Gå til innhold
Hundesonen.no

Historielek!


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

The story so far:

En gang var en gresshoppe som het BOB og var ganske flink på kjøkkenet , men han kunne ikke fordra å lage pizza! Men så en vakker solskinnsdag ute ble han sulten så han lagde seg en stor kake. Problemet var at den var ikke så vond at svigermor dro hjem. Tanten kom også på besøk, men hun snudde tvert da hun så den stygge kaka! Bob ble lei seg, og tok øksa han hadde mens han slo alt han så, mens han lo-høyt! Plutselig ble lille Bob overfallt av Rex! Hunden hans. Bob innså at Fisken tok ham. "Nå reiser jeg!" sa Bob og bega seg ut i den kalde vinternatten. Det var kaldt, men plutselig kunne han skimte en isbjørn langt i blomsterengen. Så snudde isbjørnen seg og løp mot Bob! Bob stiva til. Han klarte å synge ut et "hjelp!" før han datt om og under seg "Er dette alt?" Men nei da .. isbjørnen var klar til voldsom polkadans. Bob så forskekket på isbjørnen og ampurterte foten sin. Isbjørnen ble så skuffa at han spiste opp Bob. Men han glemte Beina. Isbjørnen la på sprang mot vannet. Den svømte langt uti vannet før den dykket under vannflaten. etter en lang pause, så gjorde et stor stup Før den svømte til oasen sin. Isbjørnen het Lars. Han hadde en pappa som var halvt menneske, halvt grislybjørn og 3/4 and. Dette var en fin kombinasjon, akkurat passe stor, mørk og litt på kanten. Siden denne kombinasjonen er av den litt voldelige sorten hadde Lars et anstrengt forhold til fossiler. Men det var faktisk værre med surmelk! Der gikk grensen! Lars spydde nesten da han så Bob i øyekroken, eller rettere sagt bena til Bob. De var så hårete og kvalme, men litt tiltrekkende pga de rosa blomstene på. Lars spiste de også. Men så begynte han å spy opp Bob, som fortsatt var levende! ET MIRAKEL, ropte Rex! Hunden snakka! Det var fordi den som liten bodde hos heksa som ikke kunne se sine egne

bein fordi hun

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...