Gå til innhold
Hundesonen.no

De "viktige" 8-12 uker


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg hører så mye om denne viktige pregningsfasen fra valpen er åtte til den er tolv uker gammel. Jeg kunne tenke meg å vite litt mer om denne fasen og hva det vil si dersom man får en valp midt i eller etter denne perioden. For meg som har katter, vil det bli vanskeligere å gjøre hunden kjent med dem da? Vil hunden knytte seg til meg på en anna måte? Treigere? Osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste mye her inne: http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp

Men følte at alt bare forsvant når jeg fikk valp. Nå fikk jo jeg "alt" gratis på kjøpet, så jeg har aldri tatt det kjempealvorlig, selv den dag i dag på 6 mnd bryr hun seg ikke om splitter nye ting. Busser kan kjøre forbi bak ryggen, båt-turer gikk greit, og vår første 6 timers biltur gikk uten problemer. Mennesker er heller ikke noe problem, buss.... You name it. Det kommer an på hvilken rase og personlighet bikkja har. Ikke legge FOR mye i det.

MIN valp synes jeg ikke knytta seg til meg før hun var 4-5 mnd, men igjen. Rasen er jo kjent for å elske alt og alle :rolleyes:

Fikk valpen ved 9 uker, forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Selv hentet vi hunden vår da den var 13 uker gammel og gikk derfor glipp av alle "pregingsukene" med henne.

Men vi var heldige, oppdretteren hadde selv beholdt en tispe fra kullet og hadde derfor tatt med hunden vår på mye viktig miljøtrening i denne perioden. Hunden vår var vant til å kjøre bil, nærmet seg å bli husren, var vant til katt og flere andre husdyr, og hadde allerede gått sitt første spor :lol:

Så dersom oppdretteren har vært bevisst på dette vil jeg tro at å hente en 3 mnd gammel valp vil gå helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet valp i 12-13 ukers alder hos større kenneler, og da har valpen neppe vært utenfor hagen.. Likevel merker jeg ikke noen forskjell på de hundene kontra de man har fått i "leveringsklar" alder (8 uker) ELLER de man har oppdrettet selv.

Men mulig det har mer med rasen å gjøre... Min rase er jo tåpelig glad i alt og alle, og bare simpelthen MÅÅÅÅ bort til alle og enhver, hilse på alt og alle, og så får alle usikkerhetsmomentene komme senere i livet...

Jeg tror ikke ett sekund på at dette er så viktig som det virker som på enkelte.. I så fall vil jo hele omplasseringsnæringen bare kunne legge ned "sjappa" med en gang, da.

Jeg har hatt hunder jeg har solgt som valper som "forguder" meg i all fremtid, men samtidig har jeg hatt hunder boende her hjemme fra fødsel til død som knapt har brydd seg en tøddel om hva jeg gjør, mener, synes eller kommanderer dem..

Så ja, det hadde vært deilig hvis det var så enkelt at sosialisering er tidsbegrenset, hvis man er flink på dette vil hunden bli bra - hvis ikke så "får man hunden man fortjener", etc. Men det er ikke SÅ enkelt, heldigvis (eller dessverre?).

Jeg tar i alle fall hellre en 3-mndrs enn en 8 ukers valp, anytime, anywhere.. (selvsagt forutsatt at de har et rasetypisk temperament, såklart)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så enig... Susanne.. jeg også tar eller en 3-4 mnds valp kontra en på 8 uker.

På min rase.. whippet så er det ikke unormalt at oppdretter sitter igjen med valper til de 6 mnd gml..

Men tilbakemeldingene fra valpekjøper er at det er ingen problemer what so ever.

Synes faktisk å levere 8 uker gml valper er litt for tidlig.. 10 uker er tidlig nok synes jeg.. Det er de siste 2 ukene hvor de faktisk får masse glede og nytte av å være med resten av flokken.

Men jeg har ingen doktorgrad eller statestikker å snakke ifra, kun fra praksis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Fra Gry Løberg blant annet. Se lenken jeg la inn i forrige innlegg. Hun har også skrevet en bok om valpesosialisering.

Den får jo nettopp ro og trygghet ved å være i ulike miljøer som den skal takle senere. Det er ikke snakk om lange øktene, men fem til ti minutter daglig hvor du og valpen står i ro og ser på omgivelsene. Man kan gå litt rundt, men først og fremst stå i ro for å observere. Veldig ypperlig med tanke på passivitetstreningen som er så viktig videre. Når en valp ikke utsettes for dette her, er det ikke rart den blir stresset og nervøs senere (og diverse undersøkelser viser at hunder faktisk viser fryktreaksjoner hvis de ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent).

EDIT: Om du blar deg nedover i Morten Egtvedts blog her, kan du lese en del poster om miljøtrening. Hvordan man gjør det og hvorfor det er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Veldig enig her. Hvis jeg stoler på oppdretteren og vet at h*n gjør en god jobb med valpen, tar jeg gjerne en litt eldre valp. Da er det jo bare postivt å vente litt med å hente valpen, da får den jo mer tid med mor og med søsknene. Da får man jo rett og slett litt gratis hjelp med oppdragelsen og pregingen :P

Og hvis man ikke stoler på oppdretteren bør man vel kanskje ikke ta en valp fra h*n i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok rar... for jeg tenker ikke så mye på det der jeg. Valpen er med meg og that's it. Selv hunden uten vater har taklet det veldig fint :P Valpen jeg venter på nå, kommer fra en oppdretter jeg stoler fult og fast på, hun har en del andre hunder rundt i huset og jeg regner med at valpen min får riktig og god trening fra de andre hundene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Margrete.. Du henter jo valpene dine når de er rundt 8 uker, gjør du ikke?

Hvis valget mitt var å hente en valp 8 uker gammel, eller vente til den var 3-4 mnd gammel og hente den da, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort - og ja, det er til tross for at den stødigste hunden jeg har hatt på miljø, var huskyen som bodde i skauen til han var et halvt år gammel og så bare en håndfull med folk. Ikke alle er som han..

Å snakke om at valpen blir stressa om den sosialiseres er jo direkte latterlig - jeg kan ikke fatte at det skal være så innmari sunt for valper å bo i et så stressende miljø som en kennel er, om det å ta den med seg ut i samfunnet skal gjøre valpen stressa. Det er logikk som ikke henger på greip, vel? Nei, det er ikke snakk om å drasse den med seg hele døgnet, men å ha den med seg rundt, slik Margrete sier hun gjør. Utsetter valpen for noe så grusomt som hverdagen din, liksom.

Kikke på valpen her.. Hun ser fint lite stressa ut gitt, henta henne 7,5 uker gammel jeg, og jammen meg er hun ikke med på det meste jeg gjør.. Hva gjør jeg galt? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Min erfaring er at hvor godt miljøtrent og sosialisert hunden er og dermed hvor trygg den er, merker man når den blir voksen, altså rundt tre års alder. Før det kan man så klart se en del, men ikke før det har stabilisert seg utviklingsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kan variere en del fra rase til rase, linjer til linjer og individ til individ. Jeg kan ikke huske at vi trente i så mye miljø, Lyng og jeg, men det kan godt hende vi gjore det (er jo 3år siden allerede!). I dag, 3år gammel takler han det meste på strak arm, og har vært med rundt "over alt" og reist og vært rundt om. Hvordan han ville taklet miljøet på ResQ er jo en annen sak, men det vet man ikke før man står oppi det.

RR'n til sambo har lite miljøtrent, tida gikk så fort, men det vises ikke nå og jeg tviler sterkt på at det vil vises etter at hun har blitt 3år. Hun er ikke typen til det rett og slett!

Jeg kan godt ta en valp som er over 8uker så lenge oppdretteren har gjort jobben sin og valpen virker trygg og god:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det beror väldigt mycket på ras och individ här (precis som jag skrev i skotträningstråden). En del hundar är så trygga genetiskt att de inte behöver speciellt mycket socialisering eller miljöträning för att fungera bra. Andra raser är mer högrisk och då tror jag att den här tiden är enormt viktig. Jag tror också inte en sekund på att valpar mår dåligt eller blir stressade av att få olika upplevelser under den tidiga valptiden. Mina valpar får följa med överallt och jag tror bara att det gör dem gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at forsiktig, ikke-overdreven miljøtreninger viktig for valper og unghunder, men det er neppe positivt for små valper å bli dratt med på allverdens byggeplasser og shoppingsentre og byturer og styr og ståk, hvis målet er at de skal bli vant til det. Det viktigste en valp skal lære, er at mamma'n eller pappa'n dens er en trygghet uansett hvor man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...