Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyeguffe


Gjest

Recommended Posts

Dette er noe man bare ser an, sant?

Muttern mener vi SKAL til veterinæren, men jeg vet at det er begrenset hva en veterinær kan gjøre med slikt. Det går jo vanligvis over av seg selv. Hun er ikke noe nevneverdig rød på "hviten" i øyet, det renner bare en masse gul gugge ut og samler seg i øyenkrokene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita har sin andre runde med øyeinfeksjon nå. Hun har littegrann øyebuser hele tida, men når hun begynner å klø seg i øynene, da har hun infeksjon. Hun blir heller ikke rød på hviten i øyet, men hun blir litt rød rundt øyeeplet, altså under øyelokkene oppe og nede, hvis du skjønner hva jeg mener? Var slett ikke så enkelt å forklare :lol:

Veterinæren vår sier forøvrig at overaktive sånne øyekjertler er vanlig hos valper og unghunder, og noe de vil vokse av seg. Men altså, om hun klør ville jeg gått til vet. Det de gjør er forøvrig å sjekke at det ikke er noe annet som irriterer øyet, feks hår som vokser og irriterer, og skriver ut resept på øyedråper :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace har ikke hatt så mye sånt, men eg skyller avogtil med saltvann (Natriumklorid), og tørker bort guffe med bomullspads. Ellers så har han jo søvn i øynene om morningen og avogtil ellers, men det bare tørker eg vekk så det ikke ligger og ser udelikat ut eller irriterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en hadde litt løse øyerender som valp (jeg synes for øvrig at det er bedre at skinnet er litt for stort til hodet enn motsatt, det blir så trangt...), og det kom lettere "dritt" innpå øynene hennes - særlig etter at snøen forsvant. Vi fikk en prosedyre på å skylle øynene hennes med saltvannsoppløsningspipetter fra apoteket (reseptfri) "dann og vann", noen ganger i uka. Da ble de skylt, og øynene holdt seg normale i farge, og mindre øyeguffe.

Hun hadde også en øyebetennelse, det merket vi ved at øynene ikke ble mindre røde av saltvannet, så da oppsøkte vi veterinær.

Tror det er en liten femtilapp for 20 pipetter, så vel verdt et forsøk før en bruker en liten femhundrelapp hos veterinæren for ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært borti "øyeguff" ganske mye. Ett tilfelle jeg husker godt, var en hund som en morgen hadde hele øyet klistret igjen av gugg - det var helt forferdelig! Siden det selvsagt var søndag, skulle vi vente til mandag med å kontakte dyrlege (de dauer sjelden over natta). Men det var helt, totalt borte dagen etter! Denne hunden hadde visst trange tårekanaler, noe som ofte førte til slikt, og den var hyppig inne hos dyrlege for å få bukt med det, men denne gangen forsvant det altså helt av seg selv.

Andre ganger varer det noen dager; en uke eller så, før det forsvinner av seg selv. Man kan gjerne skylle med øyebadevann for å hjelpe øyet å heles. Akkurat nå er Tulla angrepet av dette, og formen går litt opp og ned. En dag er det ingenting, en annen er det endel mer. Så lenge hunden ikke plages av det (hun klør ikke, eller gnir seg i øyet), og jeg er flink å fjerne det, tar jeg henne ikke med til dyrlege for antibiotikadråper. Hvis hunden tydelig plages ville jeg nok først ha kjøpt øyebadevann og testet ut; kanskje holder det å skylle noen ganger før kløen gir seg og det etterhvert bedres? Som Emma sier; heller en 50-lapp på apoteket enn en 500-lapp hos dyrlegen. Det er jo tross alt ikke dødelig sånn over natten.. :lol:

Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Gjelder også små chi med utstående øyne som ihvertfall ikke skal blunke, uansett hvor mye det blåser etc., for da kan de nemlig gå glipp av noe! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...