Gå til innhold
Hundesonen.no

Avslag fra oppdretter?


Guest janson

Recommended Posts

Jeg signerer Ingvild her. Avstanden herfra til Oslo = Oslo til Roma, altså en flytur på 3 timer. Derimot vil jeg gjerne reise til oppdretter og hente valpen med fly :)

Har selv dratt herfra (indre Østfold) til Skåne i Sverige, 70mil først for å møte valp og oppdretter så for å hente henne tre uker senere ;) kall meg gjerne gal, men hva gjør man ikke for å se sitt lille nurk :ahappy: var en lang, men fin tur.

Så var jeg med søsersen og hennes samboer til Bergen :D ennå lenger. Kjørte 12 timer, EN vei, for å se på valp som skal hentes nå til helgen :yes: syntes det er å vise interesse for valpen, selv om det er langt.

Har man noen å reise med, er ikke dette noe problem :P ta med musikk du/dere liker og god mat/drikke, gjerne noe varmt og ta det som en tur, det gjør vi=) og vi stortrives når vi drar på slike turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har selv dratt herfra (indre Østfold) til Skåne i Sverige, 70mil først for å møte valp og oppdretter så for å hente henne tre uker senere :P kall meg gjerne gal, men hva gjør man ikke for å se sitt lille nurk :ahappy: var en lang, men fin tur.

Så var jeg med søsersen og hennes samboer til Bergen :) ennå lenger. Kjørte 12 timer, EN vei, for å se på valp som skal hentes nå til helgen :yes: syntes det er å vise interesse for valpen, selv om det er langt.

Har man noen å reise med, er ikke dette noe problem ;) ta med musikk du/dere liker og god mat/drikke, gjerne noe varmt og ta det som en tur, det gjør vi=) og vi stortrives når vi drar på slike turer :)

Det er 80 mil en vei for å dra til Tromsø. Dit dro jeg for å se på en rase jeg vurderte... :D Ville du reist til Roma (hvis oppdretteren var i Roma) for å se på Kita før du skulle hente henne? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 80 mil en vei for å dra til Tromsø. Dit dro jeg for å se på en rase jeg vurderte... :yes: Ville du reist til Roma (hvis oppdretteren var i Roma) for å se på Kita før du skulle hente henne? :)

Ja skulle vurdert det, hvis jeg fikk med meg noen :D men er noe annet å reise 80mil innenlands (naboland som Sverige) enn å reise utenlands :ahappy: Kanskje tatt ferie i samme sleng :) det var smart ;) og hvis man er interresert i inportere fra utlandet, er man over middels interresert i det kullet. Da hadde jeg nok dratt hvis det var en meget bra kombinasjon!

Uansett får man ikke hentet hjem valpen som 8 uker gammel, den må ha rabiesvaksine osv. Da blir den fort 5-6mnd og da er det en stund fra besøk til henting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skulle vurdert det, hvis jeg fikk med meg noen :yes: men er noe annet å reise 80mil innenlands (naboland som Sverige) enn å reise utenlands :ahappy: Kanskje tatt ferie i samme sleng :) det var smart :) og hvis man er interresert i inportere fra utlandet, er man over middels interresert i det kullet. Da hadde jeg nok dratt hvis det var en meget bra kombinasjon!

Jeg kan nok ikke ta meg ferie midt i skoletiden. Hva er grunnen til at du ønsker å reise og hilse på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke ta meg ferie midt i skoletiden. Hva er grunnen til at du ønsker å reise og hilse på? :ahappy:

Se hvordan forhold valpen vokser opp i :) den ene eller begge foreldrene bor der, da får man hilse på dem, se hvordan gemytt de har. Noe jeg syntes er viktig med min rase, hvordan de er og tarimot nye folk :yes: gemyttet skal være bra.

Man får se sin egen valp "live" se hvordan den oppfører seg, temperament og hvordan den er mot søsken. Er den åpen, imøtekomende, sky, leiken en litten ramp osv.

Snakke med oppdretter. Dette skjer sikkert via mail osv, men noe annet og se dem facte to face og høre hvordan de gjør ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se hvordan forhold valpen vokser opp i :ahappy: den ene eller begge foreldrene bor der, da får man hilse på dem, se hvordan gemytt de har. Noe jeg syntes er viktig med min rase, hvordan de er og tarimot nye folk :) gemyttet skal være bra.

Man får se sin egen valp "live" se hvordan den oppfører seg, temperament og hvordan den er mot søsken. Er den åpen, imøtekomende, sky, leiken en litten ramp osv.

Snakke med oppdretter. Dette skjer sikkert via mail osv, men noe annet og se dem facte to face og høre hvordan de gjør ting.

Hvor gammel er valpen når du reiser for å hilse på? Noen oppdrettere bestemmer kanskje ikke hvilken valp som skal hvor før de skal leveres, gjør de? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen når du reiser for å hilse på? Noen oppdrettere bestemmer kanskje ikke hvilken valp som skal hvor før de skal leveres, gjør de? :ahappy:

De jeg har snakket med tar imot besøk når de er 4 uker og eldre=) pga. smitte og sånt når de er bitte små. Fleste jeg har møtt velger for deg eller lar deg velge når du er på besøk, det er min erfaring. Unasett om du ikke får velge valp der og da, har du fortsatt fått sett alle valpene, foreldredyr(ene), sett hvordan oppveksten er osv osv som jeg skrev i stad.

Hva er grunden til å ikke besøke?? dårlig økonomi??! finne en oppdretter nærmere da... eller spare mer og planlegge bedre??

men ikke dette tråden går ut på, bli OT :yes:

Jeg ville ikke solgt til noen som ikke kom på beøk, viste interesse for det jeg driver med og hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det burde vært mye mer NEI i oppdretteres munn enn det det er jeg.... Mye mer utsiling av valpekjøpere osv. Men uansett så er det en hel del som vil snakke oppdretter etter munnen og kanskje først etter at valpen er i hus, bevise at alt som ble sagt, aldri ble noe av :yes:

Selv har jeg ikke fått avslag på noe valpehenvendelse. Og de to voksne hundene har jeg nesten fått kastet etter meg :):ahappy: (ikke riktig så ille, men gry kom da brått inn her iallefall :D)

Men jeg fikk avslag på en kattunge engang, fordi eier ikke ville at pusen skulle bo i samme hus som hunder. Fikk aldri noen forklaring på HVORFOR de ikke ville det da men.

Men ja. Mange flere oppdrettere burde være mye mer nøye på valpekjøperne sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri kjøpt valp før, så jeg har ikke lange erfaringen med akkurat det. Har ikke opplevd å få nei enda, men har ikke fått så mange svar heller. Vil tro at jeg kan vente meg en del negative svar, siden jeg ikke har andre resultater enn i hundekjøring å vise til og jeg nå skal ha en bruksrase. I tillegg er jeg bare 17 år. Synes det er flott at oppdrettere er nøye, selv om jeg gjerne vil få kjøpt meg valp :ahappy: Men får jeg mye nei burde jeg kanskje ta hintet å tenke meg om en gang eller to til ang rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å si nei til folk, og har gjort det til svært mange allerede. Er det folk jeg ikke mener egner seg til å ha hund/toller, stiller jeg dem en del spørsmål og håper med det at jeg kan gi dem en del å tenke på. Andre ønsker seg familiehund, og får beskjed om at jeg dessverre prioriterer de som vil være aktive. Det er godt mulig jeg siler ut en del som kunne gitt en valp et meget godt hjem, men heller det enn å risikere det motsatte. Jeg har altfor mange valpeinteresserte i forhold til hva jeg kan drømme om å få i et kull uansett, og da kan man være sær i sine valg. Noe av det viktigste for meg er at kjemien stemmer, og jeg ønsker dermed å treffe valpekjøperne personlig først. For meg føles dette mye "ærligere" enn en tlf-samtale/mail gjør, og kjøper skal ha mye erfaring å vise til for å få kjøpe valp uten å møte opp personlig i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri fått avslag, men nå er det lenge siden jeg sist kjøpte en valp. Det har nok hendt at jeg har sagt nei til valpekjøpere. Mange tror at labradoren er en vandrende sofapute som bare er rolig og koselig - og det stemmer ikke! De kan være vanvittig slitsomme i oppveksten, og krever mye mer aktivisering enn mange tror. derfor foretrekker jeg kjøpere som vil noe med hunden, utover dette med familiekosemosehund og turkompis. De kan heller skaffe seg en mops:-).

Jeg setter pris på kjøpere som graver og spør, og som har satt seg litt inn i rasen på forhånd. SMS av typen " kos og klem og hva koster valpen" gidder jeg ikke svare på en gang.

Og til dette med pene valper: Det er klart at en eksteriørt lovende valp går til en kjøper som er utstillingsinteressert! Riktignok kan man ikke garantere en showhund, like lite som man kan garantere en god brukshund, mye kan skje i oppveksten. men jeg prøver å plassere rett valp hos rett kjøper, så får skjebnen og flaksen ordne resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker oppdrettere som stiller krav til meg, og som lurer og graver om mine tanker og planer med hunden. Jeg syns også at man som oppdretter skal ha rett til å mene at noen er uegnet til å feks ha en rase, både pga av bruksområde til hunden og livstil generelt.

Vi sa nei til veldig mange på kullet i fjor, og det hadde stort sett ikke noe med alder eller erfaring å gjøre, men hva de skulle bruke hunden til og hvor villige de var til å bruke MYE tid på kurs og trening, og få kunnskap om rasen/hunden. Rasen vår er ikke akkurat hunder man selger til hvermansen om man ikke vil ha dem i retur et år etter, særlig hanhundene kan være mye i puberteten om man slurver i begynnelsen. Da sitter jeg heller litt lenger med dem selv til jeg finner de jeg mener bør eie en slik type hund.

Jeg syns det er lett å vite med enkelte at dette blir et "big fat no" fra min side med en gang, noen som ringer har knapt satt seg inn i hvordan type hund dette er i det hele tatt og skal kjøpe hund til barna i burdagsgave omtrent, mens andre er av den type menneske som desverre Dobermann også kan tiltrekke seg- de som er litt på kanten av loven og ønsker seg en "tøff hund".

Det verste er de som tilsynelatende er veldig ok, som sier det rette, er snill og god med hunden, men som ser på dyr som en gjenstand man kan kvitte seg med når noe annet viktigere dukker opp. Disse valpekjøperne frykter jeg mest, for de er ikke lett å vite hvem de er...men om noen ringer meg og har hatt 4-5 hunder på 10 år og har omplassert, avlivet og solgt alle videre, så blir jeg mistenktsom, og da føles jeg at jeg må bli veldig mye bedre kjent med denne personen for å vite om dette er tilfeldig, og om jeg skal selge en valp til denne.

Vi har som krav at alle må komme til oss min. en gang og treffe hundene og oss, uansett hvor de bor i verden, så sender jeg ikke en valp til noen. Da må det være noen jeg kjenner svært godt, og det må være noen jeg stoler 100% på som er med valpen på reisen. Opdrettere som er villige til å sende meg en valp under 3 mnd langvekkifra uten å ha møtt meg eller kjenne meg de styrer jeg fort unna. Med litt eldre hunder som er mer verdensvant og trygg så kan jeg syns det er ok å importere, men da bør de ha kryssforhørt meg per telefon i lengere tid...

For min del syns jeg den største utfordringen som oppdretter er å finne gode valpekjøpere som skal drive aktivt med hunden. Man vil jo at de skal være ambesiøse innen hundesport og være nøye og konsekvent nok til å håndtere en slik stor og enegisk rase, men samtidig trene med gode positve metoder og ha hunden som en del av familien...så det er ikke alltid så lett, men heldigvis finnes det flere drømmevalpekjøpere der ute og jeg har funnet flere av dem allerede :ahappy:

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker oppdrettere som stiller krav til meg, og som lurer og graver om mine tanker og planer med hunden. Jeg syns også at man som oppdretter skal ha rett til å mene at noen er uegnet til å feks ha en rase, både pga av bruksområde til hunden og livstil generelt.

Vi sa nei til veldig mange på kullet i fjor, og det hadde stort sett ikke noe med alder eller erfaring å gjøre, men hva de skulle bruke hunden til og hvor villige de var til å bruke MYE tid på kurs og trening, og få kunnskap om rasen/hunden. Rasen vår er ikke akkurat hunder man selger til hvermansen om man ikke vil ha dem i retur et år etter, særlig hanhundene kan være mye i puberteten om man slurver i begynnelsen. Da sitter jeg heller litt lenger med dem selv til jeg finner de jeg mener bør eie en slik type hund.

Jeg syns det er lett å vite med enkelte at dette blir et "big fat no" fra min side med en gang, noen som ringer har knapt satt seg inn i hvordan type hund dette er i det hele tatt og skal kjøpe hund til barna i burdagsgave omtrent, mens andre er av den type menneske som desverre Dobermann også kan tiltrekke seg- de som er litt på kanten av loven og ønsker seg en "tøff hund".

Det verste er de som tilsynelatende er veldig ok, som sier det rette, er snill og god med hunden, men som ser på dyr som en gjenstand man kan kvitte seg med når noe annet viktigere dukker opp. Disse valpekjøperne frykter jeg mest, for de er ikke lett å vite hvem de er...men om noen ringer meg og har hatt 4-5 hunder på 10 år og har omplassert, avlivet og solgt alle videre, så blir jeg mistenktsom, og da føles jeg at jeg må bli veldig mye bedre kjent med denne personen for å vite om dette er tilfeldig, og om jeg skal selge en valp til denne.

Vi har som krav at alle må komme til oss min. en gang og treffe hundene og oss, uansett hvor de bor i verden, så sender jeg ikke en valp til noen. Da må det være noen jeg kjenner svært godt, og det må være noen jeg stoler 100% på som er med valpen på reisen. Opdrettere som er villige til å sende meg en valp under 3 mnd langvekkifra uten å ha møtt meg eller kjenne meg de styrer jeg fort unna. Med litt eldre hunder som er mer verdensvant og trygg så kan jeg syns det er ok å importere, men da bør de ha kryssforhørt meg per telefon i lengere tid...

For min del syns jeg den største utfordringen som oppdretter er å finne gode valpekjøpere som skal drive aktivt med hunden. Man vil jo at de skal være ambesiøse innen hundesport og være nøye og konsekvent nok til å håndtere en slik stor og enegisk rase, men samtidig trene med gode positve metoder og ha hunden som en del av familien...så det er ikke alltid så lett, men heldigvis finnes det flere drømmevalpekjøpere der ute og jeg har funnet flere av dem allerede :yes:

mvh Marita

Helt enig=) en oppdretter bør spørre og grave litt :ahappy: vite hvordan ting skal gjøres ang. jobb osv når den nye valpen kommer i hus=) hva den skal brukes til gir også oppdretter en pekepinn:) mange flinke oppdrettere der ute :) stå på=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter bør hvertfall ikke være redd for å si nei til en potensiell valpekjøper man ikke føler er riktig.Det handler ikke om å få valpen fortest ut av døren, men å få valpen til et godt og ikke minst permanent hjem. Ikke til et hjem som ikke takkler en 65kg, 2 år gammel hannhund som har bestemt seg for at det ikke er kult å høre på matmor eller far.

Enda verre er det med folk som ser sitt snitt til å overta en "gratis" voksenhund, da får man mye rart på telefon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg hade valper fikk jeg over 30 mail og 10-15 tlf fra folk som ville kjøpe valp fra meg.. Det sier seg jo selv at jeg da måtte gi avslag på en god del folk da jeg kun hadde 2 valper til salgs.. hehe..

Men ja jeg har og sagt til folk at de ikke får kjøpe valp fra meg fordi de ikke passer til å ha hund. Men sånne ting sier jeg kun i ekstreme tilfeller.. Det er vanvittig mange rare folk ute i verden.. omg.. Det er jo opp til meg hvem jeg selger mine hunder til.. Min viktigste jobb er å finne ett fantasstisk å trygt hjem til mine små. Å da er det best å være sikker før jeg bestemmer meg på hvem som får hunden.

Som oftest gidder jeg ikke gå videre inn på hvorfor de ikke får kjøpe valp, men sier bare at beklager de er lovet bort.. Enkelt å greit, man får ikke flere valper en det som vokser inni tispen. kan man ungå en diskusjon gjør man det, Vertfall jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...