Gå til innhold
Hundesonen.no

Pupillene hennes har klikka


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Vi så plutselig at pupillene til Siri så totalt forskjellige ut! Den ene normal og utvidet i og med at det er kveld og mindre lys, mens den andre var KNØTTliten. Så veldig, veldig merkelig og ekkelt ut. Snakket med min kusine som er vet og hun sa det kunne være alt fra ingenting til alt mulig rart, og at vi bare venter til i morra for å se om den kommer "tilbake". Hvis den ikke gjør det, drar vi og sjekker det.

Hun oppfører seg helt normalt ellers, ingen sjangling, slapphet eller andre ting.. hopper fornøyd rundt etter fluer som vanlig.

Tok et bilde nå, og den ser allerede bedre ut selv om man ser forskjellen:

IMG_4535.jpg

Skrevet

Sånn hadde Jatzy engang også.... Har kun sett det en gang, så jeg har egentlig ikke tenkt over det. Stussa jo selvsagt litt på hva det kunne være.. Men det dukket jo ikke opp igjen.

Blir bekymret nå jeg.

Skrevet

Orry sin ble helt borte og kom gradvis tilbake når han var.. tja.. 6-7 måneder kanskje? Den ble helt fin igjen, og har ikke sett det siden, så jeg har slått meg til ro med det :)

Skrevet

Nei, om det hadde fortsatt å se sånn ut, så hadde jeg dratt til veterinær i dag før jobb. Men de ble helt fine igjen i løpet av kvelden, heldigvis :) Får bare følge med på dem og se om det skjer igjen.

Skrevet

Josie hadde også det der for en stund siden, det var kjempe ekkelt, og vi fant aldri ut hva det var. Hun har aldri hatt det i ettertid, så det er vel sånt som skjer med hunder av og til, tror jeg? Jeg fikk høre at det kunne være uveitt (eller noe i den duren), og beskjed om å dra til vet. med en gang...

Edit: Jeg dro ikke til vet. med henne da, jeg så det an og ringte til flere vetter som alle sa at man burde se det an.

Skrevet

Må være noe nevrologisk, sant?

Pupillene styres jo av muskler. Som igjen styres av nervene i hjernen.

Uten at det betyr det er noe kjempegrusomt.

Skrevet

Vetten sa det kunne være f. eks slag/dunk mot hodet som gjorde at ting "hang seg opp". Vi prøvde å holde for øyet hennes i ca tjue sekunder for å se om den utvidet seg, men det skjedde ikke. Men den "vokste" gradvis ut igjen av seg selv.

Skrevet
Må være noe nevrologisk, sant?

Pupillene styres jo av muskler. Som igjen styres av nervene i hjernen.

Uten at det betyr det er noe kjempegrusomt.

Jepp, sånt er nevrologisk :P

Skrevet
Vetten sa det kunne være f. eks slag/dunk mot hodet som gjorde at ting "hang seg opp". Vi prøvde å holde for øyet hennes i ca tjue sekunder for å se om den utvidet seg, men det skjedde ikke. Men den "vokste" gradvis ut igjen av seg selv.

Jeg tror det var noe i den duren som skjedde med Orry faktisk, men jeg trodde det bare var en tilfeldighet. Han klarte nemlig å slå seg selv ganske hardt i hodet mens han ristet på en joggesko *flir* Da vet jeg at det muligens var grunnen til at hans pupill "forsvant" den gangen :P

Skrevet

Hvis det er tilfelle vet jeg om en sort liten hund som må ha hatt skjeve pupiller så det står etter uten at mor har lagt merke til det :P

Skrevet
Hvis det er tilfelle vet jeg om en sort liten hund som må ha hatt skjeve pupiller så det står etter uten at mor har lagt merke til det :P

:lol: Merkelig at ikke My har fått dette hun også, for hun strutsa jo rundt og slo hodet i bordet minst 3-5 ganger om dagen som valp. Nå skjer det bare en gang imellom :P Men seriøst, når hun var liten kunne vi høre et ****** SMELL fra stua; men etterhvert lærte vi oss jo å ikke skvette sånn, for det var jo bare My som kræsja i bordet :lol:

Skrevet

Når Penny (ei venninde sin aussie fra aussiegården) hadde slikt øyne, hadde hun trykk på det ene øyet. Da måtte hun inn til flere kostbare kontroller, men fikk ikke behandling. Penny finn trykk på øyet etter en liten fight med Amira der hun fikk en rift på hornhinna (noe Amira også fikk!)

Skrevet

Hvis det er en uveitt på øyet ( en betennelsestilstand inne i øyet ) vil pupillen trekke seg sammen og bli knøttliten. Dette pga smerte inne i øyet. Det er viktig å få det behandlet raskt, hvis ikke kan pupillen holde seg sammentrekt, og man klarer ikke få den opp igjen.

Det kan da brukes øyedråper som er smertestillende og gjør at pupillen slapper av - og dermed utvider seg. Når hunden går på disse dråpene vil han få megastor pupill, hele øyet vil være svart et par dager etter at man slutter med dråpene også. Dette er en liten del av behandlingen.

Nå leser jeg jo at pupillen har blitt normal igjen, og da kan det nok være et slag el. lig som har vært utløsende.

Forskjellig str på pupillen kan også være flere andre ting, og jeg er litt hønemor, og tror nok ikke jeg hadde avventet 'øyeting' så veldig mye.

Skrevet

Nei, men det var jo ikke før i går rett før ti at det skjedde, så vi hadde som sagt tenkt å dra til veterinær neste morgen om det ikke ble ok :P Er helt enig i at øyne er det best å sjekke før enn siden!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...