Avslag fra oppdretter?

[Tyfonia]

Vel, nå skal jeg komme med en muligens snørrhoven påstand. På tross av mine tatoveringer, på tross av mine piercinger,

Har tattoo og piercing jeg også, men ser ikke ut som en rakkerfant fordet om. Jeg tror det har noe med hvordan man på en måte fremstiller seg selv. Jeg tror hun fikk inntrykk av at han bare var ute etter en tøff hund med muskler. Vel... Jeg skjønner hva hun mente og jeg forstår henne ganske godt. Hadde ikke solgt hund til en jeg mistenkte hang rundt i bakgatene sene kvelder. Jeg er om mulig fordomsdømmende jeg også. Men rasens fortid har ingenting å si på hvorfor jeg har lyst på den.

[Guest 2ne]

Nettopp.. Jeg vil ha den flinkeste OG peneste, og jeg tror ikke jeg er så annerledes enn noen andre.. *S* (Jeg valgte den peneste i det mallekullet, by the way )

Bra du så den LinKr, det er nettopp det jeg har prøvd å forklare og jeg tror egentlig 2ne også har fått det med seg. Nå har jeg ikke ment å gi totalt f..n i utstillinger, siden JEG syns utstillinger faktisk er både lærerikt og artig, men altså ikke det jeg prioriterer eller "driver med". Men ville jeg altså få avslag som valpekjøper om jeg ikke var villig til å stille hunden lenger enn til f.eks. Nuch? Har man en pen hund så syns jeg det er helt greit at det etterhvert står Nuch foran navnet + diverse aktivitetstitler i tillegg. Alle vil vel ha i pose og sekk? Pen og brukanes...

For å strekke det enda lenger - Jeg er en hobbyhundeeier, kanskje litt over snittet interessert, men dog uten de svære visjoner om IPO- og brukstitler. Jeg syns utstilling er gøy, lydighet er gøy, agility er gøy, spor og rundering er gøy, men har ingen store planer om å legge familien brakk, eller late som jeg har evner jeg ikke har, for å oppnå noen imponerende rekke med titler foran navnet hans i stamtavla. I min hobbytilværelse tar jeg likevel ikke til takke med en halvveis bra hund. Jeg vil ha hele pakka, jeg; frisk, funksjonell OG pen.

Jasså? Og da var bruksmalle et naturlig valg fordi? (Nei, jeg er ikke spydig, men til det bruket du beskriver her, så vil en god langhårsbelger holde i lange baner).

Jeg vil heller beholde valper selv over lengre tid, enn å selge til noen som jeg ikke mener er egnet til den hunden.

hehe - Du og jeg har vel hatt omtrent like mange kull, vi? Det er lett å være seriøs oppdretter av fantasikull..

- Det er forresten sånn med alle seriøse oppdrettere.. At de beholder valpene fremfor å selge de til noen som ikke er egnet..

[Guest Belgerpia]

Et annet spørsmål til oppdrettererne her inne, om noen ønsker å svare; hvor avgjørende er egentlig alderen på valpekjøper?

For meg er det avgjørende, eller ikke alderen - men hvordan personen ser for seg fremtiden og hvor de er om 5-10 år.

Jeg var selv svært ung når jeg av ren skjær flaks fikk overta en 8 måneder gammel Golden hannhund fra oppdretter. En oppdretter som stilte strenge krav og som rett ut sa at hun ikke trodde jeg var den rette for hunden, jeg var for ung - punktum.

Heldig for meg at familien hun var på hjemmebesøk hos før meg var totalt uegna og hun ringte og spurte om hun fikk komme på besøk, ikke nok med det - i samme samtalen sa damen at hun trodde ikke jeg kom til å få han, men hun ville i alle fall hilse på. *ler* Jeg var vettskremt når damen kom på tunet - men det gikk superbra og hun ville til og med sette igjen hunden der og da....... Jeg var heldigvis fornuftig nok til å si at jeg ville vente til helgen etterpå fordi jeg måtte avklare med jobb, kjøpe mat osv. ........... *ler* fiiiiiiiiiineste gulingen min......

Jeg ser poenget til AnitaW: hvis den som er mest lovende til bruks også er den mest lovende eksteriørmessig - hvem velger oppdretter? Valpekjøper som er interessert i utstilling eller valpekjøper som vil bruke hunden men som driter i utstilling?

Om jeg en gang i fremtiden skulle klare å lage en valp som er kanonlovende eksteriørt og mentalt så bra at den har potensiale til å bli en kanonbra brukshund også så ville mitt valg vært svært enkelt. Det ville være den optimale belger, og den optimale belger trenger den optimale eier - så jeg ville rett og slett ikke solgt valpen til noen som ikke så alt i valpen og var villig til å utnytte det til fulle på alle områder - og den valpen hadde man bare ikke fått kjøpt med mindre man kunne komme med dokumentasjon på at man hadde lykkes veldig bra med tidligere hunder............. Det hadde ikke funket å komme å si man ville holde på med bruks og ikke ha noe å vise til i så måte.

[Guest Gråtass]

hehe - Du og jeg har vel hatt omtrent like mange kull, vi? Det er lett å være seriøs oppdretter av fantasikull..

- Det er forresten sånn med alle seriøse oppdrettere.. At de beholder valpene fremfor å selge de til noen som ikke er egnet..

Ja, jeg har hatt like mange kull som deg i mitt navn. Men jeg har vært så heldig, akkurat som deg, å få samarbeide med flinke seriøse oppdrettere. Jeg har en meget sterk formening om hvordan ting skal være og hvordan jeg vil ha det. For i motsetning til deg så har jeg faktisk avlsplaner som forhåpentligvis resulterer i noe annet enn ett fantasikull..

Ja, det er det ideelle, men som vi alle vet så lever vi ikke i en ideell verden, desverre så er det heller ikke alltid at oppdretter og valpekjøper er enige om hva som er egnet hund eller eiere

[Guest 2ne]

Ja, jeg har hatt like mange kull som deg i mitt navn. Men jeg har vært så heldig, akkurat som deg, å få samarbeide med flinke seriøse oppdrettere. Jeg har en meget sterk formening om hvordan ting skal være og hvordan jeg vil ha det. For i motsetning til deg så har jeg faktisk avlsplaner som forhåpentligvis resulterer i noe annet enn ett fantasikull..

Vi skal vel ikke akkurat banne på det, vel

Ja, det er det ideelle, men som vi alle vet så lever vi ikke i en ideell verden, desverre så er det heller ikke alltid at oppdretter og valpekjøper er enige om hva som er egnet hund eller eiere

Nei, det er sant. Men heldigvis for deg som oppdretter, så må du ikke selge valp til en valpekjøper du ikke mener er egnet. Og heldigvis for deg som valpekjøper, så må du ikke kjøpe en valp du mener ikke er egnet

[Guest Gråtass]

Vi skal vel ikke akkurat banne på det, vel

Nei, det var du som i en annen tråd her poengterte at du ihvertfall ikke skulle være oppdretter, men hyggelig det om du ombestemte deg.. Eller var det noe annet du siktet til?

Nei, det er sant. Men heldigvis for deg som oppdretter, så må du ikke selge valp til en valpekjøper du ikke mener er egnet. Og heldigvis for deg som valpekjøper, så må du ikke kjøpe en valp du mener ikke er egnet

Det var vel det som var hele poenget mitt.. Noen valpekjøpere syns nemlig at den hunden var det perfekte valget, selv om oppdretter kanskje ikke syns de skulle ha rasen en gang. Andre oppdrettere vil gjerne at den potensielle eieren skal ha dne valpen, men så er kanskje ikke valpekjøper enig av andre årsaker.. Det er ikke lett uansett og summen er at uansett hvor det skar seg så er alt, oppdretteren sin feil..

[Mari]

Jeg tror hun fikk inntrykk av at han bare var ute etter en tøff hund med muskler.

Jeg skjønner hva hun fikk inntrykk av, jeg er ikke dum. Jeg er fullstendig klar over at mange bruker bullehunder som statussymbol.

Poenget mitt er... ... at det kan hun ikke vite noe om etter kun å ha sett et bilde av fyren.

Man kunne kanskje sagt det samme om meg ikke sant, men det ville alikevel vært langt ifra sannheten. Det er poenget mitt. En holdning som dømmer folk kun på utseende er både ignorant og ufin, i tillegg til at den kan være direkte feil selvsagt.

Hadde ikke solgt hund til en jeg mistenkte hang rundt i bakgatene sene kvelder.

Det er en ærlig sak, men da ville ikke den avgjørelsen vært basert på utseende. Jeg synes det er rart at du ikke ser forskjellen på de to.

Men rasens fortid har ingenting å si på hvorfor jeg har lyst på den.

Dette blir off topic. Det er ingen som har nevnt rasens fortid eller hvorfor du har lyst på den. Men bare så det er sagt så bør man kanskje være klar over at nettopp rasenes fortid er årsaken til at vi har de hundene vi har i dag. Så selv om man tar avstand fra de handlingene i akkurat SBTs fortid med tanke på hundekamper, så bør man alikevel ha en viss respekt for utvelgelse av alvsdyr og avlskriterierne historisk sett. Hadde det ikke vært for dem så hadde ikke du fått gleden i å eie den rasen du ser så mye positivt i. Ja, historien er blodig og til dels veldig stygg, men resultatet er iallefall noe jeg setter enorm pris på.

[Guest 2ne]

Nei, det var du som i en annen tråd her poengterte at du ihvertfall ikke skulle være oppdretter, men hyggelig det om du ombestemte deg.. Eller var det noe annet du siktet til?

Ombestemt meg og ombestemt meg. Jeg er ikke like fremmed for tanken som jeg en gang var

Det var vel det som var hele poenget mitt.. Noen valpekjøpere syns nemlig at den hunden var det perfekte valget, selv om oppdretter kanskje ikke syns de skulle ha rasen en gang. Andre oppdrettere vil gjerne at den potensielle eieren skal ha dne valpen, men så er kanskje ikke valpekjøper enig av andre årsaker.. Det er ikke lett uansett og summen er at uansett hvor det skar seg så er alt, oppdretteren sin feil..

Det er alltid oppdretters feil, og oppdretterene skylder alltid på hannhunden - så sant de ikke har brukt sin egen da, da er det bare "sånt som skjer"

Poenget mitt er... ... at det kan hun ikke vite noe om etter kun å ha sett et bilde av fyren.

Man kunne kanskje sagt det samme om meg ikke sant, men det ville alikevel vært langt ifra sannheten. Det er poenget mitt. En holdning som dømmer folk kun på utseende er både ignorant og ufin, i tillegg til at den kan være direkte feil selvsagt.

Bare for å ha sagt det, jeg hadde aldri sendt bilde av meg selv til en oppdretter. Om utvelgelsen går på hvordan jeg ser ut, så er det neppe en oppdretter jeg vil kjøpe valp av - det får da være måte på hvor overfladisk man skal basere utvelgelsen av valpekjøpere på.

[Tyfonia]

Jeg skjønner hva hun fikk inntrykk av, jeg er ikke dum. Jeg er fullstendig klar over at mange bruker bullehunder som statussymbol.

Poenget mitt er... ... at det kan hun ikke vite noe om etter kun å ha sett et bilde av fyren.

Man kunne kanskje sagt det samme om meg ikke sant, men det ville alikevel vært langt ifra sannheten. Det er poenget mitt. En holdning som dømmer folk kun på utseende er både ignorant og ufin, i tillegg til at den kan være direkte feil selvsagt.

Det er en ærlig sak, men da ville ikke den avgjørelsen vært basert på utseende. Jeg synes det er rart at du ikke ser forskjellen på de to.

Dette blir off topic. Det er ingen som har nevnt rasens fortid eller hvorfor du har lyst på den. Men bare så det er sagt så bør man kanskje være klar over at nettopp rasenes fortid er årsaken til at vi har de hundene vi har i dag. Så selv om man tar avstand fra de handlingene i akkurat SBTs fortid med tanke på hundekamper, så bør man alikevel ha en viss respekt for utvelgelse av alvsdyr og avlskriterierne historisk sett. Hadde det ikke vært for dem så hadde ikke du fått gleden i å eie den rasen du ser så mye positivt i. Ja, historien er blodig og til dels veldig stygg, men resultatet er iallefall noe jeg setter enorm pris på.

Er nok mange her på sonen som ikke synes du er dum...

Det siste er vi nok enige i. Men det er ikke på grunn av rasens fortid jeg valgte rasen- det er for det den er i dag, selv om jeg vet utmerket godt hva den var før... Hun ba om å få se bildet av ham etter å ha snakket med ham. Vil ikke påstå at det var fullt og helt dømming av utseende. Hun hadde snakket med ham en stund før. Hun ba om å få se bilde, blandt annet fordi han bodde på østlandet og ikke "hadde tid" til å komme på besøk. Så klart vil oppdrettere møte valpekjøperne.

[Arielle]

ja jeg var vel 14 år da jeg ringe oppdretteren SELV... ikke fordi jeg ikke har foreldre som støtter meg, men fordi de mener at jeg skal være så"voksen" at jeg skulle kontakte dem selv siden det var jeg som skulle ha denne hunden. Jeg fikk møtte en hyggelig dame i den andre enden som ikke var negativ i det hele. Jeg forklarte at jeg ville ha en hund som skulle brukes til litt av hver. Satse mest i lydighet, utstilling og spor. Vi møttes noen dager etter. Jeg og mine foreldre. Jeg forklarte at jeg ville ha en hannhund, og det var min hund, mitt annsvar. Forklarte også at jeg har vokst opp med hund og at jeg har gått hos eg oppdretter av jakthunder i mangen år ++++. Joda jeg fikk 1 valget i hannhund. Fikk en kanonfin hund. Selv om jeg var 14 så ha jeg fått en fantastisk goe kontakt med oppdretteren og vi reiser rundt sammen. Jeg har ikke bare fått fantastisk hund men jeg har fått en ny venn, nemlig oppdretteren. Vi snakker sammen så og si hver dag og går turer mangen ganger i uken.

Jeg vil også tåre og påstå at min hund har vert bedre reklame for oppdretten en det "utstillingshunden har". Min hund har utmerket seg gått i utstillingringen. Har veldig gode resultater i lydighet. En super agility hund, en fantastisk familiehund, en god jakthund. Det viser at hunden en allsidige og brukbare, sammtidig som de er etter rasestanderen og er veldig fine. Utstillinghunden som da er oppdretteren sin hannhund har gjordt det gått i ringen men samtidig er det en gørr lat hund som er lite inntresert i å jobbe. Siden dette er en bruksrase så mener jeg at en goe representant for rasen er en hund som er fin og gjør det gått i aktiviteter.

Jeg er så glad at jeg ikke ble "dømt" siden jeg var så ung da jeg skaffet meg hund. Hunden har det helt super og oppdretteren sier hele tiden til meg at hun var skeptisk, men hun angrer ikke et sekund på at hun ga den hunden til meg. De unge kan gjøre det like gått som de voksne, om ikke enda bedre

[Tyfonia]

Jeg var også redd for at jeg skulle dømmes for alderen min. Jeg er 19 år, og bare det kan kanskje skremme. I tillegg går jeg på skole, det kan også være skremmende (mht. til tid til trening og selskap til valpen), pluss at jeg faktisk var redd for at de kom til å tro jeg var bare ei høy og lys og slank jente som var ute etter en muskuløs livvakt i forholdsvis liten størrelse, slik at jeg bare kunne putte ham i sekken min når jeg var lei av ham... Jeg er glad vi begge likte hverandre godt- både oppdretteren og jeg

[Guest Gråtass]

Ombestemt meg og ombestemt meg. Jeg er ikke like fremmed for tanken som jeg en gang var

Morsomt.. Kanskje det vrimler med røde farer på kløfta innen noen få år!

Det er alltid oppdretters feil, og oppdretterene skylder alltid på hannhunden - så sant de ikke har brukt sin egen da, da er det bare "sånt som skjer"

Bare for å ha sagt det, jeg hadde aldri sendt bilde av meg selv til en oppdretter. Om utvelgelsen går på hvordan jeg ser ut, så er det neppe en oppdretter jeg vil kjøpe valp av - det får da være måte på hvor overfladisk man skal basere utvelgelsen av valpekjøpere på.

Nei og det blir vel egentlig ikke noe bedre av forklaringen som følger..

Hun ba om å få se bildet av ham etter å ha snakket med ham. Vil ikke påstå at det var fullt og helt dømming av utseende. Hun hadde snakket med ham en stund før. Hun ba om å få se bilde, blandt annet fordi han bodde på østlandet og ikke "hadde tid" til å komme på besøk. Så klart vil oppdrettere møte valpekjøperne.

Har du ikke tid til å komme å se på valpene, så har du ikke tid til å ha hund- enkel logikk..

Jeg er så glad at jeg ikke ble "dømt" siden jeg var så ung da jeg skaffet meg hund. Hunden har det helt super og oppdretteren sier hele tiden til meg at hun var skeptisk, men hun angrer ikke et sekund på at hun ga den hunden til meg. De unge kan gjøre det like gått som de voksne, om ikke enda bedre

Det er nok ingen som tviler på. Det dreier seg heller ikke om unge på den måten. Det er for meg ett vesentlig poeng at man som deg har støtte og samarbeid med familien sin. Du hadde sikkert ikke fått så gode resultater om ikke familien din hadde hjulpet deg heller.. De har sikkert kjørt deg til og fra kurs, treninger og stevner. Ikke sant? Akkurat som jeg ikke ville solgt hund til en dame på 70 år uten at hun hadde familie, venner, naboer etc som var villige til å hjelpe og samarbeide med henne om hun skulle bli syk eller falle fra. Skjønner?

[Tyfonia]

Har du ikke tid til å komme å se på valpene, så har du ikke tid til å ha hund- enkel logikk..

Godt poeng det... I tillegg virker man nesten likegyldige hvordan oppdretterne er om man ikke reiser for å snakke med dem istedenfor en mail i uka... Ikke mye man kan få ut av det

[Djervekvinnen]

Jeg er ikke likegyldige på hvem jeg kjøper valp ifra, men jeg bor lengere nord og ofte bor folk langt vekk og på forskjellige steder som ikke er bare bare å komme seg til. Greit nok at de bor i nærheten av hovedstaden, da kan man ta det i samme slengen som andre ting feks eller kombinere med en oslotur, men mange bor i distriktene og da må man reise langt, og evnt overnatte hos oppdretter, noe jeg ikke syns noe særlig om første gang man skal treffe noen.. Og ofte blir den noen tusen for å reise med fly, tog, båt, buss, taxi osv. Så jeg møtte ikke oppdretteren min men snakket veldig mye på telefon, sendte mail osv. Fikk god kontakt og jeg følte at de var bra.

Det beste er jo selvflgelig å møte folka, men det er ikke alltid like enkelt i praksis for mange. Noen må jo spare alle de tusen det koster for å få hunden og alt som trengs, og ikke alle har mye penger til overs.

Jeg er veldig glad for å få møtt oppretterne av vår fremtidige valp, men jeg hadde satset på dem selv hvis jeg ikke har fått møtt dem.

[Ingvild]

Har du ikke tid til å komme å se på valpene, så har du ikke tid til å ha hund- enkel logikk..

I en perfekt verden bør man vel besøke oppdretter én gang før valpene blir født, og så minst to ganger før man henter valpen - men slikt forutsetter (i alle fall i mitt hode) at man bor relativt nærme oppdretter så man ikke trenger å bruke flerfoldige tusen på fly, buss, taxi, overnatting osv osv for å ta en samtale man likeså godt kan ta over telefon. For meg, som skulle ha familiehund, var det aldri aktuelt å dra de 86 milene til Gøteborg for å hilse på valpene og prate med oppdretter. Vi kommuniserte en del via telefon og mail, og så møttes vi på halvveien (hun skulle allikevel nordover) da jeg hentet Tinka.

Det er altså ikke alltid snakk om tid eller lyst - men rett og slett praktiske og økonomiske utfordringer.

[Moghrebi]

Her blir jeg litt satt ut, for det du sier er at siden man ikke VET at den peneste blir en kjekk hund å jobbe med, så kan man ta den mindre pene fordi man ikke trenger være så pen for å gå spor? Nettopp fordi den pene forbeholdes å gå i eksteriørringen på et rent og pent underlag og inndra god reklame for oppdretter? Det er liksom greit at utstilleren får en pen hund som kanskje også er fullt brukanes? Mens jeg trenger egentlig bare en brukanes hund?

Eksteriørt riktige hunder har mye med funksjonalitet og gjøre, så jo, utseende kan bety veldig mye når man skal drive med andre former for aktiviteter. Og jeg blir virkelig matt om en "vakker" hund havner hos noen som driver KUN med utstilling på bekostning av noen som faktisk er aktive med andre ting, og kanskje kun tidvis er på plikt-utstillinger. Optimal god reklame for en oppdretter uansett rase ville vel være en PEN hund som kan BRUKES. Det hadde i hvertfall vært den optimale oppdretter for meg - eller er jeg kanskje litt kravstor som både vil ha i pose og sekk?

Og jeg ser jo at jeg antagelig ville fått avslag siden jeg stiller krav.

Nå er det jo ikke nødvendigvis sånn at en aktiv utstiller ikke beveger seg i skauen med bikkja! Sorry, men det virker neste som om du blir snurt ved tanken på at du ikke skulle få velge deg kullets mest lovende utstillingsemne, "bare" fordi oppdretteren ønsker at den skal stilles aktivt.

Jeg for min del er slettes ikke noen superduper-utstiller, men jeg har stilt den eldste sloughien min til svensk og norsk championat, og jeg har tenkt å prøve å få nordisk og internasjonalt ch på ham også. Den mellomste sloughien min er nettopp fylt 2 år, og blir norsk ch når han bare får et cert til. Jeg satser på å stille ham i Sverige også og prøve å få svensk ch på ham. Begge er fra samme oppdretter.

Så kom det et nytt kull nå i sommer, og jeg fikk velge meg den mest lovende hannen i kullet. Men du synes kanskje heller at oppdretteren skulle solgt denne valpen til en aktiv turgåer med hytte på fjellet (men som sjelden er å se på utstillinger), og i stedet selge meg en valp med mindre utstillingspotensiale?

Bare sånn for ordens skyld: mine "utstillingshunder" er faktisk aktive i massevis, selv om de går på rent og pent underlag i utstillingsringen. Det nytter ikke å stille i ringen med dvaske sofapoteter som subber med beina. Hunder som er i dårlig kondisjon gjør det ikke bra på utstilling, og de er heller ingen god reklame for oppdretteren. Så det blir for svart-hvitt å male et bilde av utstillingshunder som passive pyntedukker.

Hadde jeg selv vært sloughi-oppdretter, så ville jeg selvfølgelig solgt de mest lovende utstillingsemnene til gode utstillere (altså de som er villige til å jobbe for å få hunden i utstillingskondisjon). Hadde det vært mulig å bedømme valpenes potensiale innen lure coursing, så ville jeg solgt de mest lovende lc-emnene til lc-folk - men det er nå engang sånn at man ikke kan finne ut av hunders brukspotensiale på et så tidlig stadium. En potensiell valpekjøper som evt forlangte å få kjøpe kullets mest lovende utstillingsemne for å gå sportrening med den (og kun stille den ut av "pliktfølelse"), ville fått avslag fra meg.

[SFX]

Dette ble diskusjonen sin, det!

For å ta mitt eksempel:

Det er dilemmaet jeg undrer på. Er det en "pen" og en "flink" så er det jo ikke noe problem, det er hvis jeg, som mer bruksmenneske, og et utstillingsmenneske ser potensiale (i hver sin retning) i samme valpen, hva da?

Ang. utstilling teit-diskusjon, så er jeg vel en av de svært få "skikkelig teite" som reiser på utstillinger med malinois fra brukslinjer, og alle vet jo hvordan de ser ut, altså - de ser jo ikke ut. Men like fullt syns jeg også utstilling er et godt verktøy, og ikke minst innmari koselig. Altså i tillegg til å ha et aktivt liv med hunden i diverse aktiviteter.

Jeg ser dilemmaet. Du sier et eller annet sted at du godt kunne stilt hunden til et championat - vel, det ville i så fall vært mer enn nok interesse for meg, om du var forberedt på at det krever mer enn tre utstillinger med tre cert (jeg tør påstå det er noe vanskeligere å få en Uch på berner enn på malle eller annen belger, siden det er 60-70-80 påmeldte på NKK-utstillingene). Jeg synes du har en super innstilling til utstilling - det er mer enn certjag og gruppeplasseringer.

Og hvis vi kan fortsette å drømme om det ideelle, så ville jeg jo enten solgt denne suverene hunden med potensiale i flere retninger til en som vil satse på flere områder, jeg ville beholdt den selv om jeg var mer aktiv på flere områder enn venstresvinger enn det realiteten er per i dag, eller jeg ville satt den ut til en fôrvert som er bruksinteressert - men gir meg en håndfull helger i året til å dra på utstilling, og et kull eller to. For ideelt sett skal en ikke måtte velge når rett valp skal til rett valpekjøper.

Det jeg syns er litt trist er om oppdrettere av f.eks. bernere og andre tilsvarende raser (altså ikke tradisjonelle bruksraser) har "bestemt seg for" at rasen kun duger som sofavarmere og pen i utstillingsringen. For da kan det jo faktisk hende at, om jeg en dag bestemmer meg for å roe ned tempoet litt og ønsker å innlemme eks. en berner i familien som også kan brukes (jeg VET nemlig at de kan være "råskinn" å jobbe med *S*), men ikke i samme ekstreme utgaver som jeg er vant til, får "den nest beste" valpen fordi noen som BARE driver med utstilling får "den beste". Men som du sier, man kan som valpekjøper også velge å takke nei, og det ville jeg nok glatt gjort om oppdretter heller selger hunder til utstillingsinteresserte enn til aktivitetsinteresserte.

Det har du rett i - en berner skal ikke undervurderes som brukandes, det er en super potet med arbeidsglede og lyst. Ikke det største tempoet pga størrelsen, men ikke alt handler om fart heller. Det hadde vært kjempegøy å se noen bruke en berner til noe på konkurransenivå - per i dag vet jeg bare om en håndfull lydighetsekvipasjer, og en og annen start i agility. Jeg ville blitt kjempeglad om noen ville satse med en berner - selv om det viktigste alltid er hverdagen, en hund kan jo tross alt være veldig aktiv i hverdagen uten noen gang å stille til start i noe.

Jeg skjønner at du vil ha en berner som ser ut som en berner - en rasetypisk og pen hund. Det vil vel de fleste som velger seg en rase. Men ikke alle i et kull blir like pene, og jeg skjønner ikke hvorfor du skal få valpen med IT-faktoren, hvis den skal stilles tre-fire ganger i året, når du kan få en hund som fremdeles kan raske med seg CK'er og altså ikke er en dårlig berner. Den som kun vil satse på utstilling får den som virker best, den som vil satse på bruks men stille av og til får den nestpeneste - er det virkelig å prioritere feil? Forutsatt at begge viste like gode fakter ellers i kassa for bruksbehovene?

Nå ble dette sikkert både litt pirk og OT, men jeg håper og tror at de fleste oppdrettere som brenner for sin rase som oftest greier å ta gode avgjørelser når det gjelder valpekjøper/valp. Og blir faktisk veldig glad når jeg hører om oppdrettere som tør å si: "Sorry, dette er ikke hund for deg". Jeg ville blitt minst like glad om oppdrettere hadde sagt: "Sorry, hunden er vakker, men den skal til noen som vil bruke den". Det går jo tross alt an å få i både-pose-og-sekk-valpekjøper.

Men jeg får ikke i både pose og sekk om den stilles et par ganger i året - for meg er det et bortkastet eksteriørpotensiale.

Så er vel heller spørsmålet hvor ofte hunden må stilles for at jeg skulle vært tilfreds, og valgt den som vil jobbe med dyret?

Her blir jeg litt satt ut, for det du sier er at siden man ikke VET at den peneste blir en kjekk hund å jobbe med, så kan man ta den mindre pene fordi man ikke trenger være så pen for å gå spor? Nettopp fordi den pene forbeholdes å gå i eksteriørringen på et rent og pent underlag og inndra god reklame for oppdretter? Det er liksom greit at utstilleren får en pen hund som kanskje også er fullt brukanes? Mens jeg trenger egentlig bare en brukanes hund?

Eksteriørt riktige hunder har mye med funksjonalitet og gjøre, så jo, utseende kan bety veldig mye når man skal drive med andre former for aktiviteter. Og jeg blir virkelig matt om en "vakker" hund havner hos noen som driver KUN med utstilling på bekostning av noen som faktisk er aktive med andre ting, og kanskje kun tidvis er på plikt-utstillinger. Optimal god reklame for en oppdretter uansett rase ville vel være en PEN hund som kan BRUKES. Det hadde i hvertfall vært den optimale oppdretter for meg - eller er jeg kanskje litt kravstor som både vil ha i pose og sekk?

Og jeg ser jo at jeg antagelig ville fått avslag siden jeg stiller krav.

Først og fremst: JA, en hund må ha en sunn anatomi for å fungere både i skogen, på fjellet og i ringen. En god utstillingshund har god muskulator og kondisjon, i tillegg til rasedetaljer, anatomi, pels og attitude. Der er vi helt på linje. De beste utstillerne jobber og trener mye med sine hunder for å få de resultatene de får. Så ikke sett likhetstegn mellom utstillingshund og sofahund.

Jeg vil som oppdretter være stolt av alle prestasjoner et avkom kan vise til - om det er et bronsemerke, et internasjonalt championat, en førstepremie i eliteklasse, et agilitycert, hva som helst (jeg sa ikke at jeg vil være like stolt, jeg har selvinnsikt...)

Jeg har ikke noe problem med at en potensiell valpekjøper stiller krav - det vitner om refleksjoner og bevissthet om hva en ønsker. Men hvis hunden skal på den lokale utstillingen en gang i året - da får ikke denne personen den eksteriørt mest lovende valpen.

Jeg ser poenget til AnitaW: hvis den som er mest lovende til bruks også er den mest lovende eksteriørmessig - hvem velger oppdretter? Valpekjøper som er interessert i utstilling eller valpekjøper som vil bruke hunden men som driter i utstilling?

Ja takk, begge deler.

Nettopp.. Jeg vil ha den flinkeste OG peneste, og jeg tror ikke jeg er så annerledes enn noen andre.. *S* (Jeg valgte den peneste i det mallekullet, by the way )

[...]

I min hobbytilværelse tar jeg likevel ikke til takke med en halvveis bra hund. Jeg vil ha hele pakka, jeg; frisk, funksjonell OG pen.

Men da må du også fortjene det. Du vil ikke se et godt bruksemne bli ødslet bort i sofaen - jeg vil ikke se en vakker hund i ringen kun et par ganger i året. Og selvfølgelig vil en ideelt sett ha hele pakka, men de fødes det ikke så mange av.

Om jeg en gang i fremtiden skulle klare å lage en valp som er kanonlovende eksteriørt og mentalt så bra at den har potensiale til å bli en kanonbra brukshund også så ville mitt valg vært svært enkelt. Det ville være den optimale belger, og den optimale belger trenger den optimale eier - så jeg ville rett og slett ikke solgt valpen til noen som ikke så alt i valpen og var villig til å utnytte det til fulle på alle områder - og den valpen hadde man bare ikke fått kjøpt med mindre man kunne komme med dokumentasjon på at man hadde lykkes veldig bra med tidligere hunder............. Det hadde ikke funket å komme å si man ville holde på med bruks og ikke ha noe å vise til i så måte.

Det er en grunn til at kjente navn lett får "snike" i valpelister.

Men, det er også en grunn til at dyktige oppdrettere også stadig har nye stjerner, for de beholder jo det beste selv!

Bare for å ha sagt det, jeg hadde aldri sendt bilde av meg selv til en oppdretter. Om utvelgelsen går på hvordan jeg ser ut, så er det neppe en oppdretter jeg vil kjøpe valp av - det får da være måte på hvor overfladisk man skal basere utvelgelsen av valpekjøpere på.

Og det er vel det viktigste å si om bildediskusjonen - når jeg vil treffe en valpekjøper er det ikke for å se hvor pene de er.

For øvrig har Djervekvinnen og wesminster også et poeng, om geografisk avstand og dets begrensninger. Noen ganger må en "nøye" seg med telefoner, mailer, brev, kanskje noen referanser. Men om en virkelig er ute etter noe spesifikt, legges en ekstra innsats ned - kom til rasespesialen for å treffe meg der, møt meg i Vikingskipet, vi sees på verdensvinneren i Danmark - også videre. Noen er tidlig ute for å få det de vil ha - som sagt, jeg kan selge valper i dag fra tispa på 14 måneder.

[Huldra]

Jøss. Jeg begynner å skjønne jeg var sinnsykt heldig som fikk kjøpe Tulla, til tross for mine dreads og rævva hjemmeside på den tiden. Jammen godt oppdretteren leste mailene mine, snakket og hørte på meg i telefonen, og skjønte at jeg var interessert i å bruke hunden til noe, selv om jeg verken hadde hatt rasehund før eller kunne vise til noen meritter innen noen hundesport. Jeg kunne heller ikke si om jeg ville tåle pelsstellet, siden min første hund ikke hadde noe pelsstell. Jeg hadde knapt møtt en springer da faktisk, og likevel klarte jeg å overbevise henne om at jeg ville bruke hunden. Jeg må virkelig ha klart å snakket godt for meg der, ja..

Og når ting skal summeres opp, så syns jeg jammen at jeg har gjort en ganske grei jobb: jeg har stilt ut litt (som jeg sa jeg ville), jeg har begynt å trent agility (som jeg sa jeg ville prøve), og jammen sann har vi ikke konkurrert også. Vi har prøvd oss på masse rart (som jeg sa jeg ville prøve på), men jeg håper ikke oppdretteren har fått et annet inntrykk av meg etter at jeg klipte av meg dreadsen, for det er i så fall feil.. Jeg er den samme jeg, med eller uten dreads.

[AnitaW]

Jasså? Og da var bruksmalle et naturlig valg fordi? (Nei, jeg er ikke spydig, men til det bruket du beskriver her, så vil en god langhårsbelger holde i lange baner).

Jeg kommer fra 3 stk. border collie, som alle er kjent med - de driver man ikke utstilling med. Så utstilling som "satsningsområde" har i grunn aldri vært i mine tanker heller. (Joda, alle mine hunder har vært på valpeshow, de. Jeg gjentar; jeg syns utstilling er interessant og moro.) Har hatt veldig liten befatning med belgere generelt. Og tilfeldigheter gjorde at jeg kom borti malinois. Nei, jeg hadde fortsatt ikke utstilling i tankene, men en frisk og aktiv hund. I et kull hvor alle er rimelig like i adferd, så sikter man inn den peneste, eller den man faller for på ett eller annet vis. Og så er det opp til oppdretter å bestemme om man er "verdig" akkurat den valpen. Eller bare sier den er bortbestilt allerede *S*. I dette tilfelle fikk jeg altså også den jeg syns var penest. Utstilling kom rekende på ei fjøl som et påskudd for "husmorfri". Jaggu har dyret fått 2 CERT også, selv om jeg tviler sterkt på at det noen gang kommer til å stå Nuch på stamtavla hans. Men det er jo her spiren og gleden om både brukanes og eksteriørt pen kom inn. Jeg elsker utseende på en eksteriørt riktig, etter standard, belger. Jeg vet jo at de er fullt brukbare. Og hadde jeg tenkt tanken "jatakk - begge deler" for 4 år siden, hadde jeg kanskje heller gått for en langhårsbelger? Det får muligens bli neste runde hund. Livet er som kjent fullt av tilfeldigheter, muligheter og varierende interesser.

Nå er det jo ikke nødvendigvis sånn at en aktiv utstiller ikke beveger seg i skauen med bikkja! Sorry, men det virker neste som om du blir snurt ved tanken på at du ikke skulle få velge deg kullets mest lovende utstillingsemne, "bare" fordi oppdretteren ønsker at den skal stilles aktivt.

Jeg for min del er slettes ikke noen superduper-utstiller, men jeg har stilt den eldste sloughien min til svensk og norsk championat, og jeg har tenkt å prøve å få nordisk og internasjonalt ch på ham også. Den mellomste sloughien min er nettopp fylt 2 år, og blir norsk ch når han bare får et cert til. Jeg satser på å stille ham i Sverige også og prøve å få svensk ch på ham. Begge er fra samme oppdretter.

Kjempebra! Det er laaaangt flere titler enn jeg har hatt på mine.

Siden du leser deg til at jeg blir snurt, så bør jeg vel forsvare meg og fortelle min story også *S*. Jeg kan fortelle deg at det har jeg aldri hatt noe behov for å bli snurt. Har i grunn fått den hunden jeg ønsker når jeg har kikket på valper. Eksempelvis Norsk Folkehjelp kjøpte av mallekullet 4 stk. valper som skulle til Sarajevo og utdannes til minehunder. Lille Malleballe var en av de som var sett ut til den reisen. Jeg hadde flere andre å velge mellom, men det var han jeg SÅ. Kvelden etter ringte oppdretter og sa de puttet inn "den" valpen i mine valgmuligheter, de hadde min fulle tillit, kanskje jeg i tillegg "snek i køen"? Men hadde jeg sagt til oppdretter at jeg ville ha malle for å drive med kun utstilling og turer, så hadde jeg nok fått et realt avslag *S*

Nå blir det egentlig litt på siden, nettopp fordi, som 2ne påpeker, bruksavla maller driter i rasestandard, og oppdrettere blir aldri satt i det dilemmaet om hunden går til utstillings- ELLER bruksinteresserte.

Dette ble diskusjonen sin, det!

*klippe*

Men ikke alle i et kull blir like pene, og jeg skjønner ikke hvorfor du skal få valpen med IT-faktoren, hvis den skal stilles tre-fire ganger i året, når du kan få en hund som fremdeles kan raske med seg CK'er og altså ikke er en dårlig berner.

Jeg søker også IT`et i en valp, for jeg tror at IT`et er mye av det som gjør en flott hund også andre steder enn i utstillingsringen. Men kanskje det er så enkelt at det er forskjellige IT`er? Hehe, nei, nå roter jeg det til med filosofering. Jeg tror vi er rimelig enige sånn innerst inne, jeg. :happy:

[Guest 2ne]

Jeg søker også IT`et i en valp, for jeg tror at IT`et er mye av det som gjør en flott hund også andre steder enn i utstillingsringen. Men kanskje det er så enkelt at det er forskjellige IT`er? Hehe, nei, nå roter jeg det til med filosofering. Jeg tror vi er rimelig enige sånn innerst inne, jeg. :happy:

IT-faktor i utstillingsringen er ikke nødvendigvis det samme som den IT-faktoren som gjør at man faller for en valp, nei. Det er ytterst få hunder som er GODE utstillingshunder med IT-faktor (hadde de aller fleste hatt det, så ville det jo ikke vært noe spesielt). Den går ut over det at det er en pen hund i forhold til standarden - DET er det "mange" hunder som er, det blir litt som med supermodeller.. Det holder ikke å være "bare" pen, man skal ha "noe mer" - og dette "noe mer" er udefinerbart, man bare ser det, liksom. Jeg vil tro at den berneren Ola Odelsgutt av Hiselfoss har en "IT-faktor", han blir BIR i en rase som er tallmessig ganske stor, plasserer seg ofte i gruppa og er mestvinnende berner-hannhund 2 år på rad. Timo (faren til Sky) hadde "IT-faktor", folk bare "så" han.. Han kommer nok til å være Norges mestvinnende terv en stund til - selv om det er flere pene terver, så har han hatt en eventyrlig utstillingskarriere det skal bli vanskelig å toppe.

En sånn valp, selger man ikke til noen som bare vil stille frem til utstillingschampionat - til det så trenger ikke hunden å være spesielt pen engang, det er bare å stille nok ganger for "riktige" dommere. Sånne valper selger man til folk som er i overkant interessert i å stille ut, som veit hvor mye jobb det er å holde en "ordentlig" utstillingshund i kondisjon.

Hverken Nora eller Dina har den "IT-faktoren", forresten, selv om jeg syns de er pene jenter og falt for "noe" ved dem. Den "IT-faktoren" er ikke den samme som DEN IT-faktoren.. Bare for å være vanskelig.. hehe

[SFX]

Jeg søker også IT`et i en valp, for jeg tror at IT`et er mye av det som gjør en flott hund også andre steder enn i utstillingsringen. Men kanskje det er så enkelt at det er forskjellige IT`er? Hehe, nei, nå roter jeg det til med filosofering. Jeg tror vi er rimelig enige sånn innerst inne, jeg. :happy:

IT-faktor i utstillingsringen er ikke nødvendigvis det samme som den IT-faktoren som gjør at man faller for en valp, nei. Det er ytterst få hunder som er GODE utstillingshunder med IT-faktor (hadde de aller fleste hatt det, så ville det jo ikke vært noe spesielt). Den går ut over det at det er en pen hund i forhold til standarden - DET er det "mange" hunder som er, det blir litt som med supermodeller.. Det holder ikke å være "bare" pen, man skal ha "noe mer" - og dette "noe mer" er udefinerbart, man bare ser det, liksom. Jeg vil tro at den berneren Ola Odelsgutt av Hiselfoss har en "IT-faktor", han blir BIR i en rase som er tallmessig ganske stor, plasserer seg ofte i gruppa og er mestvinnende berner-hannhund 2 år på rad. Timo (faren til Sky) hadde "IT-faktor", folk bare "så" han.. Han kommer nok til å være Norges mestvinnende terv en stund til - selv om det er flere pene terver, så har han hatt en eventyrlig utstillingskarriere det skal bli vanskelig å toppe.

En sånn valp, selger man ikke til noen som bare vil stille frem til utstillingschampionat - til det så trenger ikke hunden å være spesielt pen engang, det er bare å stille nok ganger for "riktige" dommere. Sånne valper selger man til folk som er i overkant interessert i å stille ut, som veit hvor mye jobb det er å holde en "ordentlig" utstillingshund i kondisjon.

Hverken Nora eller Dina har den "IT-faktoren", forresten, selv om jeg syns de er pene jenter og falt for "noe" ved dem. Den "IT-faktoren" er ikke den samme som DEN IT-faktoren.. Bare for å være vanskelig.. hehe

Jeg er veldig enig med 2ne - for det første krever det et godt øye å finne IT-faktoren for utstillingsringen allerede i valpekassa, og jeg tviler på at det som gjør at du blir lagt merke til i en stor mengde i utstillingsringen nødvendigvis er det samme som gir IT-faktoren i runderingsfeltet eller i skogen.

Når det er sagt, har også ulike mennesker ulike oppfatninger om hva som er IT for dem. X'en min (som for øvrig er datter av nevnte Ola) "så" jeg fra første stund i valpekassa, det var hun som fanget blikket og oppmerksomheten, det var henne jeg stadig plukket opp når jeg skulle ta opp en vilkårlig valp, det var hun jeg valgte. Det var tre tispevalper i kullet, alle skulle til aktive oppdrettere/utstillere - og alle tre fikk den valpen de ville ha! For de to andre var X'en uaktuell, mens jeg aldri "så" de to andre tispevalpene. Jeg rakk aldri å vurdere hva jeg ville gjort om jeg ikke fikk X'en, det var ikke en problemstilling, hun var jo min - og nei, jeg hadde ikke førstevalget i valpekassa, så jeg hadde ikke så mye å si. Og ikke "manipulerte" oppdretteren meg heller, for jeg "valgte" X'en veldig, veldig tidlig. Sykt tidlig, enhver fornuftig valpekjøper som skal ha utstillingshund venter jo lengst mulig med å ta valget, men X'en var "min" fra jeg så toukersbildene...

Og for å bli konkret om X'ens far Ola, som nevnes over her: Det var en hund oppdretteren/eieren aldri vurderte å selge, han var hennes fra første stund, for hun så noe i ham. Før Ola hadde hun en annen hannhund, som var mestvinnende et par år, plassert på Bamselisten, gikk fra BIR til BIR, og var en stor utstillingshund - han også hadde dette udefinerbare, som hun så i valpekassa og som førte til at hun beholdt ham og ikke en av de tre andre hannhundene i kullet - selv om også de var pene valper, og fikk cert og titler. De var alltid tre hakk bak Conan. Hvorfor skulle hun solgt disse to hannhundene til noen som var middels interessert i utstilling?

[Guest janson]

*dra frem en gammel tråd*

Jeg har tenkt litt videre på dette her - det har jo allerede vært interessant diskusjon om utseendet og interesser, hvordan er det da med handicap?

Feks: Vi har Per som tar kontakt med oppdretter og ønsker seg valp; han virker oppegående, har lest om rasen og hundehold og virker på alle måter som en god valpekjøper. Så viser det seg at Per mangler en arm. Eller kanskje sitter han i en rullestol og kan ikke bevege bena. Ville da dere som oppdrettere la Per kjøpe valp eller ville dere føle dere utrygg på at han ikke ville være kapabel til å gi den det livet valpen trenger/fortjener selv om han har kunnskapen i orden?

Hvordan er det da med mindre og litt mer «skjulte» handicap? Er dette noe dere som oppdrettere mener at vi som valpekjøpere er forpliktet til å informere om? Selv er jeg født med knærne feil vei og det gjør at jeg i dag får knærne ut av ledd i ny og ne (avhenger av aktiviteter og årstider). Da er jeg «satt ut av spill» i alt fra noen få dager til flere uker, avhengig av hvor alvorlig det er. Er det alvorlig nok så kommer jeg meg ingen sted, men om det er en mildere én så trenger jeg ikke å være bundet til sofaen. På krykker har jeg vært på skole og jobb (bl a bakeri i matbutikk som betyr mye løping fram og tilbake), tatt grønt kort og sist gang jeg ødela kneet skikkelig (gips fra hofta ned til ankelen) klarte jeg å likevel dra til Göteborg med en venninne og jeg gikk også turer med hunden vår (= 45 kg trekklabrador) som da fortsatt var i live. I det daglige liv fungerer jeg bra og med mindre du begynner virkelig å følge med så kan du ikke se at jeg mangler kneskålklumpen og halter bittelitt.

En dag i framtiden håper jeg jo å skaffe meg hund igjen og lurer da litt på hvordan en oppdretter vil tenke. Sånn som det er i dag så ville det bli til at jeg kjøper hund alene, jeg har ingen bedre halvdel og jeg bor heller ikke hjemme lenger og får dermed ikke hjelp fra far, mor og bror som før (men vil jo også i framtiden få hjelp om det blir helt krise). Forventer dere da som oppdrettere at man forteller om dette? Selv mener jeg at dette ikke er et stort problem (jeg vil si at det er ytterst få som kan være 100% 365 dager i året), men folk er jo så forskjellige. For alt jeg vet så kan jo noen se på dette som et hinder for å få seg hund. Det er jo ikke noe jeg vil bli kvitt som forkjølelsen jeg har nå!

Selvfølgelig så handler det jo også om hvilken rase det er snakk om også, en st. bernard vil jo alltid kreve mer fysisk styrke å holde igjen enn en pomme. Men vi har mye forskjellige oppdrettere her til lands og en oppdretter kan finne på å sette høyere krav for en evt valpekjøper av en grei nybegynnerhund (sånn apropos utstillings/bruksinteresserte som tidligere ble nevnt) til tross for at den er så lett å ha med å gjøre.

Så hva tenker dere (framtidige) oppdrettere her på sonen? Om det kommer en enslig valpekjøper med fysiske svakheter, (uten at vi nå spesifiserer en rase/gruppe her i spørsmålet) hvor går grensa på hva som er ok? Trener man riktig fra dag 1 så ville kanskje styrken til en st. bernardshund aldri bli et problem for Per med bare en arm, men ville dere gitt han sjansen til å vise det?

[Malamuten]

Jeg kommuniserte daglig med oppdretter på min første hund i 6 uker, og viste ikke om jeg fikk valp før helga før de skulle leveres. Det var pga alder, bosituasjon og at jeg ikke hadde hatt hund tidligere. Jeg fikk valp da, men var aldeles ikke sikker på at d gikk den veien. Jeg synes det er en bra ting, fordi det betyr at oppdretter bryr seg om hvem som får valpen og hvordan valpen får det i sitt nye hjem. De kan jo ta feil, men det er bedre og si nei en gang for mye enn en gang for lite. Jeg kommer nok til og bli slik selv, og det er kun med beste mening.

[tm100001]

Godt poeng det... I tillegg virker man nesten likegyldige hvordan oppdretterne er om man ikke reiser for å snakke med dem istedenfor en mail i uka... Ikke mye man kan få ut av det

I en perfekt verden bør man vel besøke oppdretter én gang før valpene blir født, og så minst to ganger før man henter valpen - men slikt forutsetter (i alle fall i mitt hode) at man bor relativt nærme oppdretter så man ikke trenger å bruke flerfoldige tusen på fly, buss, taxi, overnatting osv osv for å ta en samtale man likeså godt kan ta over telefon. For meg, som skulle ha familiehund, var det aldri aktuelt å dra de 86 milene til Gøteborg for å hilse på valpene og prate med oppdretter. Vi kommuniserte en del via telefon og mail, og så møttes vi på halvveien (hun skulle allikevel nordover) da jeg hentet Tinka.

Det er altså ikke alltid snakk om tid eller lyst - men rett og slett praktiske og økonomiske utfordringer.

Jeg signerer Ingvild her. Avstanden herfra til Oslo = Oslo til Roma, altså en flytur på 3 timer. Derimot vil jeg gjerne reise til oppdretter og hente valpen med fly

[Guest Gråtass]

*klippe intressant problemstilling*

Jeg hadde solgt hund til både deg og Per jeg, hvis dere hadde vært den rette typen menneske som passet til mine valper. Det er fordi jeg mener at alle mennesker som har evnen til å tilpasse seg og tilegne seg kunnskap vil kunne bli gode hundeeiere uansett fysisk eller psykisk handicap. Det er ikke opplysningsplikt om alle "skavanker" man måtte ha ovenfor oppdrettere, mener ihvertfall jeg. Man kjøper en hund, man skal ikke bli astronaut og redde jorden liksom..