Jump to content
Hundesonen.no

De "viktige" 8-12 uker


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg hører så mye om denne viktige pregningsfasen fra valpen er åtte til den er tolv uker gammel. Jeg kunne tenke meg å vite litt mer om denne fasen og hva det vil si dersom man får en valp midt i eller etter denne perioden. For meg som har katter, vil det bli vanskeligere å gjøre hunden kjent med dem da? Vil hunden knytte seg til meg på en anna måte? Treigere? Osv.

Link to comment
Share on other sites

Jeg leste mye her inne: http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp

Men følte at alt bare forsvant når jeg fikk valp. Nå fikk jo jeg "alt" gratis på kjøpet, så jeg har aldri tatt det kjempealvorlig, selv den dag i dag på 6 mnd bryr hun seg ikke om splitter nye ting. Busser kan kjøre forbi bak ryggen, båt-turer gikk greit, og vår første 6 timers biltur gikk uten problemer. Mennesker er heller ikke noe problem, buss.... You name it. Det kommer an på hvilken rase og personlighet bikkja har. Ikke legge FOR mye i det.

MIN valp synes jeg ikke knytta seg til meg før hun var 4-5 mnd, men igjen. Rasen er jo kjent for å elske alt og alle :rolleyes:

Fikk valpen ved 9 uker, forøvrig.

Link to comment
Share on other sites

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Link to comment
Share on other sites

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Selv hentet vi hunden vår da den var 13 uker gammel og gikk derfor glipp av alle "pregingsukene" med henne.

Men vi var heldige, oppdretteren hadde selv beholdt en tispe fra kullet og hadde derfor tatt med hunden vår på mye viktig miljøtrening i denne perioden. Hunden vår var vant til å kjøre bil, nærmet seg å bli husren, var vant til katt og flere andre husdyr, og hadde allerede gått sitt første spor :lol:

Så dersom oppdretteren har vært bevisst på dette vil jeg tro at å hente en 3 mnd gammel valp vil gå helt fint!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hentet valp i 12-13 ukers alder hos større kenneler, og da har valpen neppe vært utenfor hagen.. Likevel merker jeg ikke noen forskjell på de hundene kontra de man har fått i "leveringsklar" alder (8 uker) ELLER de man har oppdrettet selv.

Men mulig det har mer med rasen å gjøre... Min rase er jo tåpelig glad i alt og alle, og bare simpelthen MÅÅÅÅ bort til alle og enhver, hilse på alt og alle, og så får alle usikkerhetsmomentene komme senere i livet...

Jeg tror ikke ett sekund på at dette er så viktig som det virker som på enkelte.. I så fall vil jo hele omplasseringsnæringen bare kunne legge ned "sjappa" med en gang, da.

Jeg har hatt hunder jeg har solgt som valper som "forguder" meg i all fremtid, men samtidig har jeg hatt hunder boende her hjemme fra fødsel til død som knapt har brydd seg en tøddel om hva jeg gjør, mener, synes eller kommanderer dem..

Så ja, det hadde vært deilig hvis det var så enkelt at sosialisering er tidsbegrenset, hvis man er flink på dette vil hunden bli bra - hvis ikke så "får man hunden man fortjener", etc. Men det er ikke SÅ enkelt, heldigvis (eller dessverre?).

Jeg tar i alle fall hellre en 3-mndrs enn en 8 ukers valp, anytime, anywhere.. (selvsagt forutsatt at de har et rasetypisk temperament, såklart)

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Er så enig... Susanne.. jeg også tar eller en 3-4 mnds valp kontra en på 8 uker.

På min rase.. whippet så er det ikke unormalt at oppdretter sitter igjen med valper til de 6 mnd gml..

Men tilbakemeldingene fra valpekjøper er at det er ingen problemer what so ever.

Synes faktisk å levere 8 uker gml valper er litt for tidlig.. 10 uker er tidlig nok synes jeg.. Det er de siste 2 ukene hvor de faktisk får masse glede og nytte av å være med resten av flokken.

Men jeg har ingen doktorgrad eller statestikker å snakke ifra, kun fra praksis

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Link to comment
Share on other sites

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Link to comment
Share on other sites

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Link to comment
Share on other sites

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Fra Gry Løberg blant annet. Se lenken jeg la inn i forrige innlegg. Hun har også skrevet en bok om valpesosialisering.

Den får jo nettopp ro og trygghet ved å være i ulike miljøer som den skal takle senere. Det er ikke snakk om lange øktene, men fem til ti minutter daglig hvor du og valpen står i ro og ser på omgivelsene. Man kan gå litt rundt, men først og fremst stå i ro for å observere. Veldig ypperlig med tanke på passivitetstreningen som er så viktig videre. Når en valp ikke utsettes for dette her, er det ikke rart den blir stresset og nervøs senere (og diverse undersøkelser viser at hunder faktisk viser fryktreaksjoner hvis de ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent).

EDIT: Om du blar deg nedover i Morten Egtvedts blog her, kan du lese en del poster om miljøtrening. Hvordan man gjør det og hvorfor det er viktig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Veldig enig her. Hvis jeg stoler på oppdretteren og vet at h*n gjør en god jobb med valpen, tar jeg gjerne en litt eldre valp. Da er det jo bare postivt å vente litt med å hente valpen, da får den jo mer tid med mor og med søsknene. Da får man jo rett og slett litt gratis hjelp med oppdragelsen og pregingen :P

Og hvis man ikke stoler på oppdretteren bør man vel kanskje ikke ta en valp fra h*n i det hele tatt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er nok rar... for jeg tenker ikke så mye på det der jeg. Valpen er med meg og that's it. Selv hunden uten vater har taklet det veldig fint :P Valpen jeg venter på nå, kommer fra en oppdretter jeg stoler fult og fast på, hun har en del andre hunder rundt i huset og jeg regner med at valpen min får riktig og god trening fra de andre hundene hennes.

Link to comment
Share on other sites

Men Margrete.. Du henter jo valpene dine når de er rundt 8 uker, gjør du ikke?

Hvis valget mitt var å hente en valp 8 uker gammel, eller vente til den var 3-4 mnd gammel og hente den da, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort - og ja, det er til tross for at den stødigste hunden jeg har hatt på miljø, var huskyen som bodde i skauen til han var et halvt år gammel og så bare en håndfull med folk. Ikke alle er som han..

Å snakke om at valpen blir stressa om den sosialiseres er jo direkte latterlig - jeg kan ikke fatte at det skal være så innmari sunt for valper å bo i et så stressende miljø som en kennel er, om det å ta den med seg ut i samfunnet skal gjøre valpen stressa. Det er logikk som ikke henger på greip, vel? Nei, det er ikke snakk om å drasse den med seg hele døgnet, men å ha den med seg rundt, slik Margrete sier hun gjør. Utsetter valpen for noe så grusomt som hverdagen din, liksom.

Kikke på valpen her.. Hun ser fint lite stressa ut gitt, henta henne 7,5 uker gammel jeg, og jammen meg er hun ikke med på det meste jeg gjør.. Hva gjør jeg galt? :P

Link to comment
Share on other sites

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Link to comment
Share on other sites

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Min erfaring er at hvor godt miljøtrent og sosialisert hunden er og dermed hvor trygg den er, merker man når den blir voksen, altså rundt tre års alder. Før det kan man så klart se en del, men ikke før det har stabilisert seg utviklingsmessig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror dette kan variere en del fra rase til rase, linjer til linjer og individ til individ. Jeg kan ikke huske at vi trente i så mye miljø, Lyng og jeg, men det kan godt hende vi gjore det (er jo 3år siden allerede!). I dag, 3år gammel takler han det meste på strak arm, og har vært med rundt "over alt" og reist og vært rundt om. Hvordan han ville taklet miljøet på ResQ er jo en annen sak, men det vet man ikke før man står oppi det.

RR'n til sambo har lite miljøtrent, tida gikk så fort, men det vises ikke nå og jeg tviler sterkt på at det vil vises etter at hun har blitt 3år. Hun er ikke typen til det rett og slett!

Jeg kan godt ta en valp som er over 8uker så lenge oppdretteren har gjort jobben sin og valpen virker trygg og god:)

Link to comment
Share on other sites

Jag tror att det beror väldigt mycket på ras och individ här (precis som jag skrev i skotträningstråden). En del hundar är så trygga genetiskt att de inte behöver speciellt mycket socialisering eller miljöträning för att fungera bra. Andra raser är mer högrisk och då tror jag att den här tiden är enormt viktig. Jag tror också inte en sekund på att valpar mår dåligt eller blir stressade av att få olika upplevelser under den tidiga valptiden. Mina valpar får följa med överallt och jag tror bara att det gör dem gott.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at forsiktig, ikke-overdreven miljøtreninger viktig for valper og unghunder, men det er neppe positivt for små valper å bli dratt med på allverdens byggeplasser og shoppingsentre og byturer og styr og ståk, hvis målet er at de skal bli vant til det. Det viktigste en valp skal lære, er at mamma'n eller pappa'n dens er en trygghet uansett hvor man er.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...