Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyeguffe


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe man bare ser an, sant?

Muttern mener vi SKAL til veterinæren, men jeg vet at det er begrenset hva en veterinær kan gjøre med slikt. Det går jo vanligvis over av seg selv. Hun er ikke noe nevneverdig rød på "hviten" i øyet, det renner bare en masse gul gugge ut og samler seg i øyenkrokene.

Skrevet

Tja.. Sita har sin andre runde med øyeinfeksjon nå. Hun har littegrann øyebuser hele tida, men når hun begynner å klø seg i øynene, da har hun infeksjon. Hun blir heller ikke rød på hviten i øyet, men hun blir litt rød rundt øyeeplet, altså under øyelokkene oppe og nede, hvis du skjønner hva jeg mener? Var slett ikke så enkelt å forklare :lol:

Veterinæren vår sier forøvrig at overaktive sånne øyekjertler er vanlig hos valper og unghunder, og noe de vil vokse av seg. Men altså, om hun klør ville jeg gått til vet. Det de gjør er forøvrig å sjekke at det ikke er noe annet som irriterer øyet, feks hår som vokser og irriterer, og skriver ut resept på øyedråper :lol:

Skrevet

Ace har ikke hatt så mye sånt, men eg skyller avogtil med saltvann (Natriumklorid), og tørker bort guffe med bomullspads. Ellers så har han jo søvn i øynene om morningen og avogtil ellers, men det bare tørker eg vekk så det ikke ligger og ser udelikat ut eller irriterer.

Skrevet

X'en hadde litt løse øyerender som valp (jeg synes for øvrig at det er bedre at skinnet er litt for stort til hodet enn motsatt, det blir så trangt...), og det kom lettere "dritt" innpå øynene hennes - særlig etter at snøen forsvant. Vi fikk en prosedyre på å skylle øynene hennes med saltvannsoppløsningspipetter fra apoteket (reseptfri) "dann og vann", noen ganger i uka. Da ble de skylt, og øynene holdt seg normale i farge, og mindre øyeguffe.

Hun hadde også en øyebetennelse, det merket vi ved at øynene ikke ble mindre røde av saltvannet, så da oppsøkte vi veterinær.

Tror det er en liten femtilapp for 20 pipetter, så vel verdt et forsøk før en bruker en liten femhundrelapp hos veterinæren for ingenting.

Skrevet

Har vært borti "øyeguff" ganske mye. Ett tilfelle jeg husker godt, var en hund som en morgen hadde hele øyet klistret igjen av gugg - det var helt forferdelig! Siden det selvsagt var søndag, skulle vi vente til mandag med å kontakte dyrlege (de dauer sjelden over natta). Men det var helt, totalt borte dagen etter! Denne hunden hadde visst trange tårekanaler, noe som ofte førte til slikt, og den var hyppig inne hos dyrlege for å få bukt med det, men denne gangen forsvant det altså helt av seg selv.

Andre ganger varer det noen dager; en uke eller så, før det forsvinner av seg selv. Man kan gjerne skylle med øyebadevann for å hjelpe øyet å heles. Akkurat nå er Tulla angrepet av dette, og formen går litt opp og ned. En dag er det ingenting, en annen er det endel mer. Så lenge hunden ikke plages av det (hun klør ikke, eller gnir seg i øyet), og jeg er flink å fjerne det, tar jeg henne ikke med til dyrlege for antibiotikadråper. Hvis hunden tydelig plages ville jeg nok først ha kjøpt øyebadevann og testet ut; kanskje holder det å skylle noen ganger før kløen gir seg og det etterhvert bedres? Som Emma sier; heller en 50-lapp på apoteket enn en 500-lapp hos dyrlegen. Det er jo tross alt ikke dødelig sånn over natten.. :lol:

Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Skrevet
Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Gjelder også små chi med utstående øyne som ihvertfall ikke skal blunke, uansett hvor mye det blåser etc., for da kan de nemlig gå glipp av noe! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...