Avslag fra oppdretter?

[Guest janson]

Sitter på jobb (barjobb på studenthus - her er utrolig nok lørdager den stilleste dagen!) og har brukt tiden til å gå gjennom en del gamle diskusjoner, og har observert at mange er redde for å ikke bli godkjent som valpekjøper av oppdretteren. Selv har jeg aldri hørt om noen som har fått avslag, så hvor vanlig er det egentlig? Dere som er oppdrettere - skjer det ofte at dere velger å nekte interesserte en valp? Nå ble jeg veldig nysgjerrig her!

[Aussieglis]

Sitter på jobb (barjobb på studenthus - her er utrolig nok lørdager den stilleste dagen!) og har brukt tiden til å gå gjennom en del gamle diskusjoner, og har observert at mange er redde for å ikke bli godkjent som valpekjøper av oppdretteren. Selv har jeg aldri hørt om noen som har fått avslag, så hvor vanlig er det egentlig? Dere som er oppdrettere - skjer det ofte at dere velger å nekte interesserte en valp? Nå ble jeg veldig nysgjerrig her!

Jeg fikk flere avslag når jeg så etter valp, men så var jo jeg på utkikk etter en bruks/sportshund uten å ha konkurrert med hund tidligere. Jeg takket også nei til noen oppdrettere jeg selv tok kontakt med og fikk positivt svar hos, etter å ha "forsket" mer på de og de linjene.

Kjenner selv noen oppdrettere av rasen, og slik jeg har skjønt det så har de fleste av dem måttet gi avslag til flere av de interesserte som har tatt kontakt med dem når de har hatt valpekull. Noen har ikke virket som om de har tenkt igjennom saken i det hele tatt, noen aner såvidt hvordan rase det er de melder interesse for og noen har gitt uttrykk for at de ikke kan gi en aussie nok aktivitet.

Selv har jeg inntrykk av at det er mye lettere å kjøpe seg valp, hvis man ikke skal ha en av brukshundsrasene. Og det er jo egentlig ganske greit igrunnen, for det er jo allerede nok schæfere, rottweilere, dobermann, maller og aussier f.eks som blir solgt til feile mennesker.

[SusanneL]

Tja, forrige gang jeg hadde valper var det vel minst 3 ganger valpeantallet som fikk et "Beklager, men dessverre..." fra meg.

Så jo, er man en heldig oppdretter skjer dette rett som det er. (Heldig = har flere gode hjem enn valper!)

Men når jeg har skullet kjøpe valp selv, har det ikke skjedd så mange ganger, da. Bortsett fra når det kommer feil farge eller kjønn i et og annet valpekull man har bestilt valp fra, såklart.

Susanne

[KristinL]

Oppdretteren jeg kjøpte valp fra sa at de ganske ofte ga avslag. Hvis de ikke likte de potensielle valpekjøperne, eller følte at de ikke kom til å gi hunden ett godt hjem sa de nei. Helt ok synes jeg!

[Peers]

Det hender at folk som ønsker "min" rase får avslag fra oppdrettere. Noen av avslagene har en åpenbar grunn: folk vet ikke hva rasen krever og de er ofte ikke klare for mer enn en ny pyntepute i sofaen. Jeg har av og til hørt om avslag med mer urimelige argumenter som grunnlag, for å ta et eksempel: en mann med familie var interessert i en springer som han kunne bruke som jakthund, friluftshund og familiehund. Han fikk avslag fordi han hadde barn, og fordi han ikke hadde tenkt til å delta på offisielle prøver eller utstillinger. Han fikk hund fra en annen oppdretter, og denne hunden har det meget bra, til tross for at han ble stemplet som uegnet hundeeier hos den første oppdretteren...

[Guest Jonna]

FUlt mulig å få avslag fra oppdretter ja. Jeg har vel selv anbefalt flere å titte etter en annen rase, faktisk flere enn det jeg har satt på listen min. Årsakene har vært varrierte, men for det meste folk som ikke har ett realistisk syn på at det er en jobb hund dem kjøper. Jeg har også tatt 2-3 stk av valpelisten min av forsjellige årsaker.

Er det rart jeg har "problemer" med å ha en komplett valpeliste

[bardmand]

Jeg vil jo tro en del oppdrettere som kommer i den situasjon at de oppfatter en valpekjøper som uegnet, enten vil forklare vedkommende hvorfor og dermed "hjelpe" dem til å ombestemme seg med hensyn til rase (eller å skaffe seg hund i det hele tatt) - evt. komme med en liten hvit løgn om at valpene allerede er bortlovet, ikke passer til det kjøperen har sett for seg etc. På den måten oppleves kanskje ikke alltid avslag som avslag, om det gir noen mening?

[Guest]

Når jeg var på retrieverjakt var eneste grunnen til å ikke bli satt på listen, at de ikke hadde nok valper av det kjønnet. Så det sier jo litt.

EN oppdretter i Sverige tok seg tid til å prate nøye med meg, spørre meg ut osv. Blant annet; til tross for at jeg forklarte om min fleksible hverdag nå de første årene sa hun "ja, og hvor lenge studerer du? 5 år? Hva gjør du etter det? Hva om du får en 8-4 jobb? Labradoren er en rase som ALDRI bør være hjemme alene så lenge. Det bør du tenke over". Jeg ble satt på valpeliste fordi jeg forklarte hva jeg ville gjøre osv, men jeg ble litt skremt over den utspørringen. Hvem vet hvor de er om 5-8 år?

Har også stått på valpeliste hos schäfer, uten at de krevde så veldig mye mer. Men det var ikke bruksschäfer for å si det sånn

[Carina]

Jeg var veldig heldig og fikk førstevalg på hannhund i det kullet jeg ville ha fra, men jeg vet at oppdretteren da sa nei til flere som var interesserte. Hun prøver å avle brukshunder og sa da nei til de som ga uttrykk for at de ikke egentlig visste hva en sånn hund krevde.

Edit: Skrivefeil

[Emilie]

Er ikke så mange her inne som har fått avslag fra en oppdretter regner jeg med, er vel en del opplyste hundemennesker her (håper jeg) :closedeyes:

[Kristiin]

jeg synes det er bra jeg ..

[starlight]

Jeg har aldri opplevd å få avslag, men flere av oppdretterne jeg har vært i kontakt med har sagt at de har avvist flere.

[Tore]

Oppretter leter vel kanskje også etter mennesker som sannsynligvis kommer til å drive med det hunden er laget for...

Har man 20 kjøpere og 5 valper, så blir det jo de 5 som oppdretter ser for seg kommer til å gjøre det best med hundene...

Men så kommer det jo også an på om rasen har flere kjøpere en valper, eller flere valper en kjøpere...

[Toya]

jeg har sagt nei til noen ja..

[occurrence]

De rasene man oftest får avslag på er nettopp de mest krevende. Der er det ikke uvanlig at noen som ikke har erfaring med rasen får avslag, eller at den blir anbefalt et kull som er mindre krevende. Noen oppdrettere ønsker å vite din erfaring for å vurdere om de synes du har nok erfaring, mens andre mener det er din egen jobb som valpekjøper.

Skal man kjøpe en rase som er typisk "familiehund" så holder det for de fleste oppdrettere at dem har en god tone til valpekjøperne. I bunn og grunn tror jeg det ofte står på hvorvidt oppdretteren får solgt valpene eller ikke. Legg merke til annonser på finn.no og andre lignende nettsteder. Første gang annonsen legges ut skriver dem kanskje at de kun selger til personer som skal bruke hunden aktivt i en hundesport eller tjeneste, men ettervert som ukene går holder det plutselig at du er et friluftsmenneske som er glad i å gå turer.

[Carina]

De rasene man oftest får avslag på er nettopp de mest krevende. Der er det ikke uvanlig at noen som ikke har erfaring med rasen får avslag, eller at den blir anbefalt et kull som er mindre krevende.

Ja, nettopp slik var det med 'min' oppdretter. Hun solgte i utgangspunktet bare til folk som hadde erfaring med rasen og såvidt jeg vet ble de andre 5 i kullet solgt til personer som hadde hatt belger tidligere. Var jo veldig usikker på om jeg kom til å få valp derfra, men fikk heldigvis det på tross av at jeg ikke hadde noen erfaring i det hele tatt med belger. Men jeg var ærlig om hva jeg så etter i en hund og hva jeg ønsket å bruke den til, noe jeg forklarte i en utfyllende mail. Det tror jeg er det viktigste - å være ærlig overfor seg selv (!) og oppdretter om hva en ser for seg, en god oppdretter stiller spørsmål og vurderer valpekjøperne sine nøye. Dersom jeg hadde følt at oppdretteren ikke synes det var så viktig hvem valpene gikk til, hadde jeg nok 'handlet' en annen plass.

[SFX]

Vi har hatt ørtogførti interesserte på de kullene vi har hatt, og det sier seg selv at en da ikke har valp til alle. Hvis en har en veldig bra tispe eller hannhund, er utstillere og oppdrettere interessert i å få noe etter disse dyrene, før det i det hele tatt er foretatt noen parring - eller at de har antennene ute ved hver parring som gjøres, for å finne det de vil ha. Jeg har allerede valpeforespørsel på min 14 måneder gamle tispe. Noen av disse vil kunne få en høy prioritet - enten fordi jeg allerede kjenner dem og vet hva de står for, eller fordi det er mennesker jeg rekker å bli godt kjent med og kan være trygg på å selge valp til (selvfølgelig forutsatt at førsteinntrykket fortsetter å stemme med videre bekjentskap).

Misforstå meg rett, jeg må ikke kjenne en valpekjøper i et eller ti år for å selge, men noen ganger "selges" valper før de er unnfanget. Det er aldri snakk om førstemann til mølla for meg, og jeg lar den rette valpekjøper snike grovt i køen, om de virkelig er den rette kjøper. Så når Hvermansen ringer når valpene er tre uker gamle, fordi de fant meg på raseklubbens valpeformidling, er det ikke sikkert jeg har den hunden de vil ha. For det handler ikke bare om å ha en ledig valp, men om å ha den rette valpen.

Jeg har en rase som ikke er en utpreget brukshund, men som sees som en ren familiehund. Likevel er det lov for oppdretter (noe annet vitner om useriøsitet, i mine øyne) å stille krav til valpekjøper. En familiehund skal også ha et godt liv. Vi har latt være å selge til mennesker som har gitt uttrykk for et syn på hunder og hundeoppdragelse som vi ikke kan være enig i, vi har latt være å selge til mennesker med for store ambisjoner for valpen (greit at linjene er gode, men en kan ikke garantere championer for det - jeg selger helst lovende valper til utstillingsmennesker, men det må være utstillingsmennesker som lar hunden miste verdi om den ikke utvikler seg som ønsket), og de som tror at en berner ikke trenger å bevege seg annet enn mellom sofa og fôrskål får heller ikke valp. Noen vil få det bedre med en annen rase, noen bør ikke ha hund.

Men, spørsmålet er vel hvordan avslaget gies. Noen eliminerer seg selv, ved å vise altfor liten interesse. En må gjøre mer enn å sende en mail om at de vil ha en tispe fra neste kull for å få valp fra meg, jeg har ikke behov for å ringe de opp når valpene er åtte uker og høre om det passer å hente valpen nå? En valpekjøper må vise kontinuerlig interesse og gi av seg selv, ellers kan den handle et annet sted. Jeg ringer aldri disse opp og sier at du er for uengasjert til å få en valp. Personer vi ikke får noen god tone med, får heller et "alle valpene er solgt" enn "jeg liker deg ikke", ærlighet er ikke alltid det beste.

Jeg har også hjulpet valpeinteresserte med å få kjøpe valp annet steds, når vi ikke har hatt det de trenger/ønsker seg. Slik får de snike i andres køer, og det tilsvarende kan skje hos meg.

Men, det finnes oppdrettere som selger til hvem som helst, oppdrettere har ulike prioriteringer - det som er et drawback hos meg kan være et pluss hos en annen, og en person kan også oppfattes på ulike måter av forskjellige oppdrettere.

[Bjørk]

Jeg vet om noen oppdrettere som bare selger til folk som skal drive med utstilling, eller folk som har resultater å vise til fra lydighetskonkurranser o.l. fra tidligere.

[occurrence]

Det stemmer. Det er oppdrettere som kun ønsker å selge til valpekjøpere der dem tror de kommer til å oppnå gode resultater i en eller flere hundesporter, men de færreste oppdrettere har mulighet for dette.

[Fantasia]

Til nå har vi ikke fått avslag fra noen oppdrettere men regner med at når jeg skal kjøpe min egen hund etter hvert så blir det en smule mer vanskelig. Ser at det er flere oppdrettere som har svart her i tråden, hvordan gjør dere det når dere ikke vil selge hund til enkelte personer, sier dere det rett ut med en gang de viser sin interesse eller lar dere de vent e i kanskje mange måneder til valpene er leveringsklare?

[Peers]

Et annet spørsmål til oppdrettererne her inne, om noen ønsker å svare; hvor avgjørende er egentlig alderen på valpekjøper?

[Toya]

Til nå har vi ikke fått avslag fra noen oppdrettere men regner med at når jeg skal kjøpe min egen hund etter hvert så blir det en smule mer vanskelig. Ser at det er flere oppdrettere som har svart her i tråden, hvordan gjør dere det når dere ikke vil selge hund til enkelte personer, sier dere det rett ut med en gang de viser sin interesse eller lar dere de vent e i kanskje mange måneder til valpene er leveringsklare?

jeg har kun sagt det rett ut en gang at " beklager du får faktisk ikke kjøpe valpen", når to av de første spm ; ene er pris ( det første)det er greit at pris er vesentlig for de fleste, for man må faktisk prioritere og spare, men man bør presentere seg og sitt på en god måte før man i det hele tatt nevner pris, i allefall når man ringer til meg:), det andre var at vedkommede ville kastrere valpen ( jeg er i mot kastrering så lenge det ikke er sykdom inne i bildet - at en stein eller så ikke kommer ned, ja da er det greit) men når det vises så liten interesse for valpen, så sa jeg det faktisk rett ut , at vedkommedet fikk se seg om etter valp en annen plass.

Nå har den samme valpen ett fantastisk hjem Så det lønner seg å være litt kresen

[SFX]

Jeg vet om noen oppdrettere som bare selger til folk som skal drive med utstilling, eller folk som har resultater å vise til fra lydighetskonkurranser o.l. fra tidligere.

Men det er vel forståelig at en oppdretter som sitter med en lovende valp ønsker at den kommer til noen som vil stille den? Eller hvis de har gjort en kombinasjon som de mener vil gi gode egenskaper i forhold til spor eller agility eller hva som helst, så ønsker de at valpene kommer til hjem som kan benytte seg av potensialet?

Men, det skjer ikke for en oppdretter at alle valper i alle kull er utstillingsmateriale eller bruksmateriale - de blir "bare" familiehunder, og trenger også gode hjem. Men den peneste valpen vil jeg aldri selge til noen som synes utstilling er tull, og ikke ser hensikten. Målet med rasen er jo å videreføre og forbedre utvalgte egenskaper, og da er konkurranse en måte å få testet og bevist at målet nåes.

Det er ikke alltid så lett å skulle overbevise om ens ambisjoner og planer når en er førstegangskjøper, for det er så mange andre som prater og prater, men skuffer deg når valpen er kjøpt og handlingene uteblir. Derfor kan det for mange oppdrettere føles trygt å selge til noen som allerede har bevist sine ord, ved å ha konkurrert tidligere. Derfor er det så viktig at valpekjøper og oppdretter blir kjent, og at valpekjøper presenterer seg på en edruelig måte.

Et annet spørsmål til oppdrettererne her inne, om noen ønsker å svare; hvor avgjørende er egentlig alderen på valpekjøper?

Alder er et tall.

Det er mennesket/familien som får kjøpe valpen. Unge mennesker skal alltid ha en familie i bakhånd, som backer opp og står klar til å overta hunden når det skjer endringer i livet som ikke er forenlig med hundehold (militæret, studier, hva som helst). Alle kan oppleve endringer som påvirker hundeholdet, men en har større garanti for store endringer i livet mellom 16 og 26 enn mellom 26 og 36. Men hvis en er litt reflektert, viser at en klar over problemstillingene som kan oppstå, har forslag til mulige løsninger, og ikke tror at livet vil være rosenrødt og gullkantet de neste ti årene - så er ikke ung alder et hinder. Jeg har mer sperrer mot å selge til gamle, fordi det er femti kilo hund som skal holdes igjen uten at beinskjørheten slår til. For å være litt sleivsparkende.

[Tyfonia]

Hun jeg skal kjøpe valp av gav mange avslag til folk som spurte. Var for eksempel en ung mann av utenlandsk oprinnelse som ville ha en staff. Så ville hun at han skulle sende bilde og han sendte et skikkelig bole- bilde *Flir* Hun sa tvert nei. Selv var jeg så heldig å komme på 2. valget på hannhund. Førstevalget var en nabo av dem som spurte LENGE før meg. Så jeg føler meg veldig heldig at seriøse staffefolk stoler på meg som fremtidig hundeeier. Var visst mange som hadde sendt henne mail. Skal på besøk på torsdag. Da er snuskene 3 uker gamle <3

[Ane&Kaiza]

Jeg har vore i kontakt med flere kenneler for å få kjøpe aussie valp. Har ikke fått avslag men har gitt avslag til de jeg ikke ville ha av;) Er veldig fornøyd med valpen jeg får fra Blacktorn nå neste uke:D