Gå til innhold
Hundesonen.no

Avslag fra oppdretter?


Guest janson

Recommended Posts

Jeg signerer Ingvild her. Avstanden herfra til Oslo = Oslo til Roma, altså en flytur på 3 timer. Derimot vil jeg gjerne reise til oppdretter og hente valpen med fly :)

Har selv dratt herfra (indre Østfold) til Skåne i Sverige, 70mil først for å møte valp og oppdretter så for å hente henne tre uker senere ;) kall meg gjerne gal, men hva gjør man ikke for å se sitt lille nurk :ahappy: var en lang, men fin tur.

Så var jeg med søsersen og hennes samboer til Bergen :D ennå lenger. Kjørte 12 timer, EN vei, for å se på valp som skal hentes nå til helgen :yes: syntes det er å vise interesse for valpen, selv om det er langt.

Har man noen å reise med, er ikke dette noe problem :P ta med musikk du/dere liker og god mat/drikke, gjerne noe varmt og ta det som en tur, det gjør vi=) og vi stortrives når vi drar på slike turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Har selv dratt herfra (indre Østfold) til Skåne i Sverige, 70mil først for å møte valp og oppdretter så for å hente henne tre uker senere :P kall meg gjerne gal, men hva gjør man ikke for å se sitt lille nurk :ahappy: var en lang, men fin tur.

Så var jeg med søsersen og hennes samboer til Bergen :) ennå lenger. Kjørte 12 timer, EN vei, for å se på valp som skal hentes nå til helgen :yes: syntes det er å vise interesse for valpen, selv om det er langt.

Har man noen å reise med, er ikke dette noe problem ;) ta med musikk du/dere liker og god mat/drikke, gjerne noe varmt og ta det som en tur, det gjør vi=) og vi stortrives når vi drar på slike turer :)

Det er 80 mil en vei for å dra til Tromsø. Dit dro jeg for å se på en rase jeg vurderte... :D Ville du reist til Roma (hvis oppdretteren var i Roma) for å se på Kita før du skulle hente henne? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 80 mil en vei for å dra til Tromsø. Dit dro jeg for å se på en rase jeg vurderte... :yes: Ville du reist til Roma (hvis oppdretteren var i Roma) for å se på Kita før du skulle hente henne? :)

Ja skulle vurdert det, hvis jeg fikk med meg noen :D men er noe annet å reise 80mil innenlands (naboland som Sverige) enn å reise utenlands :ahappy: Kanskje tatt ferie i samme sleng :) det var smart ;) og hvis man er interresert i inportere fra utlandet, er man over middels interresert i det kullet. Da hadde jeg nok dratt hvis det var en meget bra kombinasjon!

Uansett får man ikke hentet hjem valpen som 8 uker gammel, den må ha rabiesvaksine osv. Da blir den fort 5-6mnd og da er det en stund fra besøk til henting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skulle vurdert det, hvis jeg fikk med meg noen :yes: men er noe annet å reise 80mil innenlands (naboland som Sverige) enn å reise utenlands :ahappy: Kanskje tatt ferie i samme sleng :) det var smart :) og hvis man er interresert i inportere fra utlandet, er man over middels interresert i det kullet. Da hadde jeg nok dratt hvis det var en meget bra kombinasjon!

Jeg kan nok ikke ta meg ferie midt i skoletiden. Hva er grunnen til at du ønsker å reise og hilse på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok ikke ta meg ferie midt i skoletiden. Hva er grunnen til at du ønsker å reise og hilse på? :ahappy:

Se hvordan forhold valpen vokser opp i :) den ene eller begge foreldrene bor der, da får man hilse på dem, se hvordan gemytt de har. Noe jeg syntes er viktig med min rase, hvordan de er og tarimot nye folk :yes: gemyttet skal være bra.

Man får se sin egen valp "live" se hvordan den oppfører seg, temperament og hvordan den er mot søsken. Er den åpen, imøtekomende, sky, leiken en litten ramp osv.

Snakke med oppdretter. Dette skjer sikkert via mail osv, men noe annet og se dem facte to face og høre hvordan de gjør ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se hvordan forhold valpen vokser opp i :ahappy: den ene eller begge foreldrene bor der, da får man hilse på dem, se hvordan gemytt de har. Noe jeg syntes er viktig med min rase, hvordan de er og tarimot nye folk :) gemyttet skal være bra.

Man får se sin egen valp "live" se hvordan den oppfører seg, temperament og hvordan den er mot søsken. Er den åpen, imøtekomende, sky, leiken en litten ramp osv.

Snakke med oppdretter. Dette skjer sikkert via mail osv, men noe annet og se dem facte to face og høre hvordan de gjør ting.

Hvor gammel er valpen når du reiser for å hilse på? Noen oppdrettere bestemmer kanskje ikke hvilken valp som skal hvor før de skal leveres, gjør de? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen når du reiser for å hilse på? Noen oppdrettere bestemmer kanskje ikke hvilken valp som skal hvor før de skal leveres, gjør de? :ahappy:

De jeg har snakket med tar imot besøk når de er 4 uker og eldre=) pga. smitte og sånt når de er bitte små. Fleste jeg har møtt velger for deg eller lar deg velge når du er på besøk, det er min erfaring. Unasett om du ikke får velge valp der og da, har du fortsatt fått sett alle valpene, foreldredyr(ene), sett hvordan oppveksten er osv osv som jeg skrev i stad.

Hva er grunden til å ikke besøke?? dårlig økonomi??! finne en oppdretter nærmere da... eller spare mer og planlegge bedre??

men ikke dette tråden går ut på, bli OT :yes:

Jeg ville ikke solgt til noen som ikke kom på beøk, viste interesse for det jeg driver med og hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det burde vært mye mer NEI i oppdretteres munn enn det det er jeg.... Mye mer utsiling av valpekjøpere osv. Men uansett så er det en hel del som vil snakke oppdretter etter munnen og kanskje først etter at valpen er i hus, bevise at alt som ble sagt, aldri ble noe av :yes:

Selv har jeg ikke fått avslag på noe valpehenvendelse. Og de to voksne hundene har jeg nesten fått kastet etter meg :):ahappy: (ikke riktig så ille, men gry kom da brått inn her iallefall :D)

Men jeg fikk avslag på en kattunge engang, fordi eier ikke ville at pusen skulle bo i samme hus som hunder. Fikk aldri noen forklaring på HVORFOR de ikke ville det da men.

Men ja. Mange flere oppdrettere burde være mye mer nøye på valpekjøperne sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri kjøpt valp før, så jeg har ikke lange erfaringen med akkurat det. Har ikke opplevd å få nei enda, men har ikke fått så mange svar heller. Vil tro at jeg kan vente meg en del negative svar, siden jeg ikke har andre resultater enn i hundekjøring å vise til og jeg nå skal ha en bruksrase. I tillegg er jeg bare 17 år. Synes det er flott at oppdrettere er nøye, selv om jeg gjerne vil få kjøpt meg valp :ahappy: Men får jeg mye nei burde jeg kanskje ta hintet å tenke meg om en gang eller to til ang rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å si nei til folk, og har gjort det til svært mange allerede. Er det folk jeg ikke mener egner seg til å ha hund/toller, stiller jeg dem en del spørsmål og håper med det at jeg kan gi dem en del å tenke på. Andre ønsker seg familiehund, og får beskjed om at jeg dessverre prioriterer de som vil være aktive. Det er godt mulig jeg siler ut en del som kunne gitt en valp et meget godt hjem, men heller det enn å risikere det motsatte. Jeg har altfor mange valpeinteresserte i forhold til hva jeg kan drømme om å få i et kull uansett, og da kan man være sær i sine valg. Noe av det viktigste for meg er at kjemien stemmer, og jeg ønsker dermed å treffe valpekjøperne personlig først. For meg føles dette mye "ærligere" enn en tlf-samtale/mail gjør, og kjøper skal ha mye erfaring å vise til for å få kjøpe valp uten å møte opp personlig i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri fått avslag, men nå er det lenge siden jeg sist kjøpte en valp. Det har nok hendt at jeg har sagt nei til valpekjøpere. Mange tror at labradoren er en vandrende sofapute som bare er rolig og koselig - og det stemmer ikke! De kan være vanvittig slitsomme i oppveksten, og krever mye mer aktivisering enn mange tror. derfor foretrekker jeg kjøpere som vil noe med hunden, utover dette med familiekosemosehund og turkompis. De kan heller skaffe seg en mops:-).

Jeg setter pris på kjøpere som graver og spør, og som har satt seg litt inn i rasen på forhånd. SMS av typen " kos og klem og hva koster valpen" gidder jeg ikke svare på en gang.

Og til dette med pene valper: Det er klart at en eksteriørt lovende valp går til en kjøper som er utstillingsinteressert! Riktignok kan man ikke garantere en showhund, like lite som man kan garantere en god brukshund, mye kan skje i oppveksten. men jeg prøver å plassere rett valp hos rett kjøper, så får skjebnen og flaksen ordne resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker oppdrettere som stiller krav til meg, og som lurer og graver om mine tanker og planer med hunden. Jeg syns også at man som oppdretter skal ha rett til å mene at noen er uegnet til å feks ha en rase, både pga av bruksområde til hunden og livstil generelt.

Vi sa nei til veldig mange på kullet i fjor, og det hadde stort sett ikke noe med alder eller erfaring å gjøre, men hva de skulle bruke hunden til og hvor villige de var til å bruke MYE tid på kurs og trening, og få kunnskap om rasen/hunden. Rasen vår er ikke akkurat hunder man selger til hvermansen om man ikke vil ha dem i retur et år etter, særlig hanhundene kan være mye i puberteten om man slurver i begynnelsen. Da sitter jeg heller litt lenger med dem selv til jeg finner de jeg mener bør eie en slik type hund.

Jeg syns det er lett å vite med enkelte at dette blir et "big fat no" fra min side med en gang, noen som ringer har knapt satt seg inn i hvordan type hund dette er i det hele tatt og skal kjøpe hund til barna i burdagsgave omtrent, mens andre er av den type menneske som desverre Dobermann også kan tiltrekke seg- de som er litt på kanten av loven og ønsker seg en "tøff hund".

Det verste er de som tilsynelatende er veldig ok, som sier det rette, er snill og god med hunden, men som ser på dyr som en gjenstand man kan kvitte seg med når noe annet viktigere dukker opp. Disse valpekjøperne frykter jeg mest, for de er ikke lett å vite hvem de er...men om noen ringer meg og har hatt 4-5 hunder på 10 år og har omplassert, avlivet og solgt alle videre, så blir jeg mistenktsom, og da føles jeg at jeg må bli veldig mye bedre kjent med denne personen for å vite om dette er tilfeldig, og om jeg skal selge en valp til denne.

Vi har som krav at alle må komme til oss min. en gang og treffe hundene og oss, uansett hvor de bor i verden, så sender jeg ikke en valp til noen. Da må det være noen jeg kjenner svært godt, og det må være noen jeg stoler 100% på som er med valpen på reisen. Opdrettere som er villige til å sende meg en valp under 3 mnd langvekkifra uten å ha møtt meg eller kjenne meg de styrer jeg fort unna. Med litt eldre hunder som er mer verdensvant og trygg så kan jeg syns det er ok å importere, men da bør de ha kryssforhørt meg per telefon i lengere tid...

For min del syns jeg den største utfordringen som oppdretter er å finne gode valpekjøpere som skal drive aktivt med hunden. Man vil jo at de skal være ambesiøse innen hundesport og være nøye og konsekvent nok til å håndtere en slik stor og enegisk rase, men samtidig trene med gode positve metoder og ha hunden som en del av familien...så det er ikke alltid så lett, men heldigvis finnes det flere drømmevalpekjøpere der ute og jeg har funnet flere av dem allerede :ahappy:

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker oppdrettere som stiller krav til meg, og som lurer og graver om mine tanker og planer med hunden. Jeg syns også at man som oppdretter skal ha rett til å mene at noen er uegnet til å feks ha en rase, både pga av bruksområde til hunden og livstil generelt.

Vi sa nei til veldig mange på kullet i fjor, og det hadde stort sett ikke noe med alder eller erfaring å gjøre, men hva de skulle bruke hunden til og hvor villige de var til å bruke MYE tid på kurs og trening, og få kunnskap om rasen/hunden. Rasen vår er ikke akkurat hunder man selger til hvermansen om man ikke vil ha dem i retur et år etter, særlig hanhundene kan være mye i puberteten om man slurver i begynnelsen. Da sitter jeg heller litt lenger med dem selv til jeg finner de jeg mener bør eie en slik type hund.

Jeg syns det er lett å vite med enkelte at dette blir et "big fat no" fra min side med en gang, noen som ringer har knapt satt seg inn i hvordan type hund dette er i det hele tatt og skal kjøpe hund til barna i burdagsgave omtrent, mens andre er av den type menneske som desverre Dobermann også kan tiltrekke seg- de som er litt på kanten av loven og ønsker seg en "tøff hund".

Det verste er de som tilsynelatende er veldig ok, som sier det rette, er snill og god med hunden, men som ser på dyr som en gjenstand man kan kvitte seg med når noe annet viktigere dukker opp. Disse valpekjøperne frykter jeg mest, for de er ikke lett å vite hvem de er...men om noen ringer meg og har hatt 4-5 hunder på 10 år og har omplassert, avlivet og solgt alle videre, så blir jeg mistenktsom, og da føles jeg at jeg må bli veldig mye bedre kjent med denne personen for å vite om dette er tilfeldig, og om jeg skal selge en valp til denne.

Vi har som krav at alle må komme til oss min. en gang og treffe hundene og oss, uansett hvor de bor i verden, så sender jeg ikke en valp til noen. Da må det være noen jeg kjenner svært godt, og det må være noen jeg stoler 100% på som er med valpen på reisen. Opdrettere som er villige til å sende meg en valp under 3 mnd langvekkifra uten å ha møtt meg eller kjenne meg de styrer jeg fort unna. Med litt eldre hunder som er mer verdensvant og trygg så kan jeg syns det er ok å importere, men da bør de ha kryssforhørt meg per telefon i lengere tid...

For min del syns jeg den største utfordringen som oppdretter er å finne gode valpekjøpere som skal drive aktivt med hunden. Man vil jo at de skal være ambesiøse innen hundesport og være nøye og konsekvent nok til å håndtere en slik stor og enegisk rase, men samtidig trene med gode positve metoder og ha hunden som en del av familien...så det er ikke alltid så lett, men heldigvis finnes det flere drømmevalpekjøpere der ute og jeg har funnet flere av dem allerede :yes:

mvh Marita

Helt enig=) en oppdretter bør spørre og grave litt :ahappy: vite hvordan ting skal gjøres ang. jobb osv når den nye valpen kommer i hus=) hva den skal brukes til gir også oppdretter en pekepinn:) mange flinke oppdrettere der ute :) stå på=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter bør hvertfall ikke være redd for å si nei til en potensiell valpekjøper man ikke føler er riktig.Det handler ikke om å få valpen fortest ut av døren, men å få valpen til et godt og ikke minst permanent hjem. Ikke til et hjem som ikke takkler en 65kg, 2 år gammel hannhund som har bestemt seg for at det ikke er kult å høre på matmor eller far.

Enda verre er det med folk som ser sitt snitt til å overta en "gratis" voksenhund, da får man mye rart på telefon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg hade valper fikk jeg over 30 mail og 10-15 tlf fra folk som ville kjøpe valp fra meg.. Det sier seg jo selv at jeg da måtte gi avslag på en god del folk da jeg kun hadde 2 valper til salgs.. hehe..

Men ja jeg har og sagt til folk at de ikke får kjøpe valp fra meg fordi de ikke passer til å ha hund. Men sånne ting sier jeg kun i ekstreme tilfeller.. Det er vanvittig mange rare folk ute i verden.. omg.. Det er jo opp til meg hvem jeg selger mine hunder til.. Min viktigste jobb er å finne ett fantasstisk å trygt hjem til mine små. Å da er det best å være sikker før jeg bestemmer meg på hvem som får hunden.

Som oftest gidder jeg ikke gå videre inn på hvorfor de ikke får kjøpe valp, men sier bare at beklager de er lovet bort.. Enkelt å greit, man får ikke flere valper en det som vokser inni tispen. kan man ungå en diskusjon gjør man det, Vertfall jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...