Gå til innhold
Hundesonen.no

Dog Food Analysis


Kjetil

Recommended Posts

Hehe. Det der minner meg om spørsmålet jeg ytret her inne for en stund siden om hvordan det som ses på som kvalitetfôr her, blir ansett som søppel i Uniten. Det er litt morsomt egentlig.

Jeg husker jeg spurte på et amerikansk raseforum engang om hva jeg skulle råde min norske venner til å fôre med, siden de beste alternativene her til lands var/er Eukanuba og Pro Plan? De syntes det var fullstendig hårreisende, og sa at jeg enten burde begynne å importere ordentlig hundefôr personlig (og tjene en gullgruve), eller så måtte jeg fortelle dere at dere må følge mine egne fotspor og råfôre. Å fôre med Eukanuba, Pro Plan eller Royal Canine ble sammenlignet med å fôre med corn flakes om jeg ikke husker fullstendig feil. Go figure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser, og jeg griner nesten. Milde himmel, jeg forstår godt at enkelte hundeeiere helst ikke vil vite for mye om innholdet i hundefôrene de bruker. Se bare på lista over fôrene som får seks, fem eller fire stjerner i reviewene:

Seks stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...owcat.php/cat/8

Fem stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...hp/cat/3/page/1

Fire stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...hp/cat/4/page/1

Hvor mange av disse finner vi i Norge?

Jeg finner Royal Canin på lista over fôrtyper som har fått tre stjerner. Eukanuba ligger mellom to og én stjerne avhengig av type, og Hill's Science Diet og Pro Plan er nede på kun én stjerne.

Milde himmel, jeg er glad for at jeg ikke gir bikkjene mine tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor bryr jeg meg?

Hvorfor skal jeg tro blindt på at dette er den o store og hele sannheten?

Hvorfor lever våre bikkjer hvis det er så ******?

For min del skal folk bare henge seg opp i for og styre verre med hva de forer bikkja med, men så lenge den lever og får i seg det den trenger så er jeg fornøyd.

Og glemmer vi alle den unisone regelen: hunder er individer og alle fungerer på forskjellige for.

Men men. Klag videre :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er en merkelig påstand at de mest anerkjente for her i landet sammenliknes med corn flakes, da er det jo undelig at vi har såpass sunne og friske hunder! En annen sak er jo muligheten for å prøve ut disse fantastiske forene ikke har vært tilstede ettersom de ikke finnes her i landet, og da velger man jo det man mener fungerer best på ens egne hunder. Jeg forer på RC og vom&hundemat, og det fungerer aldeles utmerket på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor bryr jeg meg?

Hvorfor skal jeg tro blindt på at dette er den o store og hele sannheten?

Hvorfor lever våre bikkjer hvis det er så ******?

For min del skal folk bare henge seg opp i for og styre verre med hva de forer bikkja med, men så lenge den lever og får i seg det den trenger så er jeg fornøyd.

Og glemmer vi alle den unisone regelen: hunder er individer og alle fungerer på forskjellige for.

Men men. Klag videre :punk:

Det er da ingen som tvinger noen til å bry seg?

Hvis folk synes det er ett fett om fôret de bruker inneholder kyllingkjøtt eller kyllinginnvoller, om det inneholder mer korn enn kjøtt, om råvarene er så billige at fôrprodusenten ikke engang kan markedsføre det som "kylling", "lam", el.l., men må klassifisere det som uspesifiserte "kjøtt-biprodukter", så er det da sannelig opp til dem.

Enkelte av oss liker å holde oss informert om hva vi bruker pengene på. Andre foretrekker å stole blindt på fôrprodusentene, og vil ikke vil ikke vil ikke vite hva fôrene inneholder "så lenge hundene våre lever og får i seg det de trenger".

Og det er kanskje derfor de fôrene vi får kjøpt her i Norge ligger så lavt på rankinglista - fordi folk er så lite opptatt av å sette seg inn i det som finnes av info om råvarer og kvalitet. Omtrent som når det gjelder skolemat i England: der har foreldrene lukket øynene for at ungene får mat av lav ernæringsmessig kvalitet, for ungene blir jo ikke nødvendigvis syke av det...?

Ja, vi som er opptatt av disse tingene vil nok klage videre. Og de som ikke bryr seg, klager over at vi klager. Men hadde flere forbrukere gjort som oss, så hadde kanskje innholdsfortegnelsene inneholdt større mengder kjøtt og mindre billig korn, og kanskje hadde også kjøttet vært av bedre kvalitet. Men det kommer neppe til å skje så lenge folk flest foretrekker å knipe igjen øynene og ikke vite hva de faktisk gir hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog Food Analysis baserer sine analyser på ingredienslistene på fôrpakkene.

Men hvilke kriterier baserer de seg på og hvordan gjennomfører de analysen?

Er det f. eks en kjemisk analyse som sammenlignes med oppgitt innhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilke kriterier baserer de seg på og hvordan gjennomfører de analysen?

Er det f. eks en kjemisk analyse som sammenlignes med oppgitt innhold?

Nei, de analyserer ikke fôrene for å se om innholdsfortegnelsen stemmer. De ser bare på hva som står i innholdsfortegnelsene, og vurderer dette utifra visse kriterier. Ett kriterium er at det bør være nok kjøtt i fôrene, og at innholdsfortegnelsen ikke gir et annet inntrykk av mengden kjøtt enn hva som er tilfelle. Et annet kriterium er at råvarene er av god kvalitet, og her gir de høyere poenger for f.eks. kyllingkjøttmel enn for kyllingbiprodukt-mel. Osv osv.

Du kan jo gå inn på "reviews" og se selv hvordan de rangerer fôrene. Det er ganske enkelt å forstå hvordan de legger opp sammenligningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke kommer inn på linken?

Den siden ligger nede med ujamne mellomrom. Prøv igjen senere...

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Jeg håper dette var ironisk ment fra din side, eller trur du virkelig på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke kommer inn på linken?

Nei, det er det samme her. Ser ut til at serveren deres er nede, for jeg kommer ikke inn på Boxerworld heller. Jeg tror de ligger på samme server. Håper de klarer å fikse problemet snart.

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Beklager, men veterinæren din tar feil. Jeg har en venninne som er forholdsvis nyutdannet som veterinær, og hun har (selvfølgelig!) aldri hørt noe sånt under utdanningen. Det er nemlig evolusjonsmessig umulig å endre en dyrearts fordøyelsessystem på kun noen tiår (faktisk ikke engang på mange tusen år!). Tørrfôr har nemlig ikke eksistert i hundre år engang.

Hvis hundene virkelig var blitt bedre egnet til å fordøye tørrfôr enn rått kjøtt, ville de måtte ha utviklet et fordøyelsessystem som er langt mer komplekst enn det vi mennesker har. Tilogmed vi fordøyer nemlig kjøtt lettere enn stivelses- og fiberrik plantekost.

Det er langt enklere for en hund å fordøye et stykke rått kjøtt enn en porsjon tørrfôr. Det har med molekylenes lengde og kompleksitet å gjøre. Tørrfôr inneholder masse karbohydrater, og dette er mest i form av stivelse og fiber. Begge deler har svært komplekse molekyler, og er derfor betydelig vanskeligere å bryte ned enn de enkle proteinene og fettsyrene i rått kjøtt.

Neste gang du hører en veterinær påstå noe om hunders evne til å fordøye kjøtt, så bør du be henne om å forklare i detalj nøyaktig hvordan hun mener tørrfôr er lettere å fordøye enn kjøtt. Det kan bli interessant å se henne ro som en foss for å slippe å svare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg trodde selvsagt ikke på henne, etter at hun hadde annbefalt meg å begynne på tørrfor 3 ganger, og jeg høflig hadde sagt at det kommer ikke til å skje, så sa en annen vet at de kunne være behjelpelig med å få tak i vit tilskudd hvis eventuelt levrandør ikke ønsket å sende rett hjem til meg.

Har vært på forelsning hos...Stine(er så dårlig på navn huff)allefall, for 2 år siden var hun eneste vetrinær i Norge som hadde skrevet hovedfagsoppgave om hund og ernæring, og som hun sa, hunder klarer ikke å ta opp ca 40 % av tørrforet, ikke at det var noe galt, men sånn var det bare. Så jeg lo litt inni meg da hun vetrinæren sa at hunder ikke klarer å utnytte seg av næringen i rått kjøtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vihle.

Takk for det, godt noen har kontroll :)

Så du holder deg fortsatt til V&H der oppe i nord?

Er kun en levrandør av V&H her opp, og de tar 300 kr for 20 kg, sånn ca ihverfall(den hukommelsen :) ) Og ofte så er de utsolgt for 20 kg blokker. Så nå som Børge kjører kjøtt for en kjøttprodusent så får vi kjøtt derfra, supert, men litt mer jobb enn V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg trodde selvsagt ikke på henne, etter at hun hadde annbefalt meg å begynne på tørrfor 3 ganger, og jeg høflig hadde sagt at det kommer ikke til å skje, så sa en annen vet at de kunne være behjelpelig med å få tak i vit tilskudd hvis eventuelt levrandør ikke ønsket å sende rett hjem til meg.

Har vært på forelsning hos...Stine(er så dårlig på navn huff)allefall, for 2 år siden var hun eneste vetrinær i Norge som hadde skrevet hovedfagsoppgave om hund og ernæring, og som hun sa, hunder klarer ikke å ta opp ca 40 % av tørrforet, ikke at det var noe galt, men sånn var det bare. Så jeg lo litt inni meg da hun vetrinæren sa at hunder ikke klarer å utnytte seg av næringen i rått kjøtt...

Jeg har søkt på "Stine Gregersen Vihle" på Google, men finner ikke oppgaven hennes. Jeg har funnet noen få referanser og oppsummeringer, men ikke hele greia. Jeg skulle likt å vite om hun kun forsket på opptakbarhet av proteiner generelt (fra fiskemel, kjøttbeinmel, soyamel, fjørfemel, bakterieproteinmel (??), osv), eller om hun også undersøkte hvorvidt sammensetningen av ulike aminosyrer hadde noe med saken å gjøre.

Jeg ser i en artikkel på forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/1193668153.78) at hun forteller at fiskemel hadde best opptaksgrad, mens kjøttbeinmel med mye bein hadde dårligst opptaksgrad. Det er jo ingen stor bombe, siden det er smått med proteiner (men masse mineraler, bl.a. kalsium) i bein. Det jeg skulle likt å vite, var hvordan fjørfemel og soyamel lå an i testen i forhold til fiskemel (disse finner man jo ofte i hundefôr). Og ikke minst om alle proteinkildene som ble testet hadde noenlunde lik sammensetting av aminosyrer. Det hjelper jo lite at en proteinkilde har høy fordøyelighet hvis den ikke inneholder alle de aminosyrene som hundene trenger.

Jeg må forresten si at jeg tar av meg hatten for folk som Stine Vihle, som har ork til å gå så dypt ned i materien innenfor hundeernæringsforskningen. Alt som skal til for å få et hundefôr AAFCO-godkjent som "komplett og balansert" er jo at seks hunder tester et lignende tørrfôr i seks måneder uten å få synlige problemer av det.

Jeg leste forøvrig et annet sted (husker dessverre ikke hvor, men det var på et norsk nettsted, og handlet om bruk av avfall fra kjøtt-/fjærfeindustrien) at det planlegges å finne en metode for å utvinne proteiner fra fjær for å bruke i som råvare i hundemat. I så fall vil framtidige innholdsfortegnelser som lister opp "fjærfe-biprodukter" kunne skjule at det dreier seg om fjær. Det er visst ikke grenser for hva man skal kunne putte i tørrfôr... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men veterinæren din tar feil. Jeg har en venninne som er forholdsvis nyutdannet som veterinær, og hun har (selvfølgelig!) aldri hørt noe sånt under utdanningen. Det er nemlig evolusjonsmessig umulig å endre en dyrearts fordøyelsessystem på kun noen tiår (faktisk ikke engang på mange tusen år!). Tørrfôr har nemlig ikke eksistert i hundre år engang.

Hehe, sant nok - på den andre siden tviler jeg på at domestiserte hunder har gjevn tilgang på kvalitetsbiff de ca 10.000 årene de har fulgt i våre fotspor... Hunden er en fakultativ carnivor og kan nyttegjøre seg av ikke-animalske fôrmidler i større grad enn mer rene carnivorer (eks katt).

Stine G Vhile har forresten en doktorgrad fra 2007 på ernæring på hund(edyr) med tittelen: Fordøyelighet av næringsstoffer hos hund (Canis familiaris) og andre karnivore arter, ved universitetet for miljø og biovitenskap (selvsagt :)). Hun har utgitt flere artikler på temaet.

Følgende artikkel tror jeg du er ute etter:

S. G. Vhile, A. Skrede, Ø. Ahlstrøm and K. Hove (2005) Comparative apparent total tract digestibility of major nutrients and amino acids in dogs (Canis familiaris), blue foxes (Alopex lagopus) and mink (Mustela vison) Animal Science, 81: 141-148

Vet ikke om den er tilgjengelig gratis på nettet men jeg kan oppsummere at stivelse har god fordøyelighet hos hund og søyabønnemel (solvent-extracted, not dehulled) viste høyere råproteinfordøyelighet enn fjørfemel, kjøttmel, kjøtt og beinmel og bakterieproteinmel (i synkende rekkefølge). Det er også greit å merke seg at det ble vist at blårev og mink kan brukes som modelldyr for hund.

(Våger meg til å legge ut sammendraget)

Abstract

Major nutrient and amino acid digestibilities were evaluated in experiments with dogs (Canis familiaris), blue foxes (Alopex lagopus) and mink ( Mustela vison) using seven extruded diets containing different protein sources. Four dogs (German shepherd), four blue foxes and four mink were offered each of the experimental diets to determine apparent total tract digestibility. Average digestibility of crude protein (CP) in blue foxes and mink was similar, and lower than the corresponding value in dogs (0·834 and 0·831 v. 0·864) ( P < 0·001). CP digestibility in blue foxes showed significant correlations with dogs and mink ( P < 0·05), while no significant correlation was observed between dogs and mink. Average digestibility of most amino acids was significantly lower in blue foxes than in dogs ( P < 0·001), whereas mink digested most essential amino acids at the same level as did dogs. Most non-essential amino acids were digested at a significantly lower rate in the mink than in the dog and the blue fox ( P < 0·001). There were significant correlations in the digestibility of most amino acids between dogs and blue foxes, and between blue foxes and mink ( P < 0·05). Correlations were significant between dogs and mink for the digestibility of most essential amino acids ( P < 0·05) but not significant ( P > 0·05) for several non-essential amino acids. Average digestibility of crude fat was high and similar among the species studied : 0·968, 0. 967 and 0·959 in dogs, blue foxes and mink, respectively. Average digestibility of starch ranged from 0·971 in mink to 0·998 in dogs; significantly higher in dogs than in blue foxes and mink, and significantly higher in blue foxes than in mink ( P < 0·001). It was concluded that digestibility determined with mink, blue foxes or dogs may be used to predict digestibilities in the other investigated species. However, both the characteristics of the protein sources as well as the individual amino acid studied will influence the difference in digestibility among the species.

EDIT: Lagt til sammendrag og mer info om Stine G Vhile

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo forelseningen for hundeeiere, så nivået på infoen vi fikk var jo deretter(dvs. kanskje litt lavt for den spesielt interesserte), men vi snakket selvfølgelig endel om sammensettning og aminosyrer. Det som var så synd var at hun ikke hadde sett på for som V&H eller Norwegian Polar, og hun hadde heller ingen kunnskap om foring av rått. Jeg tilsatte hjemmelagd tran på den tiden, og hun kunne heller ikke gi særlig tilbakemelding på hvordan det påvirket hunden, utenom å passe på mengde D-vit da.

Kanskje Mari har noe papire fra forelsningen(jeg kommer meg ikke inn på maskin hvor jeg har lagret de dokumentene :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, en søk på Google Scholar viser at hele testen ble utført på kun fire hunder (schæfer), fire blårev og fire mink. Det står ikke noe om hvor lenge testen varte, men jeg synes det virker litt lite å basere hele testen på 12 individer. Men bevares, informasjonen er likevel utrolig interessant. Det hadde forøvrig vært interessant å vite mer av detaljene i selve testen.

Så rart at hun ikke visste noe om råfôring! Men testen innbefattet da heller ikke noe som er sammenlignbart med rått kjøtt og rå bein. Kjøttmel er kokt, tørket, og oppmalt, og kjøttbeinmel er det samme (men består hovedsaklig av bein). Dessuten, når det kun kalles "kjøtt" (i stedet for "storfe", "lam", "kylling" osv), så kan det inneholde hvasomhelst slags dyr, og hvasomhelst slags deler av dyr. Det betyr også at næringssammensettingen kan variere stort fra produksjonsdag til produksjonsdag, avhengig av hva slags dyr produksjonsstedet har fått inn akkurat da.

Å kun teste slike "ujamne" råvarer på fire dyr av hver art er kanskje litt lite? Jeg vet ikke, men det høres ihvertfall lite ut. Så spørs det jo selvfølgelig hvor lenge testene varte. Hvis forsøkene foregikk over flere måneder, med testråvarer fra ulike produksjonstidspunkter, så vil jo resultatene være mer korrekte enn om dyrene kun testet råvarene en håndfull ganger i løpet av få dager.

Soyabønneprotein er forøvrig antatt forbundet med løs avføring, ifølge et skriv på US Food and Drug Administrations nettsted. Typisk nok har jeg ikke lagret lenken, men jeg leste det ganske nylig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir redd. Fytti rakkern - er det mulig?! Jeg kommer nok aldri til å gå tilbake til noe tørrfôr igjen. Jeg har til og med sluttet å ta med tørt på tur; da kjøper jeg heller boksemat hos dyrlegen eller frysetørket vom, alt etter som hva som er praktisk. Det er bare så forbaska at man alltdi vinner tørrfôr hvis man vinner noe på konkurranser - hvorfor ikke boksemat av god kvalitet?

Og hvis de skal begynne med fjær i maten, hva blir det neste? Hvis fjær kan sammenlignes med hår/pels (er det ikke endel proteiner i sånt?), så gjorde jeg meg i morges noen interessante tanker: hunden satte seg ned og gjorde sitt fornødne, men det var litt vanskelig å bli kvitt alt, fordi hun tydeligvis hadde fått i seg litt pels/hår. Disse tingene kommer jo ut praktisk talt ufordøyde! Og selv om jeg skjønner man ikke kan plukke fjær ut av den fremtidige hundematen fordi fjæra da sikkert er behandlet og malt opp, så kan man jo spørre seg om hvor mye som egentlig blir fordøyd? Kommer fjæra ut igjen sånn som pels/hår, bare i annen konsistens pga forbehandling? Hva er vitsen med å putte det i hundemat da? Jeg ville jo ikke akkurat ha funnet på å fôre bikkja på røytepels, hår fra børsten min og hybelkaniner (selv om det hadde vært billig altså)?! :rolleyes: <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...