Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyeguffe


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe man bare ser an, sant?

Muttern mener vi SKAL til veterinæren, men jeg vet at det er begrenset hva en veterinær kan gjøre med slikt. Det går jo vanligvis over av seg selv. Hun er ikke noe nevneverdig rød på "hviten" i øyet, det renner bare en masse gul gugge ut og samler seg i øyenkrokene.

Skrevet

Tja.. Sita har sin andre runde med øyeinfeksjon nå. Hun har littegrann øyebuser hele tida, men når hun begynner å klø seg i øynene, da har hun infeksjon. Hun blir heller ikke rød på hviten i øyet, men hun blir litt rød rundt øyeeplet, altså under øyelokkene oppe og nede, hvis du skjønner hva jeg mener? Var slett ikke så enkelt å forklare :lol:

Veterinæren vår sier forøvrig at overaktive sånne øyekjertler er vanlig hos valper og unghunder, og noe de vil vokse av seg. Men altså, om hun klør ville jeg gått til vet. Det de gjør er forøvrig å sjekke at det ikke er noe annet som irriterer øyet, feks hår som vokser og irriterer, og skriver ut resept på øyedråper :lol:

Skrevet

Ace har ikke hatt så mye sånt, men eg skyller avogtil med saltvann (Natriumklorid), og tørker bort guffe med bomullspads. Ellers så har han jo søvn i øynene om morningen og avogtil ellers, men det bare tørker eg vekk så det ikke ligger og ser udelikat ut eller irriterer.

Skrevet

X'en hadde litt løse øyerender som valp (jeg synes for øvrig at det er bedre at skinnet er litt for stort til hodet enn motsatt, det blir så trangt...), og det kom lettere "dritt" innpå øynene hennes - særlig etter at snøen forsvant. Vi fikk en prosedyre på å skylle øynene hennes med saltvannsoppløsningspipetter fra apoteket (reseptfri) "dann og vann", noen ganger i uka. Da ble de skylt, og øynene holdt seg normale i farge, og mindre øyeguffe.

Hun hadde også en øyebetennelse, det merket vi ved at øynene ikke ble mindre røde av saltvannet, så da oppsøkte vi veterinær.

Tror det er en liten femtilapp for 20 pipetter, så vel verdt et forsøk før en bruker en liten femhundrelapp hos veterinæren for ingenting.

Skrevet

Har vært borti "øyeguff" ganske mye. Ett tilfelle jeg husker godt, var en hund som en morgen hadde hele øyet klistret igjen av gugg - det var helt forferdelig! Siden det selvsagt var søndag, skulle vi vente til mandag med å kontakte dyrlege (de dauer sjelden over natta). Men det var helt, totalt borte dagen etter! Denne hunden hadde visst trange tårekanaler, noe som ofte førte til slikt, og den var hyppig inne hos dyrlege for å få bukt med det, men denne gangen forsvant det altså helt av seg selv.

Andre ganger varer det noen dager; en uke eller så, før det forsvinner av seg selv. Man kan gjerne skylle med øyebadevann for å hjelpe øyet å heles. Akkurat nå er Tulla angrepet av dette, og formen går litt opp og ned. En dag er det ingenting, en annen er det endel mer. Så lenge hunden ikke plages av det (hun klør ikke, eller gnir seg i øyet), og jeg er flink å fjerne det, tar jeg henne ikke med til dyrlege for antibiotikadråper. Hvis hunden tydelig plages ville jeg nok først ha kjøpt øyebadevann og testet ut; kanskje holder det å skylle noen ganger før kløen gir seg og det etterhvert bedres? Som Emma sier; heller en 50-lapp på apoteket enn en 500-lapp hos dyrlegen. Det er jo tross alt ikke dødelig sånn over natten.. :lol:

Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Skrevet
Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Gjelder også små chi med utstående øyne som ihvertfall ikke skal blunke, uansett hvor mye det blåser etc., for da kan de nemlig gå glipp av noe! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...