Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap?


Recommended Posts

Skrevet

Bea var ferdig med løpetiden sin ca den 11. august, altså rundt 50 dager siden. Nå har jeg lagt merke til at pattene hennes er blitt større, buken er liksom ikke trukket opp lengre, de nederste pattene henger ned, og hun virker noe tykkere uten at det kan komme av lite mosjon eller for mye mat (hun har fra før av lett for å legge på seg). Dette var hennes andre løpetid og hun hadde ingen symptomer på innbilt svangerskap forrige gang, så vidt jeg kunne se.. men jeg har ikke så mye erfaring på området.

Grunnen til at jeg bekymrer meg er at hun forsvant en halvtime ifra meg da vi var på hytta under løpetiden.. Det var før ståperioden. I tillegg var hun på kennel to uker fra 14. august, altså like etter løpetiden, men da ble forholdsregler tatt for sikkerhetsskyd.

Jeg håper i grunnen at noen kan si til meg at hun "bare" er innbilt drektig..

Skrevet

Skulle jo gjerne sagt det med sikkerhet, men det skjønner du sikkert at jeg ikke kan. :P Det kan godt hende hun er innbilt, i motsatt fall venter du jo valper snart! Noen hunder har lettere for å legge på seg når de er innbilt, selv om de får samme mengde mosjon og mat, så selv om hun har blitt tykkere "uten grunn", trenger ikke det å bety noe. Men du har rottis, og de er ganske store. Hvis det mot formodning ER valper der, så skulle man virkelig tro du ville sett det (men det kan jo alltids komme små kull, og folk har blitt tatt på sengen før).

Men i alle fall; hun burde jo egentlig være svær - virkelig diger - om hun ventet valper om halvannen-to uker. Jeg tviler på at kenneloppholdet kan ha gjort henne drektig; som du sier så var hun ferdig med løpetiden da. Da er det verre med den halvtimen hun var borte fra deg før ståperioden. Noen tisper er litt "sleipe" og tillater hannhunder tidligere enn hva vi tror. Du kjenner ikke noen som er oppdretter med litt erfaring, som kan kjenne på henne og si om de tror det er valper der eller ikke? Hvis de tror det kanskje er det, er dyrlegen neste..

Skrevet

Jeg kjenner dessverre ingen oppdrettere i nærheten, så da burde jeg kanskje ta turen til dyrlegen direkte i stedet for å gå og bekymre meg? Vil bare ikke virke dum ovenfor dyrlegen men på en annen side så er det jo bedre å gå og finne ut enn å plutselig bli tatt på sengen.. Jeg har jo null peiling på drektighet og innbilt svangerskap så.. Ja :P

Men nei, hun er ikke så stor.. ikke sånn som moren hennes var før hun fikk valpene.

Med mindre det er noen i Bergen som har lyst til å kjenne på magen hennes? :P

Kan forøvrig hende at noen på runderingstreningen har bedre peiling på dette.. jeg kan jo spørre, vi skal trene på lørdag.

Skrevet

For å si det sånn: hadde hun ikke vært borte fra deg den halvtimen, hadde jeg sagt hun sikkert var innbilt, men siden hun jo hadde seg en liten tur, vet man jo aldri! Og da er det kanskje like greit å være på den sikre siden? Det er jo heller ingenting i veien for at du kan kjenne litt på henne selv heller, uten at jeg mener du skal sette noen "diagnose".. :P

Skrevet

Jeg har kjent på henne da, men det er liksom ikke sånn at jeg har kjent på magen til en drektig tispe før.

Stoler ikke helt på mine egne eraringer der, gitt.. i og med at jeg er litt hypokondrisk når det gjelder henne.. jeg var feks sikker på at hun hadde HD men hun ble jo røntget fritt.. feks.

Men, ja.. jeg skal kjenne nøye på henne når jeg kommer hjem i ettermiddag.

Red: Har kjent på magen hennes nå, hvordan kjennes det ut om det er valper der?

Magen hennes kjennes hardere enn til vanlig på en måte.. Ellers kunne jeg ikke kjenne noen klumper eller bevegelse inni der..

Skrevet

Ja, det har jeg allerede bestemt meg for. Skal til vet i 3-tiden i dag, så får vi håpe på det beste...

Føler meg litt som en dårlig hundeeier som "lot" henne stikke av under løpetiden, men er lett å glemme at hun skifter personlighet da.. vanligvis er hun veldig lite selvstendig og holder seg alltid innenfor en avstand på maks 10 meter fra meg.. men den feilen gjør jeg IKKE igjen.

Skrevet

Da har vi vært hos dyrlegen og tatt ultralyd - hun er ikke drektig! Dyrlege sier at hun antagelig er innbilt.

Jeg er utrolig lettet! Hverken jeg eller hunden var klar for eventuelle valper..!

Puh.. ! Fin start på helgen :-)

Ved neste løpetid skal jeg passe på henne som en hauk, båndet skal være på til enhver tid så unngår jeg situasjoner som dette...

Vi får "feire" med hundetreff nå i ettermiddag og runderingstrening i morgen :-)

Skrevet
Da har vi vært hos dyrlegen og tatt ultralyd - hun er ikke drektig! Dyrlege sier at hun antagelig er innbilt.

Jeg er utrolig lettet! Hverken jeg eller hunden var klar for eventuelle valper..!

Puh.. ! Fin start på helgen :-)

Ved neste løpetid skal jeg passe på henne som en hauk, båndet skal være på til enhver tid så unngår jeg situasjoner som dette...

Vi får "feire" med hundetreff nå i ettermiddag og runderingstrening i morgen :-)

Puh! Det var godt å høre! :) Blir nesten som å ta en graviditetstest man helst ikke skulle sett få to streker, haha! :):)

Skrevet
Puh! Det var godt å høre! :) Blir nesten som å ta en graviditetstest man helst ikke skulle sett få to streker, haha! :):)

Hehe, ja, faktisk.. det føltes sånn da jeg stod og ventet på svaret mens dyrlege tok ultralyd :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...