Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


Klementin

Recommended Posts

Hvilke raser passer denne beskrivelsen:

- Familiehund som er glad i barn og går fint overens med andre hunder

- Tur- og friluftshund. En del turer i skog og mark, kanskje sove i telt og padle kano. Må kunne være løs på tur og tåle litt vær.

- Ta lydighet relativt lett. Kommer til å bli trent i lydighet, men trenger ikke være en typisk "LP-rase". Andre aktiviteter det kunne vært moro om hunden kunne brukes i: spor, rundering, trekk, kløv. Men den trenger ikke kunne brukes i alle tingene.

- Middels aktivitetsbehov, ha en av og på knapp. Fint med litt intensitet når det trenes, men helst rolig inne. Gjerne en hund som ikke krever at det skjer noe hver eneste dag.

- Førerorientert, men ikke for myk.

- Størrelse og pelsstell uvesentlig.

Hvilken rase synes du passer, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund?

Du beskriver rasen i startinnlegget ditt. De er førerorienterte og enkle å ha løse på tur, lette å trene og har god motor, slapper godt av inne, elsker å bade og være med på båt osv.

Du kan absolutt lese mer om vannhunden. Jeg synes det høres ut som en rase som passer dine kriterier. De er uproblematiske og svært hengivne, og ikke minst morsomme hunder med masse personlighet. Ingen er like (men de har som regel et veldig stabilt temperament). ;)

Lol... Har du byttet nick, "lilleulv"? I så fall sitter jeg og anbefaler en portis til en som allerede har en. Er du ute etter de egenskapene der er det jo portis til du må ha ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en retriver? labrador? Jeg har selv en labbis hjemme. nå er ikke han etter de mest aktive linjene, men sier ikke nei til en 4 mils lang skitur, eller en time med lydighet ;) rolig inne, mens ute er det gjerne mer futt i han... ;)

Hun har allerede portis og golden.. ;) Så de to kjenner hun i alle fall til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret Collie!

Mamma har to stykker, flotte tisper. De er rolige inne, men aktive ute. De er lett-trente, og har alle mulighetene for å drive bruks/lp/ag, iallefall på hobbybasis. Supre ovenfor barn (selv om dette jo er individuelt, og har med trening å gjøre), er ikke preget av kjønnsaggresjon, og er også en ganske så frisk rase. Mamma sine er begge fra Sverige, jeg vet ikke hvordan oppdrettet her i Norge er, men det er iallefall en rase jeg trygt vil anbefale. Fantastisk fine hunder altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også du beskriver golden. Jeg har med min golden på lengere kanoturer, kløving i fjellet, på teltturer (både korte og lage), perfekt friluftshund når man bor i byen! Men du har jo selv golden, så det kjenner du vel til.

Ellers har du jo andre retrievre da. Noen spanieler kan jo kanskje også passe? Kjenner til flere springere som også fungere godt som friluftehund samtidig som de er familiehunder og passer godt til kravene.

Uansett, lykke til med leting til dere begge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

original som jeg er sier jeg sefølgelig Pinscher! :)

Litt om dem i farta:

- Kort pels

- En alt mulig hund, brukes til alt fra AG,LP, spor osv...

- Passe str, kan ha den fint i sofan ( er som oftest en sofa/sengehund ) men samtidig stor nok til å passe på hjemme.

- Hunder med STOR personlighet.

- Blir veldig knyttet til sin familie og overser som oftest fremmede.

Kan lese mer om rasen på hjemmesiden min www.vicita.no under "Dyra" og "Om pinscher"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, Pincher har jeg faktisk ikke tenkt over. Skal foreslå det, men åssen klarer de seg i kaldere vær?

Golden kunne vært aktuelt, men jeg har en golden og hun er veldig myk. (FOR myk synes vi begge). Prøver å si at ikke alle er som min, men hun er litt usikker pga det. Vil ha en med sterkere psyke. Jeg har veldig sansen for springere også jeg da, og tenker at det kanskje er en hund som kunne passe.

Nå prater hun plutselig om tervueren eller groendal. Det er 2 hunder jeg kjenner lite til, men synes de er flotte å se på. Takker for råd i denne tråden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, Pincher har jeg faktisk ikke tenkt over. Skal foreslå det, men åssen klarer de seg i kaldere vær?

Golden kunne vært aktuelt, men jeg har en golden og hun er veldig myk. (FOR myk synes vi begge). Prøver å si at ikke alle er som min, men hun er litt usikker pga det. Vil ha en med sterkere psyke. Jeg har veldig sansen for springere også jeg da, og tenker at det kanskje er en hund som kunne passe.

Nå prater hun plutselig om tervueren eller groendal. Det er 2 hunder jeg kjenner lite til, men synes de er flotte å se på. Takker for råd i denne tråden:)

Springeren er nok hakket "hardere" enn golden, og i mine øyne er de egentlig akkurat passe på det punktet. De dauer ikke av en korreksjon, men korreksjonen må tilpasses øyeblikket (jo mer drifter som er i sving, jo hardere korreksjon tåler de).

Det er selvsagt en del pelsstell, men absolutt overkommelig. De tar LP lett, kan brukes til et aktivt liv, men du bør nok velge en av de mindre aktive springerne hvis du ikke er villig til å aktivisere den kjempeofte. Altså; de tåler en fridag eller to, men hvis hunden kun blir brukt i helgene, trengs det liksom ikke en mer energisk hund enn nødvendig. Samtidig er det jo mye man kan venne hunden til!

Ang kano, så er jo springeren litt stor (men mindre enn en golden), men så lenge du får plass til den i en kano, tror jeg det skal gå bra. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå prater hun plutselig om tervueren eller groendal. Det er 2 hunder jeg kjenner lite til, men synes de er flotte å se på.

Flotte hunder, men har langt mer enn middels aktivitetsbehov og langt ifra ideelle familiehunder.

Siden du nevner at størrelse ikke spiller noen rolle har du en del store hunderaser å velge mellom som kan passe beskrivelsen, dog dem tar kanskje ikke lydighet så raskt som noen av de andre rasene som er nevnt her. Jeg tenker på raser som Berner Sennen, Leonberger og Newfoundlandshund. Såpass store hunder kan til tider være litt vel voldsomme mot barn, men er veldig tålmodige. Dem er dog ikke spesielt førermyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, Pincher har jeg faktisk ikke tenkt over. Skal foreslå det, men åssen klarer de seg i kaldere vær?

Golden kunne vært aktuelt, men jeg har en golden og hun er veldig myk. (FOR myk synes vi begge). Prøver å si at ikke alle er som min, men hun er litt usikker pga det. Vil ha en med sterkere psyke. Jeg har veldig sansen for springere også jeg da, og tenker at det kanskje er en hund som kunne passe.

Nå prater hun plutselig om tervueren eller groendal. Det er 2 hunder jeg kjenner lite til, men synes de er flotte å se på. Takker for råd i denne tråden:)

Ja, desverre er mange goldener myke. Det er min erfaring også. Tispa jeg har selv er litt for myk hun også, og det er noe jeg har sett blitt mer og mer vanlig hos rasen. MEN det finnes flere gode linjer med trygge, flotte hunder. Om hun virkelig går inn for det, kan hun få en fantastisk hund og turkompiss! Håper hun ser mer på rasen selv om noen er litt myke. De skal faktisk ikke være for myke, og det finner veldig mange som ikke er det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, Pincher har jeg faktisk ikke tenkt over. Skal foreslå det, men åssen klarer de seg i kaldere vær?

Den tåler kulde som andre korthåra hunder. Så lenge de er aktive klarer de seg fint når det er ganske kaldt ute.

Men dersom de står stille fryser de fort. Men trenger ofte dekken i kulda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå driver hun og prater om labrador. Så det er mulig hun ender opp med det :)

Maria, du vet jeg godt kunne tenke meg en portis til. Men må innrømme jeg får litt mark av pelsstellet + at jeg synes de funker litt dårlig i vær og vind. Får se når den tid kommer, hva vi skal gjøre med hunden. Jeg merker at jeg synes min golden er en bedre frilufslivshund enn portisen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå driver hun og prater om labrador. Så det er mulig hun ender opp med det :)

Maria, du vet jeg godt kunne tenke meg en portis til. Men må innrømme jeg får litt mark av pelsstellet + at jeg synes de funker litt dårlig i vær og vind. Får se når den tid kommer, hva vi skal gjøre med hunden. Jeg merker at jeg synes min golden er en bedre frilufslivshund enn portisen...

Virkelig?

Jeg har aldri hatt problemer med vær og vind med Chessea. Hun er med på absolutt alt uten hverken å fryse eller plages for mye av varme. Så der spriker min erfaring med dine, faktisk. Pelsen kan jeg skjønne. men Samojed f.eks. er det også rimelig greie mengder pelsstell med, bare så det er sagt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå driver hun og prater om labrador. Så det er mulig hun ender opp med det :)

I forhold til de originale punktene blir det nok litt arbeid i valpetiden for å få inn den avknappen. De har virkelig en turbo i rumpa som ikke vil stoppe. Tar lydighet KJAPT - men du gi den en god grunn. Selvfølgelig er en god grunn mat, og den blir aldri lei av repetisjoner, iallefall ikke min :)

Førerorientert er litt så som så, de er gode surrehau med en god sta vilje. Men så kommer alt det andre helt gratis, så hvis man bare trener så er de helt fantastiske hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...