Gå til innhold
Hundesonen.no

Dog Food Analysis


Kjetil

Recommended Posts

Hehe. Det der minner meg om spørsmålet jeg ytret her inne for en stund siden om hvordan det som ses på som kvalitetfôr her, blir ansett som søppel i Uniten. Det er litt morsomt egentlig.

Jeg husker jeg spurte på et amerikansk raseforum engang om hva jeg skulle råde min norske venner til å fôre med, siden de beste alternativene her til lands var/er Eukanuba og Pro Plan? De syntes det var fullstendig hårreisende, og sa at jeg enten burde begynne å importere ordentlig hundefôr personlig (og tjene en gullgruve), eller så måtte jeg fortelle dere at dere må følge mine egne fotspor og råfôre. Å fôre med Eukanuba, Pro Plan eller Royal Canine ble sammenlignet med å fôre med corn flakes om jeg ikke husker fullstendig feil. Go figure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser, og jeg griner nesten. Milde himmel, jeg forstår godt at enkelte hundeeiere helst ikke vil vite for mye om innholdet i hundefôrene de bruker. Se bare på lista over fôrene som får seks, fem eller fire stjerner i reviewene:

Seks stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...owcat.php/cat/8

Fem stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...hp/cat/3/page/1

Fire stjerner: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_re...hp/cat/4/page/1

Hvor mange av disse finner vi i Norge?

Jeg finner Royal Canin på lista over fôrtyper som har fått tre stjerner. Eukanuba ligger mellom to og én stjerne avhengig av type, og Hill's Science Diet og Pro Plan er nede på kun én stjerne.

Milde himmel, jeg er glad for at jeg ikke gir bikkjene mine tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor bryr jeg meg?

Hvorfor skal jeg tro blindt på at dette er den o store og hele sannheten?

Hvorfor lever våre bikkjer hvis det er så ******?

For min del skal folk bare henge seg opp i for og styre verre med hva de forer bikkja med, men så lenge den lever og får i seg det den trenger så er jeg fornøyd.

Og glemmer vi alle den unisone regelen: hunder er individer og alle fungerer på forskjellige for.

Men men. Klag videre :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er en merkelig påstand at de mest anerkjente for her i landet sammenliknes med corn flakes, da er det jo undelig at vi har såpass sunne og friske hunder! En annen sak er jo muligheten for å prøve ut disse fantastiske forene ikke har vært tilstede ettersom de ikke finnes her i landet, og da velger man jo det man mener fungerer best på ens egne hunder. Jeg forer på RC og vom&hundemat, og det fungerer aldeles utmerket på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor bryr jeg meg?

Hvorfor skal jeg tro blindt på at dette er den o store og hele sannheten?

Hvorfor lever våre bikkjer hvis det er så ******?

For min del skal folk bare henge seg opp i for og styre verre med hva de forer bikkja med, men så lenge den lever og får i seg det den trenger så er jeg fornøyd.

Og glemmer vi alle den unisone regelen: hunder er individer og alle fungerer på forskjellige for.

Men men. Klag videre :punk:

Det er da ingen som tvinger noen til å bry seg?

Hvis folk synes det er ett fett om fôret de bruker inneholder kyllingkjøtt eller kyllinginnvoller, om det inneholder mer korn enn kjøtt, om råvarene er så billige at fôrprodusenten ikke engang kan markedsføre det som "kylling", "lam", el.l., men må klassifisere det som uspesifiserte "kjøtt-biprodukter", så er det da sannelig opp til dem.

Enkelte av oss liker å holde oss informert om hva vi bruker pengene på. Andre foretrekker å stole blindt på fôrprodusentene, og vil ikke vil ikke vil ikke vite hva fôrene inneholder "så lenge hundene våre lever og får i seg det de trenger".

Og det er kanskje derfor de fôrene vi får kjøpt her i Norge ligger så lavt på rankinglista - fordi folk er så lite opptatt av å sette seg inn i det som finnes av info om råvarer og kvalitet. Omtrent som når det gjelder skolemat i England: der har foreldrene lukket øynene for at ungene får mat av lav ernæringsmessig kvalitet, for ungene blir jo ikke nødvendigvis syke av det...?

Ja, vi som er opptatt av disse tingene vil nok klage videre. Og de som ikke bryr seg, klager over at vi klager. Men hadde flere forbrukere gjort som oss, så hadde kanskje innholdsfortegnelsene inneholdt større mengder kjøtt og mindre billig korn, og kanskje hadde også kjøttet vært av bedre kvalitet. Men det kommer neppe til å skje så lenge folk flest foretrekker å knipe igjen øynene og ikke vite hva de faktisk gir hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog Food Analysis baserer sine analyser på ingredienslistene på fôrpakkene.

Men hvilke kriterier baserer de seg på og hvordan gjennomfører de analysen?

Er det f. eks en kjemisk analyse som sammenlignes med oppgitt innhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilke kriterier baserer de seg på og hvordan gjennomfører de analysen?

Er det f. eks en kjemisk analyse som sammenlignes med oppgitt innhold?

Nei, de analyserer ikke fôrene for å se om innholdsfortegnelsen stemmer. De ser bare på hva som står i innholdsfortegnelsene, og vurderer dette utifra visse kriterier. Ett kriterium er at det bør være nok kjøtt i fôrene, og at innholdsfortegnelsen ikke gir et annet inntrykk av mengden kjøtt enn hva som er tilfelle. Et annet kriterium er at råvarene er av god kvalitet, og her gir de høyere poenger for f.eks. kyllingkjøttmel enn for kyllingbiprodukt-mel. Osv osv.

Du kan jo gå inn på "reviews" og se selv hvordan de rangerer fôrene. Det er ganske enkelt å forstå hvordan de legger opp sammenligningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke kommer inn på linken?

Den siden ligger nede med ujamne mellomrom. Prøv igjen senere...

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Jeg håper dette var ironisk ment fra din side, eller trur du virkelig på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som ikke kommer inn på linken?

Nei, det er det samme her. Ser ut til at serveren deres er nede, for jeg kommer ikke inn på Boxerworld heller. Jeg tror de ligger på samme server. Håper de klarer å fikse problemet snart.

Var innom vetrinæren min for ca 14 dager siden og spurte om de hadde noe vitamintilskudd jeg kunne gi hunden siden jeg ikke er helt sikker på at kosten han får nå er nok innholdsrik akkurat der. Fikk til svar at jeg burde fore på ordentlig fullfor, altså tørr for fordi dagens hunder ikke var slik hundene var for flere hundre år siden, så dagens hunder klarer rett og slett ikke å ta opp næring i kjøtt slik de gjorde før, tro om denne testen har tatt det i betrakning :)

Beklager, men veterinæren din tar feil. Jeg har en venninne som er forholdsvis nyutdannet som veterinær, og hun har (selvfølgelig!) aldri hørt noe sånt under utdanningen. Det er nemlig evolusjonsmessig umulig å endre en dyrearts fordøyelsessystem på kun noen tiår (faktisk ikke engang på mange tusen år!). Tørrfôr har nemlig ikke eksistert i hundre år engang.

Hvis hundene virkelig var blitt bedre egnet til å fordøye tørrfôr enn rått kjøtt, ville de måtte ha utviklet et fordøyelsessystem som er langt mer komplekst enn det vi mennesker har. Tilogmed vi fordøyer nemlig kjøtt lettere enn stivelses- og fiberrik plantekost.

Det er langt enklere for en hund å fordøye et stykke rått kjøtt enn en porsjon tørrfôr. Det har med molekylenes lengde og kompleksitet å gjøre. Tørrfôr inneholder masse karbohydrater, og dette er mest i form av stivelse og fiber. Begge deler har svært komplekse molekyler, og er derfor betydelig vanskeligere å bryte ned enn de enkle proteinene og fettsyrene i rått kjøtt.

Neste gang du hører en veterinær påstå noe om hunders evne til å fordøye kjøtt, så bør du be henne om å forklare i detalj nøyaktig hvordan hun mener tørrfôr er lettere å fordøye enn kjøtt. Det kan bli interessant å se henne ro som en foss for å slippe å svare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg trodde selvsagt ikke på henne, etter at hun hadde annbefalt meg å begynne på tørrfor 3 ganger, og jeg høflig hadde sagt at det kommer ikke til å skje, så sa en annen vet at de kunne være behjelpelig med å få tak i vit tilskudd hvis eventuelt levrandør ikke ønsket å sende rett hjem til meg.

Har vært på forelsning hos...Stine(er så dårlig på navn huff)allefall, for 2 år siden var hun eneste vetrinær i Norge som hadde skrevet hovedfagsoppgave om hund og ernæring, og som hun sa, hunder klarer ikke å ta opp ca 40 % av tørrforet, ikke at det var noe galt, men sånn var det bare. Så jeg lo litt inni meg da hun vetrinæren sa at hunder ikke klarer å utnytte seg av næringen i rått kjøtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vihle.

Takk for det, godt noen har kontroll :)

Så du holder deg fortsatt til V&H der oppe i nord?

Er kun en levrandør av V&H her opp, og de tar 300 kr for 20 kg, sånn ca ihverfall(den hukommelsen :) ) Og ofte så er de utsolgt for 20 kg blokker. Så nå som Børge kjører kjøtt for en kjøttprodusent så får vi kjøtt derfra, supert, men litt mer jobb enn V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg trodde selvsagt ikke på henne, etter at hun hadde annbefalt meg å begynne på tørrfor 3 ganger, og jeg høflig hadde sagt at det kommer ikke til å skje, så sa en annen vet at de kunne være behjelpelig med å få tak i vit tilskudd hvis eventuelt levrandør ikke ønsket å sende rett hjem til meg.

Har vært på forelsning hos...Stine(er så dårlig på navn huff)allefall, for 2 år siden var hun eneste vetrinær i Norge som hadde skrevet hovedfagsoppgave om hund og ernæring, og som hun sa, hunder klarer ikke å ta opp ca 40 % av tørrforet, ikke at det var noe galt, men sånn var det bare. Så jeg lo litt inni meg da hun vetrinæren sa at hunder ikke klarer å utnytte seg av næringen i rått kjøtt...

Jeg har søkt på "Stine Gregersen Vihle" på Google, men finner ikke oppgaven hennes. Jeg har funnet noen få referanser og oppsummeringer, men ikke hele greia. Jeg skulle likt å vite om hun kun forsket på opptakbarhet av proteiner generelt (fra fiskemel, kjøttbeinmel, soyamel, fjørfemel, bakterieproteinmel (??), osv), eller om hun også undersøkte hvorvidt sammensetningen av ulike aminosyrer hadde noe med saken å gjøre.

Jeg ser i en artikkel på forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/1193668153.78) at hun forteller at fiskemel hadde best opptaksgrad, mens kjøttbeinmel med mye bein hadde dårligst opptaksgrad. Det er jo ingen stor bombe, siden det er smått med proteiner (men masse mineraler, bl.a. kalsium) i bein. Det jeg skulle likt å vite, var hvordan fjørfemel og soyamel lå an i testen i forhold til fiskemel (disse finner man jo ofte i hundefôr). Og ikke minst om alle proteinkildene som ble testet hadde noenlunde lik sammensetting av aminosyrer. Det hjelper jo lite at en proteinkilde har høy fordøyelighet hvis den ikke inneholder alle de aminosyrene som hundene trenger.

Jeg må forresten si at jeg tar av meg hatten for folk som Stine Vihle, som har ork til å gå så dypt ned i materien innenfor hundeernæringsforskningen. Alt som skal til for å få et hundefôr AAFCO-godkjent som "komplett og balansert" er jo at seks hunder tester et lignende tørrfôr i seks måneder uten å få synlige problemer av det.

Jeg leste forøvrig et annet sted (husker dessverre ikke hvor, men det var på et norsk nettsted, og handlet om bruk av avfall fra kjøtt-/fjærfeindustrien) at det planlegges å finne en metode for å utvinne proteiner fra fjær for å bruke i som råvare i hundemat. I så fall vil framtidige innholdsfortegnelser som lister opp "fjærfe-biprodukter" kunne skjule at det dreier seg om fjær. Det er visst ikke grenser for hva man skal kunne putte i tørrfôr... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men veterinæren din tar feil. Jeg har en venninne som er forholdsvis nyutdannet som veterinær, og hun har (selvfølgelig!) aldri hørt noe sånt under utdanningen. Det er nemlig evolusjonsmessig umulig å endre en dyrearts fordøyelsessystem på kun noen tiår (faktisk ikke engang på mange tusen år!). Tørrfôr har nemlig ikke eksistert i hundre år engang.

Hehe, sant nok - på den andre siden tviler jeg på at domestiserte hunder har gjevn tilgang på kvalitetsbiff de ca 10.000 årene de har fulgt i våre fotspor... Hunden er en fakultativ carnivor og kan nyttegjøre seg av ikke-animalske fôrmidler i større grad enn mer rene carnivorer (eks katt).

Stine G Vhile har forresten en doktorgrad fra 2007 på ernæring på hund(edyr) med tittelen: Fordøyelighet av næringsstoffer hos hund (Canis familiaris) og andre karnivore arter, ved universitetet for miljø og biovitenskap (selvsagt :)). Hun har utgitt flere artikler på temaet.

Følgende artikkel tror jeg du er ute etter:

S. G. Vhile, A. Skrede, Ø. Ahlstrøm and K. Hove (2005) Comparative apparent total tract digestibility of major nutrients and amino acids in dogs (Canis familiaris), blue foxes (Alopex lagopus) and mink (Mustela vison) Animal Science, 81: 141-148

Vet ikke om den er tilgjengelig gratis på nettet men jeg kan oppsummere at stivelse har god fordøyelighet hos hund og søyabønnemel (solvent-extracted, not dehulled) viste høyere råproteinfordøyelighet enn fjørfemel, kjøttmel, kjøtt og beinmel og bakterieproteinmel (i synkende rekkefølge). Det er også greit å merke seg at det ble vist at blårev og mink kan brukes som modelldyr for hund.

(Våger meg til å legge ut sammendraget)

Abstract

Major nutrient and amino acid digestibilities were evaluated in experiments with dogs (Canis familiaris), blue foxes (Alopex lagopus) and mink ( Mustela vison) using seven extruded diets containing different protein sources. Four dogs (German shepherd), four blue foxes and four mink were offered each of the experimental diets to determine apparent total tract digestibility. Average digestibility of crude protein (CP) in blue foxes and mink was similar, and lower than the corresponding value in dogs (0·834 and 0·831 v. 0·864) ( P < 0·001). CP digestibility in blue foxes showed significant correlations with dogs and mink ( P < 0·05), while no significant correlation was observed between dogs and mink. Average digestibility of most amino acids was significantly lower in blue foxes than in dogs ( P < 0·001), whereas mink digested most essential amino acids at the same level as did dogs. Most non-essential amino acids were digested at a significantly lower rate in the mink than in the dog and the blue fox ( P < 0·001). There were significant correlations in the digestibility of most amino acids between dogs and blue foxes, and between blue foxes and mink ( P < 0·05). Correlations were significant between dogs and mink for the digestibility of most essential amino acids ( P < 0·05) but not significant ( P > 0·05) for several non-essential amino acids. Average digestibility of crude fat was high and similar among the species studied : 0·968, 0. 967 and 0·959 in dogs, blue foxes and mink, respectively. Average digestibility of starch ranged from 0·971 in mink to 0·998 in dogs; significantly higher in dogs than in blue foxes and mink, and significantly higher in blue foxes than in mink ( P < 0·001). It was concluded that digestibility determined with mink, blue foxes or dogs may be used to predict digestibilities in the other investigated species. However, both the characteristics of the protein sources as well as the individual amino acid studied will influence the difference in digestibility among the species.

EDIT: Lagt til sammendrag og mer info om Stine G Vhile

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo forelseningen for hundeeiere, så nivået på infoen vi fikk var jo deretter(dvs. kanskje litt lavt for den spesielt interesserte), men vi snakket selvfølgelig endel om sammensettning og aminosyrer. Det som var så synd var at hun ikke hadde sett på for som V&H eller Norwegian Polar, og hun hadde heller ingen kunnskap om foring av rått. Jeg tilsatte hjemmelagd tran på den tiden, og hun kunne heller ikke gi særlig tilbakemelding på hvordan det påvirket hunden, utenom å passe på mengde D-vit da.

Kanskje Mari har noe papire fra forelsningen(jeg kommer meg ikke inn på maskin hvor jeg har lagret de dokumentene :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, en søk på Google Scholar viser at hele testen ble utført på kun fire hunder (schæfer), fire blårev og fire mink. Det står ikke noe om hvor lenge testen varte, men jeg synes det virker litt lite å basere hele testen på 12 individer. Men bevares, informasjonen er likevel utrolig interessant. Det hadde forøvrig vært interessant å vite mer av detaljene i selve testen.

Så rart at hun ikke visste noe om råfôring! Men testen innbefattet da heller ikke noe som er sammenlignbart med rått kjøtt og rå bein. Kjøttmel er kokt, tørket, og oppmalt, og kjøttbeinmel er det samme (men består hovedsaklig av bein). Dessuten, når det kun kalles "kjøtt" (i stedet for "storfe", "lam", "kylling" osv), så kan det inneholde hvasomhelst slags dyr, og hvasomhelst slags deler av dyr. Det betyr også at næringssammensettingen kan variere stort fra produksjonsdag til produksjonsdag, avhengig av hva slags dyr produksjonsstedet har fått inn akkurat da.

Å kun teste slike "ujamne" råvarer på fire dyr av hver art er kanskje litt lite? Jeg vet ikke, men det høres ihvertfall lite ut. Så spørs det jo selvfølgelig hvor lenge testene varte. Hvis forsøkene foregikk over flere måneder, med testråvarer fra ulike produksjonstidspunkter, så vil jo resultatene være mer korrekte enn om dyrene kun testet råvarene en håndfull ganger i løpet av få dager.

Soyabønneprotein er forøvrig antatt forbundet med løs avføring, ifølge et skriv på US Food and Drug Administrations nettsted. Typisk nok har jeg ikke lagret lenken, men jeg leste det ganske nylig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir redd. Fytti rakkern - er det mulig?! Jeg kommer nok aldri til å gå tilbake til noe tørrfôr igjen. Jeg har til og med sluttet å ta med tørt på tur; da kjøper jeg heller boksemat hos dyrlegen eller frysetørket vom, alt etter som hva som er praktisk. Det er bare så forbaska at man alltdi vinner tørrfôr hvis man vinner noe på konkurranser - hvorfor ikke boksemat av god kvalitet?

Og hvis de skal begynne med fjær i maten, hva blir det neste? Hvis fjær kan sammenlignes med hår/pels (er det ikke endel proteiner i sånt?), så gjorde jeg meg i morges noen interessante tanker: hunden satte seg ned og gjorde sitt fornødne, men det var litt vanskelig å bli kvitt alt, fordi hun tydeligvis hadde fått i seg litt pels/hår. Disse tingene kommer jo ut praktisk talt ufordøyde! Og selv om jeg skjønner man ikke kan plukke fjær ut av den fremtidige hundematen fordi fjæra da sikkert er behandlet og malt opp, så kan man jo spørre seg om hvor mye som egentlig blir fordøyd? Kommer fjæra ut igjen sånn som pels/hår, bare i annen konsistens pga forbehandling? Hva er vitsen med å putte det i hundemat da? Jeg ville jo ikke akkurat ha funnet på å fôre bikkja på røytepels, hår fra børsten min og hybelkaniner (selv om det hadde vært billig altså)?! :rolleyes: <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...