ører og haler idet fartsfantomene jóg forbi. Lille Dji var vel den eneste jeg faktisk klarte å få greie bilder av. Og mens jeg sto der og foreviget ham, ble det plutselig stille rundt meg. Hvor var de andre? Jo, de var på vei opp mot naboenes eiendom, for der kom nabohunden, golden retrieveren Santo.

Og Santo elsker å danse med mynder. Han digger det rett og slett! Han løper først pesende etter dem, og så snur hele bøtteballetten og løper etter ham. Og da liker han å dukke inn i vegetasjonen og stompe kråke i den.

Og alle myndene følger etter... :shocked:

Jeg kjente bare at hjertet sank i brystet mitt, idet Whisky forsvant inn i en diger SKOG av storborrer. Jeg ropte, jeg lokket, men innkalling er jo som kjent helt gresk for mynder. Det var ikke noe annet å gjøre enn å sveipe opp valpen i armene og tusle slukøret inn på tunet og inn i huset. Og lete fram børster, kammer, sakser, karder, og alt man kan mønstre av tålmodighet.

Kort tid etter kom to lykkelige, korthårede mynder travende inn på tunet med et skrekkelig, sjuhelvetes fugleskremsel i hælene. The Creature Formerly Known As Whisky var transformert til noe som mest lignet på et forvokst spesimen av Tumbleweed (Salsola tragus) i en gammel westernfilm.

Hjertet mitt sank helt ned i tøflene... :P

For å gjøre en lang og lidelsesfull historie kort: jeg plukket, pirket, røsket og rev hele 28 borrer ut av Whiskys beheng, hvorav 16 hadde byllet og ballet seg inn i pelsen på det høyre øret. Det var, for å si det mildt, "ikkeno' morsomt". Og det gikk dessverre med endel beheng også, for borrer er ikke enkle motstandere å ha med å gjøre når de først henger seg opp i detaljer (eller pels). En hel håndfull av Whiskys beheng måtte gi tapt mot overmakten, og det samme måtte den beste børsten. Jeg endte opp med å måtte bruke min egen (!) hårbørste for å greie ut de siste tovene.

Nå ligger vår helt, botanikeren Whisky, og sover som en stein. Jeg for min del driver og pirker små borre-nåler ut av fingrene mine, og taster ned denne historien mens jeg har den friskt i hu'. Jeg har nemlig bestemt meg for å glemme den øyeblikkelig etterpå, for ellers tør jeg aldri mer å slippe Whisky løs igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til din frustrasjon - det har gått med for mye pels så langt i høst, for å fjerne borrer fra hale og faner.

Min venninne omtrent gråt da en håndfull borrer satte seg fast i hennes coton de tulear. Så du har min største sympati!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D:P

Og hvordan så da Golden ut lurer jeg på *ler*

Nei, han! Han er ingen botaniker å snakke om. Han sveipet med seg en god del frø av Engsoleie, og de kan forsåvidt være irriterende no. Men ikke en eneste borre, såvidt jeg kunne se. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder!

Gid jeg hadde tatt noen!

Men jeg har iaffal bilder av de involverte i Picasa-galleriet mitt, under Et Sloughi-Liv m.m.:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/

Slik ser de involverte ut:

Bahij Bøllefrø, også kjent som Den Røde Fare:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...990250203268610

Azaar, den eneste med målbar intelligens...:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...003272544111010

Whisky, alltid i ugangsmodus:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...001631866603714

Santo, evig tilstede der det er gratis mat å få:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...934186361584434

Lilleknøttet Djilál, som tar inn hele verden med storøyd blikk:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843918906298610

De fastboende i samlebilde:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/AinZ...843672715644338

Og her er etpar bilder av Borrer-i-Beheng, riktignok med en annen saluki (Sethar) som modell:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...994751328995266

Sethar viser hvor stor "den bakre beheng-risikosonen" kan være på en saluki:

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSl...982420477887714

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borrer ja, kjempegøyalt <_< Når Ganzie kommer ut fra skogkanten og og ser ut som en borrelås, da får jeg lyst til å legge meg ned og grine. :D Sheltiepels og borrer. Niks ikke bra :P

Så jeg føler med dere alle med pelshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, nå fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig alltid har visst:

1. Aldri skaffe hund med beheng.

2. Ikke flytte lenger sør enn jeg er nå. At jeg i det hele tatt har forlatt den flått-, hoggorm- og blodiglefrie sonen er jo i bunn og grunn det glade vanvidd, men borrer har jeg foreløpig ikke støtt på (men så vet jeg ikke om de ville feste seg på whippet- eller lundehundpels?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pssssssjjj--- PYYYYSER sier jeg bare ! Dere har ikke opplevd briard og borrer skjønner jeg *fnis*. De er spesielt fine når de har viklet seg inn i bartene.

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sorry, jeg MÅ bare ta av litt her (synges til melodien av "Barkebille-Boogie"):

"Barteborre, barteborre, barteboore-boogie!" :D

Siri, du bor jo også i Nannestad. Har du like store borreskoger som det jeg har her nede i "dumpa" i Ånesruddalen?

*Klappe i takt, trampe med foten og slenge på håret* !!

Du vet - vi som bor i de mer kondisjonerte strøk med utsikt over Gardermoen og som stikker hodet OVER tåkehavet, vi er heldigvis ikke sååå plaget med de borrene - også har man selvsagt hunder med selvbeherskelse nok til å unngå de verste krattene *skule hardt bort på et stk sort sak som muligens trenger å lære litt mer om dette med selvbeherskelse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*note to self: basenji har helt passe med pels. So what at de ikke fikser regnvær*

Takk for en god latter! Flat-tomsingen her har også vært ram til å samle borrer i halefanen (eller halefaen som vi kaller det lokalt her) samt i "skjørtene". I Lommedalen der vi bodde før, var det masse borrer av den ovenfornevnte typen.. men brukte saks jeg da.. bikkja fikk selvfølgelig en noe underlig sveis, men jeg ville ha trodd det var lettere å klippe på en saluki da - i mine øyne har de alltid sett ut som møllspiste afganske mynder så litt svinn i litt pels histen pisten er vel knapt merkbart? (Her har du glimrende argumentasjon overfor saluki-eier vedr eventuell mangel av hårstrå synes jeg..)

Forøvrig var de sloughiene aldeles nydelige hunder.. skikkelig vakre - selv den lille rampen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke planter kommer disse borrene av?

Borrer er frøstanden til Storborre (latin: Arctium lappa: http://floragutt.com/Storborre.htm). Frøene, som har en krok i enden, sto som modell da man utviklet borrelås - derav navnet.

Bladene til Storborre kan minne om rabarbarablader, og planten kan bli over 1 meter høy. Blomstenstanden er lilla. Når planten visner, henger klaser av borrer (http://www.natureproducts.net/Crops/cropsi...lappa_edule.jpg) og venter på at dyr skal passere forbi. Frøkrokene setter seg fast i pelsen, og frøene blir fraktet langt av sted før de omsider løsner.

Borrer forveskles ofte med tistler, men det er noe helt annet. Mens borrer er innpåslitne, er tistler piggete og stikkende (http://www.caplex.no/media/webbilder/4500/pic04395.jpg).

Jeg regner forøvrig begge plantene, pluss brennesle, som onde, ONDE vesener! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg fikk så vondt av deg!

Men historien din var veldig godt skrevet. Måtte le et par ganger :whistle:

Jeg trøster meg med at mine egne hunder har kort pels. Da er det verre for min venninne som har ei hvit puddeltispe med show-klipp! Vi har alle hjertet i halsen når hun løper løs heromkring. Én gang krøp hun under en av bygningene, og kom ut som gråpuddel... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...