Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyeguffe


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe man bare ser an, sant?

Muttern mener vi SKAL til veterinæren, men jeg vet at det er begrenset hva en veterinær kan gjøre med slikt. Det går jo vanligvis over av seg selv. Hun er ikke noe nevneverdig rød på "hviten" i øyet, det renner bare en masse gul gugge ut og samler seg i øyenkrokene.

Skrevet

Tja.. Sita har sin andre runde med øyeinfeksjon nå. Hun har littegrann øyebuser hele tida, men når hun begynner å klø seg i øynene, da har hun infeksjon. Hun blir heller ikke rød på hviten i øyet, men hun blir litt rød rundt øyeeplet, altså under øyelokkene oppe og nede, hvis du skjønner hva jeg mener? Var slett ikke så enkelt å forklare :lol:

Veterinæren vår sier forøvrig at overaktive sånne øyekjertler er vanlig hos valper og unghunder, og noe de vil vokse av seg. Men altså, om hun klør ville jeg gått til vet. Det de gjør er forøvrig å sjekke at det ikke er noe annet som irriterer øyet, feks hår som vokser og irriterer, og skriver ut resept på øyedråper :lol:

Skrevet

Ace har ikke hatt så mye sånt, men eg skyller avogtil med saltvann (Natriumklorid), og tørker bort guffe med bomullspads. Ellers så har han jo søvn i øynene om morningen og avogtil ellers, men det bare tørker eg vekk så det ikke ligger og ser udelikat ut eller irriterer.

Skrevet

X'en hadde litt løse øyerender som valp (jeg synes for øvrig at det er bedre at skinnet er litt for stort til hodet enn motsatt, det blir så trangt...), og det kom lettere "dritt" innpå øynene hennes - særlig etter at snøen forsvant. Vi fikk en prosedyre på å skylle øynene hennes med saltvannsoppløsningspipetter fra apoteket (reseptfri) "dann og vann", noen ganger i uka. Da ble de skylt, og øynene holdt seg normale i farge, og mindre øyeguffe.

Hun hadde også en øyebetennelse, det merket vi ved at øynene ikke ble mindre røde av saltvannet, så da oppsøkte vi veterinær.

Tror det er en liten femtilapp for 20 pipetter, så vel verdt et forsøk før en bruker en liten femhundrelapp hos veterinæren for ingenting.

Skrevet

Har vært borti "øyeguff" ganske mye. Ett tilfelle jeg husker godt, var en hund som en morgen hadde hele øyet klistret igjen av gugg - det var helt forferdelig! Siden det selvsagt var søndag, skulle vi vente til mandag med å kontakte dyrlege (de dauer sjelden over natta). Men det var helt, totalt borte dagen etter! Denne hunden hadde visst trange tårekanaler, noe som ofte førte til slikt, og den var hyppig inne hos dyrlege for å få bukt med det, men denne gangen forsvant det altså helt av seg selv.

Andre ganger varer det noen dager; en uke eller så, før det forsvinner av seg selv. Man kan gjerne skylle med øyebadevann for å hjelpe øyet å heles. Akkurat nå er Tulla angrepet av dette, og formen går litt opp og ned. En dag er det ingenting, en annen er det endel mer. Så lenge hunden ikke plages av det (hun klør ikke, eller gnir seg i øyet), og jeg er flink å fjerne det, tar jeg henne ikke med til dyrlege for antibiotikadråper. Hvis hunden tydelig plages ville jeg nok først ha kjøpt øyebadevann og testet ut; kanskje holder det å skylle noen ganger før kløen gir seg og det etterhvert bedres? Som Emma sier; heller en 50-lapp på apoteket enn en 500-lapp hos dyrlegen. Det er jo tross alt ikke dødelig sånn over natten.. :lol:

Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Skrevet
Trekk kan forresten gjør det verre; hvis hunden ligger i bil med åpent vindu (man trenger ikke alltid å kjøre for at det skal blåse) eller generelt oppholder seg steder det blåser endel. Dette gjelder særdeles små valper som ikke er så flinke å blunke enda.

Gjelder også små chi med utstående øyne som ihvertfall ikke skal blunke, uansett hvor mye det blåser etc., for da kan de nemlig gå glipp av noe! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...